fri barneoppdragelse

[Gjest Gjest]

jeg vokste opp med en mor som ikke ammet meg, fikk bare flaske.jeg fikk også fri barneoppdragelse.men hva så?det ble da folk av meg også

[Gjest Gjest_Line_*]

Hva er egentlig samsoving? At dere sover samtidig? At dere sover i samme seng? -Eller begge deler? Betyr det at dere legger dere sammen med barna, når de sover på dagen også?

[Gjest Bare innom]

Jeg kan ikke si at jeg har opplevd at noen har praktisert fri barneoppdragelse.

Hva legger dere i det ?

←

Fri barneoppdragelse er ikke bare en fiks formulering for barn som ikke har grenser, men er en egen ideologi.

Dette var som sagt veldig populært blant de "radikale gruppene" på 70-tallet, men opprinnelig "grunnlagt" av Freud på 30-tallet. Tanken bak var: "ufri som barn, ufri som voksen".

De som praktiserer fri barneoppdragelse, mener at barna selv vet best hva som er bra for dem, og at de skal lære av egne erfaringer. Barnas spontane livsglede skal ikke "kveles" av regler og bånd.

For eks:

* Barna legger seg når de er trøtte, og står opp når de har sovet nok. (Det er grusomt å se disse barna når de begynner på barnehage/skole, og må stå opp lenge før de er utsovet.)

* De spiser når de er sultne, aldri til faste tider.

* Hva de spiser er opp til dem, de vet selv hva som er godt for dem. Om de en periode spiser kun godteri er dette "greit nok". De oppdager konsekvensen når de får vondt, eller når de kommer til tannlegen og har mange hull. Da vil de selv korrigere sine matvaner. (Nå var ikke godteri "dagligkost" på Freuds tid, så jeg tenker han neppe hadde tenkt på denne konsekvensen....)

* Om de ikke vil pusse tennene, så er dette også greit. (samme forklaringen som over.)

* Om de gjorde noe som ikke er akseptabelt (f.eks slå eller sparke) så ble de ikke tilsnakket og fikk heller ingen konsekvenser. De skulle lære av sine egne erfaringer. De sluttet å slå den dagen noen slo tilbake, og de oppdaget at dette gjorde vondt, eller da de så at ingen andre gikk rundt og slo/sparket...

Dette er noen eksempler på hva "fri barneoppdragelse" er.

Vi ser heldigvis veldig lite av dette i dag selv om noen fremdeles praktiserer den.

De aller fleste har funnet ut at dette er et altfor stort ansvar for små barn, og at barna, ved ikke å få inn grunnleggende sosiale normer "med morsmelka" (eller MME), har fått store sosiale handikap som voksne. (De må lære alt fra grunnen av).

[Carrot]

Jeg bare lurte på om ikke det fortsatt er slik at faren for krybbedød faktisk øker betydelig ved såkallet samsoving? Jeg ville ikke tatt sjangsen - man "gambler" ikke med barnas liv fordi man selv vil oppleve "trygghet".......

[Gjest gjest1]

Takk for forklaring " Bare Innom"

Det er nok ingen jeg kjenner som har fått fri barneoppdragelse.

[Gjest gjest1]

Jeg bare lurte på om ikke det fortsatt er slik at faren for krybbedød faktisk øker betydelig ved såkallet samsoving? Jeg ville ikke tatt sjangsen - man "gambler" ikke med barnas liv fordi man selv vil oppleve "trygghet".......

←

Jeg har lest at krybbedøden øker og jeg har lest at den minsker, så ikke vet jeg....

Jeg tenkte på litt større barn når jeg skrev innlegg.

[Carrot]

Jeg tenkte på litt større barn når jeg skrev innlegg.

←

- hvor store er "større? og hvor lenge er det "vanlig" å samsove da?

(må få klarhet før jeg kommer med flere meninger her altså..)

[Gjest Bare innom]

Takk for forklaring " Bare Innom" 

Det er nok ingen jeg kjenner som har fått fri barneoppdragelse.

←

Bare hyggelig

Du kan være glad du ikke har opplevd fri barneoppdagelse i praksis...

En mellomting mellom dette og rent diktatur, er vel det de fleste av oss praktiserer.

[Gjest gjest1]

- hvor store er "større? og hvor lenge er det "vanlig" å samsove da?

(må få klarhet før jeg kommer med flere meninger her altså..)

←

Det er vel ingen fasit på hvor lenge det er vanlig å samsove.

Datteren min er 6 år. Hun begynte å legge seg i min seng etter at hun klarte å klatre ut av sprinkelsengen.

Hun sover mer og mer i sin egen seng nå, så jeg regner med at det er slutt snart.

