Overvektig 8-åring?

[Duracell]

Det var altså min venninne som sa jeg var for feit, ikke foreldrene!!

Hallo, hvor syke tror dere folk er?!

Det er barn som er onde...

Men uansett, hun VAR faktisk sykelig tynn, men det er et kapittel for seg selv.

[Gjest Gjest_Sofia_*]

Det var altså min venninne som sa jeg var for feit, ikke foreldrene!!

Hallo, hvor syke tror dere folk er?!

Det er barn som er onde...

Men uansett, hun VAR faktisk sykelig tynn, men det er et kapittel for seg selv.

←

Det er mange voksne som er onde også

Hvis du og morra di sa det til henne, så syntes jeg at de kunne kalle deg for feit.

Da er nemlig ikke dere noe bedre enn dem.

Hvor mange unger har du?

[Gjest Gjest_Sofia_*]

Det verste jeg ser er overvektige barn. Det er barnemishandling å ikke gripe tak i dette som foreldre. Enten via lege, helsestasjon, eller legge om kosten selv. Ser hvor vanskelig det er å være overvektig som voksen, snakker av erfaring. Hvordan blir det da når denne jenta kommer i puberteten?

Snakk med foreldrene. Evt helsesøsteren som hun bruker om ikke foreldrene skjønner alvoret. Mulig de skjønner det om helsesøster tar det opp med dem.

←

Dette er mest riktig at det er barnemishandling å ikke gripe inn.

[Duracell]

Det er mange voksne som er onde også

Hvis du og morra di sa det til henne, så syntes jeg at de kunne kalle deg for feit.

Da er nemlig ikke dere noe bedre enn dem.

Hvor mange unger har du?

←

Fy flate hva feiler du!?

Hva min mor sier til sin datter når hun ligger og gråter i senga si, har da ingenting med noen andre å gjøre! Hun det gjaldt ble jo selvsagt spart for de ordene, vi er jo ikke syke heller...

Og jeg tror vi får stadfestet gang på gang her inne på KG at antall unger ikke gjør en mer klok, så akkurat DET tror jeg ligger utenfor emne.

[Gjest Gjest]

Ja, man kan vel kalle en spade for en spade?

Det er ikke noe bedre for ungen at mamman lyver og sier "nei, du er ikke tykk" når h*n helt klart er det.

Kompiser og venninner lyver sjelden om sånt, så det er nok sannsynlig at barnet allerede vet det selv...

I sånne tilfeller bør foreldrene gjøre alvor av å sette seg inn i, og håndheve, sunt kosthold.

Og begrense tv/data-tid...

←

Enig med de som sier det samme som deg og det er et flertall her ser jeg

Når jeg ser små barn som er skikkelig tykke så syns jeg ofte litt synd på barnet, av to grunner:

1. med dagens bilde av hvordan man skal se ut er man lett for å bli mobbet om man har noen kilo for mye.

2. Hos en del av disse er nok kostholdet ett problem..og syns synd på barn som har foreldre som legger opp til ett så dårlig kosthold!

Gjør noe med det og det er ikke snakk om å skåne barnet der og da, men du hjelper barnet til et lettere liv senere

[Gjest Gjest1]

Hun ble selvfølgelig sint når jeg kom gråtende hjem og ikke hadde venner lengre fordi jeg var "feit". Omd et var rett eller galt eller ei, det kan jeg ikke si noe om. Jeg vet bare at jeg følte meg ørlitegranne bedre av at hun sa det, og følte hun var en god mor jeg kunne komme med alt til.

←

Javisst. Og det er klart din mor gjorde rett i å støtte deg. Men jeg synes hun gjorde galt i å omtale venninnen din som sykelig tynn.

[Duracell]

Javisst. Og det er klart din mor gjorde rett i å støtte deg. Men jeg synes hun gjorde galt i å omtale venninnen din som sykelig tynn.

←

Ja, moralsk sett gjorde hun det.

[Gjest Gjest_Sofia_*]

Fy flate hva feiler du!?

Hva min mor sier til sin datter når hun ligger og gråter i senga si, har da ingenting med noen andre å gjøre! Hun det gjaldt ble jo selvsagt spart for de ordene, vi er jo ikke syke heller...

Og jeg tror vi får stadfestet gang på gang her inne på KG at antall unger ikke gjør en mer klok, så akkurat DET tror jeg ligger utenfor emne.

←

Det tror jeg hva jeg vil om.Du sa det nok til henne du også. Det å uttale seg om barn har ingenting med dette å gjøre,jeg lurte på om du hadde egne barn.

[Duracell]

Det tror jeg hva jeg vil om.Du sa det nok til henne du også. Det å uttale seg om barn har ingenting med dette å gjøre,jeg lurte på om du hadde egne barn.

←

Så forteller jeg deg at det har jeg ikke lyst å uttale meg om, for det faller utenfor tema.

[Gjest Til PIPER]

Og med å sette barnet ditt på slankekur, viser du barnet ditt at de hadde helt rett. Veldig positivt for et barn, og beklageligvis kan du faktisk få et barn med spiseforstyrrelser. Men det er kanskje ikke så viktig det, så lenge barnet ikke er litt lubben?

