De som slutter tidlig å amme

[mallina]

Jaja takk da

(Jeg har ikke lest hele tråden)

Nei hadde jeg kunnet amme så hadde jeg heller gjort det, det var jo et innmari slit med hele flaskestyret.

Og stå opp på natten for å koke melk.. Ja rene drømme situasjonen det ja, istedenfor å ligge i varm seng å amme.

Men jeg kan da si det at barnet mitt ikke trngte å ligge til puppen for at jeg skulle klare å knytte bånd med henne. Det kan gjøres på mange andre måter

Jeg har faktisk ingen unnskyldning, det bare gikk ikke, og det merket faktisk alle jormødrene de første dagene jeg var på sykehuset, så det er ikke bare min egen lille hjerne som tenker det.

Og uansett de som faktisk ikke klarer det, burde ikke de få lov til å slutte?

Kanskje det rett og slett blir for mye, og moren faktisk trenger å få kroppen sin tilbake? Liksom etter bare 9 mndr, med stor mage og vonde pupper? Og kanskje moren får det bedre da og klarer å knytte bedre bånd, istedenfor å stresse med noe som ikke går?

Det burde ikke noen tenke stygt om, for det er faktisk ikke noen andres buisness.

[Pauline]

Med dette sier du altså at å være en god mor = å være en god ku (produsere masse melk)

Gidder ikke la meg provosere, men lurer på om det ikke er flere faktorer som bør være til stede for at man skal være en god mor.

Selv ble jeg ikke ammet, men min mor har da vært en m eget god mor og senere bestemor. Den eldste sønnen min ammet jeg bare seks uker, blant annet pga. skolegang.

Dersom noe går han i mot i hans voksne liv får han skylde på det.

Synes jeg hører det: Karrieren glapp, jeg ble skilt osv. pga av at jeg fikk for lite pupp som baby (Jentungen fikk pupp til hun var 17 mnd. Da var jeg en god mor, eller hur? Henne må det bli noe stort av)

(Nei, jeg har ikke lest hele tråden, men fått med meg at mange forsvarer hvorfor de slutta å amme før ungen var ett eller to år)

Endret 23. juli 2006 av Pauline

[Gjest gjest1]

Mamma ammet ikke meg så lenge heller, den gangen var det jo ingen som hadde hørt om "økedager" så da jeg skrek fordi det ble for lite mat, så var det jo over på mme da... og moren min er en god mor, det skal ingen ta fra henne.

Vel, til alle dere som av en eller annen grunn ikke kan amme - jeg håper dere klarer å ikke ta innover dere sånne utsagn som det ts og kristin i denne tråden spyr ut av seg. Utsagnene baseres ikke på annet enn ignorans.

[Coronas]

De fleste har en dårlig unskyldning om at de hadde for lit melk.  Vi er jo så flott skapt vi kvinner at det er tilbudet og etterspørsel som rår her, så det er bare latskap om man tyr til flaska.

←

He he latskap? Hvor er logikken i det? Hva er mer enkelt enn å slenge fram puppen med riktig varme til ungen din hvor du enn er, enn å måtte koke flasker, lage morsmelk erstatning, varme flasken opp igjen, tenke på hvor mye melk du må ta med deg når du er ute eller skal reise bort osv osv

Det er mange kvinner som mister melken sin. Som at barne sover over måltid. Da stopper den automatisk. Slik som skjedde med meg og sikkert veldig mange andre.

[Gjest Gjest]

Jeg sluttet å amme sønnen min da han var 4 mnd, fordi jeg da hadde hatt flere brystbetennelser, såre brystvorter(brystvortene var bare to store sår) så da var det nok.

Men til tross for dette skulle helsesøster ha meg til å fortsette ammingen

Jeg blir rett og slett kvalm av dette ammehysteriet vi har her i Norge.

Det er helt sykt..

Til slutt; jeg er overhodet ingen dårlig mor, selv om jeg måtte slutte tidlig med ammingen.

[Gjest Gjest]

Da jeg etter 3,5 mnd ga opp ammingen gikk hun opp 1,5 kg på en uke, under amming gikk hun opp 20-40 gram i uka. Jeg ammet og pumpet hver jævla time 24/7. Drakk 4-6 liter væske hver dag, amme-te, nesespray og you name it. Brystbetennelser, feberkramper, bevisstløs av feber (legevakten ga meg sprøyter mens jeg var bevisstløs), brystvorter som sprakk titt og ofte, kjeft fra helsesøster stoppet ikke meg.

Jeg _skulle_ amme! Amme til hun kunne drikke vanlig melk av kopp rundt 6 mnd, minst, tenkte jeg.

