Barnevernets inblanding

[Tule]

Nå skriver jeg fort og gæli her...

Lang setning. :icon_razz: Skrev hun som døde en slik viljeserklæring? Da burde den i såfall bli fulgt opp.

Jeg kunne forklart litt bedre, ser jeg nå... Jeg kjenner ikke tantene og onklene mine så godt. Vi møtes bare på famileselskaper 2-3 ganger i året. Bestemoren min er gammel og litt senil, men det finnes vel massevis av spreke bestemødre. Og har man et godt forhold til de næreste i slekta, så er jo ingenting bedre enn at barnet får bo der. Men jeg mener at selv om folk som er i familie tilsynelatende har et godt forhold til hverandre, så er det ikke sikkert at de egentlig har det.

Har hatt veldig god kontakt med ei venninne av mamma. Hun er som en slags tante for meg, og jeg og barna hennes kommer godt overens.

←

Hei

Jeg skjønner, men var bestemoren din senil da du var mindre?

Jeg vet ikke om moren skrev en viljeserklering, det er ikke sikkert hun tenkte slik, det er ikke så mange av oss som tenker på at slikt kan skje, men de blir fulgt opp altså vis det fins sånne erkleringer?

Håper bare det går greit

Hilsen

[Gjest Gjest_jane how_*]

Jeg syns det vanskelig å skulle ta stilling til hvorvidt barnevernet gjør en god eller dårlig jobb i slike saker. Det er en sikkerhet at barnevernet har en finger med i spillet når det skal avgjøres hvem barnet skal bo hos, selv om det for familien virker som det beste er at noen i familien tar barnet til seg. Fordelen slik jeg ser det, men å komme til en familie utenfor slekten, er at man får et ekstra "sett" voksne, tante blir ikke "mor", men fortsetter å være tante. Forutsatt at barnet får ha kontakt med sin slekt i samme grad som før, og at det er en tilvenningsfase i starten.

Ellers hører man om barnevernet som blander seg for mye, de ødelegger familier osv, men man hører like så ofte kritikk fordi de ikke blandet seg. Derfor er det litt feil å påstå at barnevernet er sånn og sånn. Det fins sikkert like mange maktsyke mennesker i barnevernet som andre steder, men her blir det ekstra ille for den som blir utsatt for dem, men dette er enkeltmennesker. Stort sett tror jeg barnevernet som helhet, og mange enkeltmennesker ansatt der, ønsker å skape en best mulig situasjon for alle, men siden barnevernet ikke er klarsynte, vil det nødvendigvis skje feil i begge retninger.

[Tule]

Jeg syns det vanskelig å skulle ta stilling til hvorvidt barnevernet gjør en god eller dårlig jobb i slike saker. Det er en sikkerhet at barnevernet har en finger med i spillet når det skal avgjøres hvem barnet skal bo hos, selv om det for familien virker som det beste er at noen i familien tar barnet til seg. Fordelen slik jeg ser det, men å komme til en familie utenfor slekten, er at man får et ekstra "sett" voksne, tante blir ikke "mor", men fortsetter å være tante. Forutsatt at barnet får ha kontakt med sin slekt i samme grad som før, og at det er en tilvenningsfase i starten.

Ellers hører man om barnevernet som blander seg for mye, de ødelegger familier osv, men man hører like så ofte kritikk fordi de ikke blandet seg. Derfor er det litt feil å påstå at barnevernet er sånn og sånn. Det fins sikkert like mange maktsyke mennesker i barnevernet som andre steder, men her blir det ekstra ille for den som blir utsatt for dem, men dette er enkeltmennesker. Stort sett tror jeg barnevernet som helhet, og mange enkeltmennesker ansatt der, ønsker å skape en best mulig situasjon for alle, men siden barnevernet ikke er klarsynte, vil det nødvendigvis skje feil i begge retninger.

