De som slutter tidlig å amme

[Gjest *-*Pinky*-*]

Med siste mann fikk jeg sopp på brystvortene når han var ca 2-3mnd. Da klarte jeg ikke å fullamme pga store smerter!

Så da fikk han først pupp til jeg ikke klarte mer å så fikk han mme resten.

Etter en stund så ville han ikke ha mer pupp.. Han vridde seg vekk og hylgrein.

Mener du da, at jeg heller skal sulte barne mitt de gangene han ikke ville ha pupp isteden for å gi mme?

Synst du virkelig at jeg hadde vært en god mor da?

Jeg synst at jeg er en god mor som ga barnet mitt mat når han var sulten.

Å jeg prøvde alltid med pupp først!

[Gjest Gjest]

jeg bare må svre her....

jeg har en venninde som fikk en liten jent for tidlig...

hu var liten å skrøpelig å måtte he ekstra vitaminer å div i melken sin...

av naturlige årsaker så var jo ikke dette mulig å få inn i puppen, så hun beggynte med å pumpe sen, for å gi flaske... men med 2 barn fra før så ble dette for mye arbeid da hun kom hjem med jenta etter 2 mndr på syke hus så hu gikk da ove til mme...

men hu var vel en dårlig mor skulle gitt ungen pupp uten disse ekstra greiene, hu da!!!!

[Gjest Gjest]

Du har kunne prøvd å hatt brystbetennelse i flere uker, som ikke gikk over med pencelin....måtte istedet opperere for å bli kvitt betennelsen...ikke særlig morsomt det Nei! Hadde prakk me ammingen fra barnet kom ut, men skulle ikke gi opp, med det sa stopp til slutt. Går bare ikke an å slite seg ut på det!

[Sun Mei]

Sneversynthet er det verste man kan gi barna sine, TS

[Gjest Bjørnsdatter]

Folk som generaliserer er enten dumme eller bare later som de er det. Ikke gidd å bli provosert av TS, h*n er bare et troll som kjeder seg.

[tattoopia]

helt ufattelig hvor uviten det går an å være TS. jeg sluttet å amme da pia mi var 2,5 mnd. hun fikk ikke til å ta pupp helt fra fødselen. ungen gikk ned å vekt å hylte å skreik fordi hun var sulten å ikke klarte å suge. så jeg pumpa meg å ga ungen mat i stede for å sulte unge for at jeg på død og liv skulle amme. nei det er ikke amming for enhver pris. jeg sluttet å pumpe da hun var 2,5 mnd for da hadde jeg nesten ikke melk igjen. for bare sånn i tilfelle du ikke er klar over det så klarer du ikke å holde melkeprodusjonen i gang i det uendelige bare ved pumping.

skal se deg den dagen du selv sliter med amminga. hva gjør du da?

[Gjest marthepia]

Jeg sluttet å amme da tuppa var rundt 4 måneder. Melka ble etterhvert borte, så hvilket valg hadde jeg da? Hadde jeg hatt melk lengre ville jeg nok ha ammet lengre også.

Det kan være mange grunner til at mødre ikke ammer til barna er 1 år. MANGE!! Ikke alle barna blir fornøyde med melk fra puppen og blir sur og grinete og går ikke opp i vekt. Morsmelkerstatninga er en god erstatter Og jeg regner med at mange er enige med meg! Grunnene er mange!

[Gjest Gjest]

Jeg håper for TS at hun slipper å oppleve det nederlaget det er når ungen ikke vil ha mer pupp, og du ønsker å amme.

For det er et nederlag som mor.

←

Nederlag?

Jezzez.

[Gjest en annen gjest]

Nederlag?

Jezzez.

←

Ja, det kan faktisk føles som et nederlag. Det er vel forsøkt forklart tidligere her også, amming er et veldig sårt tema for de som ikke får det til. Er det så vanskelig å forstå?

