Fikk virkelig barn ris i gamle dage

[Gjest Gjest_Petra_*]

Uff - jeg synes det er trist å lese alle disse historiene .. jeg har heldigvis vært forskånet for en slik mishandling i oppveksten. Men venninnen min fikk ris av faren .. riset hang på veggen husker jeg ..

MEN - der er et men .. jeg synes det var like tragisk å lese avisen igår - at Norge er desidert i verdenstoppen når det gjelder å dope ungene sine .. Det er like mye mishandling, synes jeg og foreldrene burde blitt straffet.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner flere som fikk ris så sent som på 80-tallet.

Tviler på at det var noe man tok særlig skade av hvis det bare skjedde når noen hadde gjort noe virkelig galt. Stort sett måtte man ligge over knærne mens stumpen ble klasket litt. Neppe den helt store voldsutøvelsen det.

Det er helt riktig at det har forekommet og forekommer en masse tilfeller hvor barn blir utsatt for vold. Men ganneldags ris på stumpen er egentlig nnoe helt annet.

[Gjest løvetannbarn]

Så lenge du slår så er det vold, enten du kaller det ris eller dask. Det føles like vondt.

Noen føler at de fortjente det pga noe de hadde gjort og syns derfor det ikke gjorde så mye og har ikke hatt problemer med det i etterkant. Noen fikk ris jevnlig og ut fra foreldrenes dagsform, og skjønte derfor ikke hvorfor man fikk ris bestandig, og det kunne skje flere ganger i løpet av uken. Undertegnede opplevde den siste varianten og jeg visste til slutt ikke hvordan jeg skulle oppføre meg, ble helt hemmet av frykt for ris. Noen opplevde det kanskje et par ganger i løpet av barndommen mens for andre var det en del av dagliglivet. Så om noen tok skade eller ikke kommer helt an på hvordan de hadde det ellers i oppveksten.

Mine foreldre var glade i meg, det var ikke det, men de trodde fullt på det at barn skal lyde sine foreldre, ha respekt for sine foreldre og sa de imot så hadde de ikke respekt og da fortjente ungene en ørefik eller flere eller ris på baken eller skikkelig juling. De trodde de gjorde det riktige ut fra egne oppfatninger. Om jeg tok skade av det? Jeg slet i flere år med å tørre å hevde meg selv, hevde mine meninger og tro at jeg var verdt noe for det hører også med til historien at det var kun de voksnes meninger som gjaldt, de visste alt. Så skaden var vel den at den tryggheten jeg skulle ha fått i oppveksten måtte jeg slite meg til i mange år etter at jeg flyttet hjemmefra.

[Gjest Lilleulv]

Jepp, jeg fikk ris.. :/

[Gjest Gjest]

Så lenge du slår så er det vold, enten du kaller det ris eller dask. Det føles like vondt.

Noen føler at de fortjente det pga noe de hadde gjort og syns derfor det ikke gjorde så mye og har ikke hatt problemer med det i etterkant. Noen fikk ris jevnlig og ut fra foreldrenes dagsform, og skjønte derfor ikke hvorfor man fikk ris bestandig, og det kunne skje flere ganger i løpet av uken. Undertegnede opplevde den siste varianten og jeg visste til slutt ikke hvordan jeg skulle oppføre meg, ble helt hemmet av frykt for ris. Noen opplevde det kanskje et par ganger i løpet av barndommen mens for andre var det en del av dagliglivet. Så om noen tok skade eller ikke kommer helt an på hvordan de hadde det ellers i oppveksten.

Mine foreldre var glade i meg, det var ikke det, men de trodde fullt på det at barn skal lyde sine foreldre, ha respekt for sine foreldre og sa de imot så hadde de ikke respekt og da fortjente ungene en ørefik eller flere eller ris på baken eller skikkelig juling. De trodde de gjorde det riktige ut fra egne oppfatninger. Om jeg tok skade av det? Jeg slet i flere år med å tørre å hevde meg selv, hevde mine meninger og tro at jeg var verdt noe for det hører også med til historien at det var kun de voksnes meninger som gjaldt, de visste alt. Så skaden var vel den at den tryggheten jeg skulle ha fått i oppveksten måtte jeg slite meg til i mange år etter at jeg flyttet hjemmefra.

