Monjas lille røde

[monja]

  Sitat

"Tror jeg vil ha gutt på trass jeg....."

Ja, for tenk, det tror jeg. Svigermor var her i går og hun ønsker seg, nesten desperat må jeg få kalle det, et barnebarn av typen med innovertiss. Hun har et guttebarnebarn fra før og ser helst at vi får jente....:klø: visste ikke at jeg kunne bestille det?!?

Nå analyserer hun alt jeg foretar meg, hvordan magen ser ut, resultatene av fosterlyden (144 - 150 - 145 - 152 - 156), om magen er hard når jeg går, ligger, sitter, hvordan jeg vagger avgårde,om babyen hikker mye, om det er mye bevegelser, hvordan ringtesten slo ut (sirkulerte og det skulle jo være jente det), hva den kinesiske fødekalenderen sier og ikke minst hodeform etc på UL bildene fra uke 19 og 32. Kjenner at jeg nesten blir litt svett av å høre at; "Nei, det blir nok en jente det der ja" opptil flere ganger hver gang vi treffer henne :oops:

Tror jeg vil ha gutt på trass jeg

[monja]

  Sitat

"Nå kjører jeg ikke bil lenger"

Har bestemt meg for at fra idag av kjører jeg ikke bil noe mer i svangerskapet. Har den siste tiden blitt nummen i kroppen, og når jeg får press på ryggen enten ved at jeg sitter og støtter meg eller ligger, kjennes det ut som om jeg holder på å besvime Det skjedde to ganger på tur hjem fra byen idag. Ekkelt. Måtte stoppe og lene meg framover for å få det til å gå over. Jordmor mente at det kommer av at babyen trykker på hovedpulsåren i ryggen så jeg ikke får nok oksygen rundt i kroppen. Håper det bedrer seg etterhvert, for det er skikkelig ekkelt å være nummen fra halsen og ned til tærne

Så nå er mannen ansatt som privatsjåfør.....stakkars

[monja]

  Sitat

"Vekstkontroll på sykehuset igår."

Vi var på UL igår for å sjekke vekst og prøve å se kjønn på .

Ultralyden gikk kjempefint. Fikk se en stor og sprellende baby - vel ikke så sprellende som i uke 19, men liv var det iallefall. Og igjen prøvde babyen å gjemme ansiktet bak hendene når jordmor skulle se på det (litt blyg kanskje?). Vi klarte ikke å se kjønn idag heller, så det er en godt bevart hemmelighet fram til fødselen Hun prøvde, men det lå en temmelig stor del av navlestreng akkurat mellom beina på h*n så det spilte ingen rolle at h*n skrevde som bare det. Men det spiller for såvidt ingen rolle da. Det ble klart at målene på babyen er helt innenfor normalen, og at forventa fødselsvekt mest trolig blir omtrent 3500 - 4000 gram....puh .

Det som er mest vittig er at h*n er så lik mannen. Så tydelige trekk fra han i ansiktet og kunne umidelbart fastslå at det er mannens munn og nese vi så. Helt utrolig. Dette vil nok endre seg etterhvert, men jordmor mente nok absolutt at babyen kommer til å være en kopi av mannen da han var liten (de kjenner hverandre fra før )

Tallene:

Uke 32+2 (eller 32+3 som det står på UL skjemaet mitt )

MAD (fosterets magemål i diameter):

Normalt mål: 9,1 cm

Vårt mål: 9,0 cm

BPD (fosterets hodemål i diameter)

Normalt mål: 8,6 cm

Vårt mål: 8,8 cm

Femur (fosterets lårben i cm):

Normalt mål: 6,2 cm

Vårt mål: 6,2 cm

[monja]

Dobbelt der gitt :oops:

[monja]

  Sitat

"Rapport fra besøk på føden!"

Så havna jeg på føden likevel da, etter at føttene mine hovna opp masse i går kveld. Kunne nesten se at de blåste seg opp og da var det ingen nåde fra mannen sin side. Føden ble kontakta og jeg fikk beskjed om å ha med klær i tilfelle innleggelse. Ble litt stressa av sånt, men iløpet av 10 minutter var vi på tur dit.

