Dumme ting kunder sier

[Kelsi]

På 12.7.2017 den 2.27, AnonymBruker skrev:

Akkurat som at jeg var en konditor eller hadde tilgang på det som trengtes for å lage en kake der. 

Dette minner meg om da jeg jobbet i en klesbutikk for noen år siden. En stor, kjent kjede med relativt rimelige masseproduserte klær. 

Når det viste seg at enkelte plagg var utsolgt både på vårt lager og fra hovedkontoret, kom dette svaret:

- Kan dere få sydd det opp da?

Utrolig hvor mange kunder som trodde vi hadde en fabrikk på bakrommet... 

[AnonymBruker]

Jeg er så lei, "trenger De en pose", så jeg pleier svare dere som slaver bak kassen at, "nei, jeg trenger ikke pose", og etter et pust fortsetter jeg med, "men jeg skulle gjerne hatt en likevel".

Anonymkode: 0e908...2cb

[The Kitten]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så lei, "trenger De en pose", så jeg pleier svare dere som slaver bak kassen at, "nei, jeg trenger ikke pose", og etter et pust fortsetter jeg med, "men jeg skulle gjerne hatt en likevel".

Anonymkode: 0e908...2cb

Du har kommef på riktig plass ser jeg.

[AnonymBruker]

Har jobbet to år i helsekostbutikk og sjeldent møtt noen frekke kunder, men noen har vært litt spesielle. Her er noen jeg ikke glemmer, selv om de er på langt nær så oppsiktsvekkende som andre jeg har lest i denne tråden:

- Kunde ser på kosttilskuddene, rister på hodet og sier (på engelsk): Kroppen trenger ikke vitaminer og mineraler. Det er bare hjernen din som vet om vitaminer, kroppen din bryr seg ikke. Jeg har en kompis som har vært "breatharian" i åtte år. 

Husker ikke nøyaktig om det var åtte, tolv eller fjorten år han sa, men ja. "Breatharian" vil si at man lever som en plante, dvs. bare av luft og vann, altså hadde ikke vennen hans spist på x antall år.

Dersom det stemte at kroppen ikke trengte vitaminer og mineraler, hadde vi heller ikke hatt sykdommer som engelsk syke (som følge av mangel på d-vitamin), skjørbruk (skyldes mangel på vitamin c), jernmangelanemi osv.

- Jobbet en sommer. Da en kunde var ferdig å betale, spurte hun meg om et produkt. Jeg skulle akkurat til å svare, da kunden sa:
Glem det, du er jo bare sommervikar og vifter meg bort med hendene.  

- Og så er det en kunde som flere ganger i uka kommer innom, og når jeg sier prisen forteller kunden alltid at han mangler 3-4 kr, og om det går greit. 

- Kunder som kjøper noe til 300 kr, og spør om det ikke er noe rabatt å få når man handler for så mye.

- Kunder som stormer inn i butikken og nærmest roper "HVOR er fibersirupen!!"

- Og når du prøver å forklare en kunde at varen de ser etter dessverre er utsolgt eller i verste fall langtidsutsolgt fra leverandør. Mange som blir sure da gitt, noe jeg for så vidt skjønner, men det er jo ikke min feil. Hadde selvsagt bestilt varen om det ikke var for at den var utsolgt.

- Flere ganger har en eldre kunde kommet innom med en gammel bok om diverse planter og urter som kan hjelpe mot forskjellige plager. Kunden spør da alltid etter noen av de plantene det står om, men som vi dessverre ikke har. 
Kunde: Nei! Har dere ikke *sykt, latinsk navn på en plante*? Nå ble jeg utrolig skuffa. Og alle vennene mine kommer også til å bli utrolig skuffa. Har fortalt dem om denne planten og alle ble helt fascinerte, tenk, den tar ut det dårlige kolestrolet. Helt fantastisk er den. Den må dere få inn altså.

Tenkte etterpå at her har jeg gått glipp av noe, og søker etter planten på nettet. Finner nesten ingenting, og ser at det er ingen produkter som inneholder planten. Ingen informasjon å hente om planten og dens bruksområder heller. Dette har kunden gjort flere ganger med ulike planter fra den boka si. 

