Gå til innhold

Knerten og overraskelsene


magnhild

Anbefalte innlegg

Heihei! Koss går det med deg? Gratulerar med overstått sjumndsdagar til Oscar og Fredrik! Store gutar dei no! :)

Kva kan dei og sånt no? Min er jo nesten ein mnd mindre enn dine då, men er likevel fødd i same månaden som dine.

Skal helse masse frå oktoberjentene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

Fortsetter under...

  • 4 måneder senere...

Oisann! her flyr tiden...

Livet flyr avgårde, uten at jeg helt klarer å følge med. Smågutta er ikke lenger så små. 14 mnd nå og det er full fart fra morgen til kveld. Små klatremus som er på kjøkkenbordet før jeg har snudd meg, og tar jeg de ned, så er de like kjapt oppe igjen. Moro! Det var noen som syntes det var så deilig at tvillingene deres gikk og stabbet rundt, men at det nå var blitt så slitsomt med at de klatret opp i sofaen og slikt. Jaja, tenkte jeg. Skulle ønske mine gikk i stedet for å klatre. Så kanskje når de virkelig begynner å gå at det blir roligere?? Det er jo lov å håpe.

Ellers så går no dagene. Jeg har bakt litt julekaker, men det er like vondt hver gang. Selvsagt er det koselig og kjekt og alt slikt, men det var jo slike ting jeg og min søster gjorde. Men det er lettere i år enn i fjor, så jeg regner med at det blir enda bedre neste år.

Men ellers så har dette halvåret gått med til å flytte, studere, jobbe, være mamma og ha masse syke barn. Smågutter begynte i bhg i høst, og det har vi merket på sykdommer ja. men nå ser det ut til at de begynner å bli friske, så da gjenstår det å få meg helt frisk også. Nå er det juleferie og vi skal være hjemme. Skal en liten tur til Oslo for å se cupfinalen i håndball sammen med en niese. Det skal bli veldig kjekt!

Dere får kose dere masse og jeg ønsker alle som kanskje stikker nesen innom en riktig god jul og ett godt nytt år! :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

Nei egentlig ikke.

Men du kan finne meg litt sånn her...

min verden

Og i dag er det 2 år siden CD døde. Jeg kan med hånden på hjertet si at det var det første jeg husket da jeg våknet og det er første gang jeg kan si at det ikke gjør fryktelig vondt å tenke på det. Det er ganske deilig! Men hun ER død og hun ER borte, hun kommer ikke tilbake. Det må vi leve med og det klarer vi.

Og Juci; grattis med rekkehus!! Hihi, rekkehus! Nå er du voksen snart... Vi har flyttet inn i nr 7 vi nå. Rart det der...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...