Dumme ting kunder sier

[globalagogo]

^ haha!!! Verste er at denne typen kunder er gjerne stamkunder med det samme. Hvorfor komme tilbake når man bare sprer eder og galle? Er det flaut å oppføre seg normalt i butikken, eller MÅ man lage et overdramatisk opptrinn?

Og er det så utrolig vanskelig å lese skilt og prislapper?

[Amananas]

Haha, fant en morsom kommentar på en Buzzfeed-artikkel om dette temaet:

If you plan to abuse a retail worker on your next shopping trip, here's something to bear in mind: You can come down on them like the wrath of God and make them cry all you like, but the minute you leave the store, they will be making fun of you along with their coworkers. They will be quoting your words in a ridiculous squeaky voice. They will be implying things about your childhood and your personal life that you will not find flattering. Ask yourself: Is that the legacy you want to leave behind? Think it through next time you're tempted to yell at a retail employee.

[AnonymBruker]

Bakgrunn: Jeg jobber i en butikk som selger litt av alt.
Det kom en kunde inn en dag med en elektrisk leke han hadde kjøpt hos oss, som hadde sluttet å virke. Leken måtte ha vært kjøpt for over en måned siden (da ble vi utsolgt), og dermed kan det strengt like gjerne ha vært de som ødela leka, men jaja. Jeg spurte om han hadde bytta batteri, og det var ikke det som var problemet. Dette ble starten på en svært lang diskusjon som tok sted foran en haug med andre kunder. Jeg var den heldige som fikk ekspedere denne mannen.

Jeg: "Huff, det var jo ikke bra. Det skjønner jeg at var leit. Har du med deg kvitteringen?"
Han: "Nei! Den har jeg jo kastet!"

Jeg: "Jaha.. Dessverre så kan jeg da ikke gi deg pengene igjen, men jeg kan da tilby deg å bytte den i en annen vare uten kvittering."

Han: "Det går bra, jeg skal ha en ny slik leke jeg!"
Jeg: "Ja, da må jeg dessverre si at vi er helt utsolgt for den leken, så jeg har ikke mulighet til å gi deg en lik en. Det gjelder alle butikkene i kjeden."

Han: "Da får du fikse en ny en da!"
Jeg: "Nei, det kan jeg dessverre ikke. Det finnes ingen igjen på hovedlageret, og alle er utsolgt. Den kommer ikke inn igjen da det var en kampanjevare."

Han: "Jeg skal ha en ny en! Det skal du fikse."
Jeg: "Vi har vært utsolgt i halvannen måned, så jeg har ingen mulighet til å fikse en ny leke til deg. Beklager."
Han: "Da må du reparere den da."

Jeg: "Ehh.. Det kan jeg heller ikke dessverre."
Han: "Selvfølgelig kan du det! Du må jo sende den inn på reparasjon da!"
Jeg: "Vi har ingen som reparerer elektriske ting for oss. Som sagt så kunne du fått pengene igjen om du hadde kvittering, ellers så kan du bytte den i en annen vare."
Han: "Nei, jeg skal ha en helt lik leke, det får du fikse på en eller annen måte!"
Jeg: "Hør på meg nå... Vi er helt utsolgt. ALLE butikkene er utsolgt. Det har vi vært i flere uker, og den kommer ikke inn igjen. Det er det dessverre ikke no jeg kan gjøre noe med. Du kan velge en annen leke?"

Han: "HERREGUD, dere bryter jo NORSK LOV!!"

Jeg: "Nei, det gjør vi nok ikke du..."
Han: "Dette er i mot norsk lov!! Dette står i forbrukerkjøpsloven!"
Jeg: "Hva står i forbrukerkjøpsloven?"
Han: "At dere må tilby reparasjon når ting blir ødelagt!"
Jeg: "Nei, det gjør nok ikke det.. Og du har ikke kvittering, da er det veldig lite jeg kan hjelpe deg med bortsett fra at du kan få velge en annen vare til samme pris."

Han: "Skal jeg måtte gå til forbrukerrådet med dette her?!"
Jeg: "Ehh det må du jo bare gjøre, men jeg skal jo selvsagt gi deg det du har krav på. Jeg kan ringe og dobbeltsjekke med sjefen.."

