Babyboka

[Burpen]

Gratulerer så masse med jenta, Xania!! :hoppe:

Tenk, endelig er hun her! Nyyyyyyyyyyyt den første tiden med henne, for den går altfor fort...

Stor til deg fra Burpen!

[magolia]

GRATULERER!!!!

[Skrållan]

Gratulerer så mye med den lille jenta!

[Susan Sto Helit]

Det gikk virkelig fort!

Gratulerer!

[Felicity]

OIOIOIOI, må si dette gikk fort.... Hvordan går det ann, hehe.

Gratulerer så mye med jenta...

1.gangsfødene eller andre?(har ikke fått med meg at dere har noen andre)

klem(kos dere)

[Gjest ¤Ronja¤]

Oj, så herlig!!! Gratulerer så mykje!!!

[Fru Fomle]

Gratulerer så mye med jenta!

[Holly Hobbie]

Gratulerer masse med en datter!

[Cr@sh]

Åh... så flotte nyheter!

Grattis med en lita jente!

Kos dere, tida går som fort!

[Burpen]

Håper dere har det bra!

[Cr@sh]

Innom med en til den nybakte mamma'n!

[Gjest marthepia]

Gratulerer så masse med jenta

En kjapp fødsel må jeg si

[Xania]

I'm finally back!

Tusen takk for hilsener alle sammen, det var koselig å komme tilbake til!

I dag er lillepia vår 4 uker allerede, tida har bare fløyet avgårde siden fødselen og jeg har rett og slett ikke hatt overskudd til mer enn det nødvendigste. Snuppa er stort sett blid og fornøyd, bare hun får nok søvn og mat. Men det siste har ikke vært så enkelt, ammingen har vært et mareritt så langt. Mer om det senere... Sove gjør hun mer enn gjerne, og på natta er hun stort sett bare våken en gang for å få seg litt mat. Akkurat det er jo luksus for et sovedyr som meg!

Foreløpig har vi funnet ut at Lillepia har arvet kløft i haka og smilehull fra pappaen sin, og lange fingre og store, blå øyne fra meg. Hun er selvfølgelig helskjønn!

[Xania]

Litt mer om amme-marerittet, hvis noen er interessert:

På sykehuset virket det som om ammingen skulle gå greit. Det var litt vanskelig å få lillepia til å ta puppen for hun hylskreik stort sett, men ellers virket det jo ganske greit. Etter at jeg kom hjem og melka kom for alvor var det ikke like greit. Det begynte ganske snart å bli vondt og amme og brystvortene ble raskt fulle av små blemmer. Da snuppa var to uker var det så vondt å amme at jeg grein mer enn ungen når hun skulle ha mat. Det føltes som om puppen sto i full fyr hver gang hun sugde til. Da så jeg rimelig mørkt på alt, man blir fortvilet når man ikke klarer å gi sin egen unge mat engang...

Jeg var hos helsesøster, som sjekket ammestillingen og mente det "bare" var å sørge for å få nok pupp inn i munnen på babyen ved amming, så ville sårheten gå over etter en liten stund. Hun tipset også om at det gikk an å bruke brystskjold en stund. Det hørtes jo ut som en god idé, men i praksis var det ikke så enkelt. Det var ikke så lett for lillepia å gape over skjoldene, så hun sleit fælt med å få ordentlig tak. Brystene ble heldigvis mindre såre, så jeg bestemte meg for å prøve uten igjen. Etter en dag med amming var det like vondt igjen, så da var det på med skjoldene igjen.

Nytt besøk hos helsesøster etter en uke, lillepia var nå tre uker og hadde bare lagt på seg 40 gram i løpet av siste uke så helsesøster ble ganske bekymret. Det var tydeligvis for vanskelig å suge gjennom skjoldene... Nytt råd: pumpe og mate med kopp en stund, minimum 8 måltider i døgnet og pumpe like ofte for å øke melkeproduksjonen. Grunnen til at vi skulle mate med kopp var at babyen ikke skulle lære seg å like flaske så godt at hun ville nekte å ta puppen. Hvis det ikke ble nok melk av pumpingen kunne vi gi morsmelkserstatning i tillegg. Vel, det har vi gjort nå siste uka og det har vært et styr uten like. Dagene har for det meste bestått av pumping, mating med kopp (først den morsmelka jeg har klart å pumpe ut, og så morsmelkserstatning), koking av pumpeutstyr og flasker og vasking av kluter og klær som blir utgriset ved koppematingen, bare avbrutt av litt bleieskift og søvn innimellom. Jeg har studert all info og videoer på ammehjelpen.no, og ellers det jeg har funnet av tips på nettet. Siden det ser ut som om teknikken er riktig, har jeg prøvd å amme innimellom, men jeg får blemmer og det gjør vondt etter bare én amming.

Nytt besøk hos helsesøster i dag, snuppa har heldigvis lagt på seg 475 g siste uke så hun har tatt igjen det tapte. Siden hun nå er på normalen vektmessig kan vi begynne med selvregulering, men minimum seks måltider i døgnet. Helsesøster sjekket ammeteknikken og mente den så helt fin ut, så rådet nå ble å prøve og amme litt for å herde brystvortene, bare 5 minutter ved hvert måltid, før lillepia får mat fra flaske. Det har jeg prøvd i dag og nå er ammingen så vond at det blir bare flaske resten av kvelden og natta. Men uansett blir det lettere nå fremover; når vi kan mate med flaske blir det ikke så mye griseri, og med selvregulering kan lillepia få hvile ut uten at vi må vekke henne til måltidene. Da slipper vi forhåpentligvis en illsint og overtrøtt unge som vi har hatt et par kvelder denne uka. Vi kunne ikke gi henne smokk av samme grunn som hun ikke skulle få flaske, så da var det ikke så greit å trøste henne. Nå er smokk også "lov", så det blir spennende å se om hun vil ha den hvis hun får et skrikeanfall igjen.

Jeg ser jo hvor kjekt det er å kunne amme og vil jo så gjerne få det til, men det tærer på kreftene å stadig prøve uten at det lykkes. Humøret blir ikke akkurat på topp når man går rundt og har vondt heller. Alle sier at det er helt normalt å ha problemer med ammingen i starten, men hvor lenge skal det vare?! Det har tross alt gått fire uker nå... Vel, jeg prøver å holde motet oppe og skal prøve å amme litt ihvertfall et par ganger om dagen fremover. Snuppa vokser jo, så kanskje hun også gaper litt høyere etter hvert og får bedre tak? Inntil videre får jeg bare fortsette å pumpe og krysse fingrene for at det går bedre etter hvert.

[Xania]

Siden tiden som gravid definitivt er over nå, flytter jeg nå over til Livet på solsiden og håper dagene fremover blir akkurat det! Du er velkommen til å bli med!