Fritidsaktiviteter og dugnader

[Holly Hobbie]

Jeg merker jeg blir helt andpusten av aa lese om alle disse aktivitetene barn driver med for tiden. Jeg var ogsaa med paa aktiviteter da jeg var yngre, men ikke tre paa en gang! Naar faar barna gjort lekser, lekt uorganisert med nabobarn, tilbrakt tid med foreldrene, besteforeldre eller rett og slett anledning til aa kjede seg litt??

Har ingenting i mot korps eller andre ting i seg selv, men jeg tror noen barn (og voksne) maa bli utrolig stresset av aa skulle avgaarde paa aktiviteter nesten hver ukedag...

[Gjest Gjest]

Naar faar barna gjort lekser, lekt uorganisert med nabobarn, tilbrakt tid med foreldrene, besteforeldre eller rett og slett anledning til aa kjede seg litt??

←

Leksene gjør de når de kommer hjem fra skolen. Det blir også tid til lek med nabobarn, som forøvrig går på minst like mange aktiviteter.

Heller mange aktiviteter, enn passive barn forann en pc-skjerm eller playstation.

[Gjest Gjest]

Hvis det byr noen så innmari imot å ta en dugnad nå og da, å kjøre ungene til aktiviteter, å bake en kake eller være klassekontakt, så er de, etter min mening, gratispassasjerer. Og man må da kunne gidde å stille opp LITT for ungene sine! Hvis alle aktiviteter med/på vegne av barn er et himla mas, så kan jeg ikke helt skjønne hva som er så gromt med å være foreldre.

←

Som jeg skulle sagt det selv.

[Gjest Gjesta]

-eller man kan velge aktiviteter for barna som ikke krever så mye fra foreldrene, og som dermed gir barna foreldre som har positivt overskudd til å se på barna utføre sine aktiviteter istedet for å bekymre seg om loddaslg og kakebaking

[Gjest Gjest]

-eller man kan velge aktiviteter for barna som ikke krever så mye fra foreldrene, og som dermed gir barna foreldre som har positivt overskudd til å se på barna utføre sine aktiviteter istedet for å bekymre seg om loddaslg og kakebaking

←

Skal være ekstremt mye kakebaking og loddsalg før det tar knekken på overskuddet, da. Jeg har ikke vært borti noen som krever mer enn man helt fint kan klare. Og ja, jeg klarer å se på barna også... bare hyggelig det

[Gjest Gjest_Nathalie_*]

Det tror jeg nok kan variere.  Jeg har unger som driver med det aller meste på fritiden, men korpset koster oss mest i løpet av ett år.

Foruten 1000 kroner i kontigent, er de pålagt å gå på musikkskolen for å lære å spille instrumentet skikkelig.  Det er 1200 i halvåret.

Totalt 3.400 og når du da legger til alle dugnadstimene.........

Men, min filosofi er at de skal få prøve det de har lyst til, så får vi heller henge med så godt vi kan.  På sikt må de uansett velge noe bort.  Det nytter ikke å ha tre korpsøvinger, to fotballtreninger + kamp, samtidig som man trener håndball, turn og går i kor.  Men, mine skal uansett selv få bestemme hva de liker best, og vil fortsette på.

Jeg ville bare påpeke at økonomi faktisk kan være en grunn til at foreldre velger bort korpset for ungene.

←

Vel, hvem sa at korps er for ressurssvake og fatige barn?

Klart det koster penger, energi, dugnad, innsats og tid å spill eet instrument, det skulle bare mangle. Sosialt og gøy er det også.

Korps er ikke for slappfisker og late foreldre som bare syter og klager.

[Gjest Gjest_Nathalie_*]

Sorry for trykkleifene!

[LilleBille]

Jeg er utrolig glad for at jeg har hatt aktive barn - og at jeg har fått muligheten til å følge dem både på skolen og i fritiden.

Alle klasser må ha en klassekontakt (eller 2 + to vara - som det har blitt praktisert på de skolene jeg har hatt barn) - noen MÅ ta på seg den jobben - om man feks. ønsker at det skal arrangeres en klassetur - julefrokost - sommeravslutning med hilsen til lærerne etc. Tenk så trist det ville vært om alle var av den oppfatning at "dette gidder vi ikke".

Skole-hjem-samarbeid er en del av hverdagen - enten vi vil eller ikke - og som foreldre må vi faktisk bidra. De aller fleste stedene er det vel også ett årstrinn som arrangerer 17-mai. Dette innebærer en stor del dugnad fra alle - men tenk så trist det hadde vært om ingen "hadde tid" til å bidra.