Til slutt måtte jeg ringe til sjefen for å dobbeltsjekke dette (jeg visste jo selv at det jeg sa var rett, men ofte hjelper det kundene å innse det om du kan bekrefte at sjefen sier det samme ), mannen ville jo ikke gi seg. Stod og gnålte og maste mens jeg prøvde å høre hva sjefen sa i telefonen også.

Vel, sjefen gjentok akkurat det samme som jeg hadde sagt.

Kunden: "UAKTUELT! Helt uaktuelt! Jeg skal ha en ny leke!!!"

Sjefen hørte hvordan kunden nektet å gi seg, og sa til slutt at jeg bare skulle gi ham penger igjen uten kvitteringen. Det er i mot reglene, men med tillatelse fra sjefen så fikk jeg altså gjøre det.

Jeg: "Ja, okei, jeg kan gi deg pengene igjen for leken."

Han: "JEG SKAL HA EN NY LEKE."
Jeg: "Jeg KAN IKKE gi deg en ny leke, de finnes ikke i butikkene våre lengre."
Han: "Jeg så de jo her for ikke så lenge siden!"

Jeg: "Vi ble utsolgt for halvannen måned siden, så det tviler jeg på at du gjorde."
Han: "Javell... Ja, da skal jeg ha pengene igjen, men dette er SYKT dårlig! Jeg vil ha den leken! Dere bryter forbrukerkjøpsloven!"

Jeg: "Det ligger en lekebutikk rett borti gata, jeg vet at de selger den. Du kan kjøpe den der."

Han: "Jeg skulle ha den herfra!"

Jeg begynner å slå inn returen av leka. Problemet er at den har vært på tilbud i en to-tre ukers periode før jul, og han har ikke kvittering til å vise hva han betalte for den. Jeg vil ikke spøre "kjøpte du den på tilbud?" - for da svarer han jo bare nei.

Jeg spør derfor: "Husker du hvor mye du betalte for leken?"
Han *i en nedlatende tone*: "Husker DU hva du solgte leken for??"

Jeg: "Ja, det gjør jeg du. Den ble solgt til to forskjellige priser, og derfor spør jeg deg hvilken pris du kjøpte den til."

Han: "Jeg vet ikke jeg vel!! Jeg kjøpte den for noen uker siden!"
Jeg: "Jaha. Det er akkurat derfor du bør ha kvittering ser du, så hadde vi ikke trengt å lure på det."

Jeg slår inn leken til tilbudspris (da det var mest sannsynlig at den var kjøpt på det tidspunktet).

Jeg: "Ja, da får du 500 kr her..."

Han: "VAR DET 500 DEN KOSTET??!"
Jeg: "Ja."

Han: "Javell. Dette er utrolig dårlig!! Dere burde skamme dere!"
Jeg: "Jeg følger bare de reglene som er satt, dessverre."

Han: "Dette er helt latterlig dårlig service."
Jeg: "Nå har du jo fått pengene igjen da, som du egentlig ikke hadde krav på, så jeg synes egentlig.."
Han: "Jeg skjønner det at du BARE er helgehjelp her, men jeg vil gjerne snakke med sjefen din!! Du kan gjerne fortelle henne at jeg er utrolig misfornøyd, og at jeg vil at hun skal ringe meg!!" *skriver ned navn og telefonnummer*
Jeg: "Det skal jeg så klart gjøre." (i full visshet om at jeg har handlet 100% riktig og sjefen ikke kommer til å si noe annerledes)

Han: "Jeg skal ALDRI handle her igjen!"

Neivell ha det bra.
Må innrømme at det føltes litt godt å se ham gå over gata til lekebutikken som solgte leka for dobbelt så mye som oss, med 500 kr i hendene. Lol.

Avslutning: Sjefen min har prøvd å ringe ham 4-5 ganger på forskjellige dager, han tar ikke telefonen. Han har også handlet hos meg i ettertid uten å si noe. Haha, gikk vel hjem og fant ut at det stod ingenting i NORSK LOV om det han prata om. Neste gang han handler hos meg har jeg tenkt til å gjøre han oppmerksom på at sjefen har prøvd å ringe ham flere ganger men ikke fått svar

Anonymous poster hash: f9f46...355

[AnonymBruker]

Jeg jobber i et kollektivselskap (fylkesselskap, altså lokaltrafikk). Jeg både selger produkter og driver med opplysning og kundeservice over telefon og skranke.