←

hei

Jeg er enig i mye av det du sier men jeg henger meg litt opp i det første, jeg ser ikke at det skulle vere en ulempe at tante eller onkel eller bestemor eller bestefar endrer rolle ovenfor barnet vis det mister sine foreldre, jeg mener tvert i mot at det er naturlig, vi vet også at det velges ofte når barn mister sine foreldre, kan det vere så galt da? Ja det er klart det kan vere naturlig og velge noe annet i en omsorgsovertakelsesak og ofte kan det vere det riktige det er jeg enig med koldbruna og andre i, det er det andre faktorer og som betyr mye

jeg syns kanskje du kunne utdype litt vorfor du mener det er negativt at tante og onkel endrer rolle

jeg mener at når barn mister sin forelder så ma det vere tryggere og fortsette hos noen det kjenner og som det er glad i, vis disse har egne barn og tar seg godt av disse så ser jeg ikke helt va man skal bekymre seg for her

som du sier i dit eksempel så er det en forutsetning at barnet har vanlig kontakt med sin familie, men vordan skal man få til det når fosterforeldrene og skal ha sine skikker og tradisjoner og besøke sine slektninger, det vil bety at barnet ma ta inn over seg en ny slekt og bli gjort fremmed i en ny familie, Spørsmålet blir vor mye tid blir det for barnet til samver med sin egen familie, i noen saker er det og slik at barnevernet lar fosterforeldrene fa styre vor mye samver barnet skal ha selv om barnet har rett til samver. jeg kan ikke se at det er en fordel, jeg kan se et poeng i det vis familien til barnet er lite og barnet kan trenge flere personer, men jeg mener ellers at vis et barn mister sin omsorgspersoner sa bør det få fortsette hos noen det kjenner vis ikke gode grunner taler mot det

jeg kjenner også personer som har vokst opp hos egen slekt når di har mistet foreldrene eller ikke har kunnet bo der, og det har gått helt fint, jeg kjenner også noen der det ikke har got så bra f.eks min halvsøster så jeg vet det, og jeg tror ikke barnevernet hadde vert palagt og undersøke i barnets egen slekt først vis ikke det hadde vert det beste vis man fikk til en løsning der

jeg mener det da blir feil og bruke alder mot bestemoren, jeg mener man bør se på andre faktorer

jeg mener man og ma huske på at det er en større sjanse for at fosterforeldre utenfor familien kan si opp avtalen etterhvert en i jeg mener det også er en ting man må tenke på

jeg skjønner at det i omsorgsovertakelsesaker kan vere lurt og plasere barnet utenfor familien, siden det kan bli vanskelig for foreldrene og ikke kunne forholde seg til slektningene slik di pleier når barnet skal bo der, eller at di kan finne på og oppsøke barnet vis di vet vor det er men dette er annerledes barnet har mistet sin omsorgsperson og jeg mener det burde fa tryggheten i og fortsette hos noen det kjenner

hilsen

[Far til 2]

Jeg ser noen er tilhengere av viljeserklæring mht barnets bosted f.eks. ved dødsfall. Andre er tilhengere av Barnevernet, mens en 3,dje gruppe er motstandere av Barnevernet. Noen er tillhengere av besteforeldre og onkler/tanter (dvs. familiemedlemmer) mens andre er "motstandere av dette.

Barns bosted ved f.eks. dødsfall er tydligvis en vanskelig sak. Mye fordi de fleste av oss er veldig glad i barna, og "ingenting" blir godt nok for dem. Så langt er jeg enig med de fleste innleggene her inne.

Men hva er årsaken til at noen er mot barnevernet, andre mor familiemedlemmer, etc. Det synes som at det blir veldig mye følelser som avgjør hva en mener i en slik situasjon. Og sterke følelser rundt et slikt tema er noe de fleste har for sine barn, - spesielt om de har opplevd samlivsbrudd. For da skal ihvertfall ikke ex'en ha omsorgen.

Men er vi egentlig så objektive i en slik situasjon? Kan sinnet mot tidligere partner og ex svigerfamilie bli sterkere enn fornuften noen ganger? Bør kansje Barnevernet (eller en tilsvarende etat) kunne gå inn å evaluere flere bostedsalternativer enn f.eks. det en "Viljeserklæring" ønsker?