Jeg har aldri måtte være tilstede når hun skal sove. Etter vi har sagt god natt, går jeg opp i stuen, og hvilken seng jeg finner henne i etter en time er ikke godt å si.

Nå bor jeg og datteren min alene, så det har aldri vært ett problem. Når det er to voksne som deler seng+ 2-3 unger som kommer inn i løpet av natten, så er det nok litt mer problematisk.

[Festus]

Da jeg hadde dobbeltseng, hendte det at min datter ville sove i senga mi. Det fikk hun lov til (hun var 8-10 år). Det hender hun også nå vil sove i samme seng som meg, men ettersom jeg har enkeltseng blir det litt trangt. (Hun er 11 nå). Har ikke hatt noe problem med at hun ikke ville sove i sin egen seng. Vi snakka sammen om dette, at det ikke var alltid at hun kunne ligge inne hos meg. Når hun har vært syk, selskapssyk, eller noe (hun har hatt det psykisk tøft siste to-tre årene, og derfor skjønner jeg at hun har hatt mer behov for kos og nærhet enn ellers), har hun ligget på madrass inne hos meg. Først oppe i senga til jeg skal legge meg, og så ned på madrassen - evt inn i sin egen seng.

Dette er ingenting som skjer ofte, i en periode (feks en uke) kan det skje 3-4 ganger, mens det så er 3-4 måneder til neste periode. Hun trives i sin seng, og godtar når jeg sier hun må legge seg der. Samtidig skjønner jeg nærhetsbehovet hennes, og det er koselig at hun sover ved siden av meg om natta iblant.

Så hver og en får nok finne utav slikt, hva som passer for dem..

Ang annen oppdragelse, har jeg regler for det meste, spesielt det som går på "normal folkeskikk", og snakker glatt til andres (kjente) barn dersom jeg ser/ hører noe jeg ikke liker (som jeg vet deres foreldre heller ikke liker, og faktisk ellers også..). Raping, fising og slafsing ved matbordet (og ellers også) er en uting. Når 13 åringer ikke klarer å spise mat uten å slafse blir jeg irritert! (Finnes sikkert en blant 150 000 som har en "feil" i munnen som gjør at h*n ikke kan noe for det, men det var ikke de jeg mente nå...).

[Gjest gjest1]

at unger er små voksne er noe av det mest idiotiske jeg noen gang har hørt. de er ikke utviklet nok  mentalt sett til å ta avgjørelser.

←

De er ikke små voksne, men vi må hele tiden ha i bakhodet at de en dag skal bli voksne og da bør de helst kunne klare seg i samfunnet som gode og fungerende voksne mennesker.

Jeg har ikke bedrevet fri barneoppdragelse, men jeg har i aller høyeste grad vært litt for lemfeldig med regler og konsekvenser (som et resultat av at ungene har hatt godt lynne) og nå som de er "voksne" ser jeg at jeg burde vært atskillig strengere mot dem ja...

Det å forvente at de skal skjønne selv, og tenke riktig funker ikke. Unger er eventyrlystne og må teste grenser... to av mine sliter med dette nå og jeg skulle gjerne begynt på nytt med hele oppdragelsen, men toget har gått..

Unger må ha faste og trygge rammer og ikke mye slingringsmonn, det er min erfaring.

[tattoopia]

klart det er koselig å ha ungen litt i senga, men jeg synes at dette bør begrenses til på mårran. hjemme hos meg har det vært unntak fra regelen hvis hun er syk. spesielt spysyk. har ikke så veldig lyst å vaske ned senga hennes ti ganger på ei natt så da har det vært enklere å ha henne i min seng for å kunne få henne til å bruke bøtta når behovet er der. men personlig så synes jeg at unger har det best i sin egen seng. da sover både voksne å barn best. det er jo ikke sikkert at dette gjelder for alle.

når det gjelder det som noen her kaller diktatur, synes jeg det er helt feil. små barn SKAL ikke være nødt til å ta avgjørelser som når det skal spises eller om tenner skal pusses. for ikke å snakke om unger som forlanger å få spesialmat fordi de ikke "liker" maten som blir servert. som oftest har de ikke smakt på maten en gang.

jeg kjenner ungen min best å jeg vet at når hun legger seg klokka sju på kvelden står hun opp i normal tid å er opplagt til en ny dag. hvis hun hadde fått bestemme selv hadde hun jo ikke lagt seg i det hele tatt. antagelig hadde hun vært våken til hun hadde kolapset. å hvis det hadde vært arbeidsdag dagen etter å hun hadde vært nødt til å stå opp tidlig så hadde den dagen vært ødelagt både for henne å alle rundt henne.

nei regler skaper trygge barn.

det er vi voksne som skal ta ansvar for barna. ikke barna som skal ta ansvar for seg selv.

unger er nettopp det UNGER.