3 dager etter ammehjelpen "min" dro på ferie ga jeg opp, hun var min eneste støtte som kom med gode råd og beroligende ord, og jeg snakket med henne _hver_ dag. Hun sa senere at hun skjønte ikke at jeg holdt ut så lenge. Ingen har noengang hørt på meg gråte så mye pr telefon.

Moren min kom snikende hjem til meg om nettene den siste uka jeg ammet og ga ungen MME, fortalte hun senere.

Herregud så dårlig mor jeg var som ikke ga opp ammingen før!

Men jeg tok støyten, nesten på bekostning av mitt barns liv *ose av dårlig samvittighet*

De 3 første mnd er de viktigste, men ikke for enhver pris. Det er det ikke verdt!

Jeg tar feil, og jeg innrømmer det. Selv ovenfor ungene. Og vi har et utmerket godt forhold. Vet du hvorfor? Det er fordi jeg ikke er så forbanna påståelig og mener mine meninger er de som er rett. Å være en god forelder har ikke noe med amming å gjøre, det er hvordan man er som person som teller.

[83`]

Jeg tror TS er en av langtidsammerne som vart provosert av tråden om "amme til skolealder", og bare må ta igjen ved å lage seg en egen tråd der hun tror hun skal få oppslutning for sitt syn.

Desverre TS, så har du ikke lyktes. Folk flest har nok et mer normalt syn på amming enn at man må amme i ti år for å vere gode foreldre

[Ulrikke]

Regner med at dette er et innlegg for å provosere, men du skal nå få et svar til!

Jeg ammet snuppa til hun var ca. 7 uker. Da ble hun forkjølet (større søsken i huset), og skikkelig tett. Hun fikk klaustrofobi og kvelningsfornemmelser av å ligge ved puppen, og streiket som bare det.

Puppevegringen fortsatte etter at hun var frisk igjen. Etter å ha hatt en sulten, hylende unge ved puppen LENGE, valgte jeg å gå over på flaske. Og ungen ble mett og fornøyd.

Jeg pumpet til hun var 5 mnd, da orket jeg ikke mer.

Og det var MYE enklere å amme enn å drive med mme og flasker - så latskap kan man absolutt ikke kalle det!

[Scorpina]

Jeg tror TS er en av langtidsammerne som vart provosert av tråden om "amme til skolealder", og bare må ta igjen ved å lage seg en egen tråd der hun tror hun skal få oppslutning for sitt syn.

Desverre TS, så har du ikke lyktes. Folk flest har nok et mer normalt syn på amming enn at man må amme i ti år for å vere gode foreldre 

←

Signere denne!

For, klart - hvis man ikke ammer til ungen er konfirmant (hadde jeg nær sagt...) så er man en elendig, trygdesnytende, røykende og møkkalat mamma som bare tenker på seg selv....

..men det at en god mor kan defineres som ei som gir sitt barn kjærlighet, grensesetting, lærer barnet etikk og moral, folkeskikk og det å være rett og slett et oppegående menneske - nei det er ikke viktig. Så lenge ungen får pupp i x-antall måneder.....

*klaske litt panne sånn yderst mondènt her*

[Emilia]

Slike innlegg er vel kun til for og provosere....Det skal litt til mer for og provosere meg....

Men nå har jeg ikke lest alle svarene, men trådstarter kan umulig være mor selv? Hvis definasjonen av en god mor taler utifra hvor lenge du har ammet, ja da er det mange dårlig fedre rundt omkring i dette land.

Både min mann og jeg har vokst opp på flaske. Våre tre barn har vokst opp på flaske og det ser da ut som vi alle har overlevd det...

Jeg ser ikke på min svigermor eller min mor som dårlige mødre, om jeg selv er en dårlig mor fordi jeg ikke ammet..... Ja, det er mulig, men når jeg ser på mine tre flotte gutter som tusler rundt her inne og virker både harmoniske og lykkelige, så er jeg ganske sikker på at jeg har vært en god mor.

Jeg har født tre store gutter (eldstemann er nå 11 år, er 1.65 høy og ca 54 kilo, bruker 43 i sko)og hadde ikke nok melk, tross både ammete og akupunktur.

Men har man ikke nok, så skal ikke noen få meg til og føle meg som en dårlig mor. En dårlig/god mor er vel vanskelig og definere.

Det kommer helt ann på øyet som ser.

Men en mor som har det bra, vil oppleve at barna hennes har det bra. Positiv energi gir positiv energi, og hvis jeg på død og liv skulle fortsette og amme tross alt det måtte medføre av negative opplevelser (utifra egen erfaring), så ville jeg blitt en grusom mor hvis noen hadde tvunget meg til og amme i minst ett år.

