Gå til innhold

Fritidsaktiviteter og dugnader


Fremhevede innlegg

Gjest Gjesta
Skrevet
Jeg synes det er ille jeg at foreldre ikke gidder bake en kake eller ta i en rake en og annen gang til fordel for barnas akiviteter.

Det samme gjelder og melde seg i FAU eller som foreldrekontakt. Foreldre sitter på hendene sine, sparker i grusen sog kikker ned når det tid for og finne årets representanter.

Sett deg heller et mål

I gang i løpet av 3 år  burde man være klassekontakt 1 gang

Bak kake 2 ganger i løpet av sesongen til akiviteten til barnet/barna deres.

Tenk om alle skulle ha innstilling " har ikke tid" - da hadde ikke ungnene våre at noe å finne på

:Nikke:

Dessverre så synes jeg at det er de samme foreldrene som aldri gidder å bidra noe...

Videoannonse
Annonse
Skrevet
Kanskje fordi mange barn ikke bare vil gå i korps, men mange andre ting også.  Og da blir det mange dugnader og kakebaking.

Selv er jeg korpsmor til to stykker, men samtidig går de også på fotball, håndball, turn og kor.  Det er helt klart mest dugnad i korpset.

Og, ikke minst er korpset det dyreste når det kommer til kontigenter.  Kanskje det er grunnen til at noen foreldre sier nei ?!

Det tror jeg nok kan være en del av grunnen, det er sjelden barn av i dag er med kun på en aktivitet. I tillegg er det aktiviteter i forbindelse med skolen, foreldremøter, dugnader i barnehage osv. Med tre barn i skolealder kan det bli hektisk bare med de møtene og aktivitetene som går med i forbindelse med skolen.

For noen dreier det seg om å begrense antall ting som barna er med på, ikke bare for sin egen skyld men også for at ungene ikke skal bli for stresset med alt for mange aktiviteter på fritiden. Og det er ikke til å komme fra at for enkelte foreldre så går det på økonomien når de velger å avstå.

Gjest Gamle Alex
Skrevet

Enig nmed Tut, man skal tenke igjennom når barna melder seg på en akivitet. Har jeg tid, har barnet tid så det ikke går utover lekser, venner etc og man skal rekke og stille opp som foredre også.

Jeg synes også det er mange som aktiviteter som barnevakt

Gjest Gjest
Skrevet
Og det er ikke til å komme fra at for enkelte foreldre så går det på økonomien når de velger å avstå.

Alle aktiviteter koster. Var senest i forrige uke å kjøpte fotballutstyr for 1000 kr. Har man barn som driver med dans så er det oppvisninger der barna trenger sko og klær til kanskje en forestilling i ca 10 min, så er ikke det noe billig fornøyelse.

Så det er ikke sånn at korps koster så mye mer enn annen aktivitet.

Gjest Gjest_Trådstarter_*
Skrevet
Enig nmed Tut, man skal tenke igjennom når barna melder seg på en akivitet. Har jeg tid, har barnet tid så det ikke går utover lekser, venner etc og man skal rekke og stille opp som foredre også.

Jeg synes også det er mange som aktiviteter som barnevakt

Selvsagt skal man tenke på at barna skal ha tid å overskudd til aktiviteter også, det er ikke snakk om å overaktivisere barna.

Jeg synes også det er mange som aktiviteter som barnevakt

Baklysforeldre finnes det desverre nok av. De som kjører barna til aktiviteter, å det eneste man ser av dem er baklysene når de kjører derfra etter å ha sluppet av barnet.

Skrevet
Jeg synes det er ille jeg at foreldre ikke gidder bake en kake eller ta i en rake en og annen gang til fordel for barnas akiviteter.

Det samme gjelder og melde seg i FAU eller som foreldrekontakt. Foreldre sitter på hendene sine, sparker i grusen sog kikker ned når det tid for og finne årets representanter.

Sett deg heller et mål

I gang i løpet av 3 år  burde man være klassekontakt 1 gang

Bak kake 2 ganger i løpet av sesongen til akiviteten til barnet/barna deres.

