Dumme ting kunder sier

[Edie]

Hemmelig...du høres ut som en moden og flink ansatt

Anonymous poster hash: c1105...95b

Jeg synes det høres ut som bare nok en kunde som ikke hører etter...

[The Kitten]

Hemmelig...du høres ut som en moden og flink ansatt

Anonymous poster hash: c1105...95b

Wow, tøffing!

Det er som Edie sier. Nok en kunde som ikke hører etter.

[Fame]

En ting beg irriterer meg grønt over er når jeg handler for ca 1000 kr, så spør den bak kassa: skal du ha pose? Da ser jeg bare dumt på personen og sier: ''nei tar det bare i lomma.... Selfølgelig skal jeg da ha pose!!'' Av og til krangler jeg meg til gratisposer, men ikke bestandig jeg har tid.

Anonymous poster hash: 8bc0c...347

..poser er ikke gratis så de kan ikke tvinge deg til å kjøpe det, derfor må de spørre først. I tillegg er det mange som har medbrakt pose.

[Christiane_W]

Pga av ferieavvikling er jeg alene på jobb i et par uker, denne og neste uke.  Stort sett er det ikke noe problem, det er ganske stille og rolig, men det virker som når det først skjer noe så skjer alt på en gang. 

 

Sjefen er klar på hvordan vi skal prioritere arbeidsoppgaver:

1. Å hjelpe kunder i butikken er førsteprioritet.
2. Å ta telefonen kommer i andre rekke. 
3. Epost er nederst på prioriteringslista.  Epost som kommer inn før lunsjtid skal helst besvares samme virkedag, mens epost som kommer inn senere på dagen skal besvares senest til lunsjtid virkedagen etter. 

I formiddag hadde jeg plutselig fire kunder samtidig i butikken. Telefonen ringte konstant og på toppen av dette dukket det opp en varelevering akkurat da.  Kjente pulsen steg litt, men fikk signert for varene og konsentrerte meg om å hjelpe kundene i butikken.  De to første gikk det ganske kjapt med, men det siste paret hadde masse spørsmål om hvitevarer og gikk veldig i detalj på tekniske ting jeg ikke går rundt og husker, så det tok litt tid å slå opp i kataloger etc for å finne ut av ting.  Brukte nesten en time på dem.

 

Da det endelig roet seg og jeg satte meg ned for å sjekke epost begynnte telefonen å ringe igjen.  Fikk fire samtaler ganske rett etter hverandre og to av dem tok tid siden kundene hadde mange spørsmål.  Nok en time gikk uten at jeg fikk lest/besvart epost.  

 

Da det roet seg nok en gang hadde det rast inn totalt 15 eposter i innboksen min. I tillegg til mine egne kunder får jeg en del henvendelser fra kundene til kollegaene mine som er på ferie og disse hender det at det er litt tidkrevende å finne ut av.  Når det ikke er mitt prosjekt har jeg ikke ting i hodet, så må lete frem bekreftelser etc i permer.  

 

Jeg hadde vel kommet til epost nummer fire da telefonen begynnte å ringe igjen.  Svarte og det var en kunde av kollegaen min som hadde sendt epost for to og en halv time siden og hun hadde fortsatt ikke fått svar. Noe hun synes var heeeeelt uhørt og svææææært dårlig service fra meg.  Sjekket og fant ut at hun var neste epost jeg skulle besvare, så lovet å ta det så fort som mulig, men forsøkte å forklare at jeg er alene på jobb og derfor må jeg svare på epost innimellom at jeg ekspederer kunder og svarer i telefonen.  Det ville hun ikke høre på.  Kollegaen min pleide alltid å svare umiddelbart og hun syntes det var helt uakseptablet å ha flere timers responstid på epost.

 

Kunder...    

[Gjest HarryDotter]

Det ironiske er jo at ingen tjener eller vil noensinne tjene på rævkunder. Alikevel er det en eller annen pappskalle som har funnet på uttrykket "kunden har alltid rett".