Jeg har hatt min tid som klassekontakt i FAU/SU etc. og vært med på turer/arrangert 17-mai etc. og dette er ting jeg ikke ville vært foruten - da jeg både har blitt godt kjent med alle barna i klassen (ikke bare guttene som drev med det samme som mine sønner) - og foreldrene. (Selv om jeg har blitt beskylt for å "ha alt for mye fritid" - når jeg påtok meg noen av vervene av en som alltid hadde så mye viktigere ting å gjøre - og spurte om å få kjøpe seg fri.)

Når det gjelder idrett - har jeg hatt barn i en idrett hvor vi ikke har vært pålagt noen form for dugnad - men vi har da betalt det aktiviteten kostet - og det blir ganske mange tusen i løpet av årene. All dugnad "vi" har jobbet - har derfor vært som inntekt til laget - og da er det faktisk ganske greit å motiviere folk til å stille opp.

Men jeg tror det er viktig at barna er med på dugnader - at det ikke bare er foreldrene som jobber.

hos oss har guttene selv har jobbet - sammen med foreldrene - og har tjent ionn til flere turer .. uten dette ville det alltid vært en eller flere av guttene som ikke hadde hatt råd til å bli med.

Det har aldri vært vanskelig å fylle opp de mulighetene vi har hatt - og vi som foreldre har fått et veldig godt miljø - og har hatt det utrolig koselig sammen.

Faktisk har foreldrene til gutter som har sluttet - kommet og sagt at de savner dugnadene... for det var så hyggelig.

I tillegg må jo selvfølgelig foreldrene være med å sørge for at arrangementer av barnas kamper kan gjennomføres - og at det er nok folk til styrer etc. - for uten dette - ingen aktivitet.

Uansett - det vil alltid være behov for at foreldrene stiller opp - både med kjøring - sekretariat - lagkontakt og til klubbstyrer (som det er i alle områder i samfunnet - fra frivillige organisasjoner - fra idrett til politikk) - og har vi ikke folk som stiller opp - blir det ikke aktivitet - og om alt skulle betales for - tror jeg de ferreste ville ha råd til å drive noe som helst.

Desverre er det ikke sånn at det offentlige kan betale for alt heller - og om kontingenten i alle aktiviteter skulle dekke alle kostnader - og lønne alle som bidrar på noen måte - ville ikke mange hatt råd til å være med på noe.

[Gjest Donna]

Nå er begge min unger ferdig med barneskolen for flere år siden - men i årenenes løp har mannen min og jeg bakt uttallige kaker, malt skolen, sopt skolegården, plantet blomster, pusset opp klasserom, vært klassekontakter, vært med på skiturer, vært med på overnattingsturer og uttallige dagsturer, og elevkvelder, jobbet ca. fjorten 17. mai`er med kakesalg, gevinstbod og leker, deltatt i 17. mai-toget, kjøpt og solgt lodder +++ ... dette var bare på skolen - i tillegg kommer alt arbeidet vi har lagt ned i fotballen. Men jeg ser ikke på det som noe offer - det gjorde jeg ikke da vi holdt på som verst heller.

Tvert imot så er slikt arbeid i nærmiljøet med på å gi oss en helt spesiell kontakt med mine sønners skole- og fotballkamerater (og deres foreldre) som jeg har hatt stor glede og nytte av senere i livet.

Mitt råd er: Vær med - bidra - jeg tør vedde på at du vil føle det mer som en glede enn som et offer. Og den kontakten du vil oppnå med andre foreldre i samme nærmiljø vil kunne bli uvurderlig senere i livet.

Tidene forandrer seg - og det kreves mer og mer av foreldrene. Jeg synes synd på barna hvis foreldrene nekter dem å være med pga for mye dugnadsarbeid - de foreldrene har misforstått noe - nemlig hva som er viktig i livet.

Endret 6. mai 2006 av Donna

[Gjest Gjesta]

Jeg synes synd på barna hvis foreldrene nekter dem å være med pga for mye dugnadsarbeid - de foreldrene har misforstått noe - nemlig hva som er viktig i livet.

←

nemlig hva som er viktig i livet.

"Det som er viktig i livet?"

Er ikke det et definisjonsspørsmål?

Selvom dugnader og enkelte typer barneaktiviteter er viktig for deg, betyr vel ikke det nødvendigvis at det er det som er viktig i alles liv?

