Fikk virkelig barn ris i gamle dage

[Gjest ainna gjest]

Merkelig. Trodde slikt var avskaffet for evig lenge siden. Jeg har i hvert fall ikke hørt om at noen må plukke bjerkekviste rpå egenhånd og slikt. Kanskje fordi det ikke vokser bjerk midt inne i byen, men likevel. Synes det høres rart ut.

Det er greit nok at du synes det høres rart ut, men noen har faktisk opplevd det. Ikke jeg for min far klarte seg fint med flathanda han, enten gjentatte dask på baken så det svei eller ørefiker. Fordi om du synes ting høres rart ut så kan det ha skjedd likevel, dessverre.

Det finnes så mange typer familier her i landet, de fleste velfungerende på alle områder så har vi unntakene som enten er dysfunksjonelle eller har et annet syn på hvordan man praktiserer barneoppdragelse enn andre, der det er naturlig med fysisk avstraffelse. Noen foreldre mener man ikke får oppdratt barna skikkelig hvis de ikke får fysisk avstraffelse, dette er foreldre som kommer til å fortsette med selv om loven ikke gir anledning til det og selv om det vet at det ikke er lov.

[Gjest Gjest]

Det er greit nok at du synes det høres rart ut, men noen har faktisk opplevd det. Ikke jeg for min far klarte seg fint med flathanda han, enten gjentatte dask på baken så det svei eller ørefiker. Fordi om du synes ting høres rart ut så kan det ha skjedd likevel, dessverre.

Det finnes så mange typer familier her i landet, de fleste velfungerende på alle områder så har vi unntakene som enten er dysfunksjonelle eller har et annet syn på hvordan man praktiserer barneoppdragelse enn andre, der det er naturlig med fysisk avstraffelse. Noen foreldre mener man ikke får oppdratt barna skikkelig hvis de ikke får fysisk avstraffelse, dette er foreldre som kommer til å fortsette med selv om loven ikke gir anledning til det og selv om det vet at det ikke er lov.

Jeg er fullstendig klar over at det forekommer vold i svært mange familier. Det er leit og unødvendig.

Det er bruken av bjørkeris som et planlagt oppdragelsesmiddel jeg synes virker rart. Jeg kan aldri tenke meg at det kan ha vært særlig utbredt på noe tidspunkt. Det må jo ha vært ganske dramatisk for den som blir utsatt for det og i tillegg ganske upraktisk. Jeg skjønner rett og slett ikke hensikten.

[Coriander]

Jeg husker svært godt at min beste venns far hadde et bjørkeris hengende bak kjøkkendøra. Dette var på begynnelsen av 80-tallet. Vet ikke om han noensinne brukte det, men jeg husker truslene om det. Dette var midt i Oslo.

Av mine egne foreldre, var det bare mamma som brukte fysisk avstraffelse i form av å klype meg hardt i kinnet, stort sett nøyde hun seg med å true med 'bank' dersom jeg ikke oppførte meg. Og jeg vil ikke si at jeg kommer fra en dysfunksjonell familie eller noe.

Det er klart at fysisk avstraffelse av barn varierer fra kultur til kultur og at det forekommer mer av det noen steder enn andre, men jeg tror ikke, selv om vi har lover mot det, at norske foreldre ikke gjør dette lenger. Dette gjelder etnisk norske og andre norske foreldre med innvandrerbakgrunn.

[Gjest Gjest]

Jeg er fullstendig klar over at det forekommer vold i svært mange familier. Det er leit og unødvendig.

Det er bruken av bjørkeris som et planlagt oppdragelsesmiddel jeg synes virker rart. Jeg kan aldri tenke meg at det kan ha vært særlig utbredt på noe tidspunkt. Det må jo ha vært ganske dramatisk for den som blir utsatt for det og i tillegg ganske upraktisk. Jeg skjønner rett og slett ikke hensikten.

