Fikk virkelig barn ris i gamle dage

[Gjest AnonymBruker]

Før fikk ungene en klaps på baken, og ble veloppdragne. Nå blir de "oppdratt" med langvarige sykehusopphold av tilfeldige deltakere i drosjekø, utenfor stedets kveldsåpne etablissemeneter.

.

Eventuelt kan man jo sende de uoppdragne drittungene sine på skolen og overlate til den institusjonen å sette grenser, for da slipper man jo å gjøre det selv. At skolen etterhvert blir europas dårligste får vi heller leve med. Er det så nøye om ungene lærer noe ? Vi har jo oljen!

Jeg tror ris er helt greit jeg! Hvis ungene fikk ordentlig ris når de gjorde noe galt er det veldig mange problemer som ville vært løst. Hysterikerne på kvinneugiden ville ha noe å hyle å skrike om, men det får vi heller leve med. Hysteriske er de jo uansett.

[Gjest Bianca26]

Før fikk ungene en klaps på baken, og ble veloppdragne. Nå blir de "oppdratt" med langvarige sykehusopphold av tilfeldige deltakere i drosjekø, utenfor stedets kveldsåpne etablissemeneter.

.

hæ?

[Kamikatze]

hæ?

Når de som vokser opp ikke får med oppdragelse og respekt for andre mennesker fra hjemmet, kommer de fort opp i situasjoner som kan gi negative konsekvenser for dem, fordi de ikke evner å se at måten de interagerer med andre mennesker igjen kan gi konsekvenser.

Folk med god oppdragelse og folkeskikk hjemmefra er mindre utsatt for å provosere fremmede, fordi de har lært at negative handlinger gir negative konsekvenser, og positive oftest gir positive konsekvenser eller fravær av negative. Og kanskje de også har lært å te seg under alkoholpåvirkning?

Er ikke få som går på en knyttneve ute i voksenverdenen, som kommer fordi de disser feil folk til feil tid. Det er den ytterste konsekvensen av å ikke lære respekt for sine medmennesker som barn.

[Gjest Bianca26]

Når de som vokser opp ikke får med oppdragelse og respekt for andre mennesker fra hjemmet, kommer de fort opp i situasjoner som kan gi negative konsekvenser for dem, fordi de ikke evner å se at måten de interagerer med andre mennesker igjen kan gi konsekvenser.

Folk med god oppdragelse og folkeskikk hjemmefra er mindre utsatt for å provosere fremmede, fordi de har lært at negative handlinger gir negative konsekvenser, og positive oftest gir positive konsekvenser eller fravær av negative. Og kanskje de også har lært å te seg under alkoholpåvirkning?

Er ikke få som går på en knyttneve ute i voksenverdenen, som kommer fordi de disser feil folk til feil tid. Det er den ytterste konsekvensen av å ikke lære respekt for sine medmennesker som barn.

Nå er det jo folk som har opplevd vold i hjemmet som har størst risiko for å oppføre seg uoppdragent da....

[Beauté]

Fikk aldri ris selv, men har hørt fra flere "eldre" at de fikk det.

[Kamikatze]

Nå er det jo folk som har opplevd vold i hjemmet som har størst risiko for å oppføre seg uoppdragent da....

Det er en sannhet med modifikasjoner. Barn som vokser opp i voldelige hjem, tenderer oftere enn andre å selv ty til vold. Før loven kom, ja faktisk grunnen til at den i det hele tatt gikk igjennom, solgte politikerne den med at den forbød mishandling av barn, ikke en liten uskyldig klaps. Siden har det vist seg at Arbeiderpartiet bløffet, som vanlig.

Du har rett i at barn som tidlig preges av vold hyppigere selv blir voldsutøvere. Men den forskningen viste barn som levde i voldelige omstendigheter, og som ble utsatt for overdreven voldsbruk, ja regelrett skambanket, og gjerne umotivert. Kun fordi far eller mor var i det lunet. Den gjalt ikke barn som normalt lyet ved tilsnakk, men som har en lett klaps som en slags ultimat straff når de skaper seg tullerusk, for å bryte fokus.

Loven kom til for å hindre at barn ble mishandlet. Men et sted på veien kastet de bjerkeriset ut med badevannet... Enhver klaps var ikke mishandling. Loven kom i sin tid til for å beskytte mot de foreldrene som ikke så denne soleklare grensen.

.