[Gjest gjest1]

Jeg har selv sett hvor det sliter på både barn og mor når melkeproduksjonen ikke er der den skal være. Og når amming og mat blir et evig strev, mor er utslitt og babyen er konstant sulten er det ingen som har det bra.

Å si at de som slutter å amme tidlig er dårlige mødre er fullstendig sprøyt, det er faktisk noen som opplever å gangske enkelt ikke ha nok melk. Det er kanskje en grunn til at før morsmelkerstatningen kom var det faktisk ammer som dro rundt? Og det var ikke bare til rike overklassekvinner som ikke ville amme selv. Min mormor overlevde takket være en amme som kom til gards og gav henne melk. Hennes egen mor hadde nemlig ikke en dråpe.Og min mormor måtte selv leie inn amme når hun fikk barn. Min mor måtte bruke flaske til meg og min bror, etter måneder med hyling og tom pupp. Selv har jeg vært så heldig at jeg har hatt melk til mine barn . Blir jeg da en bedre mor enn mine formødre fordi jeg tilfeldigvis har fått inn gener som har gjort det enkelt for meg å amme? Neppe.....

Det er ting man kan gjøre for å øke og vedlikeholde melkeproduksjonen, men kroppen er ikke en maskin.

Jeg tror ammehysteri er adskillig verre. Det å møte holdninger fra helsepersonell og omgivelser som tilsier at du ikke gjør en "god "jobb som mor om du ikke ammer er ikke akkurat oppløftende.

Ja, morsmelk er bra. Men det er ikke det eneste saligjørende. Det blir faktisk sterke, sunne og friske barn av mormelkserstatning også.

[Gjest Gjest]

Jeg fikk gradvis over til flaske da min føstefødte var ca.5mnd. Og det gjorde jeg fordi jeg følte at jeg ikke hadde nok melk,og var derfor redd for at babyen var sulten. Utsagnet om at man er dårlig mor syntes jeg er litt for drøyt. Det viktigste er vel at babyen blir mett,og at mor sørger for at bayen blir mett!! Skulle jeg ha fortsatt og ammet med for lite melk og hatt sulten baby?

[Gjest |H|]

Jeg husker ei som låg på samme rom som meg på føden. Hun sleit sånn med å få til amminga. Hun var også førstegangsfødende.

Jeg synest rett og slett synd på jenta. Inn kom sykesøstrene tur etter tur, med ungen, og skulle hjelpe til, somme ganger kom de med brosjyrer om ammehjelpen, og tilslutt satte de henne ved en sånn "melkemaskin", som pumpet melk ut av brystet hennes.

Hun fikk ikke til å amme så lenge jeg var innlagt der. Og en kveld de hadde vært inne med barnet hennes og prøvd igjen, uten hell, og de hadde sagt "nei, du må nok bli her til vi får til dette", så hørte jeg at hun gråt.

Fælt at vi skal være så opptatt av morsmelk og at dette er noe alle mødre bør gjøre. Det finnes et produkt på markedet som kalles for morsmelkerstatning, det må være lov å bruke dersom man ikke får til amming.

Men jeg antar at personen som skrev dette innlegget enten har gjort dette kun ved å provosere, eller så har hun en del problemer selv med tanke på at hun ikke greier å sette seg inn i en annens situasjon dersom amming ikke er et alternativ.

Om du så er seriøs, skam deg for å komme med et slikt utsagn!

Enkelte personer har god nok grunn forutenom at den må være medisinsk, for at de ikke kan amme!

[Saeria]

Jeg ble ikke ammet i det hele tatt jeg. Rett etter jeg ble født fant sykepleierene ut at jeg "ikke kunne suge ordentlig", så det tok rett og slett den melka min mor hadde og gav det til andre barn. Kan tro min mor var rimelig sinna da! I tillegg hadde hun dårlig produksjon av morsmelk, så det var ikke noe igjen til meg etter de hadde forsynt seg. Mamma ville gjerne amme, men med den overvåkinga hun hadde fikk hun ikke sjans til å prøve en gang.