Tenk om alle skulle ha innstilling " har ikke tid" - da hadde ikke ungnene våre at noe å finne på

Jeg synes det er ille at folk hisser seg sånn opp uten å ha evne til å se forskjellige sider av dette.

Å sette av tid til dugnader er som å sette av tid til å passe på helsa si. Det er en prioriteringssak. Det enkelte her glatt overser, er at slike (bort)prioriteringer er tøffere for enkelte foreldre. Hvor mye prioriterer du vekk dersom du er husmor? Hvis du skal få en professorstilling som nevrokirurg, da stiller ting seg fort litt annerledes, og da er det slettes ikke slik at du kan bestemme all tiden din selv. Det gjelder ganske så mange jobber. Slike valg er vanskelige å ta. Jeg beundrer folk som har sterk evne til å sette foten ned, og si: jeg kan tjene kun 500 000 i året og slite lenge med studielån, men jeg skal ha tid nok til familie og sunnhet. De færreste gjør dette. Det er da litt for enkelt for folk som ikke har en tilsvarende situasjon på hjemmebane å åpne kjeften.

Dugnader er både og. Enkelte her romantiserer dugnadsjobbingen litt vel mye. Jeg har hatt et sinnsykt program med dugnader fra jeg var liten til i fjor, da jeg kuttet ut all aktiv idrett. Jeg har vært med på alt fra bæring av telefonkataloger, dørtigging med lodd, sortering av kaker, løypevakt/ bygging, etc. etc. For meg og broren min. Rent sosialt har jeg sjelden noe å utsette på det, men dere glemmer en viktig ting: hva får jeg får å løfte telefonkataloger en time, og hva får f.eks en lege for å trille piller en time? En sykehuslege? En advokat? Get it? Vil du da bruke fritiden din til å lempe telefonkataloger? Jeg skjønner godt at foreldre heller vil betale.

En annen ting er: det har da ikke alltid vært slik at foreldrene måtte på banen for at unger skulle ha fritidsaktiviteter? Det går an å ha dugnadsformer hvor ungene kan bidra uten at foreldrene er med? Dette funket fint da jeg trente karate. Fordeling av flyers, no prob. Lempe telefonkataloger for å sponse A-laget til et ræva fotballag= prob. (omvendt ressursfordeling i tillegg)

En ting er foreldre som er veldig gira på at ungene skal drive med en idrett/aktivitet som de selv er aktive i. Men det går da f"#¤% meg ikke an å forvente at andre foreldre skal ta smørekurs og trenerutdannelse for at ungene skal gjøre noe annet enn å råtne inne foran skjermen?

I oslo f.eks vet jeg at det finnes idrettslag som gir muligheten til å konkurrere med friidrett uten at det krever så sinnsykt mye dugnadsjobbing. Billig og bra. Og hvis jeg får musikalske barn, så kjøper jeg heller piano og gitartimer enn å sende dem til et !"#% korps. Skal passe på å bosette meg et sted hvor resten av foreldrejuntaen ikke er så sinnsykt nikkers-adel, så burde det vel gå greit.

Skrevet
Vel, jeg har styrt mine jenter unna korps nettopp fordi jeg ikke gidder å lage riskrem til 250 stykker på 16.mai, fly rundt på dugnader og øvinger i hytt og pine og terrorisere nabolaget med loddbøker. Håndball og fotball er også fullstendig utelukket fordi jeg blånekter på å bruke lørdagsmorgen til å stå opp kl sju fordi vi skal være på cup på andre siden av byen til kl åtte samt de evindelige loddbøkene.

Det er så fint med foreldre som ikke overstyrer barna, men lar dem velge ut fra egne interesser og behov!

Gjest Gjest
Skrevet
Skal passe på å bosette meg et sted hvor resten av foreldrejuntaen ikke er så sinnsykt nikkers-adel, så burde det vel gå greit.

