Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Gjest gjest1
Skrevet
Jeg ser hva du skriver Vega, men jeg klarer alikevel ikke se at det TS gjorde var rett. Og uansett hvor mye han truet henne så hjelper det ikke. Trusler og psykisk misshandlig er ikke god nok grunn til å la barnet bli igjen.

Jeg kunne skrevet en bibel om hva pappa gjorde. Mamma ga aldri opp for det. Vi flyttet rundt for å føle oss tryggere, han saboterte bilen, han sto og ventet på oss i mørket, han kikket gjennom vinduene om kvelden, han gikk forbi jobben til mamme noen ganger 3-4 i uka.

Mamma hadde ingen familie her nede på østlandet. Alle hennes "støttekontakter" bodde 200 mil unna. Men hun ga ikke opp. Hun kjempet for oss og sørget for at vi hadde det så trygt som over hodet mulig.

Du ser visst fullstendig bortfra det TS skriver om at hun ble lurt til å undertegne på at hun overlot foreldretten til ham.

Skulle hun da ha kidnappet ungen etter at hun selv hadde sagt fra seg omsorgsretten? Sånt er straffbart, og hva tror du da hadde skjedd?

Hun skriver ikke at han er psykopat, men om han er det, så har han muligens hatt en veldig makt over henne, og hun kan ha vært veldig nedkjørt. Hva vet vi om hvordan vi selv ville reagert i samme situasjon?

Du kan ikke bruke din egen mor som mal for hvordan man SKAL og BØR oppføre seg i en slik situasjon. Folk er forskjellige. Noen er sterke, andre er ikke, men dette gjør dem ikke til dårlige mennesker.

Hvis TS fortsatt ligger nede 7 år etter at hun forlot sitt barn ja da må jeg si det er synd på henne. Jeg skriver hvordan det er å bo med en voldelig far. TS klarte ikke å holde ut. Og i mine øyne valgte hun den letteste utveien. Skal jeg klappe henne på ryggen og si bra jobba da eller? Dette har ikke noe med om jeg er bitter eller ikke. Min barndom er ferdig tygget og et tilbakelagt stadie. Takke være min mor som ikke forlot meg.

Dette skriver TS i sitt innlegg:

Han er kontrollfrik, og jeg måtte flytte fra han pga at han utøvde systematisk fysisk vold mot meg

Og en sånn far måtte jentungen vokse opp med... Blir trist og lei meg av å tenke på det.

Ikke med ett ord har hun nevnt at han var voldelig mot datteren. Og igjen vil jeg påpeke dette med at hun ble lurt når det gjaldt omsorgen for datteren.

At hun ikke har gått til rettsak for datteren for mange år siden er det ingen her inne som vet grunnen til, men hun kan ha hatt sine grunner.

Videoannonse
Annonse
Skrevet
Jeg har en bekjent som er i nesten samme situasjon som TS, som hadde en psykopat til mann der vold og mishandling psykisk og fysisk var med i bildet. Moren flyttet ut av huset, som faktisk ikke er etter loven, for det er barna som skal bo i hjemmet. Men hva skal man gjøre når mannen er gal?

I dette innlegget synes det som om du mener at det er en selvfølge at barn skal bo hos mor, samtidig som at du mener at mødrene skal bli boende i tidligere felles bolig. Sitat - "Moren flyttet ut av huset, som faktisk ikke er etter loven, for det er barna som skal bo i hjemmet."

Dette synes jeg vitner om en stor, men tradisjonell, misforståelse. Det er INGENTING ved lovverket som tilsier at mødrene skal bli boende og at mødrene skal ha omsorgen. Og i dette tilfellet mener jeg loven har rett.

Så flyttet hun ni mil unna, hvilket var helt krise og mannen tok det til retten. Der løy han om at moren hadde vært innlagt på psykiatrisk, og en haug andre ting.

Her i denne historien KJENNER JEG FAKTISK BEGGE SIDENE!!

Moren tapte, og barna måtte bo hos faren.

Med mindre nye bevis kommer til, kan ikke moren anke.

Jeg har ikke vært i retten og vet derfor ikke detaljert hva som skjer, men om en av partene kommer med løgner, uten dokumentasjon, vil jeg tro at dette blir sett på som skittkasting og gir et minus i margen til den av foreldrene som kommer med slike påstander.