 

 

Anonymkode: 4ec7b...315

[Måbarefåsiat...]

To ganger i året har jeg den store glede av å være korpsmamma på loppis. Der er det mye kunder som er ute. Det er spørsmål om soverposer og bager i en annen farge, sko i annen størrelse, pruting og nesten forlange at vi gir det bort for "det er jo brukt" osv. Hallo... loppemarked... Skulle skrevet en liten/stor bok om alt som blir sagt der.

[Kelsi]

51 minutter siden, Måbarefåsiat... skrev:

Det er spørsmål om soverposer og bager i en annen farge, sko i annen størrelse

På loppemarked, faktisk.

"Skal vi se, da skal jeg bare ringe logistikkansvarlig på lageret og høre om disse skoene finnes i en annen størrelse".

[Emmelise]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

- Kunder som stormer inn i butikken og nærmest roper "HVOR er fibersirupen!!"

Anonymkode: 4ec7b...315

HVA er fibersirup og brukes den til noe seksuelt siden den er så viktig ?

[Sugar&Spice]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så lei, "trenger De en pose", så jeg pleier svare dere som slaver bak kassen at, "nei, jeg trenger ikke pose", og etter et pust fortsetter jeg med, "men jeg skulle gjerne hatt en likevel".

Anonymkode: 0e908...2cb

Smart du

 

[Gremlin]

Kunde i kommer til posten med hentelapp. Jeg ser at pakken ikke har ankommet, og forteller kunden at han dessverre har fått hentelappen for tidlig. 

Kunde: "Men dere kan ikke sende ut lapper på pakker som ikke har kommet enda!"

Meg: "Det er ikke vi på postkontoret som sender ut lappene, men jeg skjønner at det er kjedelig med bomtur. Dessverre er det ikke bestandig at pakke og lapp kommer samtidig, selv om det er meningen. Jeg regner med at pakken din er her i morgen."

Kunde: "Nei det her blir for dumt altså! Skal folk drive å kjøre i hytt og pine og drive å gjette seg fram til om pakken har kommet eller ikke da?!"

Meg: "Posten sender lapp når det er estimert at pakken skal være framme, men iblant så skjer det en bommert. Beklager så mye! Det er mulig å spore pakken før du kommer og henter om du ønsker det."

"Nei vet du hva, det skal faen meg ikke være min jobb å sjekke om pakken er framme altså, helt utrolig at dette skal gå på kunden! Skal sende klage til posten ja, og de skal værsågod å betale meg tilbake for brukt bensin og ja!" 

ja gjør det du...

[AnonymBruker]

Jeg har flere.

Da jeg jobbet på kro kom det en kunde inn og skulle ha en "160 g bacon cheeseburger uten ost". Altså en baconburger. Jeg har forøvrig opplevd det motsatte også, nemlig at jeg har bestilt en bacon cheeseburger og fått spørsmål om "vil du ha ost? Hva med bacon?" 🤔

Jeg jobbet også noen år på Kiwi og der skjedde det mye rart. Jeg fikk en gang huden full av kjeft fordi de norske jordbærene var for STORE! Kunne vi ikke bestille mindre bær? De fikk nemlig ikke plass i champagneglasset til hun ene kunden, og hun ville ikke skjære dem i biter da det farget av på champagnen. Jeg prøvde å forklare at vi får tilsendt x-antall kurver på pall og at det ikke er vi som velger ut bærstørrelsen. Ingen plukker ut bærstørrelsen, det er ren tilfeldighet hos bonden. 

Ellers har jeg opplevd at noen kjøpte skrapelodd uten å vinne noe, for så å skulle returnere produktet fordi det "ikke virket". 

En kunde klagde over "hardt brød" i hylla da han kom for å handle kl 22.45 (kvarter før stengetid). De hadde jo bare ligget siden kl. 06.30. Fikk like mange klager på "dårlig utvalg av brød" rundt samme klokkeslett. 