Og mine andre barn ville helt klart lidd av det, og da ville jeg ikke kalt meg en god mor.

Og jeg er såpass oppgående at jeg ser ikke på barnet som kun mitt.

Far får tidligere gleden av og kunne bidra med mating, både natt og dag.

Og den nærheten som oppstår mellom en far og hans barn når de sitter oppe klokka tre om natten (med flaske), den finner du ikke når barnet er to år gammelt og skriker etter mor, fordi hun har puppen.

Ikke røyker jeg eller drikker alkohol, ikke trengte jeg friheten min tilbake heller.

[Gjest Birte Bu]

Jeg tror TS er en av langtidsammerne som vart provosert av tråden om "amme til skolealder", og bare må ta igjen ved å lage seg en egen tråd der hun tror hun skal få oppslutning for sitt syn.

Desverre TS, så har du ikke lyktes. Folk flest har nok et mer normalt syn på amming enn at man må amme i ti år for å vere gode foreldre 

←

Jeg er ikke langtidsammer dersom det er en som ammer veldig lenge utover to aar, og dersom du ser paa datoen ser du at denne traaden ble startet lenge foer "amme til skolealder" traaden.

Jeg leser og ser at det er mange med gode grunner til ikke aa amme saa lenge,og tar det til etterrettninig. Og jeg regner med at det er de som har forsokt mest som reagerer sterkest paa det jeg sier fordi det oppleves som urettferdig.

MEN jeg mener fremdeles at de som slutter aa amme til tross for at babyen vil og til tross for at de ikke har utforsket alle mulighere til aa fortsette gjoer dette av egoistiske grunner, setter sine egne behov foerst og dermed er daarlige foreldre.

For ja, jeg skjonner det er slitsomt med MME ogsaa, men ikke utmattende paa samme maate som amming vil jeg anta, siden man ikke gir av sin egen kropp.

Jeg skjonner at jeg er ganske alene om aa tenke negative tanker om de som gir opp amming tidlig, eller saa er jeg den eneste som tor aa ytre noe saa kontoversiellt, for det er jo ikke akkurat snillisme....

[Annie]

Vent med å dømme de som slutter å amme tidlig til du selv har ammet barn. Det er mange grunner til at man slutter.

[Gjest gjest1]

MEN jeg mener fremdeles at de som slutter aa amme til tross for at babyen vil og til tross for at de ikke har utforsket alle mulighere til aa fortsette gjoer dette av egoistiske grunner, setter sine egne behov foerst og dermed er daarlige foreldre.

For ja, jeg skjonner det er slitsomt med MME ogsaa, men ikke utmattende paa samme maate som amming vil jeg anta, siden man ikke gir av sin egen kropp.

Jeg skjonner at jeg er ganske alene om aa tenke negative tanker om de som gir opp amming tidlig, eller saa er jeg den eneste som tor aa ytre noe saa kontoversiellt, for det er jo ikke akkurat snillisme....

←

Du demonstrerer et standpunkt som viser ammehysteri på sitt verste, med et sterkt opphengt syn på amming som det eneste saligjørende og lite kunnskap om hvilke utfordringer kvinner kan møte når de ammer.

[Gjest Gjest_sun_*]

ha-ha-ha Dette må være en tulletråd!? La oss ta ungene fra alle disse dårlige mødrene og gi de til noen som kan amme de!

Jeg er en dårlig mor jeg!

Jeg ble lagt inn på sykehus da nurket var 2.5 mnd og fikk selvfølgelig ha han med meg, men han måtte sove på barneavdelingen! Jeg valgte å ha han hjemme hos de han kjente og som kjente han! Det gikk så klart utover amminga og etter noen dager hadde jeg mistet melka. Følte ikke at det var noen krise for han koste seg godt med flaska!

[Gjest Gjesta]

Jeg ler så jeg griner her.

Nei, jeg ammet ikke lenger enn tre måneder.

Da måtte jeg slutte etter legens ordre for å ikke skade de små.

Ergo er jeg en dårlig mor. Fint. Så vet vi det.

Da kan vi også fastslå at alle barn med lammelser, skader på spiserøret, leppe/ganespalte osv i verden har dårlige mødre, ikke sant?

For ja, jeg skjonner det er slitsomt med MME ogsaa, men ikke utmattende paa samme maate som amming vil jeg anta, siden man ikke gir av sin egen kropp.

←

Vel... Jeg har prøvd begge deler, og ville garantert velge puppen framfor flaska mht hva som er sunnest, mest behangelig og minst styr med.

Jeg skal likevel si meg enig med deg på ett punkt:

De som velger bort amminga fullstendig (Gjerne før ungen er født) av egoistiske årsaker som manglende frihet, frykt for slappe pupper osv: De som overhodet ikke prøver, de som ikke en gang unner ungene sine den viktige råmelka: DE er dårlige mødre.