Det er umulig å sanke bevis, for det er ikke alle metoder som er lovlige, som f.eks avlytting og opptak av samtaler.

Dette er jeg enig i. Dessuten vil den som tar iniativet til bruddet stå langt sterkere mht å samle bevis fordi det kan gjøres i lang tid før selve bruddet.

Det er så jævlig å stå ved siden av å se på dette her, at den drittsekken av en mann skal klare å herse med henne selv nå etter at hun gikk ut av forholdet!

Det dere ikke fatter og begriper, er at om TS sin eks mann er psykopat, skal det faen så mye til for å vinne over fyren.

Det som er forskjellen på TS og moren til Titti72 og muligens også hvorfor sistnevnte klarte å beholde ungene, er at hun ikke lot faren få dem fra starten av.

Min bekjente gjorde heller ikke det, men retten slo beina under henne likevel.

Når bevisene ikke er mulige å sanke, hva skal man gjøre ??? DET er det trådstarter spør om!! Og jeg også!

Det er nødvendigvis ikke "å slå beina under mor" selv om hun ikke får omsorgen. Den som får slått beina bort er i realiteten barnet, - som langt på vei mister kontakten med en oppegående forelder. Det er på dette punktet poltikerene må gjøre noe dramatisk, - og helst så fort som mulig.

Det vil med andre ord som oftest ikke bli bedre for barnet om det er mor eller far som får omsorgen. Med dagens lovverket er taper barnet uansett. Samtidig taper en av foreldrene.

Det er denne uretten vi må få politikerene til å gjøre noe med så fort som mulig. Om vi fortsetter å frata barn en oppegående forelder vil mange tusen barn miste kontakten med sin mor eller far i årene som kommer.

Gjest Gjest_vamp_*
Skrevet

synes fokuset blir helt feil her, mye sinte meldinger å få.

7 år har gått, dem kan ingen hverken få tilbake eller gjøre noe med!

Men i steden for å trykke TS ytterligere ned i avmakten, kan vi vel heller forsøke med noen oppmuntrende ord og gode råd som hun kan ta med seg videre i sin kamp om å få datteren tilbake!!

Det finnes nok en VELDIG god grunn for at ting ble som de ble, det kan vel enhver mor skrive under på, men vår oppgave bør ikke være å sparke en som allerede ligger nede, men heller støtte opp eller rett og slett bare gi en varm klem.

Jeg starter:

Sender deg en stor og varm klem, stå på videre:)

Skrevet

Jeg følger opp uten å være dommer for hva som er rett og galt :klem:

Enhver forelder, uansett kjønn, trenger oppmuntring om det en er mest glad i her i livet ikke lenger er tilgjengelig i den grad en selv eller barnet ønsker.

Gjest Gjest
Skrevet

Ønsker også TS lykke til videre. En stor klem fra meg å!!!!!!

Gjest gjest1
Skrevet (endret)
Citerad text borttagen

/Furstina (moderator)

Svaret är också borttaget med hänsyn till att citerad text är borta

/Furstina (mod)

TS lever sikkert et godt liv ja, men mye krangling med eks-mann og mange fortvilte tanker til sin datter hun ganske sikkert føler hun har forlatt. Ny mann og barn trenger ikke være ensbetydende med at hun har glemt sin datter. Snarere at hun bygger trygge rammer for sin datter, som hun bittert kjemper for å få.

Kan hende hun hadde tapt enda sikrere i retten hadde hun forsøkt å få retten til datteren tidligere, for hun måtte få livet på stell først?

Og datteren er "stuck" helt til mamma vinner rettsaken, som hun tydeligvis har tenkt å gjøre.

Dette er også viktig å få med seg.

Jeg hadde en venninne som ble fratatt sine barn for mange år siden. Det var ganske mange punkter hun måtte oppfylle før hun kunne gå til sak for å få dem igjen. Noe hun også gjorde - allikevel tapte hun rettsaken. Ungene kom hjem selv da de var gamle nok og kunne bestemme selv. Da var de 18.

Og hun hadde kjempet. Kidnapping var en av metodene hun prøvde. Hun tok ungene under et besøk og flyttet til utlandet med dem.

Interpol fant henne og tok ungene igjen.

Det er ikke alltid "bare å gjøre sånn og sånn".

