Fortvila

[Gjest Gjest1]

ok . men jeg er ikke av den oppfattningen . jeg mener at når han og jeg måå være enige kan hun like gjerne spørre han selv først . så kan jeg heller ta det opp igjen med han etterpå. Tror det er sånn enhver familie som bor sammen ville gjort ting. selvfølgelig om et annet tema en etternavn/mellomnavn bytte

←

Det tror ikke jeg. Jeg tror at i en normal familie snakker de voksne sammen om slike ting. I hvert fall er det slik jeg er vant til at det blir gjort.

[bubbel]

godt vi alle er forskjellige da. ellers hadde det blitt kjedelig

[Leo]

Jeg har sagt at hun må snakke med pappa'n om dette , for det er han som avgjør og hvis han sier nei , så er det sånn det blir.

←

At hun spør deg er vel ikke så merkverdig, men det er din oppgave som voksen å bringe spørsmålet videre til faren! Selv om en familie bor sammen, er det vel ikke regnet for å være god barneoppdragelse å sende barnet videre til den andre når det dukker opp spørsmål som man ikke kan eller vil svare på. Da svarer man heller at dette må jeg og mamma/pappa snakke om og så videreformidler man svaret til barnet som en felles beslutning i etterkant.

Det er nesten så jeg mistenker deg for å bruke dette bevisst for å skape et motsetningsforhold mellom far og datter...

[Far til 2]

Hos oss er det faktisk omvendt.

Barna har mitt navn som etternavn og morens som mellomnavn.

Nå har et av barna sagt at det ønsker å fjerne morens navn som mellomnavn. Dette mener jeg er en drastisk endring som ikke er gjennomtenkt. Barnet bruker konsekvent mitt etternavn på skolebøker, etc, men vi har kommet til en foreløpig enighet om at barnet selv skal få bestemme den dagen det fyller 18 år. I mellomtiden lar vi barnet "regjere" litt mht navnevalg, selv om vi offisielt fortsatt benytter både morens og mitt navn.

[villemo69]

Her tror jeg det liggermye bitterhet i bunnen og syder (litt basert på tidligere innlegg fra TS). Jeg er selv skilt og var opptatt av at barna skulle ha samme navn som meg slik at utenforstående skulle skjønne at vi var i familie. Dette løste jeg veldig enkelt med å fortsette å ha navnet til min eks. Jeg har i ettertid giftet meg på nytt og har da valgt å ta min eks etternavn - min nye manns etternavn som feks: Olsen-Hansen.

Så dersom det er navnet som er viktigst, kan man jo se på alt. løsninger.

Sett bort fra det må jeg si meg enig med flertallet her: Forklar datteren din at dette navnet har du og hennes far valgt at hun skal ha og at siden hun bare er 6 år så har ikke hun lov til å bytte navn før hun er 18. Det er faktisk du som mor som må sette grenser her.

Hva skal du gjøre dersom du får overtalt din eks slik at hun får skiftet navn, og hun blir 8 år og plutselig vil hete det samme som pappa heter igjen???

[Gjest Emera]

Du verden, her blåste det stiv kuling!

Voldsomme reaksjoner og beskyldninger om det ene og det andre.

Jeg skjønner trådstarter veldig godt. Og jeg velger å ikke analysere trådstarter basert på andre tråder, for det synes jeg blir altfor snevert. Dette er et nettforum.

Nå er det dessverre sånn at barnet ikke kan skifte navn uten begge foreldrenes samtykke, som andre også ha skrevet. Så da er det lite å gjøre, annet enn å ta det med det gode.

Hos oss ble det sånn:

Da eksmannen min flyttet, ønsket jeg at datteren vår skulle ha mitt pikenavn som mellomnavn. Hun hadde bare hans etternavn fra før, jeg hadde mitt som mellomnavn, og hans som etternavn.

Jeg snakket med eksen, og etter litt betenkningstid synes han det var greit. Deretter sa jeg til datteren min at hun kunne få inn mitt navn, hvis hun hadde lyst. Og hun ble kjempeglad for det! Hun var også bare seks år den gangen.

Skjema for navneendring ble sendt, nå har hun begges etternavn, og jeg har kun mitt pikenavn igjen.