En gjenganger er kunder som ringer og er kjempesinte (banner og skriker over telefonen - vi snakker om voksne mennesker!) fordi bussen 'bare kjørte forbi selv om jeg strakk ut hånda!!!'. Jeg ringer opp vakta, som tar kontakt med sjåføren - hvor da sjåføren sier at det ikke var noen på holdeplassen. Det hender også at dette skjer i på holdeplasser der kunden er på holdeplassen, men ikke strekker ut hånden (spesielt i gater der det kjører mange busser i timen er dette et problem).

Jeg ringer så opp igjen kunde for å informere de om hva sjåføren sa, og de som ikke var på holdeplassen i tide (og som derfor lyver og prøver å få gratis taxi) gir seg alltid med en gang. Merker fort hvem som lyver og hvem som faktisk ble kjørt fra

En annen gang var jeg alene på jobb på helgen, og ble oppringt av en mann som var veldig trivelig. Han ønsket å få oppgitt et telefonnummer til en buss, siden han hadde en ferje han skulle med først og det var liten overgangstid. Dette telefonnummeret hadde ikke jeg, så jeg sa han fikk ringe til selskapet i åpningstiden. Da skreik han i telefonen og kalte meg fitte, hore og alt mulig rart. Dette var og en godt voksen mann
Jeg la på fordi jeg nekter å bli trakassert av kunder, og like etter ringte han igjen (fra et annet tlf nummer!). Han var like koselig som da jeg snakket med han sist, og endte samtalen med 'jævla merr'.

Dette skjedde for en ukes tid siden:
Kunde: *Kommer inn til kundesenteret*. Hei. Jeg har funnet dette kortet på bakken.
Medarbeider: Tusen takk for at du leverte det inn, vi skal prøve å finne personen det tilhører.
Fyren blir stående og se på medarbeideren min litt.
Kunde: Var det alt?
Medarbeider: Ja..?
Kunde: Men hva med pengene som er på det kortet da?
Medarbeider: Jo, de pengene er på kortet, de...
Kunde: Men det er jo 900 kr!
Medarbeider: Ja?
Kunde: Ja, jeg vil gjerne ha de ut da.
Medarbeider: Du mener at du skal få pengene som noen andre har lagt inn i kortet?
Kunde: Ja, selvfølgelig!
Medarbeider: Altså, jeg kan ikke stanse deg fra å gå herfra med dette kortet (kunden hadde kortet i hånden), men jeg må innrømme at jeg blir litt sjokkert akkurat nå. Hva mener du jeg skal si til personen som eier det kortet om de kommer og spør etter det?
Kunde: Det driter jeg i, jeg vil ha utbetalt pengene!!!
Medarbeider: Det kan jeg ikke dessverre (vi betaler kun ut på kort som er mistet - skal kunder få tilbake på eksisterende kort på de fremvise sykemelding).

*lang ordutveksling som jeg ikke hørte fulgte etter dette*

Det endte til slutt med at kunden gikk, uten kortet. Han fikk vel litt dårlig samvittighet og/eller ble flau, fordi alle de andre kundene på kundesenteret fikk jo med seg dette.

Anonymous poster hash: 429ad...927

[AnonymBruker]

Årh, har så mange.

Jobber i sportsbutikk.

Kunde: Skal DU selge meg ski? Nei, jenter kan ikke sånt. (denne går igjen, støtt og stadig)
---
Kunde: Dere annonserer for noen ski her. Hvor står de?
Meg: De har vi dessverre ikke tatt inn. Det står der *peker i avisa* at sortimentet kan variere fra butikk til butikk.
Kunde: Da må dere tilby meg noe til tilsvarende pris! (dette var sånn gørrbillige drittski til 200 kr)
Meg: Jeg har dessverre ikke noe annet jeg kan tilby i den prisklassen. Jeg har disse skiene til barn.

Kunde: Jo, jeg har RETT på å få et tilsvarende tilbud.
^^Øøøh, nei.

----
Kunde: Jeg vil gjerne snakke med noen som er eldre enn deg og som vet hvor alt er!
^^hvor kom det fra?!
----
Meg: ... nei, vi har dessverre ikke den varen. Det er jeg HELT sikker på.
Kunde: Jo, kanskje hvis jeg kan få snakke med noen som har jobbet der litt lengre enn deg?
Meg: Men jeg er den som har jobbet her lengst...