Akkurat den samme opplevelsen har jeg. våkne hver dag og bruke den første halvtimen av dagen å finne ut av dagsformen til mamma for å finne ut hvordan jeg skulle oppføre meg for å unngå å bli lagt over fanget og bli slått rød og varm. Fysisk tok jeg vel ingen skade av det, men jeg sliter ennå med utrygghet i møte med nye mennesker, bruker mye tid på å bare observere nye folk før jeg tør å åpne kjeften. Å være meg selv tør jeg hvert fall ikke, jeg vet ikke hvordan jeg skal være det engang. Men i følge moren min er barndommen min er suksesshistorie for jeg døde jo ikke av å få ris. Kan føye til at jeg treffer henne ikke en gang i året en gang, orker ikke ha noe med henne å gjøre.

Og dette var ikke i gamle dager engang, dette var på slutten av åttitallet, begynnelsen av nittitallet. Syns for øvrig det er helt på trynet at man i den opplyste tiden vi faktisk lever i klarer å spørre et så teit spørsmål!

[Gjest Koala]

Barn skal ikke gå rundt og være redde for noe. og i hvert fall ikke for foreldrene sine. De skal være trygge og ha det gøy sammen med de voksne.

Samtidig vet jeg om flere som fikk ris da de var barn. Skikkelig ris på baken hvis de hadde gjort noe virkelig galt, men ikke ellers. Det var ikke så uvanlig som man skulle tro. En jente jeg kjenner sier at hun ikke i det hele tatt syntes det gjorde noe. Det spilte ingen rolle for henne. Det var bare noe hun fikk en sjelden gang hvis hun hadde gjort noe galt.

Selvsagt er jeg i mot dette og jeg vil aldri gjøre slikt selv, men samtidig tror jeg ikke det er verdens undergang heller. I hvert fall ikke for alle.

[Gjest Gjest_Gjesteline_*]

Så lenge du slår så er det vold, enten du kaller det ris eller dask. Det føles like vondt.

(...)

Mine foreldre var glade i meg, det var ikke det, men de trodde fullt på det at barn skal lyde sine foreldre, ha respekt for sine foreldre og sa de imot så hadde de ikke respekt og da fortjente ungene en ørefik eller flere eller ris på baken eller skikkelig juling. De trodde de gjorde det riktige ut fra egne oppfatninger. Om jeg tok skade av det? Jeg slet i flere år med å tørre å hevde meg selv, hevde mine meninger og tro at jeg var verdt noe for det hører også med til historien at det var kun de voksnes meninger som gjaldt, de visste alt. Så skaden var vel den at den tryggheten jeg skulle ha fått i oppveksten måtte jeg slite meg til i mange år etter at jeg flyttet hjemmefra.

Dette høres ut som meg

[Gjest Dominica]

Jeg fikk ris på blanke messingen da jeg var liten. Ikke så ofte, men noen ganger, og da fortjente jeg det virkelig. (jeg er født i -77)

Jeg har ellers hatt en grei og kjærlig oppvekst, uten voldelige eller rus/ alkoholpåvirkede foreldre. (Jeg vil ikke kalle risingen for vold)

Jeg ville aldri funnet på å rise mine egne barn, men jeg synes foreldre og lærere har for "snille" straffemetoder for barna sine i dag.

Mange barn har totalt mistet respekten for voksne folk- det er vondt å se at barn vet nøyaktig hvor langt de kan strekke grenser uten at det får konsekvenser.

Det var ikke bare i "gamledager" lærerne "tuktet" barna...

Husker godt en episode i 5-6 klasse hvor læreren hengte meg opp på knaggrekka i garderoben fordi jeg hadde vært uforskammet med ham.

Jeg oppførte meg iallefall fint resten av dagen.

heldigvis jobbet ikke denne læreren på skolen lenge.

[Gjest janus]

Jeg fikk ris på blanke messingen da jeg var liten. Ikke så ofte, men noen ganger, og da fortjente jeg det virkelig. (jeg er født i -77)

Jeg har ellers hatt en grei og kjærlig oppvekst, uten voldelige eller rus/ alkoholpåvirkede foreldre. (Jeg vil ikke kalle risingen for vold)

Jeg ville aldri funnet på å rise mine egne barn, men jeg synes foreldre og lærere har for "snille" straffemetoder for barna sine i dag.

