Fikk virkelig barn ris i gamle dage

[Gjest 60-åra]

Men ville ikke kalle ris på rumpa verken barnemishandling eller juling. Klart, vi ville ikke gjort det i dag, men juling var like mye mishandling den gang som idag. Ris på rumpa er en viss forskjell, synes jeg...

Det kommer helt an på hvor hardt du blir riset det, og jeg har fått både juling og ris på rumpa og vet at det trenger ikke være noen forskjell.

[Gjest 60-åra]

Mange har nok en tendens til å overdrive ting de har opplevd da de var mindre. En liten klask blir lett til en solid omgang juling. Og fantasi har vi jo alle.

Tviler litt på at barn egentlig har blitt jaget ut i skogen for å plukke sitt eget ris. Det høres bare altfor sadistisk ut. Dessuten ville de vel bare stukket av i stedet for å komme hjem.

Fordi om du ikke har opplevd det selv, så kan det likevel være riktig at andre har opplevd det. Når man ikke har opplevd sånne ting selv så skjønner jeg at det kan være vanskelig å fatte at noen faktisk har vokst opp med sånn straff.

Jeg føler ikke at jeg har overdrevet mine opplevelser, litt dumt å si sånn om andres opplevelser egentlig når man ikke kjenner vedkommende. Jeg unner ingen en barndom hvor man er redd for sin far, og jeg har fått bekreftet fra slektninger at det faktisk var så ille hos oss - men ingen gjorde noe.

[Gjest Gjest]

Fordi om du ikke har opplevd det selv, så kan det likevel være riktig at andre har opplevd det. Når man ikke har opplevd sånne ting selv så skjønner jeg at det kan være vanskelig å fatte at noen faktisk har vokst opp med sånn straff.

Jeg føler ikke at jeg har overdrevet mine opplevelser, litt dumt å si sånn om andres opplevelser egentlig når man ikke kjenner vedkommende. Jeg unner ingen en barndom hvor man er redd for sin far, og jeg har fått bekreftet fra slektninger at det faktisk var så ille hos oss - men ingen gjorde noe.

Men dette er åpenbart mishandling. At foreldre av ulike grunner mishandler barn tror jeg alltid vil forekomme.

Det jeg synes virker rart er at alminnelige foreldre skal ha brukt bjerkeris for å straffe alminnelige barn når de gjorde noe galt. Har man virkelig trukket ned buksene deres, plassert de over fanget og dasket de med bjerkekvister. Det må da være en veldig unødvendig streng måte å straffe barn på.

Var dette akseptert på 50 eller 60 tallet ? Var det noe man kunne fortelle andre, for eksempel klassekamerater om ? Eller var det noe som bare foregikk bak nedrullete gardiner i enkelte hjem.

[Gjest 60-åra]

Men dette er åpenbart mishandling. At foreldre av ulike grunner mishandler barn tror jeg alltid vil forekomme.

Det jeg synes virker rart er at alminnelige foreldre skal ha brukt bjerkeris for å straffe alminnelige barn når de gjorde noe galt. Har man virkelig trukket ned buksene deres, plassert de over fanget og dasket de med bjerkekvister. Det må da være en veldig unødvendig streng måte å straffe barn på.

Var dette akseptert på 50 eller 60 tallet ? Var det noe man kunne fortelle andre, for eksempel klassekamerater om ? Eller var det noe som bare foregikk bak nedrullete gardiner i enkelte hjem.

Akkurat som i dag så er dette noe som foregår i det skjulte, ikke noe man snakker om akkurat. Men kanskje det var vanligere før, jeg vet ikke for jeg har ikke truffet noen hvor dette kom naturlig opp i en samtale. Jeg tror det er noe som føles skamfullt for barn, også langt opp i voksen alder. Det var noe man ikke pratet om.

[Gjest Gjest]

Akkurat som i dag så er dette noe som foregår i det skjulte, ikke noe man snakker om akkurat. Men kanskje det var vanligere før, jeg vet ikke for jeg har ikke truffet noen hvor dette kom naturlig opp i en samtale. Jeg tror det er noe som føles skamfullt for barn, også langt opp i voksen alder. Det var noe man ikke pratet om.