---

Kunde skal betale
Kunde: Jeg er medlem av *organisasjon*.
Meg: Da må jeg få se medlemskort.
Kunde: Hvorfor det?
Meg: Det er sånn reglene er. Hvis du vil ha rabatt så må jeg få se medlemskort. Sånn har det alltid vært.
Kunde: Jeg har alltid kommet hit og sagt at jeg er medlem av *organisasjon*, og har alltid fått rabatt.

Meg: Men da har du vel medlemskort da! Hvis du har glemt det så kan du godt betale full pris, så komme tilbake med kvitteringen og medlemskortet en annen dag, så skal du få rabatten din.
Kunde: Jeg har alltid fått rabatt. Jeg gidder ikke kjøpe noe hvis jeg ikke får rabatt.
Meg: Det går helt greit.
Kunde: Skal ALDRI handle her igjen.
^^Endte med at en kollega kom bort og sa at jeg skulle gi ham rabatt, rett forran ham. Syntes ikke han fortjente noe rabatt, jeg. Hadde ikke gjort meg noe om han aldri kom tilbake.

Anonymous poster hash: 3d3a2...917

[Amananas]

Her om dagen var det ei som kom febrilsk inn i butikken min og spurte etter ei ansatt som har slutta for noen måneder siden.. Spurte om jeg visste hvor hun jobba nå eller hvordan hun kunne få tak i henne fordi:
"HUN HAR STJÅLET TING FRA MEG, hun har ikke levert tilbake det hun har lånt og broren hennes er narkoman og atte jeg vil ha tilbake jakka mi og hva faen skal jeg gjøre nå??? Ville ikke DU levert tilbake hvis du hadde lånt noe?! VILLE DU IKKE?!!!"

Stod der og maste i sånn 5 minutter, og det virka ikke som om hun forstod at jeg hadde ingenting med den saken der og gjøre, og det var definitivt ikke min business

[Savannah87]

Kunde stormer mot kasseområdet og brøler et eller annet...

Hun får (uheldigvis) min oppmerksomhet, og til tross for at det er kø og ikke hennes tur, spør jeg hva det er for noe

"Jeg får da ikke opp noen kurv!!!"

"Å, står de for høyt?"

"Nei må jo betale for den!!!"

"Åja er det handlevogn du tenker på?"

"Ja jeg har da ikke 10 kroner?? Skal jeg gå en annen plass å handle eller????"

Jeg ble litt paff, men tilbød henne å låne en tier i kassa men... "NEI HERREGUD DA MÅ DA SKJØNNE AT JEG IKKE KAN LÅNE PENGER AV DEG, dette er ingen BANK JEG VIL HA EN POLETT"

"Vi er dessverre tomme for det, men du kan få låne en tier av m..."

"Dere må ha ÅPNE VOGNER! Går da ikkr AN å låse vognene sånn!!"

Altså herregud. Vi er på et kjøpesenter. Derfor er det ikke bare "våre vogner" og "vårt ansvar". Hvis vi ikke låser dem får vi aldri se dem igjen. Folk er så frekke atte hjelp

Dessuten går det faen meg an å si "ja takk:)" når du blir tilbudt en tier til vogna. Kjerringskrømt.

Hva i alle dager? Stått opp med feil bein eller?! Makan til kjerring. Går ikke an å oppføre seg sånn.

Jeg skjønner godt at vognene er låst. Hvis ikke blir vel halvparten borte.

[Savannah87]

Bakgrunn: Jeg jobber i en butikk som selger litt av alt.

Det kom en kunde inn en dag med en elektrisk leke han hadde kjøpt hos oss, som hadde sluttet å virke. Leken måtte ha vært kjøpt for over en måned siden (da ble vi utsolgt), og dermed kan det strengt like gjerne ha vært de som ødela leka, men jaja. Jeg spurte om han hadde bytta batteri, og det var ikke det som var problemet. Dette ble starten på en svært lang diskusjon som tok sted foran en haug med andre kunder. Jeg var den heldige som fikk ekspedere denne mannen.

Jeg: "Huff, det var jo ikke bra. Det skjønner jeg at var leit. Har du med deg kvitteringen?"

