Barnevernets inblanding

[Far til 2]

Far til 2:

Jeg må si det er en helt fantastisk beskrivelse av arbeidsmetodene og saksgangen til barnevernet du beskriver her. Du får det til å høres ut som om barnevernet helt uten mål og mening griper inn i en lykkelig familie-idyll, og røver barna vekk fra sin harmoniske familie. Gjerne ved bruke av politi og makt. Jeg aner ikke hvor du har slik informasjon fra.

Men - jeg tror rett og slett ikke at dette er slik barnevernet fungerer. Som jeg har skrevet i ett tidligere innlegg - jeg tror de aller fleste som jobber innenfor denne etaten har ett genuint ønske om å hjelpe den familien de går inn i.

Hvis det er i tabloidene du henter denne informasjonen, ville jeg kanskje prøvd å silt den litt...

←

Vel, - jeg spissformulerer meg nok en del for å få frem fokuset i mine meninger .

Men basisen (les hovedbudskapet) står jeg inne for fra a til å.

Jeg mener vi har behov for et "barnevern". Men det må være et barnevern/institusjon som kan etterprøves (og da mener jeg ikke av kolleger og andre likesinnede). Det bør være mer åpenhet mht deres arbeidsmetoder. Jeg mener kort sagt at de berørte parter bør kunne få vite hva de forholder seg til og hva barnevernet vektlegger i de aktuelle sakene.

Mange av oss har sett noe av det samme egenrådige handlingsmønsteret blandt leger og annet helsepersonell. Men vi begynner heldigvis å komme nærmere en situasjon hvor vi kan overprøve dette helsepersonellets påstander. Det kan vi i svært liten grad gjøre med barnevernet.

[Far til 2]

For det første må jeg si at jeg overhodet ikke støtter deg på at barnevernet jobber MOT befolkningen? Hvorfor i all verden skulle de det? Du får det til å høres ut som ansatte i barnevernet er en gjeng med folk som ønsker at foreldre skal miste foreldreretten osv.

←

Basis for en slik påstand fra min side er at barnevernet ikke forteller hva de driver med (dvs de er en lukket organisasjon). Når det kommer til saker hvor omsorgsovertagelse blir sett på som eneste løsning leier de inn kolleger som tjener godt på såkalte "faglige uttalelser". Om disse "fagfolkene" ikke støtter barnevernet blir de neppe leid inn så veldig mange ganger til.

Når det kommer til possitive reaksjoner fra barnevernet er dette noe vi sjeldent hører om. Det kan være 2 årsaker:

a) Foreldre/barn som blir berørt ønsker av naturlige årsaker ingen mediaoppmerksomhet.

b) Barnevernet ønsker ikke fortelle om "positive reaksjoner" på et generelt grunnlag fordi de ønsker å opprettholde en generell redsel og dermed få en misforstått "respekt" blandt befolkningen.

Barnevernet har 4 hovedprinsipper i sitt arbeid:

-Barnets beste

-Rett hjelp til rett tid

-Det biologiske prinsipp (altså at det skal sees på den nærmeste familie ved en evt omsorgsovertakelse)

-Prinsipp om å benytte det mildeste inngrepet (alt annet skal prøves før en evt omsorgsovertakelse)

Videre tror jeg ikke barnevernet ønsker å skape redsel blant befolkningen, det er det media som gjør, med sine tabloidoppslag om foreldre som har mistet barna sine. Du må huske at det er foreldrene som kontakter media for å fremme sin sak og at barnevernet på sin side ikke kan kommentere enkeltsaker pga taushetsplikt.

←

Men de svarer ikke for seg når mediene setter søkelyset på deres handlinger, gjerne argumentert med at foreldre og barn må beskyttes mot seg selv om de blir løst fra taushetsplikten. På den måten bestemmer barnevernet selv om de skal fortelle at de har "driti seg ut", eller om de kan stå inne for en avgjørelse. Det blir altså ingen som kan motsi dem i deres påstander fordi de selv har bestemt at ingen skal få en slik mulighet.