Strengt tatt så tror jeg det er vanligere for nikkers-adelen å betale enn å stille på dugnad, så jeg skjønner ikke hvorfor du er så redd for dem. Dere virker jo helt på bølgelengde :forvirret:

Gjest Gjest_Trådstarter_*
Skrevet
Jeg synes det er ille at folk hisser seg sånn opp uten å ha evne til å se forskjellige sider av dette.

Å sette av tid til dugnader er som å sette av tid til å passe på helsa si. Det er en prioriteringssak. Det enkelte her glatt overser, er at slike (bort)prioriteringer er tøffere for enkelte foreldre. Hvor mye prioriterer du vekk dersom du er husmor? Hvis du skal få en professorstilling som nevrokirurg, da stiller ting seg fort litt annerledes, og da er det slettes ikke slik at du kan bestemme all tiden din selv. Det gjelder ganske så mange jobber. Slike valg er vanskelige å ta. Jeg beundrer folk som har sterk evne til å sette foten ned, og si: jeg kan tjene kun 500 000 i året og slite lenge med studielån, men jeg skal ha tid nok til familie og sunnhet. De færreste gjør dette. Det er da litt for enkelt for folk som ikke har en tilsvarende situasjon på hjemmebane å åpne kjeften.

Dugnader er både og. Enkelte her romantiserer dugnadsjobbingen litt vel mye. Jeg har hatt et sinnsykt program med dugnader fra jeg var liten til i fjor, da jeg kuttet ut all aktiv idrett. Jeg har vært med på alt fra bæring av telefonkataloger, dørtigging med lodd, sortering av kaker, løypevakt/ bygging, etc. etc. For meg og broren min. Rent sosialt har jeg sjelden noe å utsette på det, men dere glemmer en viktig ting: hva får jeg får å løfte telefonkataloger en time, og hva får f.eks en lege for å trille piller en time? En sykehuslege? En advokat? Get it? Vil du da bruke fritiden din til å lempe telefonkataloger? Jeg skjønner godt at foreldre heller vil betale.

En annen ting er: det har da ikke alltid vært slik at foreldrene måtte på banen for at unger skulle ha fritidsaktiviteter? Det går an å ha dugnadsformer hvor ungene kan bidra uten at foreldrene er med? Dette funket fint da jeg trente karate. Fordeling av flyers, no prob. Lempe telefonkataloger for å sponse A-laget til et ræva fotballag= prob. (omvendt ressursfordeling i tillegg)

En ting er foreldre som er veldig gira på at ungene skal drive med en idrett/aktivitet som de selv er aktive i. Men det går da f"#¤% meg ikke an å forvente at andre foreldre skal ta smørekurs og trenerutdannelse for at ungene skal gjøre noe annet enn å råtne inne foran skjermen?

I oslo f.eks vet jeg at det finnes idrettslag som gir muligheten til å konkurrere med friidrett uten at det krever så sinnsykt mye dugnadsjobbing. Billig og bra. Og hvis jeg får musikalske barn, så kjøper jeg heller piano og gitartimer enn å sende dem til et !"#% korps. Skal passe på å bosette meg et sted hvor resten av foreldrejuntaen ikke er så sinnsykt nikkers-adel, så burde det vel gå greit.

Hvis du ikke allerede har barn så synes jeg du skal tenke deg veldig godt om før du ev. begynner å tenke tanken på å få barn.

Barn er ikke et statussymbol, eller noe man får for at det liksom hører med. Det å ha barn krever tid av foreldrene, enten man velger å bruke tiden sammen med barnet på den ene eller andre måten.

Skrevet
Det er så fint med foreldre som ikke overstyrer barna, men lar dem velge ut fra egne interesser og behov!

Det er vel og bra å la barna velge utfra egne interesser og behov, men ikke glem at det faktisk krever en viss oppfølging fra foreldrenes side også når barna deltar på fritidsaktiviteter, særlig når barna er nokså små. Etterhvert kan de selvsagt sykle til/fra aktiviteter, dersom det ikke er for langt hjemmefra.

