Fikk virkelig barn ris i gamle dage

[Gjest Gjest_Heidi_*]

Jeg mener at ingen har noe vondt av litt ris på rumpa, og helt enig med tildigere innlegg om at ris ikke må likestilles med grov mishandling av barn.

Jeg vokste opp i en kjærlig og velfungerende familie på 70 tallet og ris ble benyttet som straff når jeg hadde gjort noe virkelig galt. Da var det over kneet til mamma og av med bukse og truse. Det sved bra på rumpa der og da, men så var det over. På en måte renset det luften. Personlig mener jeg at moderat ris er å foretrekke fremfor kjefting og andre metoder som er vanskelig å gjennomføre i praksis.

Ris er en merkbar konsekvens av dårlig oppførsel og i tillegg er det rituelle rundt risingen også en straff. Det er ingen som ønsker å kjenne at buksa blir kneppet ned.

Flere av venninnene mine fikk også ris og vi er enige om at trusselen om ris avholdt oss fra å gjøre en del gale ting.

Det er tankekors at noe som har vært ansett som en høyst legitim oppdragelsesmetode gjennom alle tider nå er nærmest tabu. Personlig tror jeg dette vil endre seg med tiden.

Og til alle tvilere: hos oss to av vennene ble bjørkeris brukt, veldig sjelden, men tenk for en avskrekkende effekt.

[Gjest Gjest_løvetann_*]

Jeg mener at ingen har noe vondt av litt ris på rumpa, og helt enig med tildigere innlegg om at ris ikke må likestilles med grov mishandling av barn.

Jeg vokste opp i en kjærlig og velfungerende familie på 70 tallet og ris ble benyttet som straff når jeg hadde gjort noe virkelig galt. Da var det over kneet til mamma og av med bukse og truse. Det sved bra på rumpa der og da, men så var det over. På en måte renset det luften. Personlig mener jeg at moderat ris er å foretrekke fremfor kjefting og andre metoder som er vanskelig å gjennomføre i praksis.

Ris er en merkbar konsekvens av dårlig oppførsel og i tillegg er det rituelle rundt risingen også en straff. Det er ingen som ønsker å kjenne at buksa blir kneppet ned.

Flere av venninnene mine fikk også ris og vi er enige om at trusselen om ris avholdt oss fra å gjøre en del gale ting.

Det er tankekors at noe som har vært ansett som en høyst legitim oppdragelsesmetode gjennom alle tider nå er nærmest tabu. Personlig tror jeg dette vil endre seg med tiden.

Og til alle tvilere: hos oss to av vennene ble bjørkeris brukt, veldig sjelden, men tenk for en avskrekkende effekt.

Jeg for min del fikk ris ut fra fatterns humør, ut fra hans dagshumør og det han reagerte på trengte ikke være det samme fra gang til gang.

Når jeg fikk kjeft så ble jeg stum, visste ikke hva jeg skulle si og da fikk jeg meg en ørefik av den grunn. Svarte jeg under kjeftingen så ble det en ørefik av den grunn, blir litt paranoid og fryktsom av sånt. Jeg var veldig lydig, men aldri lydig nok, visste ikke hva jeg skulle forholde meg til og ble et hemmet og stille barn - noe som også var galt.

Så etter min mening er ris og juling og slag i alle former en uting. Mine barn har ikke opplevd dette men de er ikke uskikkelige troll av den grunn. Dårlig oppførsel gir konsekvenser, men de innebærer ikke slag.

Mine foreldre var så oppgitt over mine søskenbarn, barna til min onkel. Hadde de bodd hos oss så skulle det blitt noen ørefiker og en omgang juling ja for å få skikk på dem. Unger skal ha respekt for de voksne. Disse ungene var ikke spesielt uoppdragne etter min oppfatning og som voksne har de et kjempeforhold til sine foreldre, mens jeg ikke har noe forhold til mine foreldre i hele tatt.

Men fint for deg at du ikke sitter med vonde følelser etter barndommen.

[Gjest Gjest_Keith_*]

Jeg mener at ingen har noe vondt av litt ris på rumpa, og helt enig med tildigere innlegg om at ris ikke må likestilles med grov mishandling av barn.

Jeg vokste opp i en kjærlig og velfungerende familie på 70 tallet og ris ble benyttet som straff når jeg hadde gjort noe virkelig galt. Da var det over kneet til mamma og av med bukse og truse. Det sved bra på rumpa der og da, men så var det over. På en måte renset det luften. Personlig mener jeg at moderat ris er å foretrekke fremfor kjefting og andre metoder som er vanskelig å gjennomføre i praksis.

Ris er en merkbar konsekvens av dårlig oppførsel og i tillegg er det rituelle rundt risingen også en straff. Det er ingen som ønsker å kjenne at buksa blir kneppet ned.