Endret 1. april 2010 av Kamikatze

[Gjest Blondie65]

Loven kom til for å hindre at barn ble mishandlet. Men et sted på veien kastet de bjerkeriset ut med badevannet... Enhver klaps var ikke mishandling. Loven kom i sin tid til for å beskytte mot de foreldrene som ikke så denne soleklare grensen.

.

Alternativet til totalforbud mot å slå barn er jo en j... definisjon av hva en klaps er. Tror det var britisk lov som en gang i tiden hadde lov om hvor kraftig redskap man hadde lov å slå sitt tjenerskap med.

Jeg personlig er glad for at loven totalforbyr slag fordi de som mishandler barn ikke er i stand til å se forskjellen og derfor må stoppes og straffes med totalforbud.

Og så får de som føler behovet for fysisk avstraffelse gå litt i seg selv og forklare hvordan det kan ha seg at en voksen person trenger å gå til fysisk oppdragelse av et barn. Bør det ikke holde med tilsnakk?

[Gjest Blondie65]

Er ikke få som går på en knyttneve ute i voksenverdenen, som kommer fordi de disser feil folk til feil tid. Det er den ytterste konsekvensen av å ikke lære respekt for sine medmennesker som barn.

Må man virkelig få klaps hjemme for å forstå at man ikke skal plage andre? Jeg er sterkt uenig i dette.

[Kamikatze]

Må man virkelig få klaps hjemme for å forstå at man ikke skal plage andre? Jeg er sterkt uenig i dette.

Jeg snakker vel egentlig mest om at vi sender unger inn i voksenverdenen uten redskaper til å mestre den. Mangel på oppdragelse og "sosiale spilleregler".

Metodene som brukes i oppdragelsen kan selvsagt diskuteres. Jeg ser ikke problemet med en klaps som den siste utvei, når unger skaper seg umulig, istedenfor å måtte gjennomlide timer med høylydte trassreaksjoner, der ungen oppdager at den er sjef, og ikke de voksne. Jeg er selvsagt ikke for barnemishandling.

Men, vi kan sikkert utmerket godt leve med at vi ikke blir enige om alt her i verden, da.

[Gjest Koala]

Lite spørsmål siden jeg selv har ganske lang erfaring i å jobbe med barn med adferdsvansker:

Hva mener DERE man skal gjøre med barn som driter i å høre på hva voksne sier og gjør som de selv vil. Ikke teoretiser med at de kommer fra voldelige hjem eller noe slikt. Det er ikke det jeg spør om. Ikke forklar meg hvordan man IKKE skal takle situasjonen for det vet jeg.

Det jeg spør om er: Hvordan takle et barn som gir totalt faen der og da ?

Ett spørsmål til som jeg tviler på at noen tar sjansen på å svare på: I noen bydeler i Oslo har barn blitt varig skadet fysisk og psykisk som følge av voldelig mobbing. Dersom det er ditt barn som ender på sykehus, hvordan bør voksensamfunnet takle de som er ansvarlige ? Ikke svar "Kobel inn barnevern og skole" for det er bare å skyve probelemt videre.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jada, barn fikk ris i gamle dager. At noen måtte plukke sitt eget ris er ikke overdrevet.

jeg kjenner faktisk noen som måtte det. Tenk dere noe så ydmykende og nedverdigende.

Og til og med ta av seg buksa når de skulle rises. Heldigvis er det vel ingen som gjør

det i dag.

[skandale]

Det er ikke så nedverdigende som barn at mamma og pappa ser rompa di bar, de ser den jo bar ellers og mens du vokser opp i deres hus?

Jeg fikk også ris, og jeg er "bare" tyve. Jeg har ikke lest mer enn noen sider, men hvor kommer du fra om du har vanskelig for å tro at det er sant at barn har fått ris i "gamledager"?

Har ikke tatt noe som helst skade av det og tror generelt ikke mange får noen alvorlige mèn av dette, men kommer antakeligvis ikke til å bruke bjørkeris på egne barn når den tid kommer. Jeg syns likevel det er greit at foreldrene mine gjorde det som en del av oppdragelsen, fordi de gjorde det på riktig måte, og ikke på krenkende, sadistisk vis, som noen tydeligvis tror all rising er. Dette hysteriet har gått for langt.

[Gjest Gjest]

Loven kom i sin tid til for å beskytte mot de foreldrene som ikke så denne soleklare grensen.

