Overvektig 8-åring?

[Gjest Piper]

Oj, her skal jeg si det har vært aktivitet!

Men nå syns jeg vel diskusjonen har tatt en litt merkelig vending. (som de pleier forsåvidt.) Jeg er ihvertfall ikke interessert i å fortelle niesen min noe som helst om slanking eller fedme. Aldri i verden - hun skal få lov til å være barn så lenge som mulig!

Ellers så kan jeg vel slå fast at hun er mer enn lubben...

Utfordringen er min kjære søster som jo er den som har ansvaret her. Hun vil ikke høre på det øret, for jeg har nevnt det flere ganger (pent innpakket) uten hell. Det er jo blitt en del fokus på problemet i den siste tida også. Og jeg må si jeg frøs på ryggen da jeg leste et sted at 70% av overvektige barn blir overvektige voksne.

Stakkars jentungen når hun oppdager hvor tøff verden er tenker jeg da. Hun har jo allerede vært utsatt for mobbing på grunn av det, men ser ikke ut til å ta følgene av det i den forstand at hun behersker seg mht. matinntaket. Det er selvfølgelig mammans jobb å styre det. Men sånn som det er nå spiser jenta veldig mye og ofte. Når hun kjeder seg ikke minst. Mamman er forresten alenemor, det er derfor jeg ikke har nevnt pappan. Han har forøvrig lagt frem problemet, men jeg tror søsteren min tok det som personlig kritikk og har hvertfall ikke gjort noe for å endre på vanene.

Jeg syns det er skikkelig trist hvis tantebarnet mitt skal ende opp som ei dundre før moren åpner øynene. Besteforeldrene sier de syns det er "grusomt", men tør ikke si stort. De har bare sluttet å kjøpe klær til jenta ettersom de aldri passer. Feigt? Ja, sikkert. Men jeg lurer jo også på hvor direkte jeg kan være så...

←

Hva med å bruke tid med henne, der du lager til fat med oppskjært frukt og grønt. For det kan jo være hun vil synes det er godt, og kan da kanskje si hun ønsker å spise det hjemme hos moren også.

Da kritiserer du ikke moren, ikke jenten, men lærer henne at frukt og grønt kan være godt det også. Dere kan jo gå på tur, eller finne på noe annet hun interesserer seg for når hun er hos deg. Sånne småting kan være med på å lære henne om sunnere kosthold, uten at en forteller jenten at hun er overvektig.

Foreldrene dine kan jo bare spørre moren etter størrelsen, for verre er det ikke. Men det virker som om dere har bestemt dere for å "rakke" ned på moren, i stedet for å prøve å hjelpe. En hjelper ikke med å kritisere.

Endret 13. juli 2006 av Piper

[Gjest anonym nå]

Jeg har en lillebror på 12 år som er god og rund. (Tjukk, ja.)

Han er mye i aktivitet, men hva hjelper det når appetitten er større enn størst, og han mauler til fatene er tomme?

Han klarer rett og slett ikke å begrense seg når noe godt kommer på bordet.

Synes synd på ham og vil hjelpe ham, men vet ikke hvordan jeg skal gjøre det. Bor ikke hjemme lenger, halve Norge imellom.

Mamma og pappa er også litt overvektige, de er veldig glade i god mat, og koser seg nok mer enn de burde med "godt" og sånt.

Vet ikke om lillebror er sånn fordi han vokste opp med tre eldre søsken, og kanskje ofte måtte karre til seg restene i oppveksten, for å få en smak av det som ble servert? Aner ikke.

Frustrerende å være vitne til dette, for jeg vet at han ikke trives med å være så rund.

Nå ble dette på siden i forhold til trådstarters innlegg... men... litt samme problem.

[Gjest 2 barns far]

Det er vanskelig å vurdere om noen kilo ekstra er en naturlig del av utviklingen, eller om det er noe som kan danne grunnlag for et større problem i senere år.

Et eller annet sted går det en grense mellom "bare litt hvalpefett" og det å være overvektig. Det er ikke alltid så godt å vite hvordan man skal gripe det an når poden eser ut, og kiloene legger seg som ringer rundt små midjer.

Når vi snakker om at barn skal ned i vekt, er de vanligvis betydelig overvektige. For litt overvektige barn er det riktig å fokusere på at de ikke skal gå ytterligere opp i vekt. Det innebærer kostholds/livsstilsomlegging for familien, ikke diett/slankekur for barnet.