Jeg er enig, hva er hensikten med slik hard fysisk avstraffelse? Men selv om noen syns det er merkelig, så er det nok mange som er oppdratt slik. Jeg aner ikke noe om hvor mye det har vært utbredt, men det har vært "tradisjonen" på morsiden min i århundrer skal jeg tro mine foreldre og besteforeldre, og jeg fikk også selv smake bjørkeriset et par ganger (15-20 år siden). I følge familien på morsiden min er det kun fysisk avstraffelse som fungerer, et enkelt dask på buksebaken med flathanda burde vært brukt som en advarsel mener de, og endrer man ikke oppførsel da bør hardere lut taes i bruk, som f.eks. bjørkeris, evt belte eller i beste fall ned med buksa, over fanget og få en grundigere omgang med flathanda. Bestemoren min hadde også en spanskrørlignende sak i gangen når vi barnebarna var på besøk. Slik er jeg oppdratt altså, og selv om jeg ikke har tatt nevneverdig skade av det, TROR jeg (mulig jeg er farget av hva dagens barnepsykologer sier og det at det gjorde fryktelig vondt, særlig bjørkeris husker jeg opplevdes som at jeg kom til å dø, det var en så uutholdelig smerte) at moren min ville oppnådd like mye om hun ikke tok i bruk slike metoder.

Loven mot fysisk avstraffelse av barn har vel eksistert i vel 30 år nå? Med litt omformuleringer i ny og ne.. I min familie er dette en oppfatning som først har endret seg nå som min generasjon har fått barn. Ingen av mine fettere eller kusiner slår barna sine uansett hva de måtte ha gjort. Men kusina mi har fortalt meg at når hun blir sint, slik moren hennes ble når hun slo henne, vet hun ikke hva annet hun skal gjøre enn å bare gå ut av rommet eller ut av huset. Blir hun, er hun redd hun skal komme til å slå.

[Gjest Gjest]

Det er i grunnen like effektivt å snakke med barna og forsøke å forstå hvorfor de gjør som de gjør. Ofte er årsaken mer logisk enn man skulle tro. Barn er ganske rasjonelle.

Samtidig tror jeg mange voksne godtar alt for mye drittoppførsel fra egne barn. Noen er villige til å godta omtrent hva som helst så lenge de ikke selv rammes. At poden lager kvalm på skolen for eksempel ser mange foreldre gjennom fingrene med. Men de ville aldri godtatt samme oppførsel hjemme i sin egen stue.

Jeg er i grunnen ikke tilhenger av fysiske metoder i barneoppdragelse. Men det ville jo vært greit å hatt muligheten en sjelden gang da.

[Blekemiddel]

Jeg har aldri fått ris av foreldrene mine. Mamma og pappa fikk heller ikke ris av foreldrene sine. Pappa var derimot en periode på barnehjem fordi moren hans lå på sykehus og der vanket det regelrett juling for den minste ting...

[Gjest Gjest]

Jeg har aldri fått ris av foreldrene mine. Mamma og pappa fikk heller ikke ris av foreldrene sine. Pappa var derimot en periode på barnehjem fordi moren hans lå på sykehus og der vanket det regelrett juling for den minste ting...

Nettopp det der gjør meg så eitrande forbanna! Staten trer lover og forbud nedover hodet på oss vanlige dødlige, når de selv har hundre tusen og ørten svin på skogen selv.

[Gjest Gjest]

(mulig jeg er farget av hva dagens barnepsykologer sier og det at det gjorde fryktelig vondt, særlig bjørkeris husker jeg opplevdes som at jeg kom til å dø, det var en så uutholdelig smerte) at moren min ville oppnådd like mye om hun ikke tok i bruk slike metoder.

Bjørkeris gjør utrolig vondt rent fysisk. Nesten som å sitte på en kokeplate som noen skrur av og på. Man får det gjerne på bare baken også, slik at det føles ekstra ydmykende.

Jeg forstår ikke hensikten med å utsette barn for dette. Selv om det var vanlig å gi barn ris i gamle dager kunne man vel benyttet litt mer humane metoder enn bjørkeris på blanke baken.

[desert_rose]

Jeg er født i -88 og fikk ris... det var vondere psykisk enn fysisk synes jeg.

[Gjest Gjest]

Jeg er født i -88 og fikk ris... det var vondere psykisk enn fysisk synes jeg.

Kanskje det kommer an på hvordan ris man har fått. Et par klapser på baken gjør ikke så veldig vondt rent fysisk, men ordentlig ris er virkelig smertefullt.

Jeg fikk skikkelig ris da jeg var liten. Den fysiske smerten var faktisk det som bekymret meg mest.

[Gjest Gjest]

Bjørkeris gjør utrolig vondt rent fysisk. Nesten som å sitte på en kokeplate som noen skrur av og på. Man får det gjerne på bare baken også, slik at det føles ekstra ydmykende.

Jeg forstår ikke hensikten med å utsette barn for dette. Selv om det var vanlig å gi barn ris i gamle dager kunne man vel benyttet litt mer humane metoder enn bjørkeris på blanke baken.