Ikke fikk jeg MME heller. Jeg ble fora med H-melk. Er frisk, oppegående og sunn i dag. Har heller aldri vært noe særlig syk.

[Spoven]

Antar trådstarter også går å innbiller seg at alle kyr også melkes flere liter hver dag?? Vel, det er mange som havner på slakteriet fordi de ikke produserer melk!

Og hadde jeg vært ku hadde jeg blitt lagt i kjøttdisken allerede da jeg fikk førstemann... Har ikke hatt melk til noen av ungene mine, og har gått mange runder med nesespray, pumpe, amme-te, og you name it!

Til sist når man innser nederlaget (ja, det føles sånn) etter måneders prøving og gråting, så kommer det en hurv med kvinnfolk som forstårsegpå allting om amming, og huffer og akker fordi jeg ikke ammer barnet. Jeg ser rødt hver gang jeg ser noe som minner om ammepoliti.

Jeg blir tilogmed provosert av Gro Nylander sine uttalelser, selv om jeg forstår grunnene hennes, og innser at hun tross alt gjør en god jobb for å få kvinner til å amme, og lengre. Men all rosingen av ammende kvinner får meg til å føle meg som en dårligere mor, fordi det er noe i kroppen min som gjør at jeg ikke kan lage melk. Da gir jeg jo ikke det beste i verden til mitt lille barn, jeg må ta til takke med melkepulver, som i tillegg er dyrt og tidkrevende.

Så ja, jeg kan nok føle meg som en dårligere mor, fordi jeg ikke kan tilby det sunneste i verden til mine barn. Men er jeg en dårligere mor? Nei!!! Jeg er verdens beste mor for akkurat mine barn!

[Tusenfryd]

Makan til tøys og tull! Selvsagt er man ikke dårlig mor fordi man ikke ammer så lenge som trådstarter mener man skal.

Selv vil jeg amme så lenge som mulig, om ungen vil ha pupp og det er noe i den når den er 18 måneder eller hva det må være, så skal ungen få det. Om det blir tørt før, så må vi finne på noe annet.

Selvsagt får ikke alle til omd e vil... nei, jeg tror uvitenskapen her ikke er verdig et svar.

Og til deg som trodde dette var Kkrsitin, det tror ikke jeg. Hun sto frem som kunnskapsrik. Denne ts er definitivt IKKE det.

[tuji]

Jeg trodde ikke TS var Kkristin, men det var en som signerte med kristin.

[Gjest Gjest_Nigo-san_*]

Jeg ble ikke ammet i det hele tatt jeg. Rett etter jeg ble født fant sykepleierene ut at jeg "ikke kunne suge ordentlig", så det tok rett og slett den melka min mor hadde og gav det til andre barn. Kan tro min mor var rimelig sinna da! I tillegg hadde hun dårlig produksjon av morsmelk, så det var ikke noe igjen til meg etter de hadde forsynt seg. Mamma ville gjerne amme, men med den overvåkinga hun hadde fikk hun ikke sjans til å prøve en gang.

Ikke fikk jeg MME heller. Jeg ble fora med H-melk. Er frisk, oppegående og sunn i dag. Har heller aldri vært noe særlig syk.

←

Her er enda en som ikke fikk morsmelk.

Jeg skreik visstnok som en gris den første måneden av mitt liv. Deretter prøvde min stakkars, utslitte mor MME- og det viste seg at grunnen til at jeg skrek så fælt var at jeg var sulten Hun hadde ikke nok, så hun ga noe annet og like bra til barnet sitt i steden. Dårlig mor? Så langt derifra! Frisk og rask har jeg alltid vært, og "bonding" går faktisk fint an å gjøre uten puppen.l Adoptivforeldre vet mye om det!

For øvrig tror jeg også denne tråden var laget for å provosere, men likevel...