Si man har 3 barn da, som deltar på 2 fritidsaktiviteter hver, eventuelt 2 barn som har 3 aktiviteter hver - noen aktiviteter har kanskje flere øvelser/treninger i uken også. Man får jo knapt gjort annet enn å leke transportsentral hvis man skal kjøre barna hit og dit hele tiden.

(nå kommer noen helt sikkert til å påpeke at det går an å fordele kjøring mellom foreldre, men jeg synes det er hyggelig å følge med/se på når barna deltar på fritidsaktiviteter - jeg er ingen baklysforelder...)

Gjest Mayamor
Skrevet

Har barn som driver med korps, turner, fotball og go-kart vi.

Hælle måne hva som kreves av oss, tror jeg må få barna til å slutte... :ironi:

Vi har valgt å få barn og da det "arbeidet" det medfører i form av matlaging, klesvask, leksehjelp, oppdragelse, fitidsaktiviteter og videreutvikling av våre barn til å foreta sine valg og konsekvenser av sine valg.

Mandag: korps og fotball.

Tirsdag: kamper og go-kart trening.

Onsdag: FRI!

Torsdag: kamper og turn

Fredag: FRI!

Lørdag: go-kart og kamper

Søndag: hipp som happ, men mest fri

Dugnad:

Korpset: en kake til 17 mai og høre på konserter 2-6 ganger i løpet av et år

Skole: er klassekontakt, men det er jobb 2 ganger i året med avslutning til jul og sommer + delegere kakebaking til 1 foreldremøte

Go-kart: treningsansvarlig 4 ganger i løpet av 1 år + dugnad på banen = 10 timer

Fotball: lage vaffelrøre til en hjemmelamp i løpet av sessongen + se på kamper

Dette klarer vi helt fint!

At andre velger annerledes er helt greit for meg, så lenge våre valg er greie for dem... ;)

Mayamor

Gjest Gjesta
Skrevet

Det som kreves av foreldreinnsats varierer nok veldig fra lag til lag/korps til korps.

Sønnen min spiller fotball, og det er loddsalg, kiosk (når vårt eget lag arrangerer turneringer) dugnad (10 timer) og i år er det fotballens tur til å arrangere 17. mai, så i år skal jeg levere 2 festkaker. I tillegg er faren trener for laget, men akkurat det er selvsagt frivillig.

På vårt hjemsted kreves det omtrent samme innsats for foreldre som har barn i korps.

Gjest Gamle Alex
Skrevet (endret)
Jeg synes det er ille at folk hisser seg sånn opp uten å ha evne til å se forskjellige sider av dette.

Å sette av tid til dugnader er som å sette av tid til å passe på helsa si. Det er en prioriteringssak. Det enkelte her glatt overser, er at slike (bort)prioriteringer er tøffere for enkelte foreldre. Hvor mye prioriterer du vekk dersom du er husmor? Hvis du skal få en professorstilling som nevrokirurg, da stiller ting seg fort litt annerledes, og da er det slettes ikke slik at du kan bestemme all tiden din selv. Det gjelder ganske så mange jobber. Slike valg er vanskelige å ta. Jeg beundrer folk som har sterk evne til å sette foten ned, og si: jeg kan tjene kun 500 000 i året og slite lenge med studielån, men jeg skal ha tid nok til familie og sunnhet. De færreste gjør dette. Det er da litt for enkelt for folk som ikke har en tilsvarende situasjon på hjemmebane å åpne kjeften.

Dugnader er både og. Enkelte her romantiserer dugnadsjobbingen litt vel mye. Jeg har hatt et sinnsykt program med dugnader fra jeg var liten til i fjor, da jeg kuttet ut all aktiv idrett. Jeg har vært med på alt fra bæring av telefonkataloger, dørtigging med lodd, sortering av kaker, løypevakt/ bygging, etc. etc. For meg og broren min. Rent sosialt har jeg sjelden noe å utsette på det, men dere glemmer en viktig ting: hva får jeg får å løfte telefonkataloger en time, og hva får f.eks en lege for å trille piller en time? En sykehuslege? En advokat? Get it? Vil du da bruke fritiden din til å lempe telefonkataloger? Jeg skjønner godt at foreldre heller vil betale.