Det er ofte kun en side som belyses av barnevernet og det er når de må ty til alvorlige inngrep i familier. Men i halvparten av alle hjelpetiltak barnevernet igangsetter i løpet av ett år, er det foreldrene selv som har kontaktet barnevernet og ønsket hjelp.

←

!!!

Jeg kontaktet selv barnevernet ved noen anledninger fordi mine barn var blitt utsatt for handlinger som ikke kunne sees på som "barnevennlig". Og jeg hadde hard facts bevis for dette, noe jeg beskrev både i brevs form og i møte med dem.

Resultatet var at de ikke engang gadd å undersøke saken (som faktisk kunne bgitt fengselsstraff for enkelte personer). At jeg kunne bevise at handlingene ikke var "barnevennlig" fikk jeg isteden kjeft for.

Først 4 år senere kom problemet opp igjen da barna var store nok og selv tok det opp med helsesøster.

Nå er jeg alenefar, men skulle ønsket at mine barn hadde sluppet lettere. Barnevernet børstet imidlertid det hele bort med "voksenkonflikt etter samlivsbrudd" uten å ta så mye som en telefon og sjekke situasjonen. De var heller ikke interesert i å se bevisene.

Jeg mener vi trenger et "barnevern". Men arbeidsmetodene må legges om dramatisk. Nå har du fått argumenter fra "begge sider" (dvs både der barnevernet selv tare iniativ til overgrep, og der de ikke reagerer på overgrep). Er det ikke da noe som er galt et sted ???

[yourkittty]

b) Barnevernet ønsker ikke fortelle om "positive reaksjoner" på et generelt grunnlag fordi de ønsker å opprettholde en generell redsel og dermed få en misforstått "respekt" blandt befolkningen.

←

Men hvorfor skal barnevernet ønske å opprettholde en generell redsel blant befolkningen, når det viktigste prinsippet er "barnets beste"? Barn har stort sett alltid best av å være hos foreldrene, men det finnes selvsagt unntak. Dessuten er det ofte media som bestemmer hva historiene vi ser skal handle om og det er jo en kjent sak at andre folks ulykke selger mer enn "glahistorier".

Men de svarer ikke for seg når mediene setter søkelyset på deres handlinger, gjerne argumentert med at foreldre og barn må beskyttes mot seg selv om de blir løst fra taushetsplikten. På den måten bestemmer barnevernet selv om de skal fortelle at de har "driti seg ut", eller om de kan stå inne for en avgjørelse. Det blir altså ingen som kan motsi dem i deres påstander fordi de selv har bestemt at ingen skal få en slik mulighet.

←

Grunnen til at barnevernet i mange tilfeller ikke ønsker kommentere enkeltsaker, selv om de har blitt løst fra taushetsplikten, er at dette kan gå utover barnet. Foreldrene ønsker å fremme sin sak i media, men hva med barnet som ikke har noe det skulle ha sagt og som må leve med merkelappen "barnevernsbarn" resten av livet? Det ville jo være en unødvendig ekstrabelasting for barn som allerede er i en vanskelig situasjon.

Jeg kontaktet selv barnevernet ved noen anledninger fordi mine barn var blitt utsatt for handlinger som ikke kunne sees på som "barnevennlig". Og jeg hadde hard facts bevis for dette, noe jeg beskrev både i brevs form og i møte med dem.

Resultatet var at de ikke engang gadd å undersøke saken (som faktisk kunne bgitt fengselsstraff for enkelte personer). At jeg kunne bevise at handlingene ikke var "barnevennlig" fikk jeg isteden kjeft for.

Først 4 år senere kom problemet opp igjen da barna var store nok og selv tok det opp med helsesøster.