å hvis vi voksne ikke kan eller klarer å ta det ansvaret som følger med det å få barn så må vi bare la være å sette dem til verden.- jeg mener at å la barnet sove i samme seng som foreldre er å ta den letteste utveien å unngå hyling å skriking

[Gjest gjest1]

klart det er koselig å ha ungen litt i senga, men jeg synes at dette bør begrenses til på mårran. hjemme hos meg har det vært unntak fra regelen hvis hun er syk. spesielt spysyk. har ikke så veldig lyst å vaske ned senga hennes ti ganger på ei natt så da har det vært enklere å ha henne i min seng for å kunne få henne til å bruke bøtta  når behovet er der. men personlig så synes jeg at unger har det best i sin egen seng. da sover både voksne å barn best.  det er jo ikke sikkert at dette gjelder for alle.

når det gjelder det som noen her kaller diktatur, synes jeg det er helt feil. små barn SKAL ikke være nødt til å ta avgjørelser som når det skal spises eller om tenner skal pusses.  for ikke å snakke om unger som forlanger å få spesialmat fordi de ikke "liker" maten som blir servert. som oftest har de ikke smakt på maten en gang.

jeg kjenner ungen min best å jeg vet at når hun legger seg klokka sju på kvelden står hun opp i normal tid  å er opplagt til en ny dag.  hvis hun hadde fått bestemme selv hadde hun jo ikke lagt seg i det hele tatt. antagelig hadde hun vært våken til hun hadde kolapset. å hvis det hadde vært arbeidsdag dagen etter å hun hadde vært nødt til å stå opp tidlig så hadde den dagen vært ødelagt både for henne å alle rundt henne. 

nei regler skaper trygge barn.

det er vi voksne som skal ta ansvar for barna. ikke barna som skal ta ansvar for seg selv.

unger er nettopp det UNGER.

å hvis vi voksne ikke kan eller klarer å ta det ansvaret som følger med det å få barn så må vi bare la være å sette dem til verden.- jeg mener at å la barnet sove i samme seng som foreldre er å ta den letteste utveien å unngå hyling å skriking

←

Du kjenner ungen din best skriver du. Helt enig.

Men du skriver som om du vet best, dermed basta...

Det er noe n av meningene dine jeg reagerer på.

Når jeg selv vokste opp hadde min far samme innstilling som deg når det gjelder å spise den maten som ble servert. Nyttet ikke å komme her å si at jeg ikke likte den nei...

Å spise ble i perioder så slitsomt for meg, at jeg vegret meg for å sette meg ved middagsbordet.

Jeg kommer aldri til å tvinge min datter til å spise mat hun sier hun ikke liker. Man får jo overblikket etter en stund.

Hun er selvfølgelig nødt til å smake på maten før hun uttaler seg.

Og så er jeg altså uenig i at å la barn sove i samme seng automatisk betyr at de har skreket seg til det.

[Gjest Lovegeckos]

Jeg syns Slurry og Tusenfryd sier mye bra! Jeg slutter meg til dere

[Gjest Bare innom]

Det største utfordringen med barneoppdragelse er vel at vi i dag praktiserer "demokratisk barneoppdragelse" (barnet skal bli hørt og bli tatt hensyn til).

Men demokrati følger ansvar... dette kan vi se på mange av de demokratiske landene i den vestlige verden...

USA - verdenspoliti - de vet best hva som er det beste for alle andre. "Vi lever i det beste landet i verden...", men innad sliter de (som alle andre) med kriminalitet, dobbeltmoral, fattigdom osv...

Norge - fredslandet - "look to Norway, gjør som oss, verdens rikeste land, og beste land å bo i...", men hva med alle bomveiene, helsekøene og eldrepolitikken?

Sveits - "Kardemommeby" - "vi er nøytrale, strenge, og rettferdige, vi er det beste land å bo i", men hvorfor er dette verdens skatteparadis, hvorfor er politiet fortvilet hver gang en kriminell har klart å skaffe seg en bankkonto i dette landet?

Alle demokratiske land mener at akkurat DE har fasiten på "det gode liv". Det finnes riktignok "bagateller" som må ryddes opp i, men....

De ser på andre lands praksis, "adopterer" noen ideer, men er i det store og hele fornøyde med måten de selv har lagt opp sin styringsform.

Slik er det også med de mange barnefamiliene.

Noen er mer tolerante (friere) enn andre (USA), andre er mer "regulerte" (Norge)

Vi ser hvordan naboen oppdrar sine barn, "adopterer" noen ideer som virker fornuftige, men er i det store og hele fornøyd med situasjonen som den er.