Dette burde egentlig ikke være noe å være flau for. Det er tross alt noe de fleste fikk. Dessuten er det ikke noe man har valgt selv da.

Kan det tenkes at grunnen til at de fleste ikke vil snakke om det er ønske omå beskytte foreldrene ?

[Gjest annen gjest]

Dette burde egentlig ikke være noe å være flau for. Det er tross alt noe de fleste fikk. Dessuten er det ikke noe man har valgt selv da.

Kan det tenkes at grunnen til at de fleste ikke vil snakke om det er ønske omå beskytte foreldrene ?

Barn er veldig lojale mot sine foreldre, uansett hva de gjør. Det tror jeg er svaret på det.

[Gjest Gjest]

Barn er veldig lojale mot sine foreldre, uansett hva de gjør. Det tror jeg er svaret på det.

Tror helst de flaue for at de har fått ris. Er jo tross alt ganske pinlig da. Særlig for gutter

[Gjest Gjest_Merethe_*]

Tror helst de flaue for at de har fått ris. Er jo tross alt ganske pinlig da. Særlig for gutter

Jeg tror de fleste som har fått ris ikke tør å fortelle andre om det. Det dreier seg jo om noe som er litt flaut for den det gjelder.

Tror du har rett i at de som fikk ris stort sett var gutter. Gutter var jo mer aktive enn jenter i gamle dager og rotet seg bort i trøbbel mye oftere. Og da måtte vel riset frem tror jeg.

[jordbærsmask]

Man forteller det kanskje ikke, fordi foreldre som straffer på den måten også er veldig flinke til å påpeke at barnet bør skamme seg. I alle fall var min mor det. Jeg fikk ris... eller noen mer eller mindre harde klaps på buksebaken av moren min, og det er ikke mer 14-15 år siden den siste gangen jeg fikk det. Jeg fortalte det aldri til noen, av flere grunner egentlig. For det første skammet jeg meg for å være så umulig (skjønner jo nå som voksen at jeg ikke var så umulig), og for det andre trodde jeg den gangen at det var helt normalt og så ingen grunn til å fortelle om det.

Men når jeg nå som voksen skjønner at moren min straffet meg fordi hun så meg som en konkurrent (som regel hadde jeg ikke gjort noe galt de gangene jeg fikk ris), har jeg fortalt venninner hva som skjedde hjemme hos oss, og til slekt på farsiden nå som foreldrene mine er skilt. Jeg har ingenting å skamme meg over lenger, men jeg stiller jo moren min i et dårlig lys. Men jeg skammer meg ikke over det heller.

[Gjest Isobutane]

Joda. Ris på blanke messingen -særlig mens mine kompiser var tilstede..

[Gjest Gjest]

Jeg fikk selv ris en gang i mellom uten at jeg tror det gjorde noe fra eller til. Tror ikke jeg tok skade av det. Da var det verre at foreldrene mine ikke brydde seg særlig om meg som person. Det har gjort at jeg har det litt vanskelig i forfold til andre mennesker ennå.

Jeg tror ikke det er så viktig om man får ris eller ikke når man er liten. Det viktigste er om man har foreldre som bryr seg.

Og jeg er veldig lei av folk som tar ordet i en debatt som dette uten å ha tenkt litt først. Er lei av å høre varianter av:

- Jeg fikk ris og det ble folk av meg, og

- Man bekjemper ikke vold med vold.

- Så lengre ris er forbudt er det vel ingenting å diskutere.

Endret 31. august 2008 av Helen

[Gjest Gjest]

Joda. Ris på blanke messingen -særlig mens mine kompiser var tilstede..

Det var ganske drøyt, synes jeg. Må ha vært flaut.

Vi fikk også juling, men ikke i andres påsyn. Det var mer å 'vent til pappa kommer hjem, så skal du få straffen din'. Men det skjedde ikke ofte, kun tre-fire ganger i løpet av oppveksten. Jeg ser på dette som en generasjonsting, og at de ikke visste bedre.