Nå er jeg alenefar, men skulle ønsket at mine barn hadde sluppet lettere. Barnevernet børstet imidlertid det hele bort med "voksenkonflikt etter samlivsbrudd" uten å ta så mye som en telefon og sjekke situasjonen. De var heller ikke interesert i å se bevisene.

←

Hvis dette er tilfelle synes jeg det er trist. Barnevernet plikter nemlig å undersøke alle meldinger de får inn, innen en uke og fatte en beslutning. Undersøke vil da si snakke med melder (deg i ditt tilfelle), kontakte familien det gjelder, innhente opplysninger og vurdere hjelpetiltak.

Jeg mener vi trenger et "barnevern". Men arbeidsmetodene må legges om dramatisk. Nå har du fått argumenter fra "begge sider" (dvs både der barnevernet selv tare iniativ til overgrep, og der de ikke reagerer på overgrep). Er det ikke da noe som er galt et sted ???

←

Jeg er enig med deg i at barnevernet absolutt hadde tjent på å fortelle litt mer om hvilke tjenester de har, hvordan de jobber og hva de kan bistå med, for å "ufarliggjøre" seg selv litt. I likhet med sosialkontoret har de blitt en tabuinstitusjon som folk flest ikke vil identifisere seg med eller vedkjenne seg. Men jeg synes barnevernet i Norge gjør en god jobb, med tanke på de ressurser de har tilgjengelig og den motarbeidelsen de møter hver dag.

[liv]

Hvis dette er tilfelle synes jeg det er trist. Barnevernet plikter nemlig å undersøke alle meldinger de får inn, innen en uke og fatte en beslutning. Undersøke vil da si snakke med melder (deg i ditt tilfelle), kontakte familien det gjelder, innhente opplysninger og vurdere hjelpetiltak.

←

Nei det er feil, De har en uke på å VURDERE om de vil undersøke saken. Altså ut fra meldingslyden. I det øyeblikket de tar kontakt med foreldrene vil det bli en undersøkelse og da har de tre måneder på å undersøke.

[Gjest Gjest]

På 80 tallet så knivstakk kameraten min sin samboer så hun døde,de hadde en unge på 8 mnd.

Bestemoren var godt oppe i 60 årene og hun fikk omsorgen med en gang.

det ble ikke tatt hensyn til at den andre bestemoren var endel yngre,bodde i samme kommune og hadde et barn på 9 år som faktisk kunne vært dens søsken.

Denne babyen vokste opp hos sin bestemor og barnevernet syntes ikke det var bryet vært å innkludere resten av familien som bodde noen minutter unna med bil.

PGA den tragiske episoden så var det ikke bare bare å stikke bort å hilse på heller uten støtte fra et apparat,nå er denne babyen en voksen dame,kjenner ingen av sin familie og er oppdratt til å hate og se ned på alle som tilhører " den andre familien"

[Litt Lost]

Nå må jeg bare flire av Far til 2 sine argumenter og påstander. Vel, jeg skjønner du sitter med et negativt bilde og en negativ erfaring. Men ting er ikke svart hvitt. Hvis man tar denne pedofilisaken fra nord, læreren som var overgriper - det er ikke ensbetydende med at ALLE lærere er overgripere.

Likedan med barnevernet - saker behandles ulikt fra kontor til kontor. Ulike saker krever ulik behandling.

Stasi politi? Vil opprettholde en redsel? Må bare stå til rette for en dommer som må stole blindt på barnevernets ord? Jeg ler meg fillete!