Han: "Nei! Den har jeg jo kastet!"

Jeg: "Jaha.. Dessverre så kan jeg da ikke gi deg pengene igjen, men jeg kan da tilby deg å bytte den i en annen vare uten kvittering."

Han: "Det går bra, jeg skal ha en ny slik leke jeg!"

Jeg: "Ja, da må jeg dessverre si at vi er helt utsolgt for den leken, så jeg har ikke mulighet til å gi deg en lik en. Det gjelder alle butikkene i kjeden."

Han: "Da får du fikse en ny en da!"

Jeg: "Nei, det kan jeg dessverre ikke. Det finnes ingen igjen på hovedlageret, og alle er utsolgt. Den kommer ikke inn igjen da det var en kampanjevare."

Han: "Jeg skal ha en ny en! Det skal du fikse."

Jeg: "Vi har vært utsolgt i halvannen måned, så jeg har ingen mulighet til å fikse en ny leke til deg. Beklager."

Han: "Da må du reparere den da."

Jeg: "Ehh.. Det kan jeg heller ikke dessverre."

Han: "Selvfølgelig kan du det! Du må jo sende den inn på reparasjon da!"

Jeg: "Vi har ingen som reparerer elektriske ting for oss. Som sagt så kunne du fått pengene igjen om du hadde kvittering, ellers så kan du bytte den i en annen vare."

Han: "Nei, jeg skal ha en helt lik leke, det får du fikse på en eller annen måte!"

Jeg: "Hør på meg nå... Vi er helt utsolgt. ALLE butikkene er utsolgt. Det har vi vært i flere uker, og den kommer ikke inn igjen. Det er det dessverre ikke no jeg kan gjøre noe med. Du kan velge en annen leke?"

Han: "HERREGUD, dere bryter jo NORSK LOV!!"

Jeg: "Nei, det gjør vi nok ikke du..."

Han: "Dette er i mot norsk lov!! Dette står i forbrukerkjøpsloven!"

Jeg: "Hva står i forbrukerkjøpsloven?"

Han: "At dere må tilby reparasjon når ting blir ødelagt!"

Jeg: "Nei, det gjør nok ikke det.. Og du har ikke kvittering, da er det veldig lite jeg kan hjelpe deg med bortsett fra at du kan få velge en annen vare til samme pris."

Han: "Skal jeg måtte gå til forbrukerrådet med dette her?!"

Jeg: "Ehh det må du jo bare gjøre, men jeg skal jo selvsagt gi deg det du har krav på. Jeg kan ringe og dobbeltsjekke med sjefen.."

Til slutt måtte jeg ringe til sjefen for å dobbeltsjekke dette (jeg visste jo selv at det jeg sa var rett, men ofte hjelper det kundene å innse det om du kan bekrefte at sjefen sier det samme ), mannen ville jo ikke gi seg. Stod og gnålte og maste mens jeg prøvde å høre hva sjefen sa i telefonen også.

Vel, sjefen gjentok akkurat det samme som jeg hadde sagt.

Kunden: "UAKTUELT! Helt uaktuelt! Jeg skal ha en ny leke!!!"

Sjefen hørte hvordan kunden nektet å gi seg, og sa til slutt at jeg bare skulle gi ham penger igjen uten kvitteringen. Det er i mot reglene, men med tillatelse fra sjefen så fikk jeg altså gjøre det.

Jeg: "Ja, okei, jeg kan gi deg pengene igjen for leken."

Han: "JEG SKAL HA EN NY LEKE."

Jeg: "Jeg KAN IKKE gi deg en ny leke, de finnes ikke i butikkene våre lengre."

Han: "Jeg så de jo her for ikke så lenge siden!"

Jeg: "Vi ble utsolgt for halvannen måned siden, så det tviler jeg på at du gjorde."

Han: "Javell... Ja, da skal jeg ha pengene igjen, men dette er SYKT dårlig! Jeg vil ha den leken! Dere bryter forbrukerkjøpsloven!"

Jeg: "Det ligger en lekebutikk rett borti gata, jeg vet at de selger den. Du kan kjøpe den der."

Han: "Jeg skulle ha den herfra!"