Ble møtt av en kjempehyggelig jordmormann, og han tok seg av meg på alle kunstens regler. Han vil jeg ha når jeg skal føde, for jeg ble helt av omsorgen han viste. Han satt på gulvet da han kobla meg på CTG og var helt superbekymra hele tiden.Typisk var det jo vaktskifte klokka 22, så han kobla meg opp og ønsket meg lykke til.Så satt vi der da, jeg og mannen, og så at fosterlyden varierte mellom 150 og 130, noe de sa var helt normalt. Jeg kjente ikke noe bevegelse likevel da, så jeg fikk trykt en gang på den der knappen deres. I tillegg hadde de på rie-måling som gikk oppover med jevne mellomrom og viste at det er en del kynnere til tross for at jeg ikke kjenner dem. Han stilte duppeditten på 10 og sa at om det kom sammentrekninger ville det tallet øke. Som regel var det oppe i litt over 20, men innimellom dro det seg helt opp til 50 og de kjente jeg Etter 10 minutter kom en annen JM - heldigvis en vi kjenner fra tidligere UL - og jeg fikk 3 glass saft. Etter en stund økte fosterlyden til godt over 180, og så gikk den opp og ned som en jo-jo en stund. Krabaten ble tydeligvis mer aktiv, og mamma'n begynte å kjenne bevegelser igjen De kobla av CTG etter 40 minutter, og da var det rett på do for urinprøve.....ikke no' problem etter all den safta

Etter urinprøven fikk vi komme på ny UL med doppler (navlestrengsgjennomstrømming), og der var alt helt perfekt. Det var ikke noe å si på transporten av blod, den lille lå godt neddi bekkenet - så godt at det var problemer med å få hodet i profil. Vil nok ut snart den lille rakkeren Men JM tok noen mål, og vi fikk se litt på som rørte godt på seg.

Alt i alt så det kjempebra ut og vi fikk dra hjem halv 12. Da hadde vi vært der i 2 timer og fått den beste underesøkelse jeg kunne drømt om. Sikker på at jeg var 10 kg lettere da jeg gikk ut av sykehuset.

Tallene (tall fra forrige gang, 23/8 i parentes):

Vekt: +0 kg til tross for vannet (totalt + 12 kg)

BT: 147/88 (179/92) - så det er nede på akseptabelt nivå igjen

Urin: negativ (negativ)

Ødem: 1-2 (0)

Leie: H (H/knB) - sjekka ikke om det var bevegelig enda

Hb: ikke sjekket

I tillegg vet vi nå at vi venter på en liten GUTT!!!!!

Og at han antakeligvis blir noe større enn beregna. Han har enda 4 uker til han skal ut, men er alt nå 3300 gram

[monja]

  Sitat

Endelig hjemme - med lett svangerskapsforgiftning.

For det var nok det ja.

Ble innlagt på føden på mandagskvelden (vår første bryllupsdag) med vanvittig hodepine, høyt blodtrykk og ødemer som lett kvalifiserte til 3. Tok PE prøver, men de kom ut uten de helt store avvikene og samla urin fra klokka 21 mandag til klokka 21 tirsdag. Har ikke fått svar på dem enda.

BT lå på 133/92 jevnt hele tirsdag, og jeg fikk permisjon i tre timer for å dra på svangerskapskurs. Etter ankomst fra kurset var BT på 133/95, noe de mente var veldig akseptabelt. I morges var det nede på 130/92.

Legen mente jeg kunne dra hjem og leve et rolig liv de siste ukene. Men jeg må til kontroll en til to ganger per uke. En til min faste JM og en på føden. Bare sånn for sikkerhetsskyld.

Tusen takk for mange lykkeønskninger!!!!

[monja]

  Sitat

"Ikke PE likevel???"

Ringte akkurat fødeavdelinga for å få resultatet av urinprøven som ble tatt gjennom den urinen de samla fra mandag klokka 21 til tirsdag klokka 21. Jordmor jeg snakka med sa at resultatet var 0,13 gram per døgn - protein regner jeg med - og at det var nesten mindre enn til folk som ikke er gravide Han sa ar han hadde ikke villet kalle det PE, men at jeg likevel må ta det rolig på grunn av blodtrykket. Alle blodprøver som er tatt av meg, er innenfor normalen, bortsett fra 4 som har ørlite avvik, ødemene er gått ned og hodepinen borte.....Jeg skal på føden for å måle BT klokka 18 i kveld, og kanskje får jeg høre på også. Synes han er veldig rolig for tiden, men det kan jo komme av at mamma'n er avslappa for tiden det da.

