Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet
Jeg har ikke vært i retten og vet derfor ikke detaljert hva som skjer, men om en av partene kommer med løgner, uten dokumentasjon, vil jeg tro at dette blir sett på som skittkasting og gir et minus i margen til den av foreldrene som kommer med slike påstander.

Jeg har vært i retten sammen med eksen og hans eks igjen. Hun ville ikke at han skulle ha besøksrett engang og advokaten hennes sto i retten og fortalte at fosteret hadde vært døtt i over en uke, hun hadde nemlig ikke kjent bevegelser. :overrasket: . Hun fortalte også at faren hans hadde stengt henne inne på et rom etter at han hadde dratt henne over stuebordet og slått henne. (Han er verdens snilleste og fredeligste mann!) INGENTING av dette kunne hun bevise. MEn hun fikk medhold, for hun spillte på psyken og at hun kom til å "kamme over" om han fikk besøksrett og det ville igjen gå utover barnet. At han og jeg var forlovet og hadde et stabilt hjem hjalp ikke.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hææ... Først sier hun at forsteret er dødt. Så sier hun at hun vil ta sin død hvis han får besøksrett..

*fnis*

Her gikk det fort i svingene skjønner jeg.

Gjest Gjest
Skrevet
Citerat inlägg är borttaget

/Furstina (moderator)

Hvorfor så flittig i dag da moderator, så mange innlegg er det lenge siden jeg har sett redigert og sensurert.. ? Kunne av og til vært greit med en forklaring på hva som skjer og hvorfor...

Gjest Miloine
Skrevet (endret)
Ja, ikke sant?

Ja, ikke sant! Jo det er sant! (uten spørsmålstegn) Selvsagt er det sant, ingen kan si i mot det vel! :)

OK. Jeg syns TS bør ta konsekvensene av at hun valgte å flytte en flyreise vekk fra barnet sitt, og at TS bør ta konsekvensene av at hun har latt barnet sitt bo hos far i 8 år, og at TS bør ta konsekvensene av at hun ble "lurt" til å fraskrive seg ansvaret(?), og at TS bør ta konsekvensene av at det er normalt at barn vakler mellom hvor de vil bo, og med mindre far har gjennomgått drastiske forandringer den siste tiden skjønner jeg ikke hvorfor det pluttselig har blitt så ille for datteren å bo sammen med ham nå. Slik TS legger det fram høres det ut for meg som om det passer TS bedre å ha henne på fast basis nå enn tidligere fordi TS sin livssituasjon er endret.

Enig med dette! Dette mener jeg også.

Som nevnt mange ganger før, har en sak/konflikt 2 sider.

Vi som svarer har et lite innlegg av TS, som vi forholder oss til, men noen av oss klarer å sette seg inn i den andre parten sin side!

Endret av Miloine
Skrevet
Hææ...  Først sier hun at forsteret er dødt. Så sier hun at hun vil ta sin død hvis han får besøksrett..

*fnis*

Her gikk det fort i svingene skjønner jeg.

Det er ingen, bortsett fra søsteren og moren hennes som noengang har skjønt henne. Brødrene hennes vil helst ikke ha noe med henne å gjøre. Og til alt overmål bor nå barnet i fosterhjem!!!

Skrevet
Det er ingen, bortsett fra søsteren og moren hennes som noengang har skjønt henne. Brødrene hennes vil helst ikke ha noe med henne å gjøre. Og til alt overmål bor nå barnet i fosterhjem!!!

Hvis barnet havnet i forterhjem så må det være noe alvorlig gærent med begge to.

Skrevet
Hvis barnet havnet i forterhjem så må det være noe alvorlig gærent med begge to.

Eksen min, altså faren, ble ikke informert om at han var i fosterhjem. Det er først etter at han kom dit at han har blitt kjent med gutten som nå snart er 12 år.

Skrevet
Eksen min, altså faren, ble ikke informert om at han var i fosterhjem. Det er først etter at han kom dit at han har blitt kjent med gutten som nå snart er 12 år.

Da har han kanskje ikke engasjert seg noe særlig i sønnen da.

Du vet vel at mor kan dømmes til dagsbøter hvis hun spolerer samvær gjentatte ganger. Så sant far tar saken videre da.

Skrevet
til far til to

moren kan etter loven ikke flytte ut av huset med barna, for de skal bo i hjemmet sitt.