Hvorfor i alle dager skal bv si noe til media selv når taushetsplikten er opphevet? Barn har en lojalitet til sine foreldre og er glade i dem uansett. Skal bv benytte anledningen til å dra foreldrene gjennom media og komme med all den (unnskyld uttrykket) dritten bv har om foreldrene og deres omsorgsevne - bare for å bevise sin rett? Hva med barna som ikke bare må skifte hjem og knytte seg til en ny familie, men de skal også måtte lese så mye negativt om sine foreldre i media? Og alle de kjenner får også vite om dette. Om ikke barna ofte kommer i lojalitetskonflikt fra før - hva vil de ikke gjøre når mamman og pappan er forhatt av absolutt alle andre pga deres behandling av barna? Barnevernet skal fortsette å jobbe med disse foreldrene som mister omsorgen, barna skal fortsatt ha kontakt med dem. Det er på sin plass at disse foreldrene kan få beholde sin historie litt privat slik at de kan motta en viss respekt fra sine naboer, kjente og kjære - til stross for at de har blitt fratatt sine barn.

[Litt Lost]

Og jeg tror, at hadde bv gått mer ut i media og gitt hele historien, vurderinger og avgjørelser i alle de saker de ble fratatt taushetsplikt - ja da hadde foreldrene sluttet å gå til media i første omgang. Nå er de trygge på at de kan si hva de vil og ingen vil påstå noe annet.

[Gjest Bite me]

barnevernet vet ikke hva de snakker om skal jeg si deg. jeg har vært borti dem og det flere ganger. de vrenger og vrier på alt til sin favør!!!! nei TULE stå på krava!! :)

[liv]

Snakk om å skjære alle over en kam da! Det fins like mange typer barnevernsarbeidere som det fins ansatte i barnevernet!

[Far til 2]

Nå må jeg bare flire av Far til 2 sine argumenter og påstander. Vel, jeg skjønner du sitter med et negativt bilde og en negativ erfaring. Men ting er ikke svart hvitt. Hvis man tar denne pedofilisaken fra nord, læreren som var overgriper - det er ikke ensbetydende med at ALLE lærere er overgripere.

Likedan med barnevernet - saker behandles ulikt fra kontor til kontor. Ulike saker krever ulik behandling.

Stasi politi? Vil opprettholde en redsel? Må bare stå til rette for en dommer som må stole blindt på barnevernets ord? Jeg ler meg fillete!

Hvorfor i alle dager skal bv si noe til media selv når taushetsplikten er opphevet? Barn har en lojalitet til sine foreldre og er glade i dem uansett. Skal bv benytte anledningen til å dra foreldrene gjennom media og komme med all den (unnskyld uttrykket) dritten bv har om foreldrene og deres omsorgsevne - bare for å bevise sin rett? Hva med barna som ikke bare må skifte hjem og knytte seg til en ny familie, men de skal også måtte lese så mye negativt om sine foreldre i media? Og alle de kjenner får også vite om dette. Om ikke barna ofte kommer i lojalitetskonflikt fra før - hva vil de ikke gjøre når mamman og pappan er forhatt av absolutt alle andre pga deres behandling av barna? Barnevernet skal fortsette å jobbe med disse foreldrene som mister omsorgen, barna skal fortsatt ha kontakt med dem. Det er på sin plass at disse foreldrene kan få beholde sin historie litt privat slik at de kan motta en viss respekt fra sine naboer, kjente og kjære - til stross for at de har blitt fratatt sine barn.

←

Før du ler deg fillete må du komme med en forklaring til meg mht hva som er galt i min fremstilling.

Jeg har aldri sagt at ting er svart/hvit. Jeg sier vi trenger et barnevern, men ikke slik det er organisert i dag.

Om det er slik at saker behandles ulikt fra kontor til kontor (slik du påstår) er det en bekreftelse på min påstand og viser at det er vanskelig/umulig å forutsi hva barnevernet vektlegger og hvordan de arbeider.

Og isteden for å le deg fillete kan du forhåpentligvis komme med argumenter som motsier min forståelse av barnevernet og den beskrivelsen jeg har gitt. Om du bare sier "jeg ler meg fillete" gir det ingen trygghet for at jeg oppfatter deres arbeidsmetoder galt. Isteden gir det en bekreftelse på min oppfatning av en etat med en personfiksert argumentasjon uten å se saken som skal løses til beste for barnet.