Vi er alle voksne, selvstendige mennesker, med en idé om hvordan vi kan "drive" familien på best mulig måte.

Noen ganger lykkes vi, andre ganger må vi forandre kurs.

Mysan nevnte i sitt innlegg at hun i dag angrer på at hun ikke var strengere på regler/grenser. Hun har i ettertid innsett at det som virket som en god ting der og da, ikke var en like god ting i etterkant.

For meg er Mysans erfaring er tankevekker. Hun bekrefter for meg at "med demokrati følger ansvar", og at den friheten demokratiet fører med seg krever mer av oss foreldre, vi må være mer årvåkne og forutseende!

Vi må klare å forutse ulike utfall av vår oppdragelse.

P.s Om noen lurer, jeg er "Norge", et strengt regulert demokrati...

Endret 10. juli 2006 av Bare innom

[Carrot]

Vi er alle voksne, selvstendige mennesker, med en idé om hvordan vi kan "drive" familien på best mulig måte.

Noen ganger lykkes vi, andre ganger må vi forandre kurs.

Mysan nevnte i sitt innlegg at hun i dag angrer på at hun ikke var strengere på regler/grenser.  Hun har i ettertid innsett at det som virket som en god ting der og da, ikke var en like god ting i etterkant.

For meg er Mysans erfaring er tankevekker.  Hun bekrefter for meg at "med demokrati følger ansvar", og at den friheten demokratiet fører med seg krever mer av oss foreldre, vi må være mer årvåkne og forutseende!

Vi må klare å forutse ulike utfall av vår oppdragelse.

←

- signerer.. -

- samtidig mener jeg det handler om å være lydhør overfor hva andre føler såvel som egne følelser, samt å være seg sin påvirkning og sitt ansvar bevisst i oppdragerrollen... Det er mye sannhet i ordtaket om at slik man reder ligger man - eller satt på spissen; mange får faktisk de ungene de fortjener basert på oppdragelsen.....

[Gjest gjest1]

En liten ting:

Jeg vil skille mellom hva som er realistisk å få til av foreldre, og hva som er "ideellt" etter noens mening. Er det i det hele tatt MULIG å la ungen få samsove, amme fritt osv når både mor og far må opp kl 7 og ungen må i barnehage, kanskje fra den er ett-to år gammel?? Bare undrer.....

[tattoopia]

Du kjenner ungen din best skriver du. Helt enig.

Men du skriver som om du vet best, dermed basta...

Det er noe n av meningene dine jeg reagerer på.

Når jeg selv vokste opp hadde min far samme innstilling som deg når det gjelder å spise den maten som ble servert. Nyttet ikke å komme her å si at jeg ikke likte den nei...

Å spise ble i perioder så slitsomt for meg, at jeg vegret meg for å sette meg ved middagsbordet.

Jeg kommer aldri til å tvinge min datter til å spise mat hun sier hun ikke liker. Man får jo overblikket etter en stund.

Hun er selvfølgelig nødt til å smake på maten før hun uttaler seg.

Og så er jeg altså uenig i at å la barn sove i samme seng automatisk betyr at de har skreket seg til det.

←

jeg sier ikke at jeg vet best. det jeg sier er at hos oss er det slik at min datter skal smake på maten som blir servert før hun sier at hun ikke liker den. jeg tvinger ikke ungen min til å sitte ved matbordet i timevis for å spise maten. spiser hun ikke middag så blir det ikke noe annet heller før kveldsmaten er servert. hun vet konsekvensene av å ikke spise middag å sånn funker det hjemme hos osss. jeg sier ikke at det skal være sånn hos alle andre.

men når det gjelder å vite best mellom meg å min datter så vet jeg faktisk best. jeg mener hun er 3 år gammel.

sier heller ikke at om ungen sover i samme seng som foreldrene er det samme som at de har skreket seg til det, men jeg tror at for foreldre flest som driver med dette er det rett å slett å velge den enkleste utveien. enkelte tar sikkert ett bevisst valg om samsoving. men majoriteten som har ungene sine i senga er det nok helt andre motiver og grunner til... TROR JEG

dette er mine meninger. har aldri sagt at dette er fakta å sånn er det.

[Gjest Gjest]

Til tattoopia.

Men da er vi enig.

Akkurat som du kjenner ditt barn best, så påstår jeg det samme for min datter.

Til Bare innom.

Du hadde et bra inlegg syns jeg.

[Gjest gjest1]

Til tattoopia.

Men da er vi enig.

Akkurat som du kjenner ditt barn best, så påstår jeg det samme for min datter. 

Til Bare innom.

Du hadde et bra inlegg syns jeg.

←

innlegget var mitt. Jeg trodde jeg var pålogget......