Ja, - jeg er skeptisk til mye av det Barnevernet foretar seg. Hovedårsaken er at dette er en etat uten reelle kontrollmuligheter ettersom de bruker medstudenter og bekjente (kolleger) innenfor et lukket miljø til å støtte egne meninger. Men så lenge vi ikke har en etat som er bedre må vi benytte det vi har mener jeg. At Barnevernet kommer inn, er med andre ord eneste 3,dje part i saken som ikke har personlig "vinning" på å ta den ene avgjørelsen fremfor den andre. At Barnevernet har andre feil og mangler er noe vi må leve med inntil politikere og andre ser at etaten bør få andre arbeidsmetoder.

Problemet er slik jeg ser det ikke at det er en 3,dje part (i dette tilfellet Barnevernet) som blir sterkt delaktig i avgjørelsen, men at denne 3,dje parten idag arbeider som om de skulle utgjøre en del av landets hemmelige tjenester. Dette er med på at personer som meg selv, og en del andre, er skeptiske til denne etaten.

I denne saken er det snakk om en bestemor som utad ser ut til å være godt egnet til å ivareta omsorgen. Barnevernet vil imidlertid oppleve stadig sterkere kritikk om de fortsetter å frata denne gruppen (oppegående besteforeldre) mulighet til omsorg for barnebarn. Dette er problemet idag, og vil fortsatt være det inntil Barnevernet omstruktureres.

[Gjest Gjest_jane how_*]

jeg syns kanskje du kunne utdype litt vorfor du mener det er negativt at tante og onkel endrer rolle

Jeg mente ikke at det var negativt, ikke i det hele tatt, bare at det som var positivt med den andre løsningen var at man får flere nære voksne rundt seg.

[Tule]

Jeg mente ikke at det var negativt, ikke i det hele tatt, bare at det som var positivt med den andre løsningen var at man får flere nære voksne rundt seg.

←

Hei

javel da skjønner jeg

hilsen

[Tule]

Jeg ser noen er tilhengere av viljeserklæring mht barnets bosted f.eks. ved dødsfall. Andre er tilhengere av Barnevernet, mens en 3,dje gruppe er motstandere av Barnevernet. Noen er tillhengere av besteforeldre og onkler/tanter (dvs. familiemedlemmer) mens andre er "motstandere av dette.

Barns bosted ved f.eks. dødsfall er tydligvis en vanskelig sak. Mye fordi de fleste av oss er veldig glad i barna, og "ingenting" blir godt nok for dem. Så langt er jeg enig med de fleste innleggene her inne.

Men hva er årsaken til at noen er mot barnevernet, andre mor familiemedlemmer, etc. Det synes som at det blir veldig mye følelser som avgjør hva en mener i en slik situasjon. Og sterke følelser rundt et slikt tema er noe de fleste har for sine barn, - spesielt om de har opplevd samlivsbrudd. For da skal ihvertfall ikke ex'en ha omsorgen.

Men er vi egentlig så objektive i en slik situasjon? Kan sinnet mot tidligere partner og ex svigerfamilie bli sterkere enn fornuften noen ganger? Bør kansje Barnevernet (eller en tilsvarende etat) kunne gå inn å evaluere flere bostedsalternativer enn f.eks. det en "Viljeserklæring" ønsker?

Ja, - jeg er skeptisk til mye av det Barnevernet foretar seg. Hovedårsaken er at dette er en etat uten reelle kontrollmuligheter ettersom de bruker medstudenter og bekjente (kolleger) innenfor et lukket miljø til å støtte egne meninger. Men så lenge vi ikke har en etat som er bedre må vi benytte det vi har mener jeg. At Barnevernet kommer inn, er med andre ord eneste 3,dje part i saken som ikke har personlig "vinning" på å ta den ene avgjørelsen fremfor den andre. At Barnevernet har andre feil og mangler er noe vi må leve med inntil politikere og andre ser at etaten bør få andre arbeidsmetoder.