Og om vi tar et nærmiljø eller et lite lokalmiøjø hvor foreldrene mister omsorgen, er jeg rimelig overbevist om at mer eller mindre ALLE med en viss interesse kjenner saken og de mest negative sidene. Svært få kjenner imidlertid foreldrenes positive sider ettersom de negative har vært for sterkt fremtredende, - iflg barnevernet.

Et menneske som har "staten" mot seg vil som oftest føle seg veldig liten. Ikke minst fordi såkalte fagpersoner, som barnevernet har kjøpt opp, blir tillagt altfor stor vekt. Det samme skjer når psykologer ønsker å slippe løs pedofile i enkelte nærmiljø, eller når psykologer/psykiatrikere slipper mordere/voldtektsmenn og annet fri fra sykehus/fengsel. At det finnes såkalte fagfolk som blir tillagt altfor mye makt bekreftes til stadighet, senest i TV programmet som omhandlet pedofili saken i Nord-Norge.

Skjeldent eller aldri får vi høre hvordan barnevernet arbeider. Skjeldent eller aldri får vi høre hva de vektlegger. Dette bekrefter du jo selv når du sier at sakene behandles forskjellig fra kontor til kontor. Hva gjør at jeg (eller andre for den saks skyld) skal stole på en person eller en etat som ikke vil fortelle noe om dette ?

Hvis jeg snakker med en rørlegger om et problem forteller han/hun meg hva som må gjøres og hvorfor, om jeg spør om det. Hvis jeg snakker med en kostholdsekspert forventer jeg å få vite hva jeg bør prioritere og hvorfor jeg bør prioritere slik jeg gjør. Om jeg snakker med en rakett forsker mhp å reise til månen vil jeg sansynligvis få svar på hvilke problemstillinger som må løses og hvordan jeg bør gå frem for å nå dette målet. Det samme gjelder f.eks. tannlegen. Slik kan jeg fortsette med en mengde yrkesgrupper.

Om du kontakter en i barnevernet får du sansynligvis bare et ja/nei svar uten ytterligere dokumentasjon. Ant blir du avvist uten ytterligere forklaring. Og tar du opp konkrete spørsmål ser jeg ikke bort fra at disse blir avvist av en eller annen vikarierende årsak.

Hva er det egentlig som gjør at barnevernsansatte og/eller psykologer, etc er i en slik særstilling ? Hvorfor skal vi stole på deres avgjørelser som er basert på personlige meninger og påstander som er kjøpt og betalt av deres kolleger ?

Du må gjerne le deg fillete, men først må du komme med argumenter som gjør at jeg kan akseptere deres avgjørelser.

[c",)]

Sånne saker er alltid veldig vanskelige, uansett familieforhold.

Og det viser viktigheten av å skrive en viljeserklæring, et skriftlig dokument fra foreldrene/foresatte ang hvem de ønsker skal ha omsorgen for deres barn dersom noe skulle tilstøte dem.

←

Min store skrekk er at noe skal skje med meg å at min datter da blir tatt hånd om av barnevernet istedenfor at familien min får omsorgen.

Jeg har omsorgen for barnet alene, å begynte å undersøke med barnevernskontoret, trygdekontoret, sosialkontoret og aleneforeldreforeningen om det finnes noe skjema man kan bruke til å skrive hva man ønsker skal skje med barnet om man ikke selv er istand til å ta seg av barnet (ved sykdom) eller rett og slett om man skulle falle bort.

Det var ingen av de jeg snakket med som kunne gi meg svar på hvordan jeg skulle gå fram for å sikre at min datter ville havne hos min familie.

Nå har jeg ei søster som muntlig har sagt seg villig til å ta over omsorgen hvis det skulle være nødvendig, men vi har altså ikke fått det ned på papir.

