Min datter ønsker å flytte til meg!

[Far til 2]

Nå har jeg heldigvis aldri vært i en rettsal for å overta omsorgen, men sitter med inntrykk av at det er veldig viktig å kunne dokumentere de påstandene som legges frem. Jeg forstår at trådstarter ikke vil gjøre det i et forum som dette, men om hun ikke har bevis ("hard facts") å vise til tror jeg påstandene blir sett på som skittkasting. Dette med hygiene, etc er ofte vanskelig å dokumentere om barnet bare er hos samværsforelder en sjelden gang.

Når det er sagt må jeg tilstå at jeg har stor sympati for både mor og barn om det er slik at barnet har sterke ønsker om å flytte. Barnets begrunnelse for en slik flytting bør ofte være like avgjørende som samværsforelders ønske om mer tid med barnet. Jeg antar at sakkyndig har snakket med barnet om en evt flytteprosess og vil tale barnets sak i en rettsak samtidig som sakkyndig ikke kan dokumenteres omsorgssvikt hos bostedsforelder.

Barn skal kunne høres fra de er 7 år og tillegges gradvis mer vekt frem til de er 12. Fra de er 15 skal de selv kunne bestemme bosted. Med begrenset samvær med samværsforelder vil barnet ha liten erfaring med hvordan det vil være å bo hos den andre forelderen. Dette er imidlertid ikke en grunn for ikke å flytte. En 12 års gammel jente ble for en tid tilbake flyttet mot "sin" ? vilje og mot morens vilje til faren. Dette tiltross for at jenta hadde hatt begrenset samvær med faren (høyesterettsdom).

Mitt største ankepunkt er dette med mors flytting fra vestlandet til østlandet for en del år tilbake. Miljøskifte er utvilsomt ikke det beste for barn, selv om barn kan være veldig tilpassningsdyktig. Generelt sett er jeg motstander av å trekke barn ut av etablerte bomiljø og flytte mange mil og på en slik måte at barnet også mister kontakten med den ene av foreldrene.

Trådstarters nye samboer er tydligvis far fra tidligere ?? Han vil tydligvis ikke rive disse bort fra moren sin, og prioriterer dermed egne barn fremfor ny samboer. Dette kan være vondt å svelge for mange foreldre med nye samboere, men jeg har stor forståelse for dette. Barn er langt mer sårbare enn voksne og bør derfor ha en prioritet.

Utifra begrenset informasjon om saken synes det derfor som om de 2 fedrene prioriterer sine barn på en god måte når det gjelder bosted og det som følger med dette av fordeler og ulemper. Men det betyr ikke at jeg ikke har forståelse for en mor og barn som ønsker mer samvær ettersom de treffes så sjeldent som de gjør.

[Gjest Gjest]

Det første innlegget bærer preg av å være veldig ensidig - "alt" er galt med far - voldelig, uhygienisk, vanskelig, spillegal etc.

Når da retten åpenbart har dømt i hans favør synes det tydelig at det er en del ting som ikke kommer frem.

Til trådstarter vil jeg anbefale å anke saken...og i tillegg sette seg ned å prøve å se objektivt på saken.

[Gjest Gjest]

At innlegget til TS er for ensidig??? Hvilke opplysninger er det du savner? Hva er det som ikke kommer godt nok fram? Til gjest 12:06

[yvoesp]

Lykke til!

[Gjest Gjest]

At innlegget til TS er for ensidig???  Hvilke  opplysninger er det  du savner?    Hva er det som ikke kommer godt nok fram?    Til gjest 12:06

←

(Du?) TS har ingenting positivt å si om faren til barnet! Mye positivt om seg selv, men ingenting positivt om far.

Finner det veldig søkt, men leser mellom linjene her at mor faktisk ikke har handlet så riktig i forhold til hva kanskje far har gjort.

[Gjest gjest1]

Ts kom da med en negativ ting om seg selv og det var at hun valgte å flytte. Alle har feil, og ingen foreldre er feilfrie.

Kan kritikerne her komme med alle negative ting om seg selv i nåtid og fra fortiden i en egen tråd? Vet det går en tråd her nå om dårlige foreldre, men der handler det mest om småting og alt er vinklet "morsomt".