Flere av venninnene mine fikk også ris og vi er enige om at trusselen om ris avholdt oss fra å gjøre en del gale ting.

Det er tankekors at noe som har vært ansett som en høyst legitim oppdragelsesmetode gjennom alle tider nå er nærmest tabu. Personlig tror jeg dette vil endre seg med tiden.

Og til alle tvilere: hos oss to av vennene ble bjørkeris brukt, veldig sjelden, men tenk for en avskrekkende effekt.

[Gjest Gjest_Keith_*]

Ja jeg kan være enig at en omgang ris og ferdig med det.

er faktisk bedre enn sengestraff eller husarrest.

Det å bli sendt til sengs som straff tror jeg er verre.

[Gjest Realisten]

Nei, dette tror jeg i grunnen ikke på. Dersom barn faktisk hadde fått ris slik mange beskriver her ville vel samfunnet vært oversvømt av folk med psykiske problemer.

Noen har nok fått en klaps på buksebaken. Men at det skal ha vært vanlig å legge barn over fanget og rise det på blanke baken høres veldig overdrevet ut.

[Gjest Gjest]

Nei, dette tror jeg i grunnen ikke på. Dersom barn faktisk hadde fått ris slik mange beskriver her ville vel samfunnet vært oversvømt av folk med psykiske problemer.

Noen har nok fått en klaps på buksebaken. Men at det skal ha vært vanlig å legge barn over fanget og rise det på blanke baken høres veldig overdrevet ut.

Jeg har ofte inntrykk av at samfunnet ER oversvømt av folk med psykiske problemer.

[Gjest Gjest]

Jeg er født i 1980 og fikk ris flere ganger gjennom oppveksten når jeg hadde gjort noe skikkelig galt! Har ikke akkurat tatt skade av det:-)

[Gjest Gjest]

Nei, dette tror jeg i grunnen ikke på. Dersom barn faktisk hadde fått ris slik mange beskriver her ville vel samfunnet vært oversvømt av folk med psykiske problemer.

Noen har nok fått en klaps på buksebaken. Men at det skal ha vært vanlig å legge barn over fanget og rise det på blanke baken høres veldig overdrevet ut.

Evt er det ikke skadelig. Jeg fikk ris og har overlevd, tro det eller ei, har alltid vært og er et lykkelig menneske. Forskere og eksperter har jo gjerne det med å fokusere på en liten fjær og lage fem høns av det. Og vi går rett på hver gang de åpner kjeften. Ris er ikke skadelig, dersom det gjøres riktig.

[Gjest keith]

En klaps på buksebaken har vel de fleste fått.

Men at noen fikk ris på bare blanke rumpa er ikke overdrevet.

I min omgangskrets var det uvanlig.Men at det var noen enkelte få

som fikk det,det er sandt.Hadde en jente i min klasse på ungdomsskolen

som ble oppdratt med det.Hun måtte til og med plukke sitt eget ris.

Jeg har også lest om disse barnehjemskandalene.Der fikk barna ris på

blanke baken.Å fornekte dette er som å fornekte jødeutryddelsen.

[pittie]

Fikk barn virkelig ris i gamle dager?

Foreldrene mine truet meg ofte med ris, men jeg fikk det aldri. Jeg trodde imidlertid at det var

vanlig at barn fikk ris hvis de var slemme.

Men egentlig tviler jeg veldig på om det har vært så veldig vanlig. En dask eller tre har sikkert vært vanlig, men skrekkhistorier om bjørkeris osv tror jeg vel ikke på.

Nå har ikke jeg lest hva andre har sagt men. Når min far var ung ble han lagt over fanget på bestefar og smikket med et belte om han hadde vært veldig slem. Som å stikke av med bilen i en alder av 12 år.

[Gjest Gjest]

ris,,, å jada,, massevis. Er oppvokst på 80 tallet.

Både med flathånd, grener og kvister. Skulle vi få det riktig ille ble det einer de måtte vi ofte sitte på og en gooood stund.

Skjedde det noe var det gjerne å bli dradd etter øra, med litt hår så det lugget. Har til og med blidt løftet opp etter bare håret,,

Sist gang var jeg vel en 16\17 år. Men da tok jeg igjen, var rimelig kraftig og sterk. Siden det ble det ikke mer ris på meg. Men flyttet ut like etter. Det var i 1987

Om det betegnes som gamledager vet jeg ikke

[Gjest jente_23]

Evt er det ikke skadelig. Jeg fikk ris og har overlevd, tro det eller ei, har alltid vært og er et lykkelig menneske. Forskere og eksperter har jo gjerne det med å fokusere på en liten fjær og lage fem høns av det. Og vi går rett på hver gang de åpner kjeften. Ris er ikke skadelig, dersom det gjøres riktig.