Hun var aldri uskikket som mor, men ble stemplet som det på grunn av visse saker utenfor hennes kontroll.

Greit at moralensvokter er litt vel hissig her inne. Og jeg syns det tar av til tider. Men... Når uskyldige barn bor hos voldelige foreldre så syns jeg at en pekefinger er litt vel mildt å bruke.

Få ungen vekk fra faren. Ikke sitt på gjerdet og vent. Ikke tenk på annet en barnet. Tror nok de fleste mødre med glede ofrer sitt eget liv og sine barn. Og gjør de ikke det så skal jeg ikke si noe. Men hvis en mor sitter på gjerdet i 7-8 år da syr ikke jeg puter under armene hennes. For da syns jeg hun fortjener rene ord for pengene.

Hvem har sagt at hun har sittet på gjerdet? Hun forteller ikke hvorfor det har tatt henne så lang tid. Antakelig er det grunner til det som verken du eller noen andre her inne vet noe som helst om.

citat borttaget /Furstina (moderator)

Jeg kan ikke være dommer. Ikke har vi hørt fars versjon, og ikke vet vi hva som gjorde at han vant saken i utgangspunktet. Og sånn som saken står, heller jeg til å ta morens side. Til det dukker opp gode argumenter for noe annet. Som sagt, vi vet ikke en pøkk annet enn at han lurte henne for åtte år siden.

Jeg som skrev i blått....

Retten til min bekjent kunngjorde at det som hadde skjedd mellom mor og far ikke sa noe om fars evne til å være foreldre.

Så det hjalp ikke om TO KVINNER hadde anmeldt ham for voldtekt!! For det hadde ikke noe med hans evner som far å gjøre...

Og det gjør det jo heller ikke. Selv om det høres helt absurd ut.

Man har jo hørt familie, venner og bekjente av gale mordere si: Det hadde jeg virkelig aldri trodd om ham.

Det betyr at de utmerket godt kan være gode fedre på hjemmebane.

Endret av Furstina
Skrevet

Lurer på hvordan jentungen opplevde det når moren flytte langt vekk for 2 år siden.

Er du i gang med en rettsak om barnefordeling så flytter du ikke laaaangt vekk.

Gjest meg som skrev i blått
Skrevet

til far til to

moren kan etter loven ikke flytte ut av huset med barna, for de skal bo i hjemmet sitt.

jeg sier ikke at det automatisk er slik at mor skal ha ungene, men når far voldtar, slår, og driver med psykisk terror når han er hjemme, og mor er den som har hatt hovedomsorgen i fem år, så syns jeg det burde være automatisk at mor får fortsette å ha barna når hun velger å flytte ni mil lenger vekk for å slippe å være redd for å være alene hjemme.

faren i dette tilfelle viste seg omtrent ikke hjemme mens barna var våkne, og når han skulle passe dem (etter hans eget utsagn) kunne han sitte i timesvis med slekt i telefonen mens barna var på egenhånd i hele huset. Barna var på det tidspunkt 2 og 3 år.

Livet er ikke alltid sort og hvitt.

Gjest gjest1
Skrevet (endret)

Til Titti:

Jeg ville ikke gjort det. Men jeg vet heller ingen ting om hvorfor hun gjorde det.

Kanskje det var på grunn av ny kjæreste og et lys i tunnelllen som ga håp om et skikkelig grunnlag for å få datteren tilbake? Stabil kjæreste, hus med god plass, flere søsken... etc...

Det kan også godt hende at hun drøftet dette med datteren sin den gangen og forklarte henne hvorfor hun gjorde det, og at dette var et ledd i å få henne tilbake. Jeg vet ikke om det var sånn, men ser ikke bortfra muligheten.

Endret av mysan
Gjest Gjest
Skrevet
til far til to

moren kan etter loven ikke flytte ut av huset med barna, for de skal bo i hjemmet sitt.

TULLPRAT! Jeg tror deg dersom du kan henvise til en paragraf som sier dette.

jeg sier ikke at det automatisk er slik at mor skal ha ungene, men når far voldtar, slår, og driver med psykisk terror når han er hjemme, og mor er den som har hatt hovedomsorgen i fem år, så syns jeg det burde være automatisk at mor får fortsette å ha barna når hun velger å flytte ni mil lenger vekk for å slippe å være redd for å være alene hjemme.