[Gjest Donna]

Jo, visse ting bør være viktig for alle. Det er mennesker som aldri bidrar - og på den måten utnytter andre menneskers velvillighet. Jeg har sett unger hvor foreldrene ALDRI stiller. På skolens dugnader stiller de ikke, og på fotballkamper og turneringer sender de ungene alene eller sammen med andre. Hvordan tror du det føles for barna? Da synes jeg ærlig talt at foreldrene har misforstått noe veldig vesentlig - for det er ikke viktigere å vaske gulver enn å være med på barnas fotballkamp - gulvet kan vaskes i morgen mens akkurat denne kampen spilles kun idag.

[Gjest Gjesta]

Jo, visse ting bør være viktig for alle.

Ja, jeg skjønte at du syns det, men hvorfor skal din sannhet være riktig for oss alle?

[Gjest Gjesta]

-dessuten er en fotballkamp en fotballkamp, og det er ny kamp i morgen

[Gjest Donna]

Ja, jeg skjønte at du syns det, men hvorfor skal din sannhet være riktig for oss alle?

←

Ærlig talt - dette er ikke min sannhet. Som aktiv i det lokale fotball-laget har jeg sett dette uttallige ganger - foreldre som ikke "har tid" til å se barna sine spille kamper - som bare skysser dem avgårde med andre hver gang. Andre barn (og heldigvis de fleste) har både foreldre, tanter, onkler og besteforeldre som stiller opp som heiagjeng. Du kan jo prøve å gjette hvordan de barna har det når foreldrene sjelden eller aldri gidder å stille opp for dem.

[Gjest Donna]

-dessuten er en fotballkamp en fotballkamp, og det er ny kamp i morgen

←

Ja, du kan jo si det når sønnen eller datteren din scoret mål i akkurat DEN kampen.

[LilleBille]

-dessuten er en fotballkamp en fotballkamp, og det er ny kamp i morgen

←

Noen er "så heldige" at de alltid "slipper" å kjøre - hvis barna skal være med på noe - for det er alltid en ny kamp - og andre foreldre som kan kjøre.

Jeg synes synd på de barna som har foreldre som ikke bryr seg - og jeg tror ofte ikke de foreldrene vet hva de går glipp av.

[Gjest Gjesta]

Nå får jeg skikkelig forsvaringsbehov her, og ser meg nødvendig i å poengtere at mine abrn ikke er skadelidende på noe vis av at jeg ikke kjører dem. De greier fint å sykle til trening selv. Om vinteren kjæres og hentes de hver eneste gang, noen ganger bytter vi på kjøringen med andre foreldre som har barn på samme nivå.

Vi er på hver eneste gradering og hver eneste oppvisning.

Men vi har valgt en aktivitet for våre barn som heldigvis ikke setter krav til foreldrene om bollebaking og loddsalg. Istedet betaler vi det det faktisk koster

[Gjest Gjest]

Jeg synes synd på de barna som har foreldre som ikke bryr seg - og jeg tror ofte ikke de foreldrene vet hva de går glipp av.

←

Enig, og det virker faktisk som om mange av foreldrene her inne ikke gidder å betale for barna sine, ikke gidder å gjøre dugnadsinnsats og ikke gidder å følge med på barna sine (scoring i fotballkamp, en konsert med korpset, volleyballkampen der sønnen var så flink, osv.)

Håper ikke foreldrene i denne tråden er representative for foreldre generelt!

[Gjest Gamle Alex]

Evenlia

Jeg skjønner godt at fu går litt i forsvar her , fordi det er mange foreldre som gjør som deg.

Vi har klassefotball lag, som er medlem i det det lokalet idrettforbundet, der er det et årskontigent på kr 1400.

Allikevel har jeg ( og noen få andre foreldre) funnte ut av at ved kakesalg på kamper kan vi få penger inn i " kasse " og ha råd til en hyggelig sammenkomst på slutten av året eller noe lign.

Det er de samme foreldrene som engasjere seg og baker også er det de som aldri har tid og som sier som deg at de prioritere tid sammen med barna.

Jeg føler at jeg gir barnet mitt mer av min tid ved og bake en kane og bli med å se kampen mens jeg selger. Desuten hvis jeg henne hva engasjement er og det er en viktig del av oppdragelsen. Og vise at noen ganger må man bidra litt ekstra.

Du jobber i barnehage, der har dere sikkert dugnader............., regner med at du ser behovet der????

Jeg jobber , har to barn ,lager middag og vasker , men jeg har allikvel tid til og bake to kaker i året for fotballen og ta i en rake en gang i året for laget og datteren min sin skyld. Jeg er også engasjert i lokale forbund som gir meg masse og det viser ungene min at jeg bryr meg - ikke bare om dem men om mennsker generelt