Det er riktig at RETTSPRAKSIS tilsier at den som flytter fra barna også mister daglig omsorg om ikke annet er avtalt. Men det står ingenting i loven om at det skal være sånn.

jeg sier ikke at det automatisk er slik at mor skal ha ungene, men når far voldtar, slår, og driver med psykisk terror når han er hjemme, og mor er den som har hatt hovedomsorgen i fem år, så syns jeg det burde være automatisk at mor får fortsette å ha barna når hun velger å flytte ni mil lenger vekk for å slippe å være redd for å være alene hjemme.

Vel.

Som jeg har nevnt tidligere har jeg vært i et forhold hvor mor gikk bananas med jevne mellomrom, noe hun også tilstod under mekling. Men ettersom mekler påstod at mor så godt som ALTID får barna ved rettsak, trodde jeg på det. Det har ungene fått lide for i ettertid.

Det ER faktisk mødre som bruker vold i minst like stor grad som menn (utenat dette har noen sammenheng i denne tråden). Likevel får disse mødrene omsorgen.

Voldsbegrepet er med andre ord et ensidig begrep slik det i dag brukes ettersom de fleste tror at det nesten altid er far som bruker vold pga sin fysiske overlegenhet.

faren i dette tilfelle viste seg omtrent ikke hjemme mens barna var våkne, og når han skulle passe dem (etter hans eget utsagn) kunne han sitte i timesvis med slekt i telefonen mens barna var på egenhånd i hele huset. Barna var på det tidspunkt 2 og 3 år.

I mitt tilfelle var det jeg som tok meg av ungene. Egentlig var jeg bare glad til mens mor var ute ettersom jeg da visste at ungene og jeg ikke ville bli truet med "våpen" av noe slag. Jeg leverte hos dagmamma/barnehage og jeg hentet. Til og med mors familie og kolleger kontaktet meg og ga meg støtte om jeg krevde omsorgen.

Livet er ikke alltid sort og hvitt.

Enig.

Men på tross av megleren og mors påstander har jeg i dag omsorgen basert på "intervensjon" fra kommunen. Som far ble mine advarsler, påstander og beviser oversett (jeg følte det som om dette var fordi jeg var mann). Det er med andre ord ikke altid at mannen som er dårligst som bostedsforelder. Men fordi praksis er slik den er mht kjønn blir barnefordelingen basert på helt andre kriterier enn barnets beste.

Vi kan mene noe om den saken som er kommet frem, men vi kan ikke dømme noe. Dette bl.a. fordi det ofte er helt andre kriterier enn barnets beste som legges til grunn.

Skrevet
Da har han kanskje ikke engasjert seg noe særlig i sønnen da.

Etter å ha blitt boikottet, fått kjeft, fått gaver i retur og aldri har fått treffe sønnen etter 2 rettsaker så ga han opp ja. Feigt? Mulig det, men etter en stund orker man ikke mer, og sønnnen kjente ikke engang sin far. Hun har forresten gjort akkurat det sammen med den eldste datteren hun har med en annen mann.

Du vet vel at mor kan dømmes til dagsbøter hvis hun spolerer samvær gjentatte ganger. Så sant far tar saken videre da.

Funker ikke like bra i praksis dessverre. Men bidrag må far betale!! Hvor er logikken?

Skrevet
Etter å ha blitt boikottet, fått kjeft, fått gaver i retur og aldri har fått treffe sønnen etter 2 rettsaker så ga han opp ja. Feigt? Mulig det, men etter en stund orker man ikke mer, og sønnnen kjente ikke engang sin far.

Ikke feigt. Men ønsket er kanskje ikke sterkt nok.

Du gir ikke opp ungene dine. Du reiser deg opp og kjemper videre. Du teller ikke personlige nederlag og sparer på dem, du må se videre og framover.

Hun har forresten gjort akkurat det sammen med den eldste datteren hun har med en annen mann.

Funker ikke like bra i praksis dessverre. Men bidrag må far betale!! Hvor er logikken?

Om hun gjør det 10 ganger til og så?

Holder hun på lenge nok og han er ihverdig nok så vinner han fram.

Min venninde var et sånt rasshøl. Faren jagde på og når hun var oppe i 3000,- i dagsbøter (som hun forøvrig prøvde å få medlidenhet for) så ga hun seg. Far og sønn har et knall forhold i dag. Og han skal flytte dit neste år pga skole.

Skrevet
Jeg har vært i retten sammen med eksen og hans eks igjen. Hun ville ikke at han skulle ha besøksrett engang ...

