:( Hjelp barnet mitt vil ikke legge seg (2 1/2 år)

[Gjest Rufsetufsa]

Har ei tulle på 2 1/2 år. Hun er ei aktiv og sprudlene jente, ei bestemt lita frøken. Alt er bare lykke frem til hun møter sengen sin om kvelden. Vet ikke hva det kan være, men fra hun krabber opp i sengen og en stund fremover (kan vare opp til flere timer) hyyyyyyler hun. Det er ikke gråt, kun hyling og er kjempesint. Hun har en eldre bror, vi har bestandig sunget og lest for han om kvelden før han skal legge seg til å sove (dette har blitt gjort på sengekanten) Noe vi alle synes er kjempekoselig. Dette går ikke hos henne, har prøvd mange ganger, sette meg ned ved siden av sengen, jeg har lest og lest, sunget og sunget mens hun har sittet, stått og ligget i sengen og hylt. Har prøvd bare å pratet rolig med henne, men ikke noe hjelper.

Vi hadde samme problem når hun var 1 1/2 år, da var jeg i kontakt med helsestasjonen som mente at det var på tide å bytte ut sprinkelsengen med vanlig/junior seng. Dette gjorde vi og alt var bra i 1/2 år. Men vi kan jo ikke holde på å bytte seng hele tiden da.

Eneste vi har oppnådd stillhet innen rimelig tid er ved å true . Men synes dette blir helt feil og er jo ikke det granne koselig. Vil at leggetiden ska være noe hyggelig for alle parter. Dette sliter på meg og pappa`n hennes og ikke minst på storebroren som heller ikke får sove pga hylene.

Alle forslag mottas med takk

[kkristin]

Kan dere tenke dere å samsove? Jeg kan tenke meg hun skriker fordi hun ikke har lyst å bli etterlatt alene. Her samsover vi med to barn, og det er så utrolig koselig for alle parter. Pluss lite gråting og skriking. Veeldig skjelden, og da av årsaker som løser seg fort. Lykke til uansett.

[Gjest Gjest]

Kan dere tenke dere å samsove? Jeg kan tenke meg hun skriker fordi hun ikke har lyst å bli etterlatt alene. Her samsover vi med to barn, og det er så utrolig koselig for alle parter. Pluss lite gråting og skriking.   Veeldig skjelden, og da av årsaker som løser seg fort. Lykke til uansett.

←

samsoving,mener du at du legger deg med ungen????

unger er forskjellige,det har jeg opplevd med mine,datteren min likte kos og ting på sengekanten før det ble sagt natta.

Minstemann ville sove ,ville ikke ha denne kosen,så der ble det kortere prosess.

da han var 4 år, så begynte han å se at det faktisk var forskjell på leggerutiner og sa ifra at han ville det samme.

Så da ble det kosing og synging på sengekanten med ham også.

Men jeg foreslår at dere faktisk gjør kortere prosess for datteren på 2,5 år,ellers vil hun ta fullstendig styring i hjemmet.

vær bestemte og ha klare rutiner.

Det å legge seg sammen med barnet når det er 2,5 år er for gale,hadde skjønt det hvis det var en baby.

Jeg har hatt 3 våkebarn der alle har vært helt umulige med nattesøvnen. Har grått mine tårer pga mangel på nattesøvn,vært på helsestasjonen,barnelegen,forsøkt sovemedisn osv så jeg har forsøkt.

Men hvordan hadde deres og mitt liv sett ut idag ( noen år senere ) hvis jeg ikke hadde vært så bestemt.

det var til deres eget beste.

hadde jeg latt de bestemt så kunne jeg bare meldt meg på nannyhjelpen med en gang pga et hjem som står på hodet.

Så lenge unga er friske og de skriker pga trass,selskapssyke og ikke smertegråt,så er det bare å vise hvem som er sjefen,men ikke på en sint måte, på en rolig og bestemt måte.

Etterhvert vil de faktisk bli trygge på faste rutiner ved leggetider og det nytter ikke å skape seg lenger.