[Gjest Gjest]

Du skriver at det er datteren din sin ide. Skjønner ikke helt hvordan et barn på 6 år kommer på at hun vil skifte etternavn? Synes heller ikke det er kjempeforståelig at hun må ha samme navn som moren sin.

Hvis det er veldig viktig for deg og datteren din ville jeg tatt ditt etternavn som mellomnavn og hun beholder døpenavnet som hoved etternavn. Du har kanskje også etternavnet til din far?

[bubbel]

hvis dere skal komme med meninger her så les innleggene mine da. Der står det at hun vil ha begge sine etternavn , mitt som mellomnavn.

[LilleBille]

Skjønner egentlig ikke problemet jeg.

Det er jo ikke snakk om å bytte etternavn - men å ta morens i tillegg (eller har jeg misforstått helt).

Synes det er urimelig at faren ikke godtar det.

Ellers er jeg enig i at det er sånne ting de voksne skal snakke om - og at det ikke bær være barnet som tar det videre til far - når mor ikke kan ta avgjørelsen.

tillegg:

og der bekreftet TS at det var snakk om i tillegg - samtidig med at jeg skrev innlegget.

Endret 1. august 2006 av LilleBille

[Gjest Gjest]

siden hun bare er 6 år så har ikke hun lov til å bytte navn før hun er 18.

←

Det er faktisk fritt fra å bytte navn den dagen du blir 16

Synes faren er vanskelig i dette tilfellet jeg. Det er jo ikke snakk om å bytte etternavn, bare å få et mellomnavn.

Slik jeg ser det oppnår han kun en ting. Det kan bli et slikt irritasjonsmoment at den dagen barnet er 16 fjerner h*n farens etternavn og tar kun morens. Isteden for å leve lykkelig videre med begge.

[Gjest Gjest]

Hei TS,

vet du hva jeg syns: at jenta burde få ditt etternavn som mellomnavn. Det er faktisk en helt naturlig måte å ordne det på. Om du heter hansen, og faren nilsen. Så er det faktisk helt naturlig at jenta får hete hansen nilsen, slik vises også hennes tilhørighet til deg i navnet. MEN jeg syns ikke at dette er noe den lilel jenta skal behøve å tenke på eller kjemp for selv! Dette må du ta med faren. Om han ikke gir segt, så drit i det. SÅ kan jenta selv bestemme når hun blir, hva var det: 16?

Lykke til, men ikke gjør det til en kampsak. Faren er bare vanskelig om han ikke godtar at hun får ditt etternavn som mellomnavn.

[bubbel]

Takk for klemmen .

Er ikke meningen at lillegull skal kjempe mot faren , hun spurte et spm og fikk svar og derffra skal jeg ta det...

Og jeg vinner som regel diskusjoner med han. så vi får se.

Jeg ville bare at hun skal vite at hun kan spørre pappa om alt også , ikke bare meg

[Gjest Gjest]

Takk for klemmen .

Er ikke meningen at lillegull skal kjempe mot faren , hun spurte et spm og fikk svar og derffra skal jeg ta det...

Og jeg vinner som regel diskusjoner med han. så vi får se.

Jeg ville bare at hun skal vite at hun kan spørre pappa om alt også , ikke bare meg

←

Det er dette jeg mener er feil. "Jeg vinner som regel diskusjonen med far". Videre at du vil hun skal kunne spørre pappa om alt. Navnendring er noe du og far skulle tatt opp uten at barnet ble innblandet. Du vet nok veldig godt at barnet blir lei seg over fars svar, evt at far sier ja for å ikke skuffe barnet. Det blir du og barnet - mot far.

[bubbel]

Åssen kan du komme med sånne utsagn uten å vite noe som helst om oss ????

Her er det ingen som blir satt opp eller brukt mot hverandre . ingen av veiene.

[Gjest Gjest]

Jeg ville bare at hun skal vite at hun kan spørre pappa om alt også , ikke bare meg

←

Nåja, det var vel ikke helt slik du tenkte det da du ba henne spørre faren. Det var vel helst at du gjerne vil hun skal ha ditt etternavn, men forteller ungen at: sorry jenta mi, men far sier nei, så da blir det ikke. men det er altså opp til faren din, så du får spørre ham!" mens du selvsagt håper at han gir etter når barnet kommer til han og spør... Nei, bubbel, let it go.