Hun fortalte også at faren hans hadde stengt henne inne på et rom etter at han hadde dratt henne over stuebordet og slått henne. (Han er verdens snilleste og fredeligste mann!) INGENTING av dette kunne hun bevise. MEn hun fikk medhold,

...

Jeg tror deg.

Med det nye lovverket kan mødre faktisk komme med slike påstander, og dette vil ofte bli tatt hensyn til. Mor behøver nesten ikke sansynliggjøre det engang. Om det er løgn vil hun ikke kunne bli straffet for falske anklager fordi mødrene har lov til å påstå dette pga at det har vært tilfeller av vold der mor tidligere ikke har blitt trodd.

Fedre vil imidlertid ha langt større problemer med å komme med de samme påstandene ettersom de vanligvis er fysisk sterkere og derfor ikke utsettes for vold slik myndighetene ser det.

Det er tydlig at "verdien" av en fars påstander ikke er det samme som når mor kommer med slike påstander.

Skrevet
Da har han kanskje ikke engasjert seg noe særlig i sønnen da.

Du vet vel at mor kan dømmes til dagsbøter hvis hun spolerer samvær gjentatte ganger. Så sant far tar saken videre da.

Den loven du henviser til lå dessverre død i mange år, noe som medførte at veldig mange barn mistet kontakten med samværsforelder.Nå har imidlertid myndighetene grepet inn og forsøkt å stramme inn på lovverket.

Svært mange barn har gjennom årene ufrivillig mistet kontakten med sine fedre OG MØDRE ! pga det elendige lovverket vi har. Dette fordi myndighetene som default definerte samværsforeldre som uegnet til omsorg.

La oss håpe at barn ikke utsettes for like gale avgjørelser i fremtiden.

Skrevet
Etter å ha blitt boikottet, fått kjeft, fått gaver i retur og aldri har fått treffe sønnen etter 2 rettsaker så ga han opp ja. Feigt? Mulig det, men etter en stund orker man ikke mer, og sønnnen kjente ikke engang sin far. Hun har forresten gjort akkurat det sammen med den eldste datteren hun har med en annen mann.

Vi begynner vel å dra oss litt ut av den opprinelige debatten, men for å få et perspektiv på de problemene som faktisk skjer i forbindelse med samlivsbrudd synes det viktig å få frem realiteter fra historien.

Jeg opplevde dessverre noe liknende som du beskriver som barn, da en venn av familien satt hjemme hos oss og gråt. En voksen mann som hulket som en unge. Det var sterk kost for meg som den gang var barn.

Han kjørte til skolen hvor datteren gikk. Der satt han også og gråt i bilen mens han så sin datter gå sammen med venner til bussen. Av reddsel for å skremme henne tok han ikke kontakt. Gjennom sine tidligere svigerforeldre (morens foreldre) ble han informert om hvordan deres datter svertet han. Fra svigerforeldrene fikk han tegninger jenta hadde laget. der fikk han bilder og der fikk han lydbånd fra samtaler den gangen jenta var liten.

Julepresanger og bursdagspresanger ble endret av mor mht avsender slik at datteren skulle sitte med et negativt inntrykk av faren (aldri få gaver). Da datteren ble 18 år klarte ikke besteforeldrene lenger å sitte å se på alt det gale som hadde skjedd gjennom årene og fortalte jenta hele historien om hva som hadde skjedd fra hun var 4 år. Selv om det blottla deres egen datter.

Jenta på 18 var forstålig nok skeptisk til både historiene som kom frem samt muligheten til å kontakte faren sin. Hun fikk imidlertid bilder og brev fra han gjennom sine svigerforeldre.

Et par år senere ville skjebnenen det slik at hun "gikk på" faren i ei gate i Oslo. Ingen av dem kunne unngå å si "hei" og utveksle noen høflighetsfraser.

Men kontakten ble gradvis gjennopprettet og gradvis gikk det opp for jenta hva som virkelig hadde skjedd.

Faren var kansje ikke en "mønsterfar" med mye penger, god jobb, etc. Men han hadde altid vært en kjærlig far som var fullt ut egent som omsorgsperson.

I dag har datteren brutt all kontakt med sin mor og kommunikasjonen med henne går nå gjennom jentas besteforeldre. Hun har god kontakt med faren, og etter alt jeg vet kan hun ha blitt en mor som lar sin far få øse ut av sin kjærlighet på barnebarnet.