Jeg begynner å slå inn returen av leka. Problemet er at den har vært på tilbud i en to-tre ukers periode før jul, og han har ikke kvittering til å vise hva han betalte for den. Jeg vil ikke spøre "kjøpte du den på tilbud?" - for da svarer han jo bare nei.

Jeg spør derfor: "Husker du hvor mye du betalte for leken?"

Han *i en nedlatende tone*: "Husker DU hva du solgte leken for??"

Jeg: "Ja, det gjør jeg du. Den ble solgt til to forskjellige priser, og derfor spør jeg deg hvilken pris du kjøpte den til."

Han: "Jeg vet ikke jeg vel!! Jeg kjøpte den for noen uker siden!"

Jeg: "Jaha. Det er akkurat derfor du bør ha kvittering ser du, så hadde vi ikke trengt å lure på det."

Jeg slår inn leken til tilbudspris (da det var mest sannsynlig at den var kjøpt på det tidspunktet).

Jeg: "Ja, da får du 500 kr her..."

Han: "VAR DET 500 DEN KOSTET??!"

Jeg: "Ja."

Han: "Javell. Dette er utrolig dårlig!! Dere burde skamme dere!"

Jeg: "Jeg følger bare de reglene som er satt, dessverre."

Han: "Dette er helt latterlig dårlig service."

Jeg: "Nå har du jo fått pengene igjen da, som du egentlig ikke hadde krav på, så jeg synes egentlig.."

Han: "Jeg skjønner det at du BARE er helgehjelp her, men jeg vil gjerne snakke med sjefen din!! Du kan gjerne fortelle henne at jeg er utrolig misfornøyd, og at jeg vil at hun skal ringe meg!!" *skriver ned navn og telefonnummer*

Jeg: "Det skal jeg så klart gjøre." (i full visshet om at jeg har handlet 100% riktig og sjefen ikke kommer til å si noe annerledes)

Han: "Jeg skal ALDRI handle her igjen!"

Neivell ha det bra.

Må innrømme at det føltes litt godt å se ham gå over gata til lekebutikken som solgte leka for dobbelt så mye som oss, med 500 kr i hendene. Lol.

Avslutning: Sjefen min har prøvd å ringe ham 4-5 ganger på forskjellige dager, han tar ikke telefonen. Han har også handlet hos meg i ettertid uten å si noe. Haha, gikk vel hjem og fant ut at det stod ingenting i NORSK LOV om det han prata om. Neste gang han handler hos meg har jeg tenkt til å gjøre han oppmerksom på at sjefen har prøvd å ringe ham flere ganger men ikke fått svar

Anonymous poster hash: f9f46...355

Wow, just wow!

Du snakker om vrang og vanskelig kunde!

[Amananas]

Kom på en ting til! xD
Det er alltid så kleint når folk kommer for å bytte noe de har fått i gave, og så finner de ut at det er kjøpt på salg og dermed ikke kan byttes... xD

Tenker spesielt på ei som var inne etter morsdagen. Hun hadde med seg ei veske og ei pute (eller noe slikt). Spurte om å få bytte, og jeg sjekket om det gikk an. Begge varene hadde vært på salg siden før jul. Da er det ingen retur (som i de fleste butikker) og det står tydelig på plakater med kassen og på absolutt alle kvitteringer som skrives ut.

Jeg: "Dessverre, disse er på salg, så da er det ingen returrett på de."

Hun: "Hva? Nei! De kostet 150 kr!"

Jeg: "Jaha.. Men hvis de er kjøpt før de kom på salg så må du har kvittering for å vise det."
Hun: "Jeg fikk de i gave, så jeg har ikke kvittering!"
Jeg: "Jeg ser nå på skjermen at de har vært på salg i 3 måneder, slik at uansett om du har kvittering på at de er kjøpt for så lenge siden, så har retturretten gått ut. Dessverre."
Hun: "MEN JEG FIKK DISSE I GAVE FOR EN UKE SIDEN!"
Jeg: "Ja... Men da er de nok kjøpt på salg, og da er det ikke retur. Det står på kvitteringen og de som har kjøpt varene har nok fått beskjed om dette i kassen..."