Det er nok mange som så grensen, men ikke ønsket å huske nøyaktig hvor den gikk når barnet var fullstendig på tok. En klaps trenger kanskje ikke gjøre noe skade, men det er langt lettere for alle parter å forholde seg til et totalforbud mot fysisk avstraffelse.

[Gjest Blondie65]

Det er ikke så nedverdigende som barn at mamma og pappa ser rompa di bar, de ser den jo bar ellers og mens du vokser opp i deres hus?

Jeg fikk også ris, og jeg er "bare" tyve. Jeg har ikke lest mer enn noen sider, men hvor kommer du fra om du har vanskelig for å tro at det er sant at barn har fått ris i "gamledager"?

Vel ... Jeg kan nevne en rekke ting som kan være vanskelig å tro for de som ble født f.eks. på slutten av 80-tallet:

- Vi hadde bil. Den var uten sikkerhetsseler. Den hadde ikke nakkestøtter. Så ble det påbudt med sikkerhetsseler foran. Deretter med nakkestøtter foran. Så ble det påbudt med nakkestøtter og sikkerhetsseler bak. Ingen av oss ungene satt i barnesete, kun en sånn pute i baksetet.

- Vi fikk telefon på 70-tallet. Da var det ventetid for å få det. 5 års ventetid!

- Det var tillatt å røyke på kontoret. Det var tillatt å røyke i møtelokale. Så ble regelen at ikke-røykere måtte be om røykfritt kontor/møterom. Før det endelig ble omvendt. Før totalforbudet kom.

Alle disse tingene vil jeg tro er nokså utrolig å tenke på. At vi da vokste opp også med ikke bare trusselen om men også den helt reelle sjanse for å få alt fra ris til helseløs banking - og i mitt tilfelle lugging i hår for å understreke poenget - ja jeg forstår at det er like vanskelig å forestille seg som biler uten sikkerhetsseler.

Har ikke tatt noe som helst skade av det og tror generelt ikke mange får noen alvorlige mèn av dette, men kommer antakeligvis ikke til å bruke bjørkeris på egne barn når den tid kommer. Jeg syns likevel det er greit at foreldrene mine gjorde det som en del av oppdragelsen, fordi de gjorde det på riktig måte, og ikke på krenkende, sadistisk vis, som noen tydeligvis tror all rising er. Dette hysteriet har gått for langt.

Vel jeg synes ikke det er greit å legge hånd på barn. Spesielt ikke fysisk avstraffelse foran andre (på tross av at buksen ble beholdt på). Det er temmelig ydmykende når man får en flat hånd i ansiktet eller blir lugget i fullt påsyn av andre. Det er også temmelig vondt for et barn å måtte gå i mellom en forelder og ens søsken fordi barnet blir avstraffet i fullt raseri fra den voksne.

Har jeg tatt noen skade? Vel jeg kan jo umulig vite hvordan jeg ville vært uten denne julingen men vi var flere søsken og ingen av oss var spesielt rikelig utstyrt med selvtillit da vi vokste opp. Det har vi måttet tilegne oss i voksen alder og noen klarte det på et tidligere stadie enn resten.

Jeg er for totalforbud mot avstraffelse fordi jeg vet at alt for mange foreldre ikke forstår at det de driver med er mishandling. Jeg har konfrontert mine foreldre med mishandlingen, de skjønner ikke hva jeg snakker om.

[Gjest Trajan]

Ja det fikk de virkelig

[skandale]

Vel ... Jeg kan nevne en rekke ting som kan være vanskelig å tro for de som ble født f.eks. på slutten av 80-tallet.

Hvis du leser innlegget mitt litt nøye, ser du at jeg er født på nittitallet ... Og jeg tror man skal ha levd et temmelig beskyttet liv for å ikke ha fått med seg at fysisk avstraffelse var en vanlig del av oppdragelsen før, og fortsatt er det for enkelte.

Vel jeg synes ikke det er greit å legge hånd på barn. Spesielt ikke fysisk avstraffelse foran andre (på tross av at buksen ble beholdt på). Det er temmelig ydmykende når man får en flat hånd i ansiktet eller blir lugget i fullt påsyn av andre. Det er også temmelig vondt for et barn å måtte gå i mellom en forelder og ens søsken fordi barnet blir avstraffet i fullt raseri fra den voksne.