Mulig at noe liknende kan skje med TS sitt tilfelle. Men la oss håpe at ting bedrer seg lenge før den tid.

Gjest Gjest
Skrevet (endret)
Greit at moralensvokter er litt vel hissig her inne. Og jeg syns det tar av til tider. Men... Når uskyldige barn bor hos voldelige foreldre så syns jeg at en pekefinger er litt vel mildt å bruke.

Få ungen vekk fra faren. Ikke sitt på gjerdet og vent. Ikke tenk på annet en barnet. Tror nok de fleste mødre med glede ofrer sitt eget liv og sine barn. Og gjør de ikke det så skal jeg ikke si noe. Men hvis en mor sitter på gjerdet i 7-8 år da syr ikke jeg puter under armene hennes. For da syns jeg hun fortjener rene ord for pengene.

:klappe:

Hvordan kan en mor forlate barnet sitt hos en voldelig mann? :overrasket:

Inläggets text redigerad

/Furstina (moderator)

Endret av Furstina
Gjest gjest1
Skrevet

Ser at denne tråden er begynt å handle om alt annet enn å gi råd til trådstarter.

Håper det går bra med både henne og datteren.

Vi kan ikke vite hva som har skjedd i løpet av åtte år, hvor nedbrutt hun var, om hun etterpå eller før ble eller var fysisk eller psykisk syk og derfor ikke har handlet før. Det kan ta lang tid å bygge seg opp psykisk i alle fall.

Men i enhver sak om omsorg for barn, er barnet den viktigste og den som skal tas hensyn til.

Jeg kjempet selv, men det var for at faren skulle godta en fast samværsordning og ikke bare dukke opp når det passet han.

Advokaten var soleklar og sa at nå gjelder dette BARNET, og ikke dere voksne og deres behov og ønsker.

Barnefaren holdt ikke alle samværsavtaler, men jeg visste at han hadde liten evne til å ta ansvar og at når han var singel, så orket han ikke eller prioriterte andre ting.

Heldigvis var han ikke singel så lenge, og hans to ekser, fikk jeg god kontakt med.

Han flyttet også en flyreise unna, men jeg klandret han ikke for dette.

Hvis ungen min i 11-12 årsalderen hadde sagt til meg at h*n heller ville bo hos faren som bodde landlig med stesøsken, så ville jeg blitt trist, men jeg ville ikke nektet barnet dette.

Jeg ville sagt at h*n kan prøve, men at h*n er velkommen hjem igjen hvis h*n ønsket det. Men jeg ville også sagt at noen fram- og tilbakeflytting ikke ville blitt tolerert.

Jeg hadde omsorgsretten alene, men da barnet ble 5 år, så ringte jeg faren og sa at jeg gjerne vil ha delt omsorgsrett i tilfelle noe skal hende meg. Hvis ikke ville barnevernet fått omsorgen og faren måtte ha kjempet for å få foreldreretten.

Han var ikke slem, bare litt umoden slik jeg oppfattet han.

Hvis jeg skulle laget en lignende tråd som trådstarter, så ville jeg ikke forklart alt om meg selv og mine feil, for noen kunne kjenne meg igjen irl og da ville de også vite hvem barnet er.

En jente på 11 år føler kanskje at hun har mer og mer behov for en fast morsfigur i hverdagen. Og siden ts ikke er fratatt samværsrett, så kan hun umulig være en dårlig mor.

Skrevet
Det er ikke alle her i verdens om er like ressurssterke og vet hva de har krav på, rett på, og hvilke midler som er til for å brukes.

...

TS sier hun ble lurt til å signere et dokument som fraskrev henne retten til sin datter.

Livet er ikke statisk, men det endrer seg.

At TS ser nå at tiden er inne for å endre på noe som tidligere så ut til å fungere, gjør ikke henne til syndebukken her.

...

Jeg har stor sympati for TS og de problemer hun opplever. Jeg har enda større sympati for datteren og de ønsker hun har.

Men ville en far, som reiser langt bort og som etter 8 år forlanger å overta omsorgen, fått samme sympati som TS i et forum som dette ???