Ja ja....tusler nå til sengs likevel jeg da....

[monja]

  Sitat

"Alt er bare rævva.....(langt)"

Jeg har kost meg masse gjennom hele svangerskapet, og gledet meg over at jeg er så frisk og rask. Men så begynte alt tullet med blodtrykket mitt, og det har sådd en spire av depresjon og bekymring som jeg aldri kommer til å bli kvitt før jeg sitter med smurfen i armene.

Var på kontroll på føden i går kveld, og selv om de sa at BT var tilfredsstillende (145/98) greier jeg ikke å tro på det, fordi jeg synes det høres høyt ut. Hadde bare 1+ på proteiner og 2 i ødem, så de var ikke bekymra for det heller. Men jeg er.....jeg er kjemperedd for at dette skal kunne påvirke smurfen på noen måte. Jeg er hysterisk for at hver gang jeg kjenner antydning til hodepine er det bare et tegn på at noe er galt. Har jeg ikke smerter øverst i magen? Kjenner etter.... Nei, det var visst ikke det likevel. Men hva med når jeg kjenner meg generelt uvel da? Det må da være et tegn? Nei, der gikk det jammen meg over.....Flimmer for øynene eller lysskyhet? Nei, altså, det hender jo at det flimrer for øynene i noen sekunder, men er det et symptom da? Skal det ikke vare lenger? Og hva med smurfen? Han er jo så rolig for tiden. Bare såvidt jeg kjenner noe til han iløpet av en dag. "Mindre plass å røre seg på", sier de....."Eller så hviler han før fødselen". Ja men hva om det er noe galt med han da???? Hjertelyden er fin, men likevel..... Og nå er han festa i bekkenet - hva med bekkenløsningen min? Er det vondt for han når jeg snur meg og det smaller og knaker i bekkenet? Sitter jeg på han? Kanskje jeg ikke skal snu meg så mye om natta og istedet bite tennene sammen på grunn av smerten? Kan jeg ligge i fosterstilling eller må jeg strekke meg helt ut? Bør jeg ikke ha beina samlet eller er han beskytta av bekkenet? HVORFOR KAN HAN IKKE BARE KOMME UT SNART????

Hver eneste dag denne uka har vært et mareritt. Jeg har måttet ligge for det meste og kjenner at jeg får vondt både i hofter og rygg av det. Dessuten er det kjedelig. Så vet ikke de på føden hva som feiler meg, om det er svangerskapsforgiftning på et forstadium eller om det ikke er noe i det hele tatt. Prøvene er fine, både av blod og urin, men blodtrykket er skyhøyt en dag og tilnærmet normalt en dag.....Hvordan skal man tolke det? Ikke noen vits i å ta sjanser sier de, så hvile er den beste medisin....Men hvordan skal jeg hvile? Ligge? Sitte oppe? Se på TV? Være her? Lese? Eller en kombinasjon? De lærde strides og jeg blir forvirra......

Idag er jeg 37+0 og det er tre uker igjen til termin. Tre uker jeg gruer meg til. Tre uker jeg egentlig hadde gleda meg til. Nå er jeg glad for at jeg vaska klærne til smurfen for en mnd siden, for nå hadde jeg ikke klart det. Har ikke samvittighet til å gjøre noe nå for tenk om det skjer noe med smurfen som følge av at jeg er uforsiktig.....Klarer ikke å tenke på det en gang.

Jeg synes ikke jeg gjør annet enn å tørke tårer for tiden, men hva annet kan jeg gjøre? Usikkerheten er det verste.....Hva om det blir alvorlig? Og hvordan kan de regne med at jeg klarer å slappe av foran neste måling av blodtrykk når jeg er så redd for hva svaret blir? Klarer det ikke uansett om jeg prøver. En indre nervøsitet som jeg ikke styrer med.....