Det at BEGGE gavene var på salg, var en pekepinn på at giverne hadde vært i salgsavdelingen og røska med seg begge to på salg, og ikke bare vært uheldig med å kjøpt noe for 3-4 mnd siden som var kommet på salg i ettertid.
Hun: "Men se her!! Denne vesken er defekt!" *peker på en rift i håndtaket*
Jeg: "Ja, jeg ser det.. Men da er det kanskje grunnen til at den har vært på salg også.. Hvis jeg hadde hatt en lik veske kunne du fått bytte den, men som sagt så var det en salgsvare, så jeg har ingen inne nå lenger."

Hun: "Men jeg fikk den i gave, og jeg vil ikke ha den! Jeg trodde dere var litt fleksible når det gjalt gaver!"

Jeg: "Ehh, joda, men salgsvarer faller utenfor den vanlige praksisen. Det er absolutt ingen retur på salgsvarer." *Jeg har fått STRENG beskjed om dette flere ganger, og gjett om jeg fikk høre det den ene gangen jeg ved en feiltakelse tok retur på en salgsvare *

Dama ble møkksur, himla med øynene og trampet ut derfra. Hele situasjonen var så klein, bare det at jeg måtte forklare for henne at de som har kjøpt gavene til henne har kjøpt de på salg, og så løyet om prisen til henne, og hun ble så flau at hun tok ut irritasjonen sin på meg xD

Endret 24. mars 2015 av Amananas

[Nanami]

Får ofte spørsmål fra kunder som vil ha meg til å kaste servietter, gammelt matpapir og annet søppel. Jeg synes det er ekkelt nok i seg selv, men en dame i dag tok kaka.

"Åh, nå holdt jeg på å spytte tyggisen på gulvet. Kan du kaste den for meg?"

*holder frem en våt gammel tyggis*

Endret 24. mars 2015 av Pompom

[Kragebein]

Får ofte spørsmål fra kunder som vil ha meg til å kaste servietter, gammelt matpapir og annet søppel. Jeg synes det er ekkelt nok i seg selv, men en dame i dag tok kaka.

"Åh, nå holdt jeg på å spytte tyggisen på gulvet. Kan du kaste den for meg?"

*holder frem en våt gammel tyggis*

Jeg har ikke ord.

[Amananas]

Foreldre som legger varer på disken som er full av suggel etter at ungen har sutta på de...

Kjære dere som er frekke nok til å gjøre dette: For guds skyld, gå og finn en annen som jeg kan slå inn (ELLER HOLD DEN OPP FOR MEG SÅ JEG KAN SCANNE UTEN Å TA PÅ DEN).

ÆSJ

[Avalon]

Ryddet for avsporing og svar til dette.

- Avalon, mod

[AnonymBruker]

Hadde en morsom kunde da jeg jobbet i blomster butikk. Kom møkk sur inn på en lørdag med kommentaren "Det lukter så jævlig blomster her", kjøpte en bukett, og gikk like grinete!

Vet ikke helt hvilken lukt han hadde forventa seg, men så ille kunne den nå ikke være da han tross alt kjøpte noe

Anonymous poster hash: 2be26...772

[Gjest HeiHade]

kunde: "hva koster en vanlig pølse?"

meg: "hva er vanlig pølse for deg, da?"

kunde: "VANLIG PØLSE! du vet vel hva vanlig pølse er???"

meg: "vanlig er vel et relativt begrep.. grillpølse du tenker på da?"

kunde: "nei, vanlig!!!!"

meg: ".... wiener, da?"

kunde: "nei!!! vanlig pølse sier jeg jo!!! med bacon rundt!!!"

MEN FOR HELVETE DA MANN. DET SOM ER VANLIG FOR DEG ER IKKE VANLIG FOR ALLE ANDRE. si baconpølse da ditt amøbe.

[globalagogo]

"Hei, vil gjerne ta ut 200 kr"

"Ok, det skal gå bra:)"

*scanner ferdig varene, sier summen, venter...*

Kunden står bare og glaner. Jeg gjentar summen og sier at de 200 er inkludert... Sånn i tilfelle han tror jeg har glemt det.

Han glaner litt til, og brøler:

"Ja skal jeg få de 200 kanskje?????"

"Eh ja... Så snart du har satt inn kortet og betalt for varene.."

"Åja Hæ er du sikker på at jeg ikke har betalt?"

"Ja"

"Sikker?"

"Helt sikker."

"Håper du ikke svindler meg nå altså. Men tar det på kort"

(Så klart han gjør det når han vil ta ut 200...)