Nå er det ikke sympatien og den kjønnsmessige fordelingen av omsorg som er problemet i denne saken, men som Ninakanin sier er det lovverket som ikke ser at ting sansynligvis vil endre seg over tid. Lovverket som benyttes i dag er sansynligvis basert på en plattform som ble lagt kort tid etter 2,dre verdenskrig. Riktignok er det gjort mange forsøk på å lappe på dette elendig lovverket. Men sett utifra tiden vi lever i er lovverket totalt uegnet til å ivareta barnet i slike saker. Politikere og andre maktmennesker som kan påvirke lovverket må med andre ord lage et lovverk som ivaretar barn fremfor voksne. Frem til det skjer vil det nødvendigvis fortsatt bli konflikter og løsninger som er barnefiendtlige.

Skrevet

Hei!

Jeg orker ikk lese alle innleggene her- dette blir for tungt!

Men jeg kan opplyse dere litt mer!

Jeg har IKKE ventet i 8 år med å gjøre noe med dette.

Jeg har kjempet i 8 år.

Jeg har vert i en rettsak tidligere, men tapte den og.

Da lurer dere sikkert på hvorfor: Jeg driver ikke med drittslenging og løgn i rettsaken- men fokusrere KUN på hva som er best for barnet!

Jeg ønsket mer samvær, slik at jeg kunne imøtekomme min datter sine ønsker.

Jeg har alltid hørt på henne, og forsøkt å prate faren til rette når det gjelder hva hun ønsker og ikke minst trenger. Han står imidlertidig på sitt- og mener at hun ikke skal bestemme samværet. Han mener at hun ikke vet hva som er til sitt eget beste.

Han har systematisk spolert masse samvær oppåver årene- det har aldri jeg gjort!

Jeg har opplevd i begge rettsakene at fars advokat kommer med stooore løgner om meg- jeg derimot har ikke løyet.

Men tenk deg dommeren- han trekker litt i fra begge sider, og så setter han opp en mening.

Nå er det imidlertid nok- Jeg anker etter min advokats anbefalinger. Og nå skal ALT frem.

Jeg har allerede skaffet vitner på misshandling.

Vitner på fars spillegalskap ( Min datter står til langt på natt sammen med sin far å spiller på automater på besninstasjoner nede i sentrum- i helgene- der det kryr at sterkt berusede mennesker)

Dommeren kjenner barnefaren godt- dette skal ikke skje i en rettsak. Og dette har jeg bevis for!

Jeg har i sammarbeid med min advokat ordnet det slik at det kommer hjemmebesøk til hver av oss, overraskende så klart!

Jeg har tatt opp samtaler med faren på bånd i løpet av de siste årene, der han virkelig ikke gir noe godt inntrykk. Dette har jeg spillt for flere, og de skal vitne. Advokaten har også hørt dette!

Jeg har tatt bilder av min datter sine skitne klær og undertøy når hun kommer til oss, jeg har og masse vitner på at hun lukter vondt! Jeg har tatt bilder av hennes tær, og hvordan de ser ut! Dette skal jeg fortsette med frem til anken, og denne gangen skal det legges frem!

Jeg har og skaffet en ev hans ekser som skal vitne om misshandling, og psykisk terror.

Vi hadde en sakkyndig sist, som sto på min datters side. merkelig at retten da dømmer mot den sakkyndiges anbefalinger!!!???

Vi skal ha en sakkyndig denne gangen og, og dnne gangen gir jeg meg ikke!

Jeg skrev denne tråden fordi jeg var fortvilet og ønsket bare litt trøst!

Men jeg forstår at det kan man ikke få her inne!

Jeg har blitt misstrodd og enkelte bare strør salt i sårene mine.

Jeg har kjempet for det min datter ønsker i 8 år- og jeg har tatt i mot et utallig antall tårer fra henne. Sist nå denne helgen.

Hun ønsker å bo hos meg, og det skal hun få lov til å bestemme selv.

Hilsen en mor som bare ønsker sin datter det beste- hennes eget ønske!

Gjest Miloine
Skrevet (endret)

Hei Trådstarter

Du har nå belyst saken bedre, så da er det lettere for oss her inne på KG. å sette oss inn i din vanskelige situasjon.

Ønsker deg lykke til, og det er kjempeflott at du har såpass mange beviser og vitner som taler til deres fordel i saken.

Dommeren er inhabil, så han må så klart byttes ut!

Forstår du har kjempet en hard kamp disse årene!

Lykke til! :klem:

Endret av Miloine
Skrevet

Hei Smiley! Jeg signerer Miloine sitt innlegg. Du skriver jo ganske mye mer i ditt siste innlegg som gir svar på alle spekulasjonene. Håper det ordner seg for deg og din datter!

Gjest
Dette emnet er låst for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...