[Gjest Gjest]

jeg så på nanny og det var mange barn som var lenge oppe pga de ikke ville sove,det som hjalp for de var å sitte på gulvet litt bortenfor sengen og ikke se på barnet når det skrek,hver gang barnet gikk ut av sengen tok de barnet oppi igjen uten å snakke eller å se på barnet,det så tøft ut det de gjorde.men det så jo ut til å funke kjempe bra.

kjedelig når barn ikke vil sove

[iss]

jeg så på nanny og det var mange barn som var lenge oppe pga de ikke ville sove,det som hjalp for de var å sitte på gulvet litt bortenfor sengen og ikke se på barnet når det skrek,hver gang barnet gikk ut av sengen tok de barnet oppi igjen uten å snakke eller å se på barnet,det så tøft ut det de gjorde.men det så jo ut til å funke kjempe bra.

kjedelig når barn ikke vil sove

←

Så det samme programmet. Man sitter i mørket litt bortenfor sengen og har hodet bøyd og ser aldri eller snakker ikke til barnet. Man bare legger barnet ned i sengen igjen dersom det klatrer ut, og setter seg tilbake på gulvet.

Gradvis flytter man seg nærmere og nærmere døra.. Etter 30 min-en time kan man gå ut. Da sover barnet. Tror det tok noen dager før barnet skjønte at foreldren satt i rommet, og det sovnet av seg selv.. Var en tøff prosess for foreldrene som måtte sitte i ro mens barnet skrek, men de fikk igjen for det!

[kkristin]

jeg så på nanny og det var mange barn som var lenge oppe pga de ikke ville sove,det som hjalp for de var å sitte på gulvet litt bortenfor sengen og ikke se på barnet når det skrek,hver gang barnet gikk ut av sengen tok de barnet oppi igjen uten å snakke eller å se på barnet,det så tøft ut det de gjorde.men det så jo ut til å funke kjempe bra.

kjedelig når barn ikke vil sove

←

Må være fælt for barnet å bli avvist på den måten.

[Gjest Bare innom]

Kan dere tenke dere å samsove? Jeg kan tenke meg hun skriker fordi hun ikke har lyst å bli etterlatt alene. Her samsover vi med to barn, og det er så utrolig koselig for alle parter. Pluss lite gråting og skriking.   Veeldig skjelden, og da av årsaker som løser seg fort. Lykke til uansett.

←

Jeg har samsovet med mine barn i mange år, og jeg hadde et stort problem med dette: Jeg ønsket ikke å legge meg klokken 19-19.30... jeg var derfor sjeleglad da de begynte å sove i egne senger!

Det er ikke alle dette fungerer for, og er ikke universalløsningen på alt!

Til trådstarter

Det virker på meg som om hun ikke liker sengen sin på en eller annen måte, kanskje hun føler det som en "straff" å måtte legge seg?

Min sønn fungerer veldig dårlig når han får "straff", og selv om vi av og til må "straffe" dårlig oppførsel, så belønner vi den gode oppførselen mye oftere.

Jeg føler at det viktigste er å få ro rundt leggetiden, og at det å legge seg skal føles som en fin avslutning på dagen.

Har du prøvd å legge deg ved siden av henne og ta henne i armkroken din mens du leser/synger for henne. Kanskje hun blir roligere da enn om du sitter på sengekanten?

Snakk med henne når hun er rolig. Forklar at nå er det natta, nå skal hun sove, og om hun klarer å la være å hyle og gå ut av senga, så venter det en belønning på henne neste morgen. (kanskje et pålegg som hun liker ekstra godt, som hun kun får som belønning?? For vår del fungerte røkelaks utmerket )

Men uansett hva du gjør: Ikke true henne, da vil det bare føles negativt å gå å legge seg (for da blir dere så "slemme" i hennes øyne), og da vil hun IKKE finne roen.

Når hun står opp, så tror jeg de andre har gitt deg ett godt råd, hun vil helt sikkert føle seg avvist de føste to-tre gangene, men så vil det gå bedre.

Det vil helt sikkert være tøft der og da, men både du og barnet ditt vil tjene på å ta "kampen" nå, i stedet for om et par år.

Lykke til!

Endret 2. august 2006 av Bare innom

[Gjest Gjest]

Må være fælt for barnet å bli avvist på den måten.

←

:klø:

Ikke fælere enn det er for en treåring som må sove i foreldrenes seng, og attpåtil må amme moren sin.

[Gjest Emera]

Må være fælt for barnet å bli avvist på den måten.

←

Det er ikke avvisning. Det er grensesetting, noe som er svært viktig for et barn.

[kkristin]

Jeg har samsovet med mine barn i mange år, og jeg hadde et stort problem med dette: Jeg ønsket ikke å legge meg klokken 19-19.30... jeg var derfor sjeleglad da de begynte å sove i egne senger!

←

Mine barn legger seg kl åtte. Jeg eller pappaen ligger hos dem til de sovner.

[kkristin]

Det er ikke avvisning. Det er grensesetting, noe som er svært viktig for et barn.