Synes barna skal bli hørt og særlig siden de er 11 år.

Det høres ikke ut som jenta ikke kjenner noen andre unger der moren bor, og barn er tilpasningsdyktige.

Når barnets far har slått TS, så vitner det kanskje om at han er en psykopat som har de rette kontakter og er flink til å prate for seg siden han vant omsorgen. Jeg sier ikke at jeg har rett, men synes TS får mye kjeft her.

[Gjest 2324]

Når barnets far har slått TS, så vitner det kanskje om at han er en psykopat som har de rette kontakter og er flink til å prate for seg siden han vant omsorgen.

←

Jeg klarer overhodet ikke å skjønne at en person lar barnet sitt være igjen hos en person har har vist seg å være voldelig.

[Gjest Miloine]

Citerat inlägg är borttaget. Svaret borta

/Furstina (mod)

Forøvrig er jeg også enig med innlegget til Far til 2 ( og det jeg selv skrev tidligere.) Jeg har selv vært i en rettstvist, ikke om mitt barn, men som fagforeningsleder i en arbeidstvist og i et tidligere yrke der jeg har vitnet i lignende saker

Fakta og bevis må fram, ikke bare prat og skittkasting. Det du sier må dokumenteres, sånn er det bare og bra er det.

Til TS. Jeg ønsker både deg og faren til barnet lykke til, men mest av alt ønsker og håper jeg rettsvesenet dømmer ut i fra hva som er det beste for barnet! Det er tross alt barnets oppvekst og miljø det er snakk om her.

Endret 16. juni 2006 av Furstina

[Gjest Miloine]

Jeg klarer overhodet ikke å skjønne at en person lar barnet sitt være igjen hos en person har har vist seg å være voldelig.

←

Det er det jeg også funderer over.

[Gjest Miloine]

Synes barna skal bli hørt og særlig siden de er 11 år.

Når barnets far har slått TS, så vitner det kanskje om at han er en psykopat som har de rette kontakter og er flink til å prate for seg siden han vant omsorgen. Jeg sier ikke at jeg har rett, men synes TS får mye kjeft her.

←

For det første så får ikke ts kjeft! Hun spørr og vi svarer ut i fra det hun skriver!

Det at jenta er 11 år bør hun bli hørt som du sier! Det kan vel også tenkes at hun er blitt hørt da! Vet vi noe om det! ? Barneloven sier 12 år, men det brukes skjønn i enkelte tilfeller.

Det må nevnes at han har ett stoooort spilleproblem- og observeres daglig stående ved spilleautomater.

Han er kontrollfrik, og jeg måtte flytte fra han pga at han utøvde systematisk fysisk vold mot meg. Dette er nå 8 år siden.

Jeg kunne fortsatt med å skrive ned alt han har gjort, men det blir for langt.

←

Dersom dette stemmer og hun allikevel lar barnet bo hos barnefaren i alle disse årene når hun vet hvordan han kan være, kan jeg virkelig ikke fatte og begripe!

Jeg sier igjen, her stiller jeg meg meget nøytral.

Endret 16. juni 2006 av Miloine

[Carrot]

Jeg er ikke einig med de som stiller spørsmål ved at du flyttet ei heller reagerer jeg på at du "forlot" jenta da du beskrev at far hadde "lurt" deg til å signere på at han fikk foreldreretten slik jeg skjønte deg.

Det jeg råder deg til er å sette fingeren på hans fraværenhet i din datters hverdag, at han lar henne alene hjemme i tomt hus store deler av tiden og så ville jeg satt forkus på hans stadige saboteringer av samværet via sin spilleavhengighet. Og her ville jeg tatt kontakt med stedets barnevært og forhørt meg om muligheter for hjelp - for det er jo slik at de er der for å passe på at barnets beste blir fulgt opp - og dersom din datter nå er 11 år og selv sier at hun ikke har det bra og vil flytte kan hun jo selv også oppsøke barnevernet, snakke med helsesøster, lærere osv, de er jo der like mye for henne som for de andre voksne rundt henne...