 

Anonymkode: 9a86d...d81

[AnonymBruker]

På 11. juni 2017 den 0.40, mmd skrev:

Da har vi bare ulikt syn på logikken. Båndet er mer enn nok langt til at begge får tak i skillepinner like greit. Her i byen ville folk sett rart på deg om du la skillepinnen før varene deres, ville antagelig tolket det som du syntes de somlet, ville markere noe el.l. Tydeligvis et kulturelt fenomen, artige greier. 

Altså, om noen av dere itrriterer dere over at folk ikke legger skillepinne ETTER varene dine, så kan dere gå ut fra at de ikke tenker på at det et naturlig - selv om dere gjør det. 

Jeg bor midt i Oslo og legger alltid pinnen bak varene mine om det kommer kunder etter meg. Ingen har noen gang sett rart på meg, i grunn så pleier samtlige og smile til meg og de fleste sier takk. De fleste legger også pinnen etter sine varer igjen når jeg har lagt på for dem. Ingen som tror jeg prøver å marker  noe  Om du stirrer olmt på dem og slår pinnen ned på båndet etter varene dine skjønner jeg reaksjonen du beskriver.  

Anonymkode: 65d4a...fee

[The Kitten]

Ungen sto med to lysestaker i glass og slo dem mot hverandre. Jeg tok de fra henne og forklarte at hun kunne skade seg hvis de knuste. Så  satt jeg dem på plass. 

Moren tok de ned fra plassen sin og ga dem tilbake til ungen... Som fortsatte å slå de mot hverandre.

 

Sa til moren at hvis de knuste fikk hun rydde opp og betale for dem siden hun lot ungen leke med dem. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bor midt i Oslo og legger alltid pinnen bak varene mine om det kommer kunder etter meg. Ingen har noen gang sett rart på meg, i grunn så pleier samtlige og smile til meg og de fleste sier takk. De fleste legger også pinnen etter sine varer igjen når jeg har lagt på for dem. Ingen som tror jeg prøver å marker  noe  Om du stirrer olmt på dem og slår pinnen ned på båndet etter varene dine skjønner jeg reaksjonen du beskriver.  

Anonymkode: 65d4a...fee

Samme her. Legger alltid pinnen bak varene mine for å vise at det nå er klart til nestemann. Syns det er normal høflighet. Andre kunder gjør det samme for meg stort sett. Aldri hørt noen kunder verken klage eller gi rare blikk. Hvorfor i all verden skulle de det?

Anonymkode: 00b59...093

[Kelsi]

For en stund siden mottok jeg er mail fra en dame på jobbmailen min angående en reklamasjon. Problemet var da bare at jeg ikke jobber med kunder og heller ikke med det produktet hun skrev om. Hun hadde rett og slett sendt til feil mail-adresse og feil firma. Jeg skrev en kort og høflig mail tilbake om at hun hadde sendt til feil mottaker og at vi er i en helt annen bransje.

Kort tid etter hørte jeg fra henne om igjen. Hun spurte hva som var riktig mail adresse. Jeg burde ikke ha svart på den mailen, men valgte likevel å svare at det visste jeg ikke.

Det gikk noen dager, så kom det en ny mail fra samme dame om hvor dårlig service det var i dette firmaet... Jeg svarte ikke på den mailen.

Noen uker etterpå hadde jeg glemt hele saken. Da kom det jammen en ny mail fra den samme damen med spørsmål om jeg ikke snart skulle behandle reklamasjons-saken hennes.

Endret 14. juli 2017 av Kelsi

[AnonymBruker]

1 time siden, Kelsi skrev:

For en stund siden mottok jeg er mail fra en kunde på jobbmailen min angående en reklamasjon. Problemet var da bare at jeg ikke jobber med kunder og heller ikke med det produktet hun skrev om. Hun hadde rett og slett sendt til feil mail-adresse. Jeg skrev en kort og høflig mail tilbake om at hun hadde sendt til feil mottaker.

Kort tid etter hørte jeg fra henne om igjen. Hun spurte hva som var riktig mail adresse. Jeg burde ikke ha svart på den mailen, men valgte likevel å svare at det visste jeg ikke.

Det gikk noen dager, så kom det en ny mail fra samme dame om hvor dårlig service det var i dette firmaet... Jeg svarte ikke på den mailen.