Ble litt langt og sytete dette, men det var godt å få det ut

[monja]

  Sitat

"Kjenner dere noe???"

Murringer, kynnere....hva som helst? Jeg har ikke kjent noe særlig enda, har litt vondt i lysken og i skjeden, men tror det skyldes bekkenløsningen. Ingen murringer, ingen kynnere......ingenting. Er det ikke på tide å begynne å kjenne noe? Eller er det sånn at smurfen kanskje trives så godt der inne at han ikke vil ut

[monja]

  Sitat

"Vi er hjemme!!!"

Endelig er vi hjemme med vår lille gutt. Det er kjempegodt, men samtidig utrolig skremmende. Det er ikke bare å ringe i en snor om man trenger assistanse her hjemme og vi føler oss en smule hjelpesløse. Men det skal gå bra dette.

Smurfen kom 19 dager før termin , og jeg hadde en veldig lett fødsel. Slimproppen gikk på tirsdag 7 september, og klokka 2 på natten til 8 september fikk jeg rier. Det vil si, jeg trodde ikke det var rier for det kjentes ut som sterke kynnere. Måtte på do klokka 4 og da var det noe som fosset ut mellom bena på meg. Ettersom blærekontroll ikke er min svake side antok jeg at jeg ikke tisset på meg og at vannet gikk. Mannen ringte føden og klokka 05.30 kom vi dit. Fikk undersøkt om det vår åpning, og det var bare en cm, men vannet hadde gått og vi ble innlagt. Fikk ligge på et observasjonsrom sammen med mannen - dobbeltseng - og utover dagen stoppet riene helt opp. Gikk mye og fikk beskjed om å slappe helt av så mye som mulig, for om ikke ting skjedde av seg selv skulle fødselen settes igang på torsdagsmorgenen. Klokka 22 la vi oss og det var ikke tegn til at noe skulle skje. Klokka 01.30 fikk jeg sterke sammendragninger og jordmor henta varmeflaske til å ha både på ryggen og magen. Mannen holdt den ene mens jeg holdt den andre, og jeg pusta meg gjennom hver eneste rie. De varte i 90 sekunder og kom med 90 sekunders mellomrom. Klokka 4 ble det konstatert 4 cm åpning og jeg klarte ikke å ligge under riene lenger. Klokka 5 ble det målt 7 cm åpning og klokka 6 ble det målt full åpning.....Da hadde vi vært på fødestuen siden klokka 4, og jeg hadde stort sett stått lent forover mens mannen masserte ryggen min eller jeg gikk fram og tilbake på gulvet. Det ble ikke tid til å sette epidural, men det gjorde heller ikke noe for jeg hadde ikke så store smerter at jeg syntes det var nødvendig. Jeg satt/lå også delvis på fødebenk men når riene ble for streke måtte jeg ned på gulvet for å gå. Riene gjorde at jeg ble kvalm og kasta opp, men egentlig var det en lettelse.

Klokka 7 fikk jeg de første skikkelige pressriene, etter at jordmor hadde satt riestimulerende drypp på meg. Pressingen gikk utrolig greit, og jeg fikk ikke annet smertestillende enn akupunktur (anbefales!!!) og en sprøyte med petidin. Jada, jeg bæsja på meg - og jeg tissa en hel elv på meg selv, men det tenkte jeg jammen ikke på da nei. Etter 7 - 8 pressrier - 1 time - så lille Torstein dagens lys med et vræl. Mannen sto mellom beina på meg og tok imot sin lille sønn klokka 08.04, og det er det største han noensinne har vært med på. Tårene flommet og vi var verdens lykkeligste foreldre.

Og det beste av alt - jeg sa til jordmor mens hun sydde 5 pyntesting at jeg gjerne ville ha fler barn, for med en sånn utrolig herlig fødsel (og det mener jeg) har jeg jammen ingen betenkeligheter med å få en liten en til snart. Fikk masse skryt selv også, for under hele fødselen hadde jeg ikke gjort annet enn å bruke humor, fortelle morsomheter under riene og så pusta jeg min lille gutt ut. Ikke en lyd kom over mine lepper annet enn pesingen etter pressinga.