Jeg kan ikke tenke meg noe værre for min datter om jeg skulle f.eks dø, og at hun da ble plassert i fosterhjem istedenfor hos sin familie som hun kjenner godt og føler både trygghet og familiære bånd til.

Holder det at man skriver en egen avtale, skal den avtalen isåfall tinglyses, og hvem skal oppbevare avtalen? Nå er min datter 9 år, så kanskje barnevernet hører litt på barna også etterhvert som de blir eldre?

[Litt Lost]

Stasi politi? Vil opprettholde en redsel? Må bare stå til rette for en dommer som må stole blindt på barnevernets ord? Jeg ler meg fillete!

Jeg skal argumentere i en liten grad her om min fillete latter.

Stasi politi - vel, det er en litt flåsete kommentar fra din side. Makt og hemmeligheter er ikke det bv kjemper for å opprettholde. Tvert imot jobber bv for et åpnere bv, men ikke i enkeltsaker, nettopp for å skjerme barn og familier.

Opprettholde en redsel. Nope. Bv jobber for å være åpen, tydelig og ikke minst jobber de mot å samarbeide med foreldrene fremfor å sitte med makten og gi familier en følelse av avmakt. Bv vinner ingenting på avmakt hos familiene, hvorfor de ikke vinner på dette? Fordi barnet ikke vinner på det, tvert imot blir alle parter tapere.

Og at dommere skal stole blindt på bv. Det er mest der jeg ler meg fillete. Alle parter få si sin side av historien, alle parter har sin egen advokat som jobber for at det juridiske blir ivaretatt. Dokumentasjon legges frem og vurderingene til bv kommer frem. Dommeren stoler ikke blindt på bv, men hører på alle sakens parter + vitner (naboer, lærere, miljøterapeuter, tilsynsførere, politifolk etc). Bv får medhold i noen saker og i andre saker får de ikke medhold.

Skal man kritisere bv vil jeg heller fokusere på de sakene hvor bv ikke gjør noe og barna blir skadelidende oppi dette.

Av 100 barnevernssaker er det kanskje 5 barn som er under omsorg hos bv. De andre barna får frivillige hjelpetiltak av mild karakter eller det kan være hjelpetiltak som på en måte blir påtvunget fremfor en omsorgsovertakelse - nytter ikke den hjelpen heller må bv fremme en sak om omsorgsovertakelse og dommeren stoler ikke blindt på bv's ord.

[Gjest gjesta]

Dersom jeg skulle dø, er jeg glad barnevernet skal inn for å se hvem mine barn skal bo hos. Det hadde vært for enkelt dersom det var som før, ungene ble sent til en tante eventuelt en bestemor. Der gikk det bra, eller ikke. Alt ettersom. Nå vet man at når barnevernet går inn, så setter de en standar, og følger denne. Dersom ingen i min familie er bra nok i følge dette målet håper jeg barnevernet finner en mer egnet familie til å ta vare på mine barn. Jeg tror mange ganger vi tenker mer på at blod er tykkere enn vann, enn hva vi tenker på hva som er det beste for barna.

Endret 9. mai 2006 av Neverland

[Gjest Gjest]

Dersom jeg skulle dø, er jeg glad barnevernet skal inn for å se hvem mine barn skal bo hos. Det hadde vært for enkelt dersom det var som før, ungene ble sent til en tante eventuelt en bestemor. Der gikk det bra, eller ikke. Alt ettersom. Nå vet man at når barnevernet går inn, så setter de en standar, og følger denne. Dersom ingen i min familie er bra nok i følge dette målet håper jeg barnevernet finner en mer egnet familie til å ta vare på mine barn. Jeg tror mange ganger vi tenker mer på at blod er tykkere enn vann, enn hva vi tenker på hva som er det beste for barna.

←

Nå kan det være at familien er vel så egnet som omsorgspersoner som en selv.

Å det kan hende at barnet trives sammen med familien og føler samhørighet og trygghet.

For enkelte så er blod tykkere enn vann, og