Kunder har aldri rett! Og man tjener aldri penger på drittsekker. De lager bare kvalme og stikker uten å legge igjen EN krone. Hvorfor skal man ta hensyn og gi service til folk som ikke klarer å oppføre seg som voksne?

Endret 11. juli 2015 av HarryDotter

[Christiane_W]

Avsluttet akkurat en ganske "interessant" telefonsamtale. Den gikk omtrent sånn:

 

"<firma> du snakker med Christiane>

 

"Dette er *mumlemumleirasktempo*. Kollegaen min var innom hos dere og bestilte noe greier fra en mann hos dere og jeg lurer på om det har kommet."

 

"Vet du hvilket navn ordren står på?"

 

"Du må jo vite om varene våre er der eller ikke." (oppgitt tonefall)

 

"Vi har varer til flere kunder på lager, men for å vite om varene deres er her må jeg vite hvilket navn ordren står på, så kan jeg sjekke."

 

"Er du sommervikar eller? Kan jeg få snakke med noen som vet noe?" (enda mer oppgitt og litt irritert tonefall)

 

"Jeg er ikke sommervikar, jeg jobber fast her og er alene på jobb denne uka på grunn av ferieavvikling, så det er meg du må snakke med.  Om du ikke vet hvilket navn ordren står på vet du kanskje hva det er dere har bestilt? Er det snakk om hvitevarer? Eller deler til et kjøkken? Innmat til kjøkken?"

 

"Altså, dette er jo håpløst. Vet du ingenting?" (nedlatende og irritert tone)

 

"Når du ikke kan fortelle meg verken hvilket navn ordren står på eller hva som er bestilt er det umulig for meg å vite om varene har kommet eller ikke.  Det burde ikke være så vanskelig å forstå." (På dette tidspunktet hadde jeg fått nok, så hevet stemmen et hakk og var litt "streng".)

 

"Jeg får ringe kollegaen min å spørre. Jeg ringer tilbake litt senere." *klikk*

 

Øh..javel...     

[AnonymBruker]

Avsluttet akkurat en ganske "interessant" telefonsamtale. Den gikk omtrent sånn:

 

"<firma> du snakker med Christiane>

 

"Dette er *mumlemumleirasktempo*. Kollegaen min var innom hos dere og bestilte noe greier fra en mann hos dere og jeg lurer på om det har kommet."

 

"Vet du hvilket navn ordren står på?"

 

"Du må jo vite om varene våre er der eller ikke." (oppgitt tonefall)

 

"Vi har varer til flere kunder på lager, men for å vite om varene deres er her må jeg vite hvilket navn ordren står på, så kan jeg sjekke."

 

"Er du sommervikar eller? Kan jeg få snakke med noen som vet noe?" (enda mer oppgitt og litt irritert tonefall)

 

"Jeg er ikke sommervikar, jeg jobber fast her og er alene på jobb denne uka på grunn av ferieavvikling, så det er meg du må snakke med.  Om du ikke vet hvilket navn ordren står på vet du kanskje hva det er dere har bestilt? Er det snakk om hvitevarer? Eller deler til et kjøkken? Innmat til kjøkken?"

 

"Altså, dette er jo håpløst. Vet du ingenting?" (nedlatende og irritert tone)

 

"Når du ikke kan fortelle meg verken hvilket navn ordren står på eller hva som er bestilt er det umulig for meg å vite om varene har kommet eller ikke.  Det burde ikke være så vanskelig å forstå." (På dette tidspunktet hadde jeg fått nok, så hevet stemmen et hakk og var litt "streng".)

 

"Jeg får ringe kollegaen min å spørre. Jeg ringer tilbake litt senere." *klikk*

 

Øh..javel...     

Noen folk, altså..

 

"Vet du ingenting? Få snakke med noen som vet noe" er vanlig på min jobb også.

Avdelingen før oss er veldig travel, mens min avdeling somregel er ganske rolig. Ofte kommer det folk som har sett køen på den travle avdelingen og bestemt seg for at de ikke gidder inn hos oss og blir kjempesinte når vi ikke kan hjelpe dem og henviser dem tilbake til den travle avdelingen.. 