Problemet er slik jeg ser det ikke at det er en 3,dje part (i dette tilfellet Barnevernet) som blir sterkt delaktig i avgjørelsen, men at denne 3,dje parten idag arbeider som om de skulle utgjøre en del av landets hemmelige tjenester. Dette er med på at personer som meg selv, og en del andre, er skeptiske til denne etaten.

I denne saken er det snakk om en bestemor som utad ser ut til å være godt egnet til å ivareta omsorgen. Barnevernet vil imidlertid oppleve stadig sterkere kritikk om de fortsetter å frata denne gruppen (oppegående besteforeldre) mulighet til omsorg for barnebarn. Dette er problemet idag, og vil fortsatt være det inntil Barnevernet omstruktureres.

←

Hei

jeg er enig i mye av det du sier, og ja jeg er for at barnevernet skal ha en evuleringsrett i slike tilfeller, men det jeg reagerer på er argument med alderen, siden det er klart fra andre saker at det ikke skal ha mye og si og jeg syns da at di bør ha flere alternativer, jeg mener og det er viktig at de hjelper med samarbeid slik at barnet far det bra, jeg tror og at den som får barnet vil trenge hjelp uansett, det er et barn i sorg og det må hjelpes. jeg er og for viljeserkleringer, da ser barnevernet uansett litt va foreldrene og familien har tenkt og kan forholde seg til det, di står likksom ikke bare i uvisshet, jeg tror og det er viktig for barnets trygghet, vis ser og at i mange tilfeller der barn mister foreldre så er det vanlig at slektninger får dem, det er ikke så vanlig i omsorgsovertakelser

hilsen

[Far til 2]

Det er klart at alder alene ikke bør være avgjørende for om besteforeldre overtar omsorgen. Det synes for meg som om det er bedre at besteforeldre overtar omsorgen, - og får avlastningshjelp, enn at "fremmede" overtar omsorgen og får avlastningshjelp fra flere fremmede.

Men mht viljeserklæring er jeg uenig i at dette skal være avgjørende. Jeg vet ikke om min ex har skrevet noen viljeserklæring, men jeg er rimelig sikker på at jeg aldri ville overtatt omsorgen om en slik viljeserklæring var avgjørende. Og basis for dette er den konflikt vi har opplevd etter bruddet, som fra første dag fratok meg mesteparten av mulighetene til å følge opp mine barn.

Konflikter mellom foreldrene kan med andre ord være katastrofal om en viljeserklæring legges til grunn. Kansje min søster eller mine foreldre kunne vært langt bedre foreldre enn morens bror, men med en viljeserklæring som eneste grunnlag for valget kunne det gitt et forferdelig resultat for barna.

Derfor må vi ha en 3,dje part som ikke har personlig vinning. Og for å komme dit må vi komme bort fra situasjoner som medfører at 3,dje part kan føle at de "mister ansikt" om ikke deres mening blir avgjørende. Barnevernet kunne i utgangspunktet vært et godt alternativ om det ikke hadde gått så mye prestisje i gale avgjørelser.

Innefor næringslivet kan 2 bedrifter både samarbeide og konkurere samtidig. Innefor barnevernet kan de bare samarbeide. I en slik situasjon behøver ikke "barnets beste" bli fundamentet for å finne en løsning ettersom de aldri behøver å forsvare sine meninger/påstander ovenfor andre enn seg selv og sine likesinnede (innleide "spesialister", etc).

Jeg er med andre ord tilbake til et utgangspunkt hvor det ikke er Barnevernets innblanding som er problemet, men Barnevernets oppbygging/struktur, arbeidsmetoder og begreper om god omsorg, som KAN frata barnet den beste løsningen.

[koldbruna]

Det er klart at alder alene ikke bør være avgjørende for om besteforeldre overtar omsorgen. Det synes for meg som om det er bedre at besteforeldre overtar omsorgen, - og får avlastningshjelp, enn at "fremmede" overtar omsorgen og får avlastningshjelp fra flere fremmede.