[Far til 2]

Det er faktisk fritt fra å bytte navn den dagen du blir 16

Synes faren er vanskelig i dette tilfellet jeg.  Det er jo ikke snakk om å bytte etternavn, bare å få et mellomnavn.

Slik jeg ser det oppnår han kun en ting.  Det kan bli et slikt irritasjonsmoment at den dagen barnet er 16 fjerner h*n farens etternavn og tar kun morens.  Isteden for å leve lykkelig videre med begge.

←

Enig.

Dette er et av mange eksempler på hvordan barn kan reagere i etterkant om en av foreldrene setter urimelige krav (dvs krav som ikke kan begrunnes på en god måte ovenfor barnet).

[Sam]

Synes det ble mye hakking på TS her. Hun ber jo bare om råd da. Som flere sier, så er ikke 6.åringen gammel nok til å bestemme det selv, så jeg ville sagt det som det er til dattera mi, at hun ikke er gammel nok til å bestemme det selv, og at hun heller kan si til pappan sin hva hun ønsker, og sier han fortsatt nei, så må hun vente. Og om hun får ditt pikenavn i tillegg, så kan hun jo ta bort et navn når hun fyller 18, om det da skulle være det hun ønsker. Tror heller ikke dette er noe å lage krig over, og hvis faren sier nei, og dattera di har et godt forhold til ham, så er det nok ikke lurt at du som mor virker sur på ham for det, for slikt smitter gjerne fort over på barna. Skjønner ikke hvorfor far ikke lar dattera si ha begge navn, hun vil jo beholde begge. Enig i det som gjest sier her, at det kan ende med at når jenta er gammel nok så fjerner hun fars navn. Skjønner godt at synes dette er litt vanskelig. Håper det ordner seg! Lykke til

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med far i begrunnelsen. Synes ikke det er teit å si nei på bakgrunn av at det blir for mange navn. Enkelte barn har jo navn som de ikke greier å uttale før de blir konfirmanter. Hei jeg heter Tatjana Aleksandra Pedersen Karlsen.....

Jeg selv byttet navn til min stefars etternavn da jeg var ca på dette barnets alder. Syntes det var stor stas. Da jeg ble litt voksnere syntes jeg at etternavnet jeg hadde hett før var en del av identitetet mitt, og ønsket å ta dette tilbake. Det fikk jeg ikke da min mor og stefar mente at nå fikk det være nok navnebytte. Da jeg ble 16 bestemte jeg selv og tok mitt forrige etternavn som mellomnavn. Så det er ikke alt en seksåring sier som er gjennomtenkt... men det tror jeg kanskje de fleste her inne vet.

[Azi]

Forstår egentlig ikke hva faren har med dette å gjøre siden du skal bare legge til ditt pikenavn som mellom navn. Jeg tror faktisk du kan legge til dette uten at han trenger å signere. Ta så ring til folkeregistere og spør!

[Gjest Gjest]

Hos oss er det faktisk omvendt.

Barna har mitt navn som etternavn og morens som mellomnavn.

Nå har et av barna sagt at det ønsker å fjerne morens navn som mellomnavn. Dette mener jeg er en drastisk endring som ikke er gjennomtenkt. Barnet bruker konsekvent mitt etternavn på skolebøker, etc, men vi har kommet til en foreløpig enighet om at barnet selv skal få bestemme den dagen det fyller 18 år. I mellomtiden lar vi barnet "regjere" litt mht navnevalg, selv om vi offisielt fortsatt benytter både morens og mitt navn.

←

Hadde du latt barnet regjere om det var DITT navn h*n valgte bort? Eller er det greit fordi det er morens? Og hvem er "vi", som lar h*n regjere? Er det greit for moren, altså? Eller er det deg og den nye dama det er greit for at h*n velger bort moras etternavn... Syns du skulle få barnet til å bruke begge, jeg, det synes jeg faktisk er en del av ansvaret du har. Men det er kanskje behagelig for deg at det bare er ditt etternavn som brukes?