Jepp, den kokeplata var en god sammenligning. Jeg har spurt moren min om hun virkelig syns dette var den beste metoden hun fant på. "Ja, du måtte jo lære", er det eneste svaret jeg får. Får ikke noe svar på om hun ikke tror jeg ville lært med andre metoder, fratakelse av privilegier eller lignende. Den siden av familien min er så ensporet når det gjelder barneoppdragelse, det er kun straff som gjelder, gjerne så hard som mulig, ellers blir det ikke folk av en...

[Gjest Gjest]

Jepp, den kokeplata var en god sammenligning. Jeg har spurt moren min om hun virkelig syns dette var den beste metoden hun fant på. "Ja, du måtte jo lære", er det eneste svaret jeg får. Får ikke noe svar på om hun ikke tror jeg ville lært med andre metoder, fratakelse av privilegier eller lignende. Den siden av familien min er så ensporet når det gjelder barneoppdragelse, det er kun straff som gjelder, gjerne så hard som mulig, ellers blir det ikke folk av en...

Det virker ganske meningsløst ja. Har selv et barn og det er min erfaring at det i nesten alle tilfeller holder å si hva man mener. Derimot er det viktig å være konsekvent i de fleste sammenhenger. Er man tydelig nok slipper man en masse krangler og uenighet.

Foreldre som slår barn er gjerne inkonsekvente og utydelige slik at barna blir usikre og ikke vet hva de skal forholde seg til.

[Gjest Gjest]

Det rare er at man ikke skal lenger tilbake enn til mellomkrigstiden før så godt som alle barn fikk ris. det gjaldt både jenter og gutter. Det var ikke et tabu selv om man neppe snakket mye om det heller.

Man skulle jo tro at alle som levde da var varig skadet av denne behandlingen, men lite tyder på det egentlig.

[Gjest Gjest_Frøken_*]

Jeg er født i -88 og fikk ris... det var vondere psykisk enn fysisk synes jeg.

Samme her, 90-modell. Kjenner meg så provosert av dem som forsvarer "noen dask"! Det er ikke smerten som er problemet, men fornedringen, ydmykelsen og følelsen av at foreldrene dine ikke er glade i deg! I tillegg synes jeg det burde være et større fokus på den etiske siden ved at en voksen mann drar ned bukse og truse på en jente opp til 12-års alderen og slå henne på rumpa. Det gir fritt innsyn til private deler, ingenting en jente i puberteten vil vise frem til sin far, det er sykt!

I tillegg kan ris være terskelen til mer alvorlig vold, nesten som hasj er inngangsbilletten til hardere stoffer. I mitt tilfelle klarte ikke faren min å rise meg mer da jeg ble 12-13 år, da sloss jeg så mye tilbake at det ble umulig. Da var det lettere for han å slå meg i ansiktet, rive meg i håret, eller kaste meg i bakken. Heldigvis skilte foreldrene mine seg i 9. klasse, etter det har jeg hatt minimal kontakt med han. Først nå, som 19-åring, har jeg klart å møte han, og si til han at han oppførte seg på en forkastelig måte, og at hvis jeg hører at han legger en hånd på noen av søsknene mine, ringer jeg barnevernet tvert. Han sa faktisk unnskyld, og at han skulle gjort alt for å ha det ugjort, men forholdet mellom oss er fremdeles veldig annstrengt.

I dag er jeg en over gjennomsnittet oppegående jente, engasjerer meg i samfunnet, gjør det bra på skolen, og jeg har mange venner. Likevel merker jeg at jeg har lært å takle problemer med vold. Før skulle det lite til, spesielt når jeg drakk, før jeg slo. "ofrene" mine har vært alt fra jenter på min egen alder, til voksne menn. Noen kommentarer eller et dytt i skulderen kunne være nok. For to år siden pratet jeg med en psykolog, og det hjalp meg. I det siste har jeg klart å holde hodet kaldt, og snu meg bort fra situasjoner, selv om det koker i hele kroppen.

Håper alle som har mistanke om at dette skjer med et barn de kjenner, ringer barnevernet! Jeg er veldig bitter på familien min, ikke minst mamma, men også tanter, besteforeldre og visse lærere på skolen som skjønte hvordan ting stod til, men ikke sa noe. Tanten min prøvde å unnskylde seg med at hun var totalt uenig i hans måte å "oppdra" meg på, men det var jo ikke så alvorlig at hun kunne gjøre noe. Hvor langt skulle det liksom gå da? Skulle jeg ha ribbeinsbrudd og skjev nese før noen reagerte? Jeg bare spør..