Mange barn har totalt mistet respekten for voksne folk- det er vondt å se at barn vet nøyaktig hvor langt de kan strekke grenser uten at det får konsekvenser.

Det var ikke bare i "gamledager" lærerne "tuktet" barna...

Husker godt en episode i 5-6 klasse hvor læreren hengte meg opp på knaggrekka i garderoben fordi jeg hadde vært uforskammet med ham.

Jeg oppførte meg iallefall fint resten av dagen.

heldigvis jobbet ikke denne læreren på skolen lenge.

Jeg fikk også ris på blanke messingen (er født i 1973) flere ganger av mamma.

Over kneet, av med buskene og så ble det ris, mamma tok seg god tid og forklarte helt tydelig hvorfor dette skjedde. Det var også ofte klare advarsler.

Det skjedde noen ganger, og jeg fortjente det hver eneste gang. Jeg har aldri har noe vondt av dette bortsett fra at det sved på baken da det skjedde.

Har også hatt en flott og kjærlig oppvekst og i min øyne er det helt vilt og likestille kontrollert moderat ris over kneet med vold.

Jeg riser ikke mine barn bortsett fra at det har vært utdelt et klaps noen ganger. Men det hadde jeg kanskje gjort noen ganger bortsett fra at det i dette samfunnet har blitt totalt uakseptabelt.

Men jeg lurer på om vi ikke har har gått alt for langt og blitt helt hysteriske nå det gjelder barn og oppdragelse. Er det for eksempel bedre med masse stygg kjefting/skriking enn litt ris? Eller at barna har ingen respekt... Ris har vært brukt gjennom hele menneskehetens historie og det er grunn til det. Det å vite at man få ris er også veldig preventivt- en klar og tydelig konsekvens, som på den annen side går ganske fort over. Og vær så snill ikke likestill det jeg nå sier med at jeg er for mishandling av barn. Det er vel det som er problemet-en slik debatt blir som regel totalt unyansert. Mon tro om ikke pendelen på et tidspunkt svinger andre veien?

[Gjest løvetannbarn]

Jeg fikk også ris på blanke messingen (er født i 1973) flere ganger av mamma.

Over kneet, av med buskene og så ble det ris, mamma tok seg god tid og forklarte helt tydelig hvorfor dette skjedde. Det var også ofte klare advarsler.

Det skjedde noen ganger, og jeg fortjente det hver eneste gang. Jeg har aldri har noe vondt av dette bortsett fra at det sved på baken da det skjedde.

Har også hatt en flott og kjærlig oppvekst og i min øyne er det helt vilt og likestille kontrollert moderat ris over kneet med vold.

Jeg riser ikke mine barn bortsett fra at det har vært utdelt et klaps noen ganger. Men det hadde jeg kanskje gjort noen ganger bortsett fra at det i dette samfunnet har blitt totalt uakseptabelt.

Men jeg lurer på om vi ikke har har gått alt for langt og blitt helt hysteriske nå det gjelder barn og oppdragelse. Er det for eksempel bedre med masse stygg kjefting/skriking enn litt ris? Eller at barna har ingen respekt... Ris har vært brukt gjennom hele menneskehetens historie og det er grunn til det. Det å vite at man få ris er også veldig preventivt- en klar og tydelig konsekvens, som på den annen side går ganske fort over. Og vær så snill ikke likestill det jeg nå sier med at jeg er for mishandling av barn. Det er vel det som er problemet-en slik debatt blir som regel totalt unyansert. Mon tro om ikke pendelen på et tidspunkt svinger andre veien?

Det går fint an å oppdra ungene til å oppføre seg ordentlig og til å ha respekt for folk uten å gi dem ris. For det er et hav mellom det å oppdra med ris bak speilet og fri oppdragelse, det er ikke enten eller.

[Gjest Gjest_Camilla_*]

Det går fint an å oppdra ungene til å oppføre seg ordentlig og til å ha respekt for folk uten å gi dem ris. For det er et hav mellom det å oppdra med ris bak speilet og fri oppdragelse, det er ikke enten eller.

Jo, men jeg mener faktisk at ris kan benyttes som siste utvei-da mener jeg noen dask på rumpa, ikke mishandling.. Tror det kan være bedre enn kjefting kjefting kjefting..

Selv fikk jeg ris på blanke messingen av moren min noen ganger, det har jeg ikke tatt skade av på noen måte.