Ble nesten skuffet over at det ikke var verre jeg - hva er det med alle skrekkhistoriene???

[monja]

Der fikk jeg iallefall ned noen meldinger. Tallene har jeg på helsekortet, så dem har jeg uansett.

[monja]

  Sitat

"Juhu, jeg har termin idag!!!!"

Og nå gjennstår det bare å se om det skjer noe spennende i løpet av

dagen?!?

  Sitat

Kjempedeilig å være ferdig med alt, men det er jo rart å tenke på at gutten alt er 2 uker og 5 dager og da. Jeg som hadde beregnet ventetid til i midten av oktober

Konsentrere meg om å sende fødevibber til dere andre jeg, så vi snart kan møtes på NM!!!

[monja]

Nærmer seg nå:

- at jeg skal finne senga

- 7000 innlegg

Hva kommer først?

[monja]

7000 innlegg!!!!!!

Og nå: NATTA

[Gjest Gjesta]

ÅH, FYTTIKATTA!!! 7000 innlegg!!! Gratulerer - eller hva sier man?

Godt å ha deg tilbake igjen, monja - det var en periode du ikke var så mye her, men nå ser det ut til at det tar seg opp igjen - og det er bra!

GOD NATT!

[monja]

God morgen!

Sitter med en supervåken smurf kravlende rundt på gulvet Forhåpentligvis har han tenkt å legge seg snart.....

Forøvrig ser det ut til å bli en dag med litt skyer og litt sol. Sikkert litt regn og

[Gjest Gjesta]

Godt å komme seg opp om morningen, da!

[Ionaa]

  Sitat

God morgen!

Sitter med en supervåken smurf kravlende rundt på gulvet Forhåpentligvis har han tenkt å legge seg snart.....

Ja det hender at jeg bare sitter å venter på småen første lur...enkelte morgener føles ekstremt tidlig

God helg!!

[monja]

Har vært flott sommervær idag og. Litt kaldere enn sommeren, men pytt pytt. Har kost oss masse likevel vi.

Vært hjemme til mamma og pappa en stund idag og. Lillegutt fikk brødskive der og da var jo dagen reddet. Så lekte han masse med bestemor og bestefar før vi dro hjem.

Spiste en nyhet fra Toro idag - Greek Pita tror jeg det het. Nammis iallefall Håper det kommer i salg snart. Fikk en smaksprøve og et Greek Pita Kit da vi handla i går og det er nok noe vi kommer til å lage igjen ja. Smurfen spiste høstgryte med lam fra Småfolk og nå er han styggelig trøtt stakkars. Han og pappa'n er på badet og tar kveldsstellet og han klager fælt stakkars. Blir nok godt å komme under dyna. Kunne jammen tenkt meg å gjøre det jeg og ja.... Men jeg skal ut i hagen en tur når han har sovna. Babycall'en i lomma

[monja]

1. MAI!!!!

Endelig er det blitt mai, og nå går det for alvor mot vår. Herlig. Flagget er oppe og mannen holder på å grave hull til påler for den nye trappa/verandaen. Jeg er litt fan av det å holde hviledagen hellig - altså ikke vanlige søndager, men helligdager.

Egentlig burde han ikke gjort noe som bråker idag synes jeg, men jeg innser jo at det er nødvendig for å bli ferdig i helga. Bare sånn det er det :-?

Heldigvis er stort sett alle naboene våre bønder så de har vært oppe i mange timer alt. Det gjør det litt lettere å "forsvare" litt bråk. Hadde vært noe annet i et boligfelt tror jeg :oops:

Selv skal jeg ikke hvile heller, for det er vaskedag i kåken idag. Svigermor kommer på middag idag så jeg må shine litt fra morgenen av. Skal ha oksesteik, men den var ferdig stekt i går så den har ligget i kjøleskapet i natt. Ble knallgod synes jeg - til tross for at jeg aldri har stekt steik før Var ikke så vanskelig.

Torstein sover første duppen etter en helvetes natt, våken 3 - 4 ganger og bælja så jeg lurer på om det er tannebisser på gang?!? :klø: Burde kanskje kommet i gang mens han sover???

Ha en flott søndag!