Men en ting jeg er litt nyskjerrig på var begrunnelsen i retten for at hun skulle bli der hun er når alt var vurdert - det virker litt tynt å si at det er på grunn av miljø, mange mange barn skifter miljø uten å ta skade av det... Må da være rammene rundt hjemmet i miljøet som er vektleggende?

Lykke til.

[Annie]

Jeg klarer overhodet ikke å skjønne at en person lar barnet sitt være igjen hos en person har har vist seg å være voldelig.

←

Det fatter ikke jeg heller.

[Carrot]

Citerat inlägg är borttaget.

/Furstina (mod)

TS beskriver mannen slik hun kjenner han - han lider av spilleavhengighet, han var voldelig mot mor i sin tid så hun ville bryte ut hvorpå han lurte henne til å signere fra seg retten til sitt barn....

Høres ut som de fleste andre slike saker jeg har hørt om og opplevd... En kontrolerende, voldelig person som ikke har andre intensjoner enn å fortsette sin utøvende kontroll i den grad de kan.. gjerne gjennom barnet da det ikke nødvendigvis er av kjærlighet alene de ønsker å beholde kontrollen - men like gjerne for å utøve en fortsatt kontroll også over mor og hennes liv.

Jeg skjønner godt hun flyttet - hvorfor er det verre at hun flytter enn at han ikke samarbeider om samvær?

Endret 16. juni 2006 av Furstina

[Gjest Miloine]

Jeg ser hva du skriver Carrot og jeg er enig med deg i noe(svært lite faktisk) - men ikke alt.

Hvis du hadde bodd sammen med en person som utøvde fysisk vold, ville du da ha flyttet på lik linje med TS.

Det ville jeg også, og antar de fleste ville ha gjort det (jeg er klar over at å flytte fra en mishandler ikke alltid er like lett)

Dersom jeg hadde opplevd det samme ville jeg tatt pikkpakket mit å flyttet fra denne mannen - MEN JEG HADDE DA TATT MED MEG BARNET MITT!

Spilleproblemet er det også en mulighet at han har hatt lenge, også mens TS bodde sammen med han, og allikevell tar hun ikke barnet med når hun flyttet, og mest sannsynelig var klar over at de fleste pengene ble brukt på spill

Jeg hadde virkelig ikke latt barnet mitt bli boende hos denne mannen så lenge jeg visste hva han var i stand til å gjøre

Etter 8 år skal TS nå kjempe for å få barnet sitt til å flytte hjem til henne og hennes "nye" familie!

Her er det noe som "skurrer" og bare arrester meg for dette, men jeg tror ikke at faren til barnet er så ille som TS skriver at han er.

Endret 16. juni 2006 av Miloine

[Gjest gjest1]

Hvis en ung mor eller kvinne blir slått systematisk så blir selvbildet ødelagt over tid. Det er ikke sikkert hun klarte å ta opp kampen den gangen. En mann begynner ikke å slå ved første eller andre date.

Til slutt kan man ende opp med at man tror man er null verdt og at den som slår har rett.

Jeg vet ikke mer om denne saken enn dere andre, men jeg prøver bare komme med innspill for at saken ikke blir for ensidig.

Når jeg mener kjeft, så mener jeg at det virker som om ts ikke blir trodd. Hun har holdt seg borte fra tråden, ser jeg, og det er synd, men det er ikke sikkert hennes selvtillit er høy nå etter rettsaken og at hun takler å bli utsatt for en "ny rettsak" her.

Men jeg mener ikke at mødre automatisk skal få omsorgen og det er bra dere ikke mener det. I alle fall har hun samværsrett så hun kan ikke være en helt håpløs omsorgsfigur?

Det er synd at ikke begge foreldrene kan samarbeide og lytte til datteren.

Hvis jeg var 11 år og den ene av mine foreldre bodde landlig mens den andre jobbet mye og var mye fraværende fra hjemmet, så ville jeg valgt den som bodde landlig og der jeg hadde halvsøsken. Det har ingenting med hvem man er mest glad i å gjøre, og ts har aldri sagt at hun vil spolere samvær med far?