[Sam]

Dette var latterlig, rett og slett! Som så mange andre her allerede har sagt, så er det flere ting som avgjør om man er en god mor. Når det kommer til dette med amming, så mener jeg at så lenge man medisinsk kan amme, og gir barnet muligheten til å ta puppen, så er man en god mor. Og når barnet ikke vil mere, så er da det også god nok grunn til å la barnet få ta flaske istedet. Jeg mener da ikke at hvis barnet ikke vil en gang, så er det rett på flaske, men om man etter fire måneder(som nevnt her, og sikkert mange andre også) kun oppnår at barnet hyler og sriker fordi mor presser det til å ta puppen, så har barnet det bedre om man gir seg der. For andre kan dette skje tidligere. Sykt å mene at barnet SKAL die i 1 år iallefall, hvis det ikke selv ønsker det. Da er det DU som er egoistisk spør du meg. Bare for å nevne det, så har jeg ingenting imot langtidsammere, det er deres sak hvor lenge de vil amme, men om barnet ikke vil, så er det mors ønske og ikke barnets. Jeg synes derimot at de som velger å aldri amme etter fødsel pga utseendemessige grunner, er egoistiske. For som mange ikke får med seg, så skjer forandringene i brystene mens man går gravid, og dermed så vil det ikke skje drastisk med brystene om man ammer. (Rett på meg om det er feil. Mener jeg har lest det her inne før, ei et innlegg om ei som ikke ville amme fordi hun mente puppene ble stygge av det).

Personlig ønsker jeg å amme barnet mitt iallefall 6 måneder, hvis barnet ønsker dette selv, hvis ikke så vil jeg nok prøve pumpe for å la barnet få fortsette å drikke morsmelk, men på flaske om det ofretrekker det. Grunnen til at jeg vil amme så lenge er pga allergi i familien, og det anbefales at man fullammer til 6 måneders alder, for å forebygge.

Ville du virkelig ammet barnet ditti 1 år, og kanskje mer, selv om barnet ikke ville det? Og hvordan hadde du da tenkt å få det til? Er sikker på at det er mange mødre som fortvilt har prøvd å få barna sine til å ta puppen etter at de har begynt å vise tegn til å ikke ønske det allerede ved noen få måneders alder, og som kan skrive under på at ammestunden ikke lenger ble noe kos, verken for mor eller barn. Om du mener at man skal tvinge barnet til dette, så er det helt sykt spør du meg.

[Kaffeavtalen]

Barn er like forskjellige som oss voksne. Noen nekter å ta puppen etter å ha prøvd flaske, og andre nekter å ta flaske fordi de vil ha puppen.

Men å sitte med en unge som nekter å ta den "saliggjørende" puppen når man er førstegangsfødende, og ennå tror på alt man blir fortalt, er virkelig et nederlag, selv om enkelte i denne tråden ikke tror på det.

[Gjest Birte Bu]

Jeg skjønte at jeg kom til å få mye pepper for holdningene mine. Og jeg satt de kanskje litt på spissen, men jeg er nok ikke ett troll, og ja jeg har ammet tre barn med ulik lengde, men alle mellom ett og to år.

Til tross for at jeg har satt ting på spissen forblir kjernen den samme.

Jeg sitter på mitt knekkbare gjerde fordi jeg har vært igjennom mye og mange tunge stunder pga amming selv, inkludert skikkelig brystbetennelse flere ganger med pencilin, men ikke så galt at det ble operasjon.

Jeg mener da heller ikke fullamming i mer enn 6 måneder.

Ja, det er slitsomt, og er barnet mer sultent så er økedager ekstra slitsomt men det lar seg gjøre om man gidder!

Etter 6 måneder gir man jo barnet mat så da er det jo bare å kjøre på med det om barnet er sultent (tidligere også om nødvendig) men det er jo ikke likhetstegn mellom å gi mer mat å gi opp ammingen!

Gidder man så er det som regel mulig. Jeg er åpen for at det finnes unntak, men jeg mener fremdeles de aller fleste har mulighet (og de fleste barn vil) til å amme til barnet er ett. Gidder man ikke å ta støyten så ja, fortsatt tenker jeg de er dårligere mødre, IGJEN, enten jeg vil eller ikke!