Noen uker etterpå hadde jeg glemt hele saken. Da kom det jammen en ny mail fra den samme damen med spørsmål om jeg ikke snart skulle behandle reklamasjons-saken hennes.

Nå spør jeg kanskje dumt, men kunne du ikke spurt noen av de du jobber med om de visste hvor kunden kunne henvendt seg? 

Jeg vet ikke hva du jobber med, men ut i fra erfaring er jeg vandt med at de som havner feil får beskjed om hvor de skal henvende seg for å få svar på det de lurer på. 

Anonymkode: 8ec9d...7e6

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet med kundeservice i gudene vet hvor mange år. Vet dere hva som var det verste? Kundene ringer inn og sier noe ala

-:%¤&#!  nå er det problemer igjen!
Jeg: Ok, hva som er galt?
Og kunde: Helvete heller, jeg har ringt om dette 200 ganger før (overdrivelse selvfølgelig fra kunden sin side).
Og det er 3 sekunder siden jeg besvarte samtalen. Tror virkelig folk vi kjenner igjen hver eneste kunde med navn og vet hva problemet er?
 

Helvete heller, gi oss noen minutter for å sjekke tidligere historikk, så skal vi gjerne hjelpe dere.

Anonymkode: 8cb8e...a08

[Måbarefåsiat...]

Det kom en kunde i butikken som hadde med seg et lite barn på kanskje 2 år. Dette barnet river ned en haug fra de nederste hyllene. Noe mange barn gjør...og som vi må rydde opp. For moren tok ikke noe ansvar... hun bare ga beskjed til ungen sin at "sånn må du ikke gjøre, for da blir dama sint på deg".
Ok, jeg kan si fra til barn, når foreldrene ikke bryr seg. Men jeg blir aldri sint og jeg setter særdeles lite pris på å bli brukt som en trussel. Skulle jeg blitt sint på noen, var det mora som godt kunne både sagt fra til ungen sin, OG ryddet opp. I det minste tilbudt seg.

[AnonymBruker]

Hadde idag en kunde som spurte om jeg kunne sjekke om vi hadde mer av en vare, siden det var tomt i hylla.

Jeg sa noe sånt som "Jeg skal gå å finne det ut for deg, jeg. Et lite øyeblikk", mens jeg avbrøt det jeg holdt på med for å hjelpe kunden. Jeg gikk først for å dobbeltsjekke at det faktisk var tomt, også gikk jeg for å spørre kollegaen min hvor vi hadde den varen på lageret/hvis vi hadde det, (siden jeg var usikker) og kollegaen min ble med meg og fant frem noen flere varer.

Når jeg kom ut igjen, så jeg at kunden sto i kassen og holdt på å betale. Jeg gikk og hentet en av den varen kunden hadde spurt etter, men når jeg kom til kassen hadde han betalt, og var på vei ut.

Jeg orket ikke å rope over mine andre kollegaer og kunder for å hjelpe en kunde som tydeligvis ikke ville ha det han spurte etter likevel. Synes dette var såppass frekt gjort at da får han klare seg uten.

Makan... Hvorfor be meg lete etter flere varer hvis du ikke skal ha likevel? Hvorfor ikke si ifra til meg at du har ombestemt deg? Jeg var jo bare noen meter unna der varene skulle stå? Han så jo nøyaktig hvor jeg gikk, da han fulgte etter meg de første metrene. Hva feiler det folk? Dette var en godt voksen gubbe, som tidligere hadde spurt meg om en annen vare han trengte hjelp til. Man skulle tro noen på den alderen hadde bedre folkeskikk enn det der. 

Heldigvis har jeg mange flere kjempefine kunder som er høflige og snille som veier opp for slike som han der. De varmer opp hjertet mitt igjen, etter situasjoner med kunder som den over.

Anonymkode: b4e82...ede

[AnonymBruker]

Jeg kom på en til som skjedde for noen dager siden. Denne var egentlig bare litt morsom.

Jobber i en liten dagligvarebutikk, og der har vi et lite kjølerom. Istedet for kjøledisker, har vi med andre ord et svært kjøleskap man går inn i for å hente varene. Litt sånn som på dette bildet (fra Google).