Søstra mi har mye mer problemer med å akseptere det enn meg. Men vi har begge har blitt greie folk for det, da

[Gjest Isobutane]

Jeg har et klart inntrykk av at min far hadde en særlig glede av å ydmyke meg foran vennene mine. At noen av dem viste seg å IKKE være venner, det fikk jeg jo vite i skolegården senere. Jepp, det var tider, det.

[Gjest Gjest]

Jeg har et klart inntrykk av at min far hadde en særlig glede av å ydmyke meg foran vennene mine. At noen av dem viste seg å IKKE være venner, det fikk jeg jo vite i skolegården senere. Jepp, det var tider, det.

Ugh, ja det kan ikke ha vært noe særlig i den alderen. Var det ingen andre av kompisene dine som også fikk juling? Stygt å ønske andre juling kanskje, men da hadde du i alle fall hatt medsammensvorne

Helt ufattelig at foreldre ville utsette ungene sine for slikt, uansett hvor julingen foregikk, sett med dagens øyne. Godt at det i alle fall går fremover på noen områder.

[Gjest Isobutane]

Jeg fikk jo aldri sett med egne øyne at noen av dem fikk juling, og de sa aldri noe. MEN jeg husker at en av dem alltid var forferdelig redd for å komme for sent hjem til middag. Panikk. Så der må de nok ha kjørt ei temmelig stram linje.

[Gjest Gjest]

Jeg fikk jo aldri sett med egne øyne at noen av dem fikk juling, og de sa aldri noe. MEN jeg husker at en av dem alltid var forferdelig redd for å komme for sent hjem til middag. Panikk. Så der må de nok ha kjørt ei temmelig stram linje.

Jepp, det var nok ganske vanlig. Barn skulle sees, ikke høres. Og fikk ikke lov til å være sinte. Jeg tar en kikk på bråkejentene til kompisen min av og til for å sammenligne, og prøver å forestille meg dem i den situasjonen. Umulig

Og det er bra, barn skal bråke litt.

[Helen]

Tråden er ryddet iht. Kvinneguidens regler.

Helen - mod.

[Gjest Gjest]

Det finnes flere eksempler i norsk litteratur på at bjørkeris ble brukt til å straffe barn.

I boken og filmen "Liten Ida" får hovedpersonen en solid omgang med bjørkeriset og vi får vite at dette er noe som skjer relativt ofte.

I Sigrid Undsets selvbiografi 11 år får hun ris av sin mor når hun gjør noe galt. Hun synes ikke det gjør noe men er lei av at moren hele tiden forklarer hvorfor. Hun vet jo hvorfor sier hun.

Sikkert flere eksempler også.

[Gjest Gjest]

Det finnes flere eksempler i norsk litteratur på at bjørkeris ble brukt til å straffe barn.

I boken og filmen "Liten Ida" får hovedpersonen en solid omgang med bjørkeriset og vi får vite at dette er noe som skjer relativt ofte.

I Sigrid Undsets selvbiografi 11 år får hun ris av sin mor når hun gjør noe galt. Hun synes ikke det gjør noe men er lei av at moren hele tiden forklarer hvorfor. Hun vet jo hvorfor sier hun.

Sikkert flere eksempler også.

Nesten alle barn fikk ris i gamle dager og svært få lot til å ta skade av det.

Årsaken er nok at det var regnet som helt sosialt akseptabelt å rise barn da. ingen syntes det var noe rart at man fikk ris og ingen var særlig flaue for det heller.

At man faktisk blir straffet for å gjøre noe galt trenger ikke være helt feil pedagogisk sett heller.

[Gjest rise-elsker]

Nå spørs det jo hva man definerer som ris da. Jeg har fått både klaps på rompa og knips på hendene. Jeg vokste opp på 80 tallet.

Når man sier ris, tenker iallefall jeg mer på det beryktede bjørkriset eller spanskrøret, som gjerne ble brukt så hardt at det satte merker.

Fysisk avstraffelse/"ris" foregikk vel på skolene iallefall opp til 50tallet, om ikke lenger.

Mange her vet ingenting om når det var lovlig med ris. Jeg kan fortelle at det var lovlig i hjemmene helt til 1972, og de siste som fikk smake bjerkeris og spanskrør på skolen, gjorde det i 1936. I Danmark derimot fikk unger ris og spanskrør på skolen helt til året 1976.