Hvem vet hvor grensen går for hvert enkelt barn? Jeg er født så sent som i 86 og har fått ris og "juling". Var en av de som måtte ut i skogen og hente busken sjøl. Har sett så mange stygge ting i oppveksten min at jeg blir kvalm nå av å tenke på det (har to yngre søstre)

Har sett at søstra mi ble løftet etter håret/ørene og kastet bortover gulvet. Det gjør vondt å tenke på nå som jeg er i tyveårene og skjønner litt mer, men når man er mindre og lever slik vet man ikke hva man skal gjøre.

Var dritredd for å gjøre noe galt eller være ulydig. Det er ikke noe gøy å frykte sin egen mor, og hvis du tror at det ikke setter sine spor, så skal jeg fortelle deg at per dags dato har jeg slitt utrolig med å gjøre ting i frykt for å være for dårlig. Jeg har unngått viktige ting bare fordi jeg ikke klarer tanken på å mislykkes og jeg tror sterkt dette har med oppveksten min å gjøre.

Jeg har vokst opp til å bli en veldig usikker person som må gjøre alt perfekt, men etter mye jobb de siste årene har det blitt bedre.

Man vet aldri hvordan et barn takler forskjellige avstraffelser, men å bruke slike metoder kan man holde seg god for. Det finnes mange andre måter å vise et barn at dette ikke er greit.

Har per idag lite og nesten ingen kontakt med min mor. Vi er ikke uvenner eller noe slikt, men det er ikke noe bånd der. Snakker vel sammen til jul eller hvis noe har skjedd med noen i familien.

Håper det ikke er mange barn som vokser opp på denne måten for det er ikke nødvendig.

[Gjest Gjest_munken_*]

Ja.

Klart vi fikk ris. Av mamma som virkelig fikk juling(mishandling) av sin far. Men hun sluttet heldigvis med det etterhvert, tror det var en større påkjenning for henne enn for oss. Barnesangene fra den tiden sier jo sitt:

Jeg er så glad i far!

Men blir det noen slem, så tar

han frem et ris han har.

Å, huff hvor leitt det var!

Men både far og jeg

tror aldri riset kommer frem,

for vi vet ikke hvem

som ville være slem.

Er forbauset over at barn som ble født på 70-tallet fikk ris. Vet jo om noen, men jeg ble selv mor på den tiden, og ærlig talt, hvis en stor, voksen person slår et lite barn, da er det et STORT nederlag.

[Gjest Gjest]

jeg er mann og fikk ris da jeg var liten, helt til jeg ble sånn 7-8 år.

hver gang jeg ikke respekterte faren min, la han meg over fanget sitt og rise meg på blanke messingen til jeg var helt utmattet av skriking... mamma har rist meg èn gang, men det var bare en enkel klaps utenpå buksa. faren min lot meg ikke slippe så billig unna. han holdt meg sikkert nede tjue minutter av gangen uten å stoppe... dette gjorde han sikkert opptil 4 ganger i uka

- jeg personelig mener det at å legge barna over kneet og klaske dem på baken gjentatte ganger, burde foreldre frarådes å gjøre. jeg har et dårlig forhold til min far i dag, og dette skyldes at jeg rett og slett har dårlige minner om ham fra barndommen. en enkel dask utenpå buksa burde det ikke være så farlig med, men det burde i så fall være siste utvei.

rompa mi var stort sett alltid sprut-rød om kvelden da pappa ofte ropte: "du har vært slem! Nå skal du ha ris!", og det var sjeldent at jeg klarte å sitte så lenge av gangen... det verste er nesten at jeg ikke bare FIKK ris, men det var flere ganger at min eldre bror fikk det rett foran meg. bare det var forferdelig. Det var som om jeg visste at det var min tur hvert øyeblikk. men det var likevel jeg som fikk mest juling av faren min den gangen, noe jeg ikke helt forstår, for han var mye mer rampete enn jeg var...

men det som er ille er det at ikke så lenge etter de første 5-6 gangene jeg fikk ris, så begynte jeg å legge meg på pappas fang frivillig, som om det skulle være en selvfølge...

derfor vil jeg gjøre hva jeg kan for å stoppe alt det som heter barnemisshandling. jeg har en sønn på 9 år, som fikk en dask en gang, men det var min kone, og hun har andre meninger om dette temaet enn meg. faren min gav ham ris en gang for noen år siden, og det var da jeg kuttet ut kontakten med ham.

jeg er helt enig med flere av dere! Barn skal oppføre seg, men de skal ikke trenge å frykte foreldrene sine, og at de kommer til å slå dem...

[Gjest Gjest]

Klart vi fikk ris. Av mamma som virkelig fikk juling(mishandling) av sin far. Men hun sluttet heldigvis med det etterhvert, tror det var en større påkjenning for henne enn for oss. Barnesangene fra den tiden sier jo sitt:

Jeg er så glad i far!