Jeg sto utenfor og skulle inn på kjølerommet, mens jeg ventet på en eldre litt langsom dame skulle komme seg frem til rullatoren sin som var i døråpningen. Mens jeg var på vei forbi henne når hun hadde kommet seg ut, stopper hun meg og spør:
- Du, er det virkelig sånn at det må være så kaldt der inne?

Først tror jeg at hun tuller, siden vi har mange kunder som kommer inn på kjølerommet og spør med et glis om vi ikke kan skru opp temperaturen til 20 grader. Men så innser jeg at denne damen tuller ikke, hun er helt alvorlig uten så mye som et pittelite smil en gang. Så jeg svarer:
- Jaaa, dessverre... Det er jo som et stort kjøleskap det der, vet du.

Så svarer hun:
- Jamen mitt kjøleskap er ikke så kaldt som det der!

Jeg håper fortsatt at hun tuller, og leter etter hvilket som helst tegn på at dette er en spøk men hun virker nesten bare fortvilet over hvor kaldt det er der inne. Jeg er usikker på hvordan jeg skal fortsette samtalen, så sier bare at:
- Det må jo være mellom 0 og 5 grader inne i et kjøleskap vet du, for varenes skyld.

Hun svarer kjapt med:
- Ja det er det hvertfall! Det er hvertfall 10 grader der inne!

Nå vet jeg ikke om jeg skal le eller gråter over det som blir sagt. Prøver hun å si at kjøleskapet hennes er varmere enn 10 grader? Det er vel neppe bra for holdbarheten på noe? Har hun noen sinne prøvd å stå inne i kjøleskapet sitt i 5 minutter? Tuller hun virkelig ikke...? Spurte hun virkelig om vi kunne skru opp temperaturen inne på kjølerommet med kjølevarene? Skal vi skru det opp til 23 grader da eller?  

Deretter begynner hun å snakke om et stort kjøleskap med brus som står utenfor kjølerommet, og sier at hun synes vi kunne ha hatt sånne skap med kjølevarer i istedet. Jeg vurderte å prøve å fortelle at det hadde tatt opp for mye plass i den pittelille, lokale butikken vår, eller at vi er sikret en mye mer stabil temperatur inne på et kjølerom enn i et kjøleskap (hvis jeg har fortsått det rett), men bestemmer meg bare for å jatte med. Plutselig begynner hun å fortelle meg om at hun ikke har drukket brus på mange, mange år. Også begynner hun å snakke med noen andre som sto i nærheten.

Da gikk jeg videre, og måtte holde igjen et glis for det der var litt morsomt. Kjempesøt gammel dame ellers. Hun hilser alltid på meg i butikken, hun er høflig og trivelig, har ingenting i mot henne, men jeg skjønner ingenting... Det tror jeg ikke helt hun gjorde heller. 

Anonymkode: b4e82...ede

[AnonymBruker]

2 timer siden, Kelsi skrev:

For en stund siden mottok jeg er mail fra en kunde på jobbmailen min angående en reklamasjon. Problemet var da bare at jeg ikke jobber med kunder og heller ikke med det produktet hun skrev om. Hun hadde rett og slett sendt til feil mail-adresse. Jeg skrev en kort og høflig mail tilbake om at hun hadde sendt til feil mottaker.

Kort tid etter hørte jeg fra henne om igjen. Hun spurte hva som var riktig mail adresse. Jeg burde ikke ha svart på den mailen, men valgte likevel å svare at det visste jeg ikke.

Det gikk noen dager, så kom det en ny mail fra samme dame om hvor dårlig service det var i dette firmaet... Jeg svarte ikke på den mailen.

Noen uker etterpå hadde jeg glemt hele saken. Da kom det jammen en ny mail fra den samme damen med spørsmål om jeg ikke snart skulle behandle reklamasjons-saken hennes.

Kunne du ikke bare videresendt e-posten til noen som driver med kundebehandling da? De vet vel sikkert hvem som har ansvar for reklamasjonssaker. 

Anonymkode: 6bf88...ed5