Når betaling er over spør jeg om kvittering før jeg åpner kassaskuffen, han takker nei og går, så det blir min jobb å si fra at hey, du har akkurat tatt ut 200 kr, verd å få med seg de kanskje..?

Wtf! Følg med da mann:p

[Gjest]

Foreldre som legger varer på disken som er full av suggel etter at ungen har sutta på de...

Kjære dere som er frekke nok til å gjøre dette: For guds skyld, gå og finn en annen som jeg kan slå inn (ELLER HOLD DEN OPP FOR MEG SÅ JEG KAN SCANNE UTEN Å TA PÅ DEN).

ÆSJ

Hihi, folk blir meget fornærma når man nevner at man er vant til det hjemmefra fordi man har hund ;-)

[AnonymBruker]

Kunde kommer inn, ett minutt før stengetid en lørdag kveld, og skal finne noe å bruke gavekortene sine på. Somler rundt, finner noe omsider, er definitivt på overtid og min kollega i kassen ser allerede at han ikke kommer til å rekke bussen sin når han må vente med å stenge siste kasse til denne damen er ferdig.

Kunden slenger til slutt varene på disken og drar frem gavekortene - som er ti år gamle! Gavekortene er tydelig merket med at de er gyldige i ett år. Min kollega forklarer at han dessverre ikke kan ta imot så gamle gavekort da de er utgått - vi er ikke helt firkanta og godtar gjerne gavekort som gikk ut for et par måneder siden, men ni år på overtid er dessverre uaktuelt. Kunden blir dritsur. Hun har nemlig forberedt seg til dette, snakket med alle vennene sine som er jurister alle sammen, og de har sagt at det er fullstendig ulovlig å sette utgangsdato på gavekort og tilgodelapper, så det så! Da er det jo litt snodig at stort sett alle butikker i Norge får lov å fortsette med denne praksisen? Men neida, det er ulovlig alt sammen, og kunden krever å få betale med gavekortene sine.

Min kollega sier at kunden er velkommen til å ringe eller komme innom på mandag når daglig leder er til stede, og snakke med henne, eller han kan sende en mail til regionssjefen og kunden kan få svar fra henne dersom hun legger igjen kontaktinfo. Heldigvis er min kollega erfaren nok til å tåle å si nei til fullstendig urimelige kunder, så kunden tramper ut av butikken, ensom der ute i en halvveis mørklagt gang siden alle de andre butikkene på senteret er stengt allerede, og sverger forbannet på at hun skal komme tilbake og snakke med sjefen på mandag!!!

Vel, kunden kom aldri tilbake...

(Og jeg vedder månedslønna mi på at kunden bevisst valgte akkurat dette tidspunktet å komme innom på i håp om å treffe en litt stresset og uerfaren helgehjelp som hun kunne presse til å godta gavekortene. Synd for henne at vi ikke har noen stressede og uerfarne helgehjelper. )

Anonymous poster hash: 6cedd...d3f

[Charlene87]

Liker ikke overivrig butikkpersonale, trenger jeg hjelp sier jeg

ifra. Utover det vil jeg aller helst få gå i fred....men slik er no jeg bare da.

Det er frekt å bare late som folk er luft, når de bare prøver å hjelpe deg

[Sugar&Spice]

*såvidt kommet meg gjennom hele bestillingen fordi kunden ikke har fulgt med whatsoever i samtalen*

Meg: "Vil du betale det med kort eller kontant?"
Kunde: "Okei"

Meg: Ja, med kort eller kontant?
Kunde: ok.

Meg: (noe frustrert nå ) KORT eller KONTANT?
Kunde: BETALER NÅR VI KOMMER DIT.

Meg: Ja, med kort eller kontant?!?

Kunde: ER DET SÅ VIKTIG?!"

Det er i slike tilfeller jeg har lyst til å svare "nei, vi bryr oss ikke. Det er bare jeg, som privatperson, som samler inn info til en skoleoppgave jeg har om hva kundene betaler oftest med."

Det er fordi oppgjøret må stemme og vi må vite om vi skal ta med bankterminal eller vekslepenger ALLE kunder forstår dette, men det er liksom allitd noen som ikke helt skjønner greia...

Endret 25. mars 2015 av LaurenC