Jeg vet om en far som fikk foreldreretten for alle barna. Han drakk og var voldelig, men han bodde på et lite sted og kjente både lensmann, lege og alt som var å kjenne i den lille kommunen, mens moren var innflytter. Sier ikke at dette er tilfellet i denne saken, men gir bare et eksempel på hvor urettferdig en sak kan løses også innenfor rettsapparatet. Datteren ville til moren sin, men ble ikke hørt.

Men i en evt. ankesak, må trådstarter være ærlig og ikke bare rakke ned på faren og framstille seg som feilfri. Det er ingen som er feilfrie. Den viktigste her, er datteren, og ikke foreldrenes ønsker.

[Titti72]

Mamma ble banket gul og blå av pappa. Det var et terrorhelvete uten like. Hun måtte flytte ut av hjemmet, uten møbler og ting, hadde kun 50% stilling, null penger og 2 små barn. Dette var i "gamledager" når banking av koner var et ikke tema. Alle viste det skjedde ingen gjorde noe for å hjelpe.Selv politiet brukte 3 timer på å komme å hjelpe oss når det sto på som værst.

Mamma tok med seg oss jentene når hun flyttet. Og det har jeg takket henne og Gud for utallige ganger.

Det ville aldri falt henne inn å overlate oss småbarna til pappa for å redde sitt eget skinn, og atpåtill flytte 200 mil unna.

Sorry trådstarter, men du får ingen medlidenhet fra meg. Jeg fordømmer faktisk ditt valg på det sterkeste.

[Carrot]

Jeg ser hva du skriver Carrot og jeg er enig med deg i noe(svært lite faktisk) - men ikke alt.

Hvis du hadde bodd sammen med en person som utøvde fysisk vold, ville du da ha flyttet på lik linje med TS.....

- MEN JEG HADDE DA TATT MED MEG BARNET MITT!

Jeg hadde virkelig ikke latt barnet mitt bli boende hos denne mannen!

Det forundrer meg ihvertfall!

←

Når du startet med det tillater jeg meg å svare, både til deg og andre; det er selvsagt koselig å få bekreftelser fra andre men, - jeg er til tider overrasket over hvor rask enkelte er her inne til å benytte seg av "hersketeknikk" overfor andre - hvorvidt du er enig eller ikke i det jeg kommer med betyr faktisk ikke så mye for meg - jeg er ganske sikker på at jeg har det bra uansett Selv benytter jeg "Hersketeknikker" for å få andre til å føle seg "mindre smart" så jeg regner med det er derfor det kalles "hersketeknikker"

Når det er sagt - har du noen gang sett det skjemaet du fyller ut når du skal "dele" omsorgen for et barn?link

det er ikke så vanskelig å flytte et kryss eller å "lure" en som er langt nede med et slikt skjema akkurat..

Og dersom du vet at barnet ikke vil lide noen overlast fordi denne personen aldri har lagt hånd på barnet men vil være en god nok omsorgsperson til du kommer deg på bena igjen ser jeg ingen grunn til å dømme henne for det hun har gjort - og fakta slik jeg kan se det er at hun ikke forlot sitt barn - men barnets far..

At barnet ble igjen til hun hadde fått orden på seg selv for så å oppdage at far hadde brukt tiden til å "sikre seg kontroll" kan neppe holdes mot henne i all evighet.

Og hun vil jo ikke la barnet bli boende - hun har jo kjempet i alle år, hun har kontakt med barnet og har ikke gitt opp..

Det er så lett å sitte i sin egen trygge verden og mene noe om alle andre, jeg vet det selv for jeg lar meg også rive med - men av og til kan det være greit å tenke litt medmenneske før man setter seg på sin høye trone og dømmer - det er langt å falle ned - og det er ikke slik at man sier - jeg er næytral altså etter at man har dømt.. Man er nøytral så lenge man ikke gjør seg opp noen mening men stiller seg open for at begge sider har rett - slik jeg ser det er man ikke lengre nøytral når man mener noe om saken - da har man gjort seg opp en mening og får stå for det man mener..