Har jeg tatt noen skade? Vel jeg kan jo umulig vite hvordan jeg ville vært uten denne julingen men vi var flere søsken og ingen av oss var spesielt rikelig utstyrt med selvtillit da vi vokste opp. Det har vi måttet tilegne oss i voksen alder og noen klarte det på et tidligere stadie enn resten.

Jeg er for totalforbud mot avstraffelse fordi jeg vet at alt for mange foreldre ikke forstår at det de driver med er mishandling. Jeg har konfrontert mine foreldre med mishandlingen, de skjønner ikke hva jeg snakker om.

Igjen, jeg skriver at en ikke skal klapse barna, om en absolutt må gjøre det, på en krenkende måte. I det legger jeg naturligvis det å bli ydmyket (straffet) foran andre enn foreldre. Foreldre skal heller ikke være rasende på barnet og denge løs til han eller hun får roet seg eller slått forbannelsen ut av kroppen, herregud. Les det jeg skriver da.

Jeg føler på ingen måte at jeg er blitt mishandlet. Jeg tilhører de som tror at mange hysteriske reaksjoner ala "Ånei, ble du straffet fysisk som barn, du må jo ha det kjempevondt, du ble faktisk mishandlet vet du!" faktisk skader mer enn selve risen på rompa, DERSOM GJORT RIKTIG. Det finnes mange måter å straffe på, og alle kan gjøres feil av feil foreldre, og foreldre vil alltid finne måter å fucke opp barna sine på uansett om det er lov å rise eller ikke. Jeg synes synd på deg dersom du er blitt utsatt for reell mishandling du tok skade av, men da er det faktisk ikke lenger den type avstrafning jeg snakker om.

Jeg svarer bare i tråden at ja; barn FIKK virkelig ris, og NEI, jeg har ikke tatt skade av det og kan godt forstå at jeg fikk det, uten at jeg hater meg selv eller har masse komplekser.

Annen "ulovlig mishandling" jeg ble utsatt for: Mamma beit meg i armen hardt nok til at jeg kjente at det faktisk gjorde vondt, og lærte dermed at slikt gjør man ikke. På dagen. Samme med lugging. Jeg syns faktisk det er greit jeg, så får dere hysterikere heller bare kalle meg et monster som ikke bør få barn.

[angkortom]

Ja. Hvis du med gamle dager mener for under et halvt hundreår siden.

[Gjest Gjest]

Ris var vondt nok det. Men jeg fikk en annen straff som kanskje var verre.

Hvis jeg gjorde noe som jeg visste var galt, måtte jeg gå å legge meg selv

om det var midt på lyse dagen. Da hadde kanskje juling vært bedre?

Det var ille å ligge i senga å høre at de andre barna var ute og lekte.

[Hoppetaujenta]

Jeg tilhører også dem som fikk skikkelig juling i oppveksten. Først var det håndflaten og et lite bjørkeris, så ble det et stort bjørkeris ettersom jeg ble større.

Å ligge på magen over min mors fang og få ris på rumpa...det husker jeg godt ennå. Det gjorte vondt og ydmykelsen var enda verre. Jeg ble et kamplystent barn, og tok igjen etterhvert.

Ettersom jeg ble både rask og smart, utvidet min mor rekkevidden med et skikkelig tungt cowboybelte, med blytung spenne, fra min brors skuff; DET sved ettertrykkelig rundt ryggen, låra og baken min. Forferdelig trist at noen kan velge slikt, uansett hva ungen har eller ikke har gjort.

Det er helt sikkert for all ettertid; det hjalp ikke det granne. Jeg mistet respekten for henne tidlig. Og bare for å ha tatt det med; jeg har aldri løftet en hånd mot noen i mitt liv. Selv om frustrasjonen når nye høyder etter åpenlyse provokasjoner av folk som skal teste mine grenser. Å slå er ikke akseptabelt i mine øyne.

God klem fra meg til alle som har vært utsatt for overgrep av et eller annet slag i livet sitt.

[Gjest Blondie65]

Igjen, jeg skriver at en ikke skal klapse barna, om en absolutt må gjøre det, på en krenkende måte. I det legger jeg naturligvis det å bli ydmyket (straffet) foran andre enn foreldre. Foreldre skal heller ikke være rasende på barnet og denge løs til han eller hun får roet seg eller slått forbannelsen ut av kroppen, herregud. Les det jeg skriver da.