[Gjest Gjest]

Samme her, 90-modell. Kjenner meg så provosert av dem som forsvarer "noen dask"! Det er ikke smerten som er problemet, men fornedringen, ydmykelsen og følelsen av at foreldrene dine ikke er glade i deg! I tillegg synes jeg det burde være et større fokus på den etiske siden ved at en voksen mann drar ned bukse og truse på en jente opp til 12-års alderen og slå henne på rumpa. Det gir fritt innsyn til private deler, ingenting en jente i puberteten vil vise frem til sin far, det er sykt!

Det er veldig leit å høre det du opplevde av faren din. Det mener jeg. Men jeg forstår ikke hvorfor man MÅ sidestille "noen dask" med å slenge i bakken, knekke ribbein og armer og direkte banke opp noen. Jeg fikk "noen dask" og har ikke tatt skade av det. Jeg får ofte her inne at jeg ikke skal la det være standarden for andre som blir utsatt for vold. Neivel, men så la ikke konsekvensene av grov vold være standarden for "noen dask" heller da. Jeg vet hva dagens forskere, barneeksperter og forståsegpåere sier, men de ser jo ikke nyansene de heller.

Jeg fikk altså ved noen tilfeller noen klask på baken når jeg hadde gjort noe veldig galt (skulle altså mer til enn å svare frekt eller ha egne meninger og søle ved et uhell). Men foreldrene mine snakket også mye med meg, ga meg masse klem og kos og oppmuntring mer enn straff. Jeg kan ikke huske at det var så fornedrende (men så fikk jeg beholde buksene på da....), ydmykende.... ja kanskje, men er det så skadelig å bli ydmyket da? Ydmykelse må man da tåle gjennom hele livet. Jeg skjønner ikke at jeg er utsatt for noen skade jeg... Er vel banket vettet av jeg da....

[Pialill]

Det var nok vanlig før ja!

Jeg har hørt skrekkhistorier fra rett etter krigen hvor lærerene har slått og misshandlet elever. Mormor har fortalt at det var vanlig å få seg et rapp over fingrene. Det var og en gutt som var veldig bekymret av seg som ofte tisset på seg i timen, læreren pleide å få han til å stå på pulten etterpå sånn at alle skulle se det mens hun gjorde narr av den stakkars gutten... Var mye grusomt som skjedde på den tiden der ja...

edit: skrivefeil

Endret 12. mai 2009 av Pialill

[Gjest Gjest]

Jeg fikk ris med avis på rompa fra tid til annen på 80tallet. Er det gamle dager?

[Gjest Gjest]

Det var og en gutt som var veldig bekymret av seg som ofte tisset på seg i timen, læreren pleide å få han til å stå på pulten etterpå sånn at alle skulle se det mens hun gjorde narr av den stakkars gutten... Var mye grusomt som skjedde på den tiden der ja...

edit: skrivefeil

Hva har det med saken å gjøre?

[Pialill]

Hva har det med saken å gjøre?

Det var en del i begynnelsen av tråden her som snakket om fysisk avstraffelse på skole, det var egentlig en kommentar til det.

Jeg glemte vel å svare på akkurat det med "ris", men det må da være lov å gå litt utenfor emnet i disse trådene! syns det er latterlig med dere nazi gjester/brukere som skal klage med en gang noen kommer utenfor emnet. Hvis dere skal være så jævlig nøye på det så er dere ikke på rette nettforum altså

Men for å svare på tråden, jeg vet om flere i familien og nære bekjentskaper som har fått ris som barn. og det var ikke bare i "gamledager", for bare 10-15 år siden holdt noen jeg kjenner på med dette.

[Gjest Gjest]

Det var en del i begynnelsen av tråden her som snakket om fysisk avstraffelse på skole, det var egentlig en kommentar til det.

Jeg glemte vel å svare på akkurat det med "ris", men det må da være lov å gå litt utenfor emnet i disse trådene! syns det er latterlig med dere nazi gjester/brukere som skal klage med en gang noen kommer utenfor emnet. Hvis dere skal være så jævlig nøye på det så er dere ikke på rette nettforum altså

Men for å svare på tråden, jeg vet om flere i familien og nære bekjentskaper som har fått ris som barn. og det var ikke bare i "gamledager", for bare 10-15 år siden holdt noen jeg kjenner på med dette.

Skjønner Bare spurte jeg altså. Lov det?