En annen ting er: det har da ikke alltid vært slik at foreldrene måtte på banen for at unger skulle ha fritidsaktiviteter? Det går an å ha dugnadsformer hvor ungene kan bidra uten at foreldrene er med? Dette funket fint da jeg trente karate. Fordeling av flyers, no prob. Lempe telefonkataloger for å sponse A-laget til et ræva fotballag= prob. (omvendt ressursfordeling i tillegg)

En ting er foreldre som er veldig gira på at ungene skal drive med en idrett/aktivitet som de selv er aktive i. Men det går da f"#¤% meg ikke an å forvente at andre foreldre skal ta smørekurs og trenerutdannelse for at ungene skal gjøre noe annet enn å råtne inne foran skjermen?

I oslo f.eks vet jeg at det finnes idrettslag som gir muligheten til å konkurrere med friidrett uten at det krever så sinnsykt mye dugnadsjobbing. Billig og bra. Og hvis jeg får musikalske barn, så kjøper jeg heller piano og gitartimer enn å sende dem til et !"#% korps. Skal passe på å bosette meg et sted hvor resten av foreldrejuntaen ikke er så sinnsykt nikkers-adel, så burde det vel gå greit.

Ingen som er hissige ;)

Kanskje bare litt lei foreldre som rettferdiggjør latskapen sin på den måten du fremstiller. Sikkert mange som mener som deg at de heller vil ha betalt , men takk og lov at det finnes andre type VOKSENE som ser verdien i og bidra med tiden sin for det felles gode.

Baklykt foreldre var et genialt utrykk.

Endret av Gamle Alex
Skrevet
Alle aktiviteter koster. Var senest i forrige uke å kjøpte fotballutstyr for 1000 kr. Har man barn som driver med dans så er det oppvisninger der barna trenger sko og klær til kanskje en forestilling i ca 10 min, så er ikke det noe billig fornøyelse.

Så det er ikke sånn at korps koster så mye mer enn annen aktivitet.

Det har jeg heller ikke sagt, men hvis barna er med på en eller to aktiviteter hver og det er tre barn i familien så må noe velges bort, og hvis da musikken er det tredje ønsket så er det ikke sikkert at det er rom for det - verken tidsmessig eller økonomisk. Ikke fordi det er dyrere enn andre aktiviteter men fordi det er dråpen som velter lasset. :-)

For min egen del så har jeg vært klassekontakt i alle barnas klasser i en periode, og derved med i FAU, vært med som trener på enkelte av ungenes aktiviteter og bakt kaker ved behov. Dugnader her og dugnader der. Og ser også som mange andre at det er de samme som går igjen hele tiden.

Skrevet
Det er vel og bra å la barna velge utfra egne interesser og behov, men ikke glem at det faktisk krever en viss oppfølging fra foreldrenes side også når barna deltar på fritidsaktiviteter, særlig når barna er nokså små. Etterhvert kan de selvsagt sykle til/fra aktiviteter, dersom det ikke er for langt hjemmefra.

Si man har 3 barn da, som deltar på 2 fritidsaktiviteter hver, eventuelt 2 barn som har 3 aktiviteter hver - noen aktiviteter har kanskje flere øvelser/treninger i uken også. Man får jo knapt gjort annet enn å leke transportsentral hvis man skal kjøre barna hit og dit hele tiden.

(nå kommer noen helt sikkert til å påpeke at det går an å fordele kjøring mellom foreldre, men jeg synes det er hyggelig å følge med/se på når barna deltar på fritidsaktiviteter - jeg er ingen baklysforelder...)

Jeg svarte på et innlegg der det ble valgt interesser til ungene ut fra hvor mange dugnader foreningen har. DET er jo en GOD grunn til å velge bort all idrett! (not)

Gjest Gjest
Skrevet
Hvis du ikke allerede har barn så synes jeg du skal tenke deg veldig godt om før du ev. begynner å tenke tanken på å få barn.

Barn er ikke et statussymbol, eller noe man får for at det liksom hører med. Det å ha barn krever tid av foreldrene, enten man velger å bruke tiden sammen med barnet på den ene eller andre måten.