ENIG!

faren i dette tilfelle viste seg omtrent ikke hjemme mens barna var våkne, og når han skulle passe dem (etter hans eget utsagn) kunne han sitte i timesvis med slekt i telefonen mens barna var på egenhånd i hele huset. Barna var på det tidspunkt 2 og 3 år.

Livet er ikke alltid sort og hvitt.

Nei, livet er ikke altid sort hvitt!

--------------------------------------------------------------------------------------

Far har ikke uttalt seg her, og mor har uttalt seg om sine positive sider og fars negative sider.

Jeg bøyer meg ikke for hverken mor eller far i denne saken! Vi vet altfor lite om far og det vi vet om mor er det hun har fortalt i sitt første innlegg!

Gjest Miloine
Skrevet (endret)

åååååå, det over her var det jeg som skrev!

Det i orange (i sitatet) og det under sitatet!

Endret av Miloine
Gjest Embla s
Skrevet

Jeg lurer på hvordan man kan bli lurt til å skrive fra seg ansvaret/omsorgen for barnet sitt jeg.

Skrevet

Tråden rensas på spekulationer, persondebatt och urspårningar

/Furstina (moderator)

Gjest Gjest_pia_*
Skrevet

Miloine, tenker litt på det som står i signaturen din.

"det er menneskelig å feile, ergo er jeg et menneske"

Kloke ord å ta med seg for alle og enhver....

Gjest Miloine
Skrevet (endret)
Miloine, tenker litt på det som står i signaturen din.

"det er menneskelig å feile, ergo er jeg et menneske"

Kloke ord å ta med seg for alle og enhver....

Ja, og har jeg sagt noe her som tilsier det motsatte?

Jeg prøver faktisk å se saken fra tre sider og svarer deretter!

Hva mener du Pia?

Endret av Miloine
Gjest Gjest_pia_*
Skrevet
Ja, og har jeg sagt noe her som tilsier det motsatte?

Jeg prøver faktisk å se saken fra tre sider og svarer deretter!

Hva mener du Pia?

sier bare at det er kloke ord som kan få oss til å tenke litt.

Hva trodde du da??

Gjest Miloine
Skrevet (endret)
sier bare at det er kloke ord som kan få oss til å tenke litt.

Hva trodde du da??

Ja det er kloke ord som alle bør ta til seg!

Det jeg trodde med det du skrev var at jeg "kritiserte" en som kanskje har feilet i livet sitt og at jeg burde tenke på min egen signatur!

Da sier jeg unnskyld og :klem: (kosemoser :ler: ) til deg Pia, fordi at jeg feilet med mitt svar til deg....men jeg er også bare et menneske! ;)

Endret av Miloine
Gjest Gjest_pia_*
Skrevet
Ja det er kloke ord som alle bør ta til seg!

Det jeg trodde med det du skrev var at jeg "kritiserte" en som kanskje har feilet i livet sitt og at jeg burde tenke på min egen signatur!

Da sier jeg unnskyld til deg Pia, fordi at jeg feilet med mitt svar til deg....men jeg er også bare et menneske!  ;)

Ja, ikke sant?

Skrevet (endret)

Tråden är rensad.

Trådstarter bad om råd kring vad hon bör göra, kan vi hålla debatten till det?

/Furstina (mod)

Endret av Furstina
Gjest Embla s
Skrevet
Tråden är rensad.

Trådstarter bad om råd kring vad hon bör göra, kan vi hålla debatten till det?

/Furstina (mod)

OK. Jeg syns TS bør ta konsekvensene av at hun valgte å flytte en flyreise vekk fra barnet sitt, og at TS bør ta konsekvensene av at hun har latt barnet sitt bo hos far i 8 år, og at TS bør ta konsekvensene av at hun ble "lurt" til å fraskrive seg ansvaret(?), og at TS bør ta konsekvensene av at det er normalt at barn vakler mellom hvor de vil bo, og med mindre far har gjennomgått drastiske forandringer den siste tiden skjønner jeg ikke hvorfor det pluttselig har blitt så ille for datteren å bo sammen med ham nå. Slik TS legger det fram høres det ut for meg som om det passer TS bedre å ha henne på fast basis nå enn tidligere fordi TS sin livssituasjon er endret.

Gjest
Dette emnet er låst for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...