Foreldre skal ikke snakke om å være for tykk (kroppslig utseende) eller vekt og kilo til barna.

For unger i ni-ti- årsalderen kan man bruke deres språk, og fortelle hva kroppen egentlig liker og hva som er bra for tennene, musklene, og benbygningen. Bruk helse og overskudd som argumenter for en sunn livsstil.

Si dette til mor! 

←

Dette èr det mest fornuftige svaret jeg har sett her

[Gjest Miloine]

Dette èr det mest fornuftige svaret jeg har sett her

←

Takk, det var jo mitt første innlegg det!

[Gjest BagLady]

Jeg synes man skal være ærlig med det barnet det gjelder, men føre samtalen utifra deres perspektiv og med deres referanser som bakgrunn.

Hva tror dere er sjansen for at en 8-10-åring ikke selv oppfatter at h*n er "feit" eller snart får høre det av bekjente (enten ubetenksomme voksne eller andre barn)? Jeg tror ikke man gjør barna en tjeneste ved å avfeie realitetene, men at man heller kan være ærlige om at en livsstilsendring kan være lurt. Kanskje kan det til og med føles som et svik å finne ut at mor og far har løyet, selv om det var for å unngå å såre.

Overfor barnet er det nok viktig å legge vekt på at en livstilsending vil gagne hele familien, slik at ingen enkelt føler seg utpekt eller skyldig. "Alle" har godt av å leve sunt, og det er det som må fremheves.

Barn er ikke dumme.

[Gjest Hedda Gabler]

Til trådstarter: Har du mulighet for å aktivisere niesen din? Ta henne med på turer eller noe lignende? Du bør helt klart ta en prat med søsteren din, men jeg skjønner at det ikke er lett. Du må for all del ikke ta opp overvekten med jenta, men med moren - det har du vel skrevet selv også, så vidt jeg husker.

Synes det er flott at du vil ta tak i dette!

[Gjest Miloine]

Er så enig med Bag Lady og Hedda Gabler og noen andre ( + meg selv )

Kunne skrevet en avhandling her om hva og hvordan - men foretrekker kortversjonen!

Lykke til TS! Her kan du velge å vrake i mindre bra, bra, gode og veldig gode råd!

Kjempefint at du tar tak i dette og at du gjør noe med det, men prøv å få moren til å forstå alvoret i dette for barnets skyld!

Som tidligere nevnt: For litt overvektige barn er det riktig å fokusere på at de ikke skal gå ytterligere opp i vekt. Det innebærer kostholds/livsstilsomlegging for familien, ikke diett/slankekur for barnet.

Endret 13. juli 2006 av Miloine

[Gjest]

Ok. nå droppet jeg og lese fra side to eller noe sånt og jeg har iukke barn o.s.v men jeg føler for og si noe for det..

Skal man være helt rektig er faktisk BMi'en til dette barnet 24, og 25 er overvekt, så hun ligger på grensen, men er faktisk ikke der enda.. Det burde vel faktisk si noe med tanke på at denne jenta kan enn så mye vokse seg til og kanskje bli tynnere og høyere.. Hun er da bare åtte år, greit hadde hun vært 17-18 og hatt en BMi på 24 kunne jeg skjønt at man måtte lagt om kostholdet drastisk for og si det sånn..

Og det er vel ikke værre enn og evt få barnet litt aktivt, selv om det kanskje ikke funker.. Ikke alle folk er like og jeg f.eks kan være så aktiv som jeg bare greier eller så lat som bare mulig og ikke legge på meg/miste et gram omtrent..

Det er vel ikke være enn og få jenta til og kanskje spise litt sunnere, kanskje gi henne litt sunnere mat når hun er hos deg, få henne med på en akivitet, dra henne med på tur kanskje..

Men nå er det veldig mange som er opptatt av og være tynne i dag og dette syntes jeg er grusomt.. Heldigvis begynner moten og bli et mer normalt selvbilde av seg selv med former..

Og ikke for og være slem, men jeg håper TS er lav for 45 kg er veeeeldig lite for noen på 20.. Selv er jeg 19 og veier 70 og har en BMI på 22, altså gjennomsnittsvekt..

[Gjest Miloine]

Ok. nå droppet jeg og lese fra side to eller noe sånt og jeg har iukke barn o.s.v men jeg føler for og si noe for det..

Skal man være helt rektig er faktisk BMi'en til dette barnet 24, og 25 er overvekt, så hun ligger på grensen, men er faktisk ikke der enda..  Det burde vel faktisk si noe med tanke på at denne jenta kan enn så mye vokse seg til og kanskje bli tynnere og høyere..  Hun er da bare åtte år, greit hadde hun vært 17-18 og hatt en BMi på 24 kunne jeg skjønt at man måtte lagt om kostholdet drastisk for og si det sånn.. 

Og det er vel ikke værre enn og evt få barnet litt aktivt, selv om det kanskje ikke funker..  Ikke alle folk er like og jeg f.eks kan være så aktiv som jeg bare greier eller så lat som bare mulig og ikke legge på meg/miste et gram omtrent.. 

Det er vel ikke være enn og få jenta til og kanskje spise litt sunnere, kanskje gi henne litt sunnere mat når hun er hos deg, få henne med på en akivitet, dra henne med på tur kanskje..

Men nå er det veldig mange som er opptatt av og være tynne i dag og dette syntes jeg er grusomt.. Heldigvis begynner moten og bli et mer normalt selvbilde av seg selv med former.. 

Og ikke for og være slem, men jeg håper TS er lav for 45 kg er veeeeldig lite for noen på 20.. Selv er jeg 19 og veier 70 og har en BMI på 22, altså gjennomsnittsvekt..

←

Jeg er ikke uenig med deg - men vekt, benbygning og høyde er også viktig å ta i betraktning!

[Gjest]

Jeg er ikke uenig med deg - men vekt, benbygning og høyde er også viktig å ta i betraktning!

←

Såklart.. Men man skal vel være ganske lav for og ha en normalt BMI på 45 kg.. Såklart, hvis jeg skriver at jeg er 177 så sier det vel litt angående BMI'en min.. I hodet mitt blir bare 45 kg veldig veldig lite.. Små barn veier jo det er det jeg tenker... Hvis jeg ikke regner helt feil må man vel være på rundt 152 for og ha en BMI som ikke er på undervektig om man veier 45 kg..

Er ikke lenge siden jeg selv hadde en kusine som var 160 og veide 50 kilo, det er normalt følge BMI'en, men gus det så bare, unnskyld utrykket, men ekkelt ut..

Endret 13. juli 2006 av Gjest

[Gjest Gjest]

Det viktigste her er å ikke fokusere på vekt og slanking foran barnet! De som mener at barn ikke tar skade av å få høre at de er overvektige/tjukke/feite har antakeligvis aldri opplevd det. Jeg glemmer aldri da mine foreldre snakket om meg med noen vennepar og nevnte at jeg hadde "valpefett." Ingen, verken barn eller voksne, hadde noensinne sagt noe som hadde fått meg til å tenke at det var noe "galt" med kroppen min før den episoden. (Og jeg var muligens litt rund, men ikke så det var noe problem.) Ungdomstiden min var ikke spesielt sunn i forhold til kroppsbildet mitt, og jeg er ganske sikker på at det hadde med den kommentaren.

Jeg synes at en kostholdsendring og mer fysisk aktivitet er løsning, uten å gjøre noe ut av det. At moren ikke er med på dette gjør det hele vanskelig, men ts får gjøre så godt hun kan når hun er sammen med barnet det gjelder.

[Gjest Tant Pose]

Til trådstarter: Har du mulighet for å aktivisere niesen din? Ta henne med på turer eller noe lignende? Du bør helt klart ta en prat med søsteren din, men jeg skjønner at det ikke er lett. Du må for all del ikke ta opp overvekten med jenta, men med moren - det har du vel skrevet selv også, så vidt jeg husker.

Synes det er flott at du vil ta tak i dette!

←

Jeg velger å svare Gabler jeg, selv om mange andre her også har tatt opp de samme spørsmålene/ tipsene. Tusen takk skal dere ha for engasjementet alle sammen!

Jeg har to barn, eldstemann jente på 3år. Hele familien er veldig glad i å være ute i skogen og traske turer uten mål og mening i nabolaget. Så når tantebarnet er hos oss er det naturlig at hun blir med, dog med stor motvilje. Hun er rett og slett ikke glad i å røre seg, og puser og peser etter kort tid. Kiloene er én ting, men hun har ikke kondisjon og det er skremmende når det er snakk om en 8-åring.

Jeg ser jeg får kritikk for å kritiserer mamman, men det får så være. Mamman selv er nemlig nøye med å holde seg slank og trener jevnlig. Holder seg antakelig også unna nugttien som datteren har med seg hver dag på skolen. Ja, jeg er litt forbanna på hele situasjonen. Ungen har alltid vært kraftig, men denne utviklingen her kunne lett vært unngått. Og heldigvis er ikke løpet kjørt. Unger retter opp en sånn ubalanse på en sommer de, hvis de får rørt seg litt, vokst litt og spist sunt. Jenta var med oss på båttur i ei og ei halv uke, og jeg vil påstå at hun så atskillig "friskere" ut etter endt ferie. Men hva hjelper det...

Ja, jeg må ta en prat med mamman. Jeg tror ikke Helsestasjonen er veien å gå. Hun myrder meg om hun får greie på at jeg har ydmyket henne ved å gå til fagpersonell. Men hvis det er det som skal til så gjør jeg det. Forhåpentligvis kobler hun ikke sammenhengen.

Igjen, tusen takk for alle svar. De har vært veldig nyttige for meg, og stort sett bekreftet de tingene her har tenkt selv. Og for de som lurer; jentungen skal skånes for dette, uten tvil!

[Gjest Gjest1]

Ja, jeg må ta en prat med mamman. Jeg tror ikke Helsestasjonen er veien å gå. Hun myrder meg om hun får greie på at jeg har ydmyket henne ved å gå til fagpersonell. Men hvis det er det som skal til så gjør jeg det. Forhåpentligvis kobler hun ikke sammenhengen.

←

Jeg tror du kan legge problemstillingen frem for helsesøster, og at hun kan ta opp problemet med mor uten at mor får greie på at du har vært i kontakt. Det er gjerne flere som tenker på det, som lærerne?

[Gjest Gjest]

Såklart..  Men man skal vel være ganske lav for og ha en normalt BMI på 45 kg..  Såklart, hvis jeg skriver at jeg er 177 så sier det vel litt angående BMI'en min..  I hodet mitt blir bare 45 kg veldig veldig lite..  Små barn veier jo det er det jeg tenker... Hvis jeg ikke regner helt feil må man vel være på rundt 152 for og ha en BMI som ikke er på undervektig om man veier 45 kg..

Er ikke lenge siden jeg selv hadde en kusine som var 160 og veide 50 kilo, det er normalt følge BMI'en, men gus det så bare, unnskyld utrykket, men ekkelt ut..

←

Får vel svare på denne her. BMI sier jo bare noe om forholdet vekt/ høyde, ikke hva kiloene består av. Ja, jeg var sikkert for tynn den gangen (1.64 høy). Me n50 kg er faktisk innenfor normalen for noen med min høyde, dog i nedre sjikt.

Jeg er egentlig ikke så opptatt av kiloene i den forstand. Men de er jo en indikator.

[Gjest kveldsgjest]

Jenta er 8 1/2 år, ca 1.35 høy og veier 44 kg. Hun låner faktisk mine klær når hun er på overnattingsbesøk, og jeg er ikke noen flis heller.

Jeg er oppriktig bekymret fordi jeg syns noen bør begynne å ta dette alvorlig snart, for hun har vært lubben hele oppveksten. Men nå syns jeg det tiltar for hvert halvår, og tenker med gru på utviklingen når ungen kommer i puberteten. Jeg vet jo ikke om hun ansees å være "overvektig", men hun har altså en enorm vom og til og med ankler og håndledd er runde, så dette kan umulig være sånn hun er skapt for å være. Hun ser direkte usunn ut og er lat og ofte i dårlig humør. 

1. Hva sier man til en mamma som ikke vil "se" og ta ansvar?

2. Er dette "valpefett", og noe hun vil vokse av seg?

3. Er ikke 44kg veldig mye for en 8-åring? (Jeg veide jo 45 da jeg var 20 )

←

Dette er jo ikke bra. Hvis barnet er overvektig og mor ignorerer dette er det nærmest som barnemishandling å regne! Moren må få klare fakta om at barnet må endre kostvaner og sosiale vaner.

Barnet bør få en forandring, og om det er du som må ta tak i det er det en begynnelse! Hvis barnet stadig får høre av gjevngamle at det er tjukk, nytter det lite for mor å si at barnet ikke er det. Det er løgn og dette forstår barnet! Moren hjelper barnet inn i et helvete dersom hun ikke gjør noe.