Det går somregel sånn:

Kunde: Spør om noe komplisert jeg ikke kan hjelpe med

Meg: Beklager, det vet jeg ikke.

Kunde: Men herregud da, vet du ingenting? Så finn noen som vet det da! (!!!!!??!?!?!?)

Meg: Ja, da må du nok gå tilbake til forrige avdeling, der kan de alt om dette.

Kunde: Nei! Det er alt for lang kø, jeg har ikke tid! 

 

 

 

Altså, de som jobber på den andre avdelingen har 6 ukers intensiv opplæring for å lære alt som har med det å gjøre, de er de eneste på huset som kan alt om sitt felt, og det er derfor det er kø der. Du risikerer å få feil produkt med deg hjem om du spør meg eller noen andre, siden vi bare har opplæring i våre egne avdelinger.

Anonymous poster hash: e12e0...795

[Sharinx]

1. Var en gammel dame som skulle tippe. 

 

Hun: Ja, jeg skal ha en extra.

Meg: Okei èn-ukes, fem-ukes eller ti-ukers?

Hun: Nei, men faen da! Jeg skal ha en extra! Hører du ikke etter hva jeg sier da? Er det mulig?!

 

 

Uhm.. Okei?

 

 

2. Også var det en annen kunde.. Dette var vel mer hva hun gjorde OG sa.. 

 

Jeg hadde akkurat ekspedert en kunde som hadde maaasse varer. Også kommer denne dama. Jeg skyver over bånddeleren for å legge varene hennes på den andre siden. 

 

Hun: Nei, men legg det på denne siden da! (Siden til den forrige kunden)

Meg: Nei, jeg må nesten legge det på den andre siden. Som du ser er det ikke så mye plass her og varene kan fort mikses sammen. (Skal sies at første kunden hadde masse varer, og det hadde denne damen og!)

Hun: Jammen, da må jeg jo strekke meg da jo! Så jævla dårlig service det er her ass! 

 

 

Okei, så du kan ikke gå rundt? Hu var forresten en oppegående, ung dame. Ingen rullestol, krykker eller lignende som gjorde at hun ikke kunne gå rundt.. 

 

3. Den siste er også en gammel dame. 

Hun hadde akkurat betalt, og kom deretter på at hu hadde med trumfkort.

 

Hun: Oh, jeg har trumfkort!   (Hu er i veldig godt humør..)

Meg: Åh.. Dessverre får jeg ikke registrert det nå som du har betalt. 

Hun: Hva?! Får jeg ikke registrert trumfen min her?! (Nå har humøret gått mer over til sjokk/forvirra/forbanna)

Meg: Nei, dessverre. Hadde du kommet med trumfkortet før du betalte, så kunne jeg gjort det. 

Hun: ...........  (Ja, hu hadde skikkelig tårer i øynene, også gikk hu.. )

[sofie777]

Liker veldig godt Obs!s Express Shopping, men har oppført meg som en dum kunde to av de tre gangene jeg har brukt systemet. (Forresten, hvorfor tar alle leseren ut av holderen når de skal lese av en strekkode, det gjøres like greit ved å holde varen opp foran leseren (med noen få unntak, selvfølgelig). 

 

Første gangen gikk helt greit, jeg fulgte alle retningslinjer rett frem.

 

Andre gangen glemte jeg hvordan jeg skulle gå ut porten etter at jeg hadde betalt. Jeg liker ikke kvitteringer og krøller dem med én gang om jeg absolutt får en (unntatt store, dyre ting) og det gjorde jeg her også, og kolliderte med portene som selvfølglig ikke åpnet seg. En vennlig ansatt påpekte at jeg måtte bruke strekkoden på kvitteringen for å komme ut. Vel, daaaaa. Huff.