Derfor må vi ha en 3,dje part som ikke har personlig vinning. Og for å komme dit må vi komme bort fra situasjoner som medfører at 3,dje part kan føle at de "mister ansikt" om ikke deres mening blir avgjørende. Barnevernet kunne i utgangspunktet vært et godt alternativ om det ikke hadde gått så mye prestisje i gale avgjørelser.

Innefor næringslivet kan 2 bedrifter både samarbeide og konkurere samtidig. Innefor barnevernet kan de bare samarbeide. I en slik situasjon behøver ikke "barnets beste" bli fundamentet for å finne en løsning ettersom de aldri behøver å forsvare sine meninger/påstander ovenfor andre enn seg selv og sine likesinnede (innleide "spesialister", etc).

Jeg er med andre ord tilbake til et utgangspunkt hvor det ikke er Barnevernets innblanding som er problemet, men Barnevernets oppbygging/struktur, arbeidsmetoder og begreper om god omsorg, som KAN frata barnet den beste løsningen.

←

Så bra skrevet.

[Tule]

Det er klart at alder alene ikke bør være avgjørende for om besteforeldre overtar omsorgen. Det synes for meg som om det er bedre at besteforeldre overtar omsorgen, - og får avlastningshjelp, enn at "fremmede" overtar omsorgen og får avlastningshjelp fra flere fremmede.

Men mht viljeserklæring er jeg uenig i at dette skal være avgjørende. Jeg vet ikke om min ex har skrevet noen viljeserklæring, men jeg er rimelig sikker på at jeg aldri ville overtatt omsorgen om en slik viljeserklæring var avgjørende. Og basis for dette er den konflikt vi har opplevd etter bruddet, som fra første dag fratok meg mesteparten av mulighetene til å følge opp mine barn.

Konflikter mellom foreldrene kan med andre ord være katastrofal om en viljeserklæring legges til grunn. Kansje min søster eller mine foreldre kunne vært langt bedre foreldre enn morens bror, men med en viljeserklæring som eneste grunnlag for valget kunne det gitt et forferdelig resultat for barna.

Derfor må vi ha en 3,dje part som ikke har personlig vinning. Og for å komme dit må vi komme bort fra situasjoner som medfører at 3,dje part kan føle at de "mister ansikt" om ikke deres mening blir avgjørende. Barnevernet kunne i utgangspunktet vært et godt alternativ om det ikke hadde gått så mye prestisje i gale avgjørelser.

Innefor næringslivet kan 2 bedrifter både samarbeide og konkurere samtidig. Innefor barnevernet kan de bare samarbeide. I en slik situasjon behøver ikke "barnets beste" bli fundamentet for å finne en løsning ettersom de aldri behøver å forsvare sine meninger/påstander ovenfor andre enn seg selv og sine likesinnede (innleide "spesialister", etc).

Jeg er med andre ord tilbake til et utgangspunkt hvor det ikke er Barnevernets innblanding som er problemet, men Barnevernets oppbygging/struktur, arbeidsmetoder og begreper om god omsorg, som KAN frata barnet den beste løsningen.

←

Hei

ja det er akkurat det jeg mener og, en erklering kan etter det jeg mener kun vere en indikasjon på va familien har tenkt, håper bare det løser seg her. det jeg ville fram til var bare egentlig vordan di kunne sette fingeren på alderen på den måten, jeg er selvsakt klar på at en må vurdere familieforholdene her, vordan familien til faren er, jeg ville forstått det vis de hadde vert usikre på det, men det det virker som hun har fat tilbakemeldinger på er alderen. vi far bare håpe at familien og fagfolkene finner en bra løsning.

Det du sier er også en viktig diskusjon, men det er vel også litt grunnen til at vi har fatt en omorganisering av barnevernet, det fylkelige har blitt statlig, det gir jo bedre kontroll. en annen ting er jo rettsvesenet og saksgangen som sinker sakene mye men det er en annen debatt og den bør vi kanskje ta senere

Da tror jeg det viktige tingene er sakt her.

Takk for svar

Hilsen

Tule

[Tule]

Så bra skrevet.

←

hei

Det var det jeg tenkte og

hilsen