Men blir det noen slem, så tar

han frem et ris han har.

Å, huff hvor leitt det var!

Men både far og jeg

tror aldri riset kommer frem,

for vi vet ikke hvem

som ville være slem.

Er forbauset over at barn som ble født på 70-tallet fikk ris. Vet jo om noen, men jeg ble selv mor på den tiden, og ærlig talt, hvis en stor, voksen person slår et lite barn, da er det et STORT nederlag.

synes du at det er rart at barn som ble født på 70-tallet fikk ris??

jeg er gutt og ble født i 1991, jeg er altså 18 år, og jeg fikk ris flere ganger av både mamma og pappa. Over fanget og ned med buksa...ikke bare en enkel klaps engang. det var buksa ned, og ti slag på naken rumpe...det var ikke ofte det skjedde, men ikke så sjeldent heller... jeg har ikke tatt skade av det akkurat, men jeg har ikke så godt forhold til foreldra mine likevel. jeg har brukt ris som sexuelle fantasier helt siden jeg var gammel nok til det, og jeg tror at det er derfor jeg nesten ikke orker å ha noe med dem å gjøre. det var de som skremte meg med risingen sin på meg, så derfor har jeg problemer med å snakke med dem om det, enda jeg blir veldig tent av det hver gang jeg finner spanking-videoer på youtube... jeg blir rett og slett flau hver gang de forteller meg at de gjorde det, selv om jeg ellers blir tent av det når jeg snakker med jevnaldrende om det.

skal jeg være ærlig, så burde konservetive foreldre tenke litt mer på barnets følelser før de begynner å gi dem ris. jeg opplevde stort sett ikke annet enn god, gammeldags ris på baken, når det gjalt avstraffelse hos oss. å bli sendt på rommet eller i seng svir hvertfall ikke like jævlig. jeg må innrømme det at det er ganske likt; ris gjør vondt noen sekunder, mens å bli sendt på rommet kan man ikke alltid stole på at de blir der, men det gjør ikke fysisk vondt. jeg mener personelig at de fleste foreldre burde velge måte å oppdra sine barn på selv, så lenge de tenker seg om en og to ganger først.

[Gjest Caylee]

Jeg er 14 år og jeg har ikke fått ris på baken, men jeg har blitt slått av min pappa flere ganger siden jeg var liten. Og de slagene er ikke akuratt så svake Han gjør det vær gang han blir forbanna på meg, han løper etter meg i ren sinne og jeg blir jo livredd. Og plutselig har han tatt meg igjen og slår meg eller sparker, drar meg opp og ned osv...

[Gjest Gjest]

Jeg fikk ris med bjørkekvister, belter og håndflate.

Og jeg er 19 år..

Så ja det var/er vel det

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke fått ris selv, men en jente jeg kjenner fikk det. det skjedde relativt jevnlig og hun er ikke flau for å fortelle om det, i hvert fall ikke til meg.

Det var alltid en planlagt avstraffelse, hun ble aldri slått i affekt. Men når hun fikk ris var det ganske grundig og ikke noen symbolske dasker. Siden hun ikke tar seg nær av det tror jeg ikke det har vært så skadelig. Jeg tror det er mye verre med foreldre som kjefter eller fiker til ungene sine i sinne.

Dersom jeg selv hadde blitt lagt over fanget og rist når jeg hadde gjort noe virkelig galt tror jeg ikke jeg ville følt meg krenket.

[Max Magnus]

Jeg vokste opp på 80-tallet og fikk ris på rumpa (med hånd). Har ikke tatt skade og kommer til å bruke akkurat samme avstraffelse på mine barn...

[Gjest been there]

Jeg har ikke fått ris selv, men en jente jeg kjenner fikk det. det skjedde relativt jevnlig og hun er ikke flau for å fortelle om det, i hvert fall ikke til meg.

Det var alltid en planlagt avstraffelse, hun ble aldri slått i affekt. Men når hun fikk ris var det ganske grundig og ikke noen symbolske dasker. Siden hun ikke tar seg nær av det tror jeg ikke det har vært så skadelig. Jeg tror det er mye verre med foreldre som kjefter eller fiker til ungene sine i sinne.

Dersom jeg selv hadde blitt lagt over fanget og rist når jeg hadde gjort noe virkelig galt tror jeg ikke jeg ville følt meg krenket.

Det er lett å tro mye om noe man aldri har opplevd på kroppen selv. Å se faren din bli vill i blikket av noe han tror du sier, og kommer løpende mot deg og når han drar deg i håret og klapper til deg i trynet mens han drar ned buksa di og dasker løs på baken din.... vel jeg tror ikke det barnet er skapt som ikke ville fått "skader" på sjela si av det.

Men vi er jo så klart forskjellige og reagerer derfor forskjellig,..