 

Tredje gangen, i dag, ble jeg nok litt forvirret fordi jeg fikk beskjed på skjermen at det var kontroll. En vennlig ansatt (igjen) kommer bort til meg og scanner 4 varer og det var helt greit. Jeg gjør meg ferdig og husker på strekkoden, men denne gangen har jeg glemt å sette fra meg leseren!! Samme ansatte sier hva jeg må gjøre og koden blir scannet og jeg er friiii.

 

Håper jeg klarer å huske alle stegene neste gang!!!

[ClosedParadise]

"koster den så mye?"

Ja, dessverre ....

[AnonymBruker]

"Da blir det 30 kroner :)"
"HVA. Det står at flasken koster 29 der borte!"

"29 + pant står det. :)"
"...... *lang stillhet*.... øøøh... jahaaa? ..... NEI DA FÅR DET VEL BARE BLI SÅNN DA" *huff og stønn*

altså. du må da ha fått med deg innen nå at FLASKEPRISEN OPPGIS MED PRIS + PANT!!!!

 

 

D: 

 

har du bodd under en stein i hele ditt liv?

Anonymous poster hash: a0ddf...47f

[Flyvefisken]

Kunde: Hvor er handlevogna mi??!?!??!

Meg: Hvor satte du den fra deg?

Kunde:Her!!!

Meg: Hva har du i den?

Kunde: To esker og noen kopper

Meg: Det er sikkert bare noen som har tatt feil, jeg kan hjelpe deg å lete.

- vi leter gjennom avdelingen og finner den ikke-

Kunde: Herregud, dere må da kunne passe på vognene til folk så ikke ting blir stjålet!

Sa ingenting men ville gjerne påpeke at 1. Din vogn, ditt ansvar. 2. Du eier ingenting i vogna før du har betalt for det.

[AnonymBruker]

For et par dager siden var det en kunde som tok en annen kundes handlevogn for å få tak i tikronen inni. Fikk dette kun gjenfortalt av en annen person, men han hadde gått bort til handlevogna, tatt ut alle varene og kjørt den tomme handlevogna ut for å få tak i tikronen. Da er en bra desperat etter penger.

Anonymous poster hash: defbb...852

[159]

Hadde hjulpet en eldre stamkunde og når hun skulle betale sa hun at hun husket meg godt.

 

-Jeg husker deg og, sa jeg

-Du har hjulpet meg før. Og jeg husker veldig godt da du fortalte at du hadde blitt pappa!

Jeg ser spørrende på henne...

- For det er vel deg?

- eh? Nei

- Nei, han var kanskje litt mer svensk han...

- Ja det kan godt stemme, sa jeg (uten å vite hvem hun siktet til)

 

Hun fortsatte å jabbe i vei, så jeg tror vi begge taklet det på en god måte uten at det ble altfor pinlig

[globalagogo]

1. Var en gammel dame som skulle tippe.

Hun: Ja, jeg skal ha en extra.

Meg: Okei èn-ukes, fem-ukes eller ti-ukers?

Hun: Nei, men faen da! Jeg skal ha en extra! Hører du ikke etter hva jeg sier da? Er det mulig?!

Uhm.. Okei?

2. Også var det en annen kunde.. Dette var vel mer hva hun gjorde OG sa..

Jeg hadde akkurat ekspedert en kunde som hadde maaasse varer. Også kommer denne dama. Jeg skyver over bånddeleren for å legge varene hennes på den andre siden.

Hun: Nei, men legg det på denne siden da! (Siden til den forrige kunden)

Meg: Nei, jeg må nesten legge det på den andre siden. Som du ser er det ikke så mye plass her og varene kan fort mikses sammen. (Skal sies at første kunden hadde masse varer, og det hadde denne damen og!)

Hun: Jammen, da må jeg jo strekke meg da jo! Så jævla dårlig service det er her ass!

Okei, så du kan ikke gå rundt? Hu var forresten en oppegående, ung dame. Ingen rullestol, krykker eller lignende som gjorde at hun ikke kunne gå rundt..

3. Den siste er også en gammel dame.

Hun hadde akkurat betalt, og kom deretter på at hu hadde med trumfkort.