Jeg har lest det du skriver. Mitt poeng er og har tidligere vært at helt alminnelige oppegående voksne som ikke kan plage en katt en gang ikke klarer å se forskjellen på en "uskyldig" dask og regelrett mishandling. Dermed må man ha totalforbud.

Dessuten er det slik at hvis man kan slå så er det ofte det første man tyr til istedenfor andre korreksjonsmetoder. Det var tydelig hos mine foreldre for da jeg ble for gammel til ris så måtte man jo finne andre metoder - f.eks. gå på rommet, tv-nekt og annen begrensning av frihet. Hvorfor kunne ikke disse metodene vært brukt før? Jo fordi det var lov å gi klaps, lugge og gi juling.

Jeg føler på ingen måte at jeg er blitt mishandlet.

Men det var mishandling jeg ble utsatt for. Jeg ble frarøvet et naturlig og sunt forhold til mine foreldre. Handlingene skjedde ikke hele tiden fordi man jo lærte at å ikke sitte stille medførte lugging og andre handlinger medførte ris. Det er først senere jeg har sett at andre barn har et helt annet forhold til foreldre - bygget på gjensidig respekt og tillit og ikke på at den ene frykter den andre. Det har vært utrolig vondt å snakke med foreldrene mine om dette for det har vært lite forståelse for hvordan dette ble for meg. Den dag i dag er det enkelte ting jeg har store problemer med å takle pga den oppdragelsen jeg fikk. Så ja jeg ble nok til en viss grad mishandlet, men jeg tror egentlig ikke det var verre en de andre barna rundt.

Jeg tilhører de som tror at mange hysteriske reaksjoner ala "Ånei, ble du straffet fysisk som barn, du må jo ha det kjempevondt, du ble faktisk mishandlet vet du!" faktisk skader mer enn selve risen på rompa, DERSOM GJORT RIKTIG. Det finnes mange måter å straffe på, og alle kan gjøres feil av feil foreldre, og foreldre vil alltid finne måter å fucke opp barna sine på uansett om det er lov å rise eller ikke. Jeg synes synd på deg dersom du er blitt utsatt for reell mishandling du tok skade av, men da er det faktisk ikke lenger den type avstrafning jeg snakker om.

Det finnes de - f.eks. T. E. Staff som bruker samme argument om seksuelt misbruk. Jeg tar ikke Staff alvorlig på det punktet.

På den annen side er det også sånn at det er et snev av sannhet i det du sier: når det var vanlig med korporlig avstraffelse så var det ingen som så seg selv som offer for det med mindre avstraffelsen var graverende (beinbrudd, etc). Men jeg mener til denne dag at foreldre som vender seg til at det er alright å gå til fysisk avstraffelse av barn ikke bruker andre metoder - de tyr til fysisk straff først. Når denne muligheten blir tatt bort blir de nødt til å tenke alternativt. Bare av den grunn er forbudet sundt.

Jeg kan heller ikke forstå hvordan noen som er i mot vold i resten av samfunnet kan være for å slå barn. Det er en fullstendig logisk brist ute og går som jeg bare ikke kan aksepere.

Jeg svarer bare i tråden at ja; barn FIKK virkelig ris, og NEI, jeg har ikke tatt skade av det og kan godt forstå at jeg fikk det, uten at jeg hater meg selv eller har masse komplekser.

Annen "ulovlig mishandling" jeg ble utsatt for: Mamma beit meg i armen hardt nok til at jeg kjente at det faktisk gjorde vondt, og lærte dermed at slikt gjør man ikke. På dagen. Samme med lugging. Jeg syns faktisk det er greit jeg, så får dere hysterikere heller bare kalle meg et monster som ikke bør få barn.

Så din mor mente at dersom du bet noen så skulle hun bite deg slik at du så at det var vondt? Hvordan lærte hun deg at du ikke skal sitte på en ovn eller legge hånden på en kokeplate? Hvordan lærte du at du ikke skal stikke strikkepinner i stikkontakten?

Du skal vel egentlig bare prise deg fullstendig lykkelig for at din mor ikke var helt sprø!

Og selv om jeg også forstår at foreldre må sette grenser så kan jeg ikke forstå eller akseptere at jeg fikk juling. Det var barnet i meg som ble banket ut da jeg ble lugget for å sitte stille.

I mine øyne er den eneste riktige måten å gi ris på å la være.

Endret 3. april 2010 av Blondie65