←

Barn reagerer med følelser. Det går ikke an å sette grenser rundt følelsene til barna. Eller det går jo an, helt klart. Men det er det samme som avvisning.

[kkristin]

Det er ikke avvisning. Det er grensesetting, noe som er svært viktig for et barn.

←

Å få trøst ved gråt, eller skriking som noen kaller det, er en av de aller viktgste behover hos barn. Ved å overse dem da, vil de lære at du ikke er der når de trenger deg.

Og du kan jo tenke deg hvor vondt det må være?

[Gjest Emera]

Barn reagerer med følelser. Det går ikke an å sette grenser rundt følelsene til barna. Eller det går jo an, helt klart. Men det er det samme som avvisning.

←

Tull!

Men nå har du sagt din mening og kommet med forslag til trådstarter, og da får hun ta de rådene hun synes passer seg best.

Så håper jeg inderlig at denne tråden ikke blir kuppet av krangel. Selv om du provoserer meg noe bort i veggene.

Takk for meg her.

[Gjest baby-E]

hyyyyyyler hun. Det er ikke gråt, kun hyling og er kjempesint.

←

TS skriver jo her at det er hyling, ikke gråt. Tror en mamma klarer å høre forskjell på hyling og gråt hos sine egen datter.

[Gjest Bare innom]

Mine barn legger seg kl åtte. Jeg eller pappaen ligger hos dem til de sovner.

←

Mine barn la se ca 19.30, og vi gjorde som dere, lå hos dem til de sovnet.

Så reiste vi oss opp, gikk inn i "stua", lukket døra mellom de to rommene, og måtte gå inn i senga igjen etter 2 minutter, fordi en av dem da hadde våknet og oppdaget at mamma/pappa ikke var i rommet lenger....

Slik kunne vi holde på i mange år om vi ikke hadde satt grenser.

Til slutt måtte vi gå ut av rommet mens de var våkne, og la dem sovne på egen hånd, vel vitende om at mamma og pappa var i naborommet om de behøvde oss.

Som sagt: din løsning passer tydeligvis for deg (kjempefint), men det betyr ikke at din løsning passer for alle!

Og jeg må si at jeg reagerer kraftig på at du mener at det å sette grenser for barn er det samme som å avvise dem.

Et barn som har grenser vet hele tiden hva det har å forholde seg til, og blir derfor et trygt barn. Et barn uten grenser vil bli usikkert fordi det ikke vet hva som er lov og ikke...

[kkristin]

Tull!

Men nå har du sagt din mening og kommet med forslag til trådstarter, og da får hun ta de rådene hun synes passer seg best.

Så håper jeg inderlig at denne tråden ikke blir kuppet av krangel. Selv om du provoserer meg noe bort i veggene.

Takk for meg her.

←

Jeg har ikke gjort noe for å provosere, beklager. Jeg bare svarer.

[kkristin]

TS skriver jo her at det er hyling, ikke gråt. Tror en mamma klarer å høre forskjell på hyling og gråt hos sine egen datter.

←

Hei. Jeg har ikke snakket om TS. Men generelt, mener du ikke at hyling er en form for gråt?

Utenom i lek etc da.

[kkristin]

Mine barn la se ca 19.30, og vi gjorde som dere, lå hos dem til de sovnet. 

Så reiste vi oss opp, gikk inn i "stua", lukket døra mellom de to rommene, og måtte gå inn i senga igjen etter 2 minutter, fordi en av dem da hadde våknet og oppdaget at mamma/pappa ikke var i rommet lenger....

←

Ok. Sånn har det alldri vært her ihvertfall. Kanskje i korte perioder. Jeg anbefaler samsoving alikevel jeg.

[Gjest Pet ii]

Jeg har ikke gjort noe for å provosere, beklager. Jeg bare svarer.

←

Skjønner heller ikke hvorfor enkelte blir så provosert av å lese om andre måter å gjøre ting på. Jeg synes det virker som om du har et nært og fint forhold til ungene dine, kkristin, og at valgene dine er godt gjennomtenkt.

[Gjest Gjest]

Skjønner heller ikke hvorfor enkelte blir så provosert av å lese om andre måter å gjøre ting på. Jeg synes det virker som om du har et nært og fint forhold til ungene dine, kkristin, og at valgene dine er godt gjennomtenkt.

←

Hvis du ser litt nærmere etter, så ser du at kkristin ikke nøyer seg med å fortelle hvordan hun gjør det, men hun kritiserer andres måte å gjøre ting på hele tiden, og dette er provoserende!