[Gjest Gjest]

Til den uvitende hovedinnlegger. Jeg slet med lite melk.

Gråt mine tårer pga det. Ønsket å amme til sønnen min var minst 10 mnd. Men det valget fikk jeg ikke. Melken forsvant.

Jeg prøvde så lenge, at gutten min ble tynnere og tynnere. Jeg måtte gi opp. Jeg gav opp pga jeg tenkte på hans beste. Han var så tynn at jeg blir skremt når jeg ser tilbake på bilder av han. Om jeg hadde fortsatt, så hadde jeg vært en forferdelig dårlig mor. Han hadde blitt underernært. Så pass litt på hva du uttaler deg om .Du har tydeligvis ingen kunnskap eller erfaringer.

Jeg vet også andre som måtte begynne med flasker fra etter fødselen av, pga de fikk ikke produsert nok. Så kjære deg, det er ikke så firkantet at ALLE er like. Ta å les litt og skaff deg litt kunnskap.

[Gjest Gjest]

datteren min var 6 mnd og ei uke,da ville hun ikke mer,jeg kunne jo ikke tvinge puppen på henne,og jeg tok det såååå tungt,jeg ville jo fortsette,men når ungen vrir seg vekk og gråter da er det ikke mye man kan gjøre.

Jeg som mamma ville ikke gi slipp på denne nærheten og kosen så jeg felte noen tårer i mitt stille sinn i noen uker ja.

Dårlig mor jeg.................nei ikke talom !!

[Gjest Gjest]

sønnen min prøvde jeg å amme, men han var helt umulig.

Han bare gråt,jeg hadde melk og ville så gjerne,men det nyttet ikke.

Jeg leide meg pumpe på helsestasjonen,pumpet meg hver 4 time i 4,5 mnd da orket jeg ikke mer.

Da ble det faktisk lettere med flaske.

Ungen fikk i seg mat,vokste og ble et flott kraftkar,kan man ønske seg noe mer.

Fin første sønn fikk jeg da jeg var 16 år,var ung og uerfaren,stressa så der mista jeg faktisk melka,han ble ammet i kun 6 uker ,men han er voksen og en sunn frisk ung mann idag,og jammen ble det ikke folk av ham også.

Tusen takk kjære barna mine,her har jeg prøvd så godt jeg har kunnet og det eneste jeg sitter igjen med er noen hengete slaskepupper som jeg kan slenge på ryggen.

lurer på hvor lange de egentlig har blitt

men jeg har fått blitt mor..................så hva gjør vel det

[Gjest Gjest]

synes det er et provoserende utsagn du kommer med der TS.

I så fall er jeg en dårlig mor - i allefall for eldstemann.

Måtte gi opp etter tre måneder. det var tre måneder med nesespray for å få melkeproduksjonen i gang. Et barn som strevde og gråt fordi h*n ikke fikk ut nok melk, som ikke la på seg. Det var blod, svette og tårer før jeg til slutt, med dårlig samvittighet, begynte med morsmelk erstatning etter tre mnd.

Neste gang var jeg forberedt, erstatningen var kjøpt inn og klar - og ble aldri brukt.

Det gikk på skinner det hele, ammet i litt over ett år.

Så å si at de som stopper er dårlige mødre, provoserer meg. Noen ganger går det bare ikke som vi vil

[Gjest Gjest]

synes det er et provoserende utsagn du kommer med der TS.

I så fall er jeg en dårlig mor - i allefall for eldstemann.

Måtte gi opp etter tre måneder.  det var tre måneder med nesespray for å få melkeproduksjonen i gang.  Et barn som strevde og gråt fordi h*n ikke fikk ut nok melk, som ikke la på seg.  Det var blod, svette og tårer før jeg til slutt, med dårlig samvittighet, begynte med morsmelk erstatning etter tre mnd.

Neste gang var jeg forberedt, erstatningen var kjøpt inn og klar - og ble aldri brukt.

Det gikk på skinner det hele, ammet i litt over ett år.

Så å si at de som stopper er dårlige mødre, provoserer meg.  Noen ganger går det bare ikke som vi vil

←

Skriver under på denne her,virker nesten som om trådstarter heller ville hatt et utmagret barn,åpne sår på brystvortene,bruke nesespray,og amme for alt det var verdt uansett hvor mye babyen gråter osv.

Men hun har kanskje ikke barn selv og sier hun at hun har( har ikke lest hele tråden) så er det kanskje bare oppdiktede svangerskap,for makan til blåbærtur er det lenge siden jeg har vært vitne til.

Jorden kaller.................