[Gjest nulltoleranse]

Jo, men jeg mener faktisk at ris kan benyttes som siste utvei-da mener jeg noen dask på rumpa, ikke mishandling.. Tror det kan være bedre enn kjefting kjefting kjefting..

Selv fikk jeg ris på blanke messingen av moren min noen ganger, det har jeg ikke tatt skade av på noen måte.

Fint for deg, men husk at alle er ikke som deg og noen kan føle det som et stort overgrep og veldig nedverdigende. Så bare husk at din reaksjon er kun din og kan ikke brukes som mal på hvordan andre skal føle det i samme situasjonen.

Men jeg ville ikke vært dine barn for å si det sånn, for jeg for min del aksepterer ingen form for fysisk avstraffelse.

[Gjest j. urist]

I dag er det blant innvandrere at pryling av barn og unge er et utbredt problem. Og ikke bare blant somaliere. I mange av landene våre flerkulturelle kommer fra er pryl vanlig også for tenåringer og unge voksne.

[ViljaH]

Denne tråden er eldgammel, startet i 2006(!), hva med å starte en ny en....

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg fikk helt sikkert noen klask på rompa som barn for mine foreldre trodde absolutt på å gi ris, men jeg kan ikke huske det.

Det jeg husker er en ørefik min mor ga meg da jeg var en frekk og opprørsk 15-åring! Fortjente den sikkert til en viss grad, men fy flate hvor hatsk og bitter jeg ble av å bli slått i ansiktet !

[Gjest Gjest]

Det er sikkert ganske vanlig at folk har fått en dask eller to, men gammeldags juling høres ganske dramatisk ut. Det betyr vel at man man blir slått mange ganger etter hverandre på rumpa. Det var sikkert vanlig i middelalderen men i det moderne Norge ?

Bjørkeris på veggen snakker mange om. Men det blir vel tørt og ubrukelig slik at det må lages nytt for hver gang. Hvem gidder egentlig ta seg bryet med å lage noe slikt bare for å daske et barn med det. Høres merkelig ut det også.

Kan det tenkes at man overdriver ting man husker fordi det er lenge siden og føltes mye mer dramatisk der og da ? Slik at en uskyldig klask med årene blir til ris på blanke baken ?

[Gjest overdramatisering?]

Det er sikkert ganske vanlig at folk har fått en dask eller to, men gammeldags juling høres ganske dramatisk ut. Det betyr vel at man man blir slått mange ganger etter hverandre på rumpa. Det var sikkert vanlig i middelalderen men i det moderne Norge ?

Bjørkeris på veggen snakker mange om. Men det blir vel tørt og ubrukelig slik at det må lages nytt for hver gang. Hvem gidder egentlig ta seg bryet med å lage noe slikt bare for å daske et barn med det. Høres merkelig ut det også.

Kan det tenkes at man overdriver ting man husker fordi det er lenge siden og føltes mye mer dramatisk der og da ? Slik at en uskyldig klask med årene blir til ris på blanke baken ?

Eller kan det være sånn at noen faktisk har opplevd det de skriver? Min barndom trenger ikke være lik din. For det finnes alle typer oppdragelse dessverre, og noen opplever mer enn de skulle ha ønsket.

Det hadde vært fint om det hadde vært overdrivelser.........

[Gjest Gjest]

Bjørkeris på veggen snakker mange om. Men det blir vel tørt og ubrukelig slik at det må lages nytt for hver gang. Hvem gidder egentlig ta seg bryet med å lage noe slikt bare for å daske et barn med det. Høres merkelig ut det også.

Tro meg, foreldre som virkelig har/hadde troen på slik oppdragelse, tok gjerne bryet med å lage nytt ris for hver gang! Hos oss var det en del av straffen å gå ut og hente og lage det selv. Nå var ikke dette så veldig gamle dager, dette var 80-tallet og tidlig 90-tallet for min del.

Men så flott at det høres så utrolig merkelig ut at det sikkert er bare jeg som har innbilt meg at det var så ille....

Makan til naivitet!

[Helene]

Ja

[Gjest Gjest]

Ja

Merkelig. Trodde slikt var avskaffet for evig lenge siden. Jeg har i hvert fall ikke hørt om at noen må plukke bjerkekviste rpå egenhånd og slikt. Kanskje fordi det ikke vokser bjerk midt inne i byen, men likevel. Synes det høres rart ut.