Hun: Oh, jeg har trumfkort! (Hu er i veldig godt humør..)

Meg: Åh.. Dessverre får jeg ikke registrert det nå som du har betalt.

Hun: Hva?! Får jeg ikke registrert trumfen min her?! (Nå har humøret gått mer over til sjokk/forvirra/forbanna)

Meg: Nei, dessverre. Hadde du kommet med trumfkortet før du betalte, så kunne jeg gjort det.

Hun: ........... (Ja, hu hadde skikkelig tårer i øynene, også gikk hu.. )

Syns ingen av disse kundene var dumme jeg. Hun første sa jo "én extra", og neste kunde kunne hatt vondt i armene eller noe, sånne ting vet man aldri... og den siste kunden burde du vel ha spurt om hadde trumfkort? Før hun betalte? Hos oss spør vi i alle fall alle kunder om sånne kort, men det er riktignok ikke trumf..

[Gjest Blubberella]

Syns ingen av disse kundene var dumme jeg. Hun første sa jo "én extra", og neste kunde kunne hatt vondt i armene eller noe, sånne ting vet man aldri... og den siste kunden burde du vel ha spurt om hadde trumfkort? Før hun betalte? Hos oss spør vi i alle fall alle kunder om sånne kort, men det er riktignok ikke trumf..

 

Den eldre damen med extraen var ganske dum kunde fordi hun reagerte som hun gjorde. Når man jobber i butikk er det fort gjort å høre feil så ofte må man spørre for å være sikker på om man har forstått kunden rett. Det er jo bedre å spørre en gang for mye enn å gi kunden feil vare. Regner med dama hadde blitt minst like sur om hun hadde ment "en femukers extra" og sharinx hadde begynt å ordne med en enukers. Av erfaring vet jeg at spesielt eldre mennesker er fæl til å forvente at alle ansatte i butikker og kiosker skal vite akkurat hva de mener, og spesielt om de er stamkunde.

Misforståelser skjer støtt og stadig, så ingen grunn til at dama trengte å banne og kjefte.

 

Uansett hvor "rett" kunden har synes jeg aldri kunden har rett til å være frekk eller kjefte ansatte huden full. Da er man en vrang og dum kunde, uansett hvor rett man måtte ha.

 

Nå jobber jeg ikke i butikk lengre selv men ser nå noen kroneksempler på vrange kunder av og til mens jeg selv er kunde i butikken. En ting jeg er lei av er kunder som står i kassa og akker seg over at ting går tregt fordi kassa eller bankterminalen er trøblete. Da skal det demonstreres heftig med høylytt sukking og sure miner, gjerne også sure kommentarer til den som står i kassa. Altså folkens, tekniske ting slutter å fungere av og til, og da er et ikke stort den i kassa kan gjøre. Det begynner ikke mirakuløst å funke om du oppfører deg som en kranglete snørrunge i kassa. Sånne kunder irriterer meg mye mer enn å måtte vente i kassekø fordi de har tekniske problemer.

 

Jeg får også helt vondt i meg når nyansatte får kjeft eller blir latterliggjort fordi ting går litt tregere eller de ikke kan alt. I sånne tilfeller sørger jeg alltid for å smile ekstra og være skikkelig drømmekunde når jeg kommer til kassa

[AnonymBruker]

 

Husker en gang det kom en gammel dame innom varehuset vårt. Hun skulle ha en rød jakke, og hadde sett en som var annonsert i en avis eller noe. En kollega av meg hadde hentet denne jakken til henne, men hun likte den ikke fordi den var ikke ordentlig rød som i annonsen. Så spurte hun meg om vi hadde noen flere røde jakker.

 

"Så klart" sa jeg. "Bli med meg du, så kan du få se på jakkene, så kan vi finne en du liker bedre"

"Nei" sa hun stutt

"Jaha? Vi har flere jakker, men da må du nesten bli med meg bort til avdelingen slik at du kan vise meg hvilken type jakke du kunne tenkt deg"

"Nei, det kan jeg ikke" svarte hun. 