Ja, og da velger jeg å tilbringe tid med barna istedenfor med å bære telefonkataloger. Så kan du bruke ungene dine for det det er verdt; stå å pludre med hyggelige foreldre i kiosken under fotballturneringer. Eller pusse blåseinstrumenter fordi ungene ikke gidder selv. Velbekomme.

Skrevet
Jeg svarte på et innlegg der det ble valgt interesser til ungene ut fra hvor mange dugnader foreningen har. DET er jo en GOD grunn til å velge bort all idrett! (not)

Jeg kan lese, og jeg fikk med meg hva du skrev:

Det er så fint med foreldre som ikke overstyrer barna, men lar dem velge ut fra egne interesser og behov!

Og ja, jeg catchet også ironien din. Isolert sett er jeg helt enig med deg i at barnas egne interesser og behov bør veie tyngst når barn skal velge fritidsaktiviteter. Men fritidsaktiviteter skal også følges opp, både av store og små. Det er årsaken til at jeg svarte deg som jeg gjorde....

Skrevet
Jeg kan lese, og jeg fikk med meg hva du skrev:

Og ja, jeg catchet også ironien din. Isolert sett er jeg helt enig med deg i at barnas egne interesser og behov bør veie tyngst når barn skal velge fritidsaktiviteter. Men fritidsaktiviteter skal også følges opp, både av store og små. Det er årsaken til at jeg svarte deg som jeg gjorde....

Hvorfor i alle skal barn ha mer en en fritidsaktivitet? Det var ikke vanlig før...

Om de har en hver kan de kanskje få lov til å velge den selv...

Gjest Gjest
Skrevet
Alle aktiviteter koster. Var senest i forrige uke å kjøpte fotballutstyr for 1000 kr. Har man barn som driver med dans så er det oppvisninger der barna trenger sko og klær til kanskje en forestilling i ca 10 min, så er ikke det noe billig fornøyelse.

Så det er ikke sånn at korps koster så mye mer enn annen aktivitet.

Det tror jeg nok kan variere. Jeg har unger som driver med det aller meste på fritiden, men korpset koster oss mest i løpet av ett år.

Foruten 1000 kroner i kontigent, er de pålagt å gå på musikkskolen for å lære å spille instrumentet skikkelig. Det er 1200 i halvåret.

Totalt 3.400 og når du da legger til alle dugnadstimene.........

Men, min filosofi er at de skal få prøve det de har lyst til, så får vi heller henge med så godt vi kan. På sikt må de uansett velge noe bort. Det nytter ikke å ha tre korpsøvinger, to fotballtreninger + kamp, samtidig som man trener håndball, turn og går i kor. Men, mine skal uansett selv få bestemme hva de liker best, og vil fortsette på.

Jeg ville bare påpeke at økonomi faktisk kan være en grunn til at foreldre velger bort korpset for ungene.

Gjest Gjest_Trådstarter_*
Skrevet
Det tror jeg nok kan variere.  Jeg har unger som driver med det aller meste på fritiden, men korpset koster oss mest i løpet av ett år.

Foruten 1000 kroner i kontigent, er de pålagt å gå på musikkskolen for å lære å spille instrumentet skikkelig.  Det er 1200 i halvåret.

Totalt 3.400 og når du da legger til alle dugnadstimene.........

Men, min filosofi er at de skal få prøve det de har lyst til, så får vi heller henge med så godt vi kan.  På sikt må de uansett velge noe bort.  Det nytter ikke å ha tre korpsøvinger, to fotballtreninger + kamp, samtidig som man trener håndball, turn og går i kor.  Men, mine skal uansett selv få bestemme hva de liker best, og vil fortsette på.

Jeg ville bare påpeke at økonomi faktisk kan være en grunn til at foreldre velger bort korpset for ungene.

Hos oss så får de korpsmedlemmene som går på kulturskolen beløpet trukket fra korpkontigenten.

Sikkert forskjellig praksis på det også rundt om i landet.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...