En prest fortalte en historie om en gutt og hans far - gutten måtte slå en spiker i et gjærde hver gang han hadde gjort noen urett - han fikk trekke spikeren ut igjen hver gang han hadde bedt om tilgivelse - men alikevel var det merker igjen etter spikeren - slik er det også med ord og handlinger - en unnskyldning i etterkant eller et "jeg mente det ikke slik" hindrer ikke at den som oppfattet deg sårende faktisk ble såret, og det såret kan nok gro men aldri forsvinner arret...

Jeg skjønner derfor godt at Trådstarter her lar sine følelser for mannen telle - de er reelle for henne, jeg skjønner at hun føler seg sviktet - og jeg skjønner at saken har to sider.. Men så lenge jeg har hørt bare hennes side uttaler jeg meg på grunnlag av den - hun ba om råd, ikke noen fordømmelse eller nøytralitet.

[Gjest Ninakanin]

Det er ikke alle her i verdens om er like ressurssterke og vet hva de har krav på, rett på, og hvilke midler som er til for å brukes.

TS sier hun ble lurt til å signere et dokument som fraskrev henne retten til sin datter.

Det er mange kloke hoder her på KG, men.. Det er ikke alle som er like heldige med talegaven, ståpåviljen og evnen til å "ordne opp i ting" som mange her på KG er. Her finner man heftige småbarnsmødre som baker hjemmelaget brød og kjører barna på trening og lager scarpbook på fritiden og trener jevnlig.

Ikke alle er slik.

Det er noen her i verden som skremmes av dokumenter og sterke personer. Om denne voldelige mannen har fått TS til å signere et dokument, så kan det være grunn nok til at TS "Gav opp" å få datteren sin tilbake. Ikke at hun gav opp datteren sin uten videre, men at situasjonen gjorde at ting virket nytteløst.

Så, over tid, ser datter og mor at ting utvikler seg i en retning hvor det ser ut til at en endring ikke er så dumt. At farens spilleavhengighet ødelegger for en stabil og fin økonomi, og at jenta som nærmer seg puberteten plutselig ser at det hadde vært godt med en mamma å snakke med mensen og forelskelse om, og eldre søsken å ha rundt seg i trygge rammen.

Livet er ikke statisk, men det endrer seg.

At TS ser nå at tiden er inne for å endre på noe som tidligere så ut til å fungere, gjør ikke henne til syndebukken her.

Det trenger ikke å være noe rett og galt og hvem sin side man holder med i denne saken. Den eneste man burde holde med er isåfall datteren. For meg fremstår denne tråden som en sak om dårlig rettsvesen, ikke "hvem fortjener datteren mest".

[Gjest Ninakanin]

Ser at språket mitt er helt elendig i dette innlegget, men jeg er litt trøtt og orker ikke å rette

[Gjest gjest1]

Trådstarter sier jo selv at han lurte henne til å skrive under et dokument. En som blir slått og LAR SEG BLI slått systematisk, blir ikke bare slått fysisk, som regel er det også psykisk mishandling bakenfor. Ellers ville hun jo gått etter første slag...

Ja, det er vanskelig å forstå hvorfor hun lot datteren være hos faren, men hva vet vi om hvilke trusler han evt. har kommet med?

Og selv om han slo moren, kan han ha vært en tålmodig pappa mens hun kan ha følt seg som et null. Han kan f.eks. systematisk ha påpekt alt hun gjorde "feil".

Han kan ha sagt til henne at han driter i om hun drar sin vei, men tar hun med barnet, så er hun ille ute.

Hvordan skulle hun bevise dette, evt?

Hun kunne ha vært tidligere misbruker eller bruker av et illegalt stoff, og trodd han på at hun vil tape enhver sak siden hun har feilet i sin ungdom.

TS skriver ikke mer her. Jeg skjønner henne, siden mange ser så veldig svart/hvitt på denne situasjonen. Hva om det var en mann som skrev at sønnen ville flytte til han?

Hva ville dere svart da?

Ville dere kastet dere over han og sagt at når han dro fra barnets mor uten sønnen sin, så kan han bare ha det så godt?