"Har du dårlig tid kanskje? Du kan jo komme innom en annen dag" smiler jeg blidt.

"Nei, butikken er for stor" 

"Det er den, men jeg skal gledelig følge deg" svarer jeg henne.

 

Begynte å bli litt oppgitt på dette punktet

Så ber hun meg beskrive de jakkene vi har, og jeg forteller henne blidt at jeg ikke husker alle de røde jakkene vi har og vil gjerne at hun skal bli med og se. Men neida, butikken var for stor og hun skulle ikke ha følge. Hun gikk ca. 5 m innenfor inngangen. Hun klagde på at hun ikke fant frem, men vi i betjeningen sa at vi gledelig skulle følge henne rundt hvis det ble vanskelig å finne frem. Men nei, hun var langt i fra samarbeidsvillig. Endte til slutt opp med at jeg måtte foreslå en mindre butikk under samme kjede som oss. 

 

 

Gud så oppgitt jeg ble   Dette i tillegg til generelt klager på at butikken er for stor, feil farger på interiøret, for mye varer, feil lyssetting, ikke riktig størrelser, har ikke det som er annonsert (altså; utsolgt) osv. Desverre lever vi opp etter det faktumet at kunden alltid skal ha rett, så vi må stå der og få i mot all mulig dritt. Vanskelig å holde maska da etter en lang dag. Hahah. 

Anonymous poster hash: 48e1b...d3f

 

 

Sannsynligvis var hun dårlig til bens. Tenkte du ikke på det?

Anonymous poster hash: 42b40...7c2

[AnonymBruker]

Her om dagen satt jeg litt i kassen, da jeg hadde en fast alkoholiker innom. Han er en av de som virkelig lukter, det er såpass at jeg sliter med å ikke brekke meg når han er i nærheten. Når han er ferdig skal jeg rydde på plass vogna hans. Plutselig merker jeg at jeg er våt i hånda, så jeg ser ned på den og jeg er full av blod. Ser på handlevognen og der jeg hadde satt hånda mi var det masse blod!

Er det så vanskelig å si ifra?

Anonymous poster hash: 9edb6...098

[AnonymBruker]

Salg av postkort med motiv på forsiden, sånn som vanlige postkort er.

 

Kunde, en sur vestkantfrue: "Dere burde ikke hatt sånne felt på postkortene (peker på adressefeltet på baksiden). Det er forstyrrende og vi skal tross alt gi det bort til folk!"

 

Jeg skjønte ingenting, og konkluderte med at noen bare klager for å klage.

Anonymous poster hash: 202d6...92a

[AnonymBruker]

Jeg: "da blir det 200kr"

Kunde: "hæææ?? Så dyrt??"

Jeg: "de koster 100 per pakke og siden det er 3 for 2 får du den tredje gratis"

Kunde: "det stod 3 for 1 på skiltet!! Kan du ikke lese eller?"

Jeg: "det er 3 for 2 på disse "

Kunde: "det står 3 for 1 på skiltet!! Bare gå og se så får du se at jeg har rett"

Jeg går over for å se på skiltet og som jeg allerede visste stod det 3 for 2.

Jeg: "det står 3 for 2 på skiltet :)"

Kunde: "Du har byttet ut skiltet mens jeg ikke så du! Så dere skal få ekstra penger ut av en stakkars kunde!! hva slags lureri er dette her?!"

Jeg: "jeg har ikke hatt tid til å bytte ut noe, jeg har stått her med deg hele tiden *servicesmil*"

Kunde: "nei da har du vel fått en kollega til å gjøre det! Jeg vet godt hva jeg så, kunden har alltid rett. Her skal jeg ikke legge igjen penger!! SVINDEL!!"

Ahh jeg er så glad i paranoide kunder...

Dette er jo helt sykt. Hvem i alle dager kan finne på å lire fra seg noe sånt som dette? Jeg synes virkelig synd på dere butikkansatte. Hvem i alle dager hadde trodd at det fantes så spesielle mennesker? 

Anonymous poster hash: f6475...e0e