Beklager, men jeg håper virkelig du er litt mer fornuftig i samtale med barna dine, enn det du viser her inne. For ellers bør du lese litt om hva som eventuelt kan starte spiseforstyrrelser, for de verste kommentarer kan faktisk komme fra foreldre.

Foreldre skal synes barna sine er det fineste, uansett hvordan de ser ut. Og jeg syns ikke noe om å skulle fortelle en 8 åring, at hun er lubben. Det er mye problemer med overvekt her i verden, men jaggu meg store problemer med spiseforstyrrelser også.  Og en skeiv setning, kan få ditt barn til å slite med alt som har med mat og kropp å gjøre, og det for resten av livet.

Din jobb som foreldre, er å styrke selvtilliten til barna, sånn at de klarer å stå i mot eventuelle press fra skolekamerater. Det er ikke din jobb, å henge deg på med mobberene. Uansett hvor snilt du tror du sier det.

Og til TS, det kan være valpefett, og hun kan faktisk vokse det av seg. Og å sammenligne din egen vekt med et lite barn sin, er og blir for dumt.

Og til de som sier det ikke er valpefett, hvordan i all verden kan dere si det, uten å ha sett jenten?

Og til de som eventuelt ønsker å slanke 8 åring, bør kanskje tenke på at så små barn ikke skal slankes. En kan lære de å spise sunnere, men en behøver virkelig ikke kalle det slanking. Er det rart så mange sliter med spiseforstyrrelser, når kvinnfolk blir så gira som dette. Vi snakker om en 8 åring, og ja det er bra å lære å spise sunt og aktivisere seg gjennom lek, men man skal ikke gjøre det for å slanke seg når man er så liten.

bare rettet litt skrivefeil

←

jeg tror at veldig mange foreldre ser barna sine i et veldig spesielt lys. Finnes det foreldre som synes at barna deres ikke er verdens vakreste, søteste og nusselige? Jeg har sett maaaaange bilder blant annet her på KG, av små barn, etterfulgt av - og mange ganger har jeg måttet se flere ganger på bildet, for det ser ut som det er noe galt med bildet. Før jeg har konstatert at barnet SER faktisk sånn ut - OG foreldrene elsker barnet sitt og syns det er verdens vakreste.

Så derfor tror jeg at foreldre overser barnas fedme.

Alt de ser omskrives i positive termer, fordi de elsker barna sine. Mange foreldre ser ikke heller at barna deres er skikkelig ufyselige og frekke unger, og smiler fårete og skryter av "utadvendt og tillitsfull".

Foreldre ser ikke ungene sine på objektivt vis.

Derfor er jeg enig med i at helsepersonell bør si i fra om barna vekt og at foreldrene ikke skal feie dette vekk. De bør "mase" litt, selv om mor blir sint og stormer ut fra helsestasjonen, samler heiagjengen sin og får oppbacking på at barnet ser HELT fint ut.

[Gjest Gjest1]

Foreldre ser ikke ungene sine på objektivt vis.

←

Det skulle da hjelpe meg bare mangle. Kanskje foreldre evner å elske sine barn til tross for at det har enkelte skavanker også?

Har du barn selv?

[Gjest Emera]

Jeg synes IKKE man skal si til et barn at "nå har du lagt på deg." Det kan få triste følger, er ikke verdt å ta sjansen på, og er i tillegg den negative tilnærmingsmåten. Synes jeg.

Fokuser heller på løsningen. Altså, fortell hva kroppen har godt av for å trives, som andre også har nevnt her. Og det går helt fint an å endre kostholdet gradvis uten å proklamere det høyt og tydelig.

Når det gjelder trådstarters problemstilling, så er det jo foreldrene til jenta som må ta tak i problemet. Det er ikke alltid så enkelt... Men det er jo dem man må prate med her, da.

Ellers synes jeg ikke ord som "barnemishandling" og "ondskap" hører hjemme i denne debatten.

[Gjest 2 barns far]

Jeg er ingen tillhenger av ordet feit, men å si til sitt eget barn på et direkte spørsmål - så er det ikke galt å si at: Du har lagt på deg, men at vi sammen kan gjøre noe med dette!

De står jeg fast ved uansett!

Det er ikke dermed sagt at det er ALT jeg ville ha sagt, men det blir for mye å skrive her hva jeg i tilegg ville ha snakket med barnet om!  

←

Støtter og *noterer* Dèt er vanskelig å skive ned alt her.Noen gjør dèt. Lettere å lese kortversjonen og jeg er enig med deg.

[Gjest Piper]

jeg tror at veldig mange foreldre ser barna sine i et veldig spesielt lys. Finnes det foreldre som synes at barna deres ikke er verdens vakreste, søteste og nusselige? Jeg har sett maaaaange bilder blant annet her på KG, av små barn, etterfulgt av   - og mange ganger har jeg måttet se flere ganger på bildet, for det ser ut som det er noe galt med bildet. Før jeg har konstatert at barnet SER faktisk sånn ut - OG foreldrene elsker barnet sitt og syns det er verdens vakreste.

Så derfor tror jeg at foreldre overser barnas fedme.

Alt de ser omskrives i positive termer, fordi de elsker barna sine. Mange foreldre ser ikke heller at barna deres er skikkelig ufyselige og frekke unger, og smiler fårete og skryter av "utadvendt og tillitsfull".

Foreldre ser ikke ungene sine på objektivt vis.

Derfor er jeg enig med i at helsepersonell bør si i fra om barna vekt og at foreldrene ikke skal feie dette vekk. De bør "mase" litt, selv om mor blir sint og stormer ut fra helsestasjonen, samler heiagjengen sin og får oppbacking på at barnet ser HELT fint ut. 

←

Du behøver ikke "skrike"

Enkelte foreldre er nok som du beskriver, men ikke alle. Enkelte foreldre er også medvirkende årsak til at barna deres får spiseforstyrrelser, men ikke alle. Enkelte foreldre gjør nok bare sitt beste, ut i fra hva de selv har lært. Og det er ikek alltid like lett å snu opp ned på alt, selv om enkelte tror det.

Det er også mange barn, og ja da mener jeg mange, som har litt valpefett, men så spørs det hva som er normalt og hva som blir for mye. De som jobber på helsestasjonen kan av og til være for firkantet, så deres råd ville nå jeg tatt med en "klype salt". Da ville jeg heller snakket med en lege, for de har nok litt mer peiling på hva de snakker om.

Men hva som er rett og riktig, blir nå opp til hver og en. Og det en anser som overvekt, er ikke dermed sagt en annen ser på samme måte. Det finnes foreldre som mener at ungdom som veier over 45 kg er overvektige, fordi de selv aldri har veid så mye. Deres fokus blir feil i den andre retningen.

Som jeg sa, så er overvekt er problem i samfunnet vårt, men det er også spiseforstyrrelser. og hva som egentlig er verst, kan vel diskuteres.

Og ellers står jeg for det jeg sa

[Gjest Miloine]

så lang denne tråden ble da?

Lurer på om TS ble klokere jeg, så mye uenighet!

[Duracell]

Nei DER er jeg enig med deg, Miloine, klokere blir man iallefall ikke av å være på KG

[Gjest Tante Pose]

Oj, her skal jeg si det har vært aktivitet!

Men nå syns jeg vel diskusjonen har tatt en litt merkelig vending. (som de pleier forsåvidt.) Jeg er ihvertfall ikke interessert i å fortelle niesen min noe som helst om slanking eller fedme. Aldri i verden - hun skal få lov til å være barn så lenge som mulig!

Ellers så kan jeg vel slå fast at hun er mer enn lubben...

Utfordringen er min kjære søster som jo er den som har ansvaret her. Hun vil ikke høre på det øret, for jeg har nevnt det flere ganger (pent innpakket) uten hell. Det er jo blitt en del fokus på problemet i den siste tida også. Og jeg må si jeg frøs på ryggen da jeg leste et sted at 70% av overvektige barn blir overvektige voksne.

Stakkars jentungen når hun oppdager hvor tøff verden er tenker jeg da. Hun har jo allerede vært utsatt for mobbing på grunn av det, men ser ikke ut til å ta følgene av det i den forstand at hun behersker seg mht. matinntaket. Det er selvfølgelig mammans jobb å styre det. Men sånn som det er nå spiser jenta veldig mye og ofte. Når hun kjeder seg ikke minst. Mamman er forresten alenemor, det er derfor jeg ikke har nevnt pappan. Han har forøvrig lagt frem problemet, men jeg tror søsteren min tok det som personlig kritikk og har hvertfall ikke gjort noe for å endre på vanene.

Jeg syns det er skikkelig trist hvis tantebarnet mitt skal ende opp som ei dundre før moren åpner øynene. Besteforeldrene sier de syns det er "grusomt", men tør ikke si stort. De har bare sluttet å kjøpe klær til jenta ettersom de aldri passer. Feigt? Ja, sikkert. Men jeg lurer jo også på hvor direkte jeg kan være så...

[Duracell]

Om jenta allerede bruker mat som trøstespising og "kjedespiser", så bør det lyse varskulamper hos moren snart. Selvsagt tar hun det som kritikk, man går alle i forsvar når noen kommer drassenede med sannheten...

Synes det er bra at du er obs på problemet, men jeg aner ikke hvordan det skal fikses uten å såre noen.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg syns også det er viktig å ta det på alvor, men syns ikke det burde snakkes så mye om slanking. Mitt inntrykk er at det ofte er familiens matvaner som er problemet. Dermed bør man legge om kostholdet for hele familien, bannlyse godteri på hverdager osv. Samtidig kan man kanskje som foreldre begynne å dra barna mer ut på tur i skogen. Kanskje melde henne på en idrett?

Syns ikke nødvendigvis barnet har godt av å oppleve mye snakk om at hun skal slankes. Heller gjøre det til en ntaurlig del av hverdagen.

[Gjest Gjest1]

Jeg tror du kan ta kontakt med helsesøster på barnets skole og gi uttrykk for din bekymring. Så kan hun evt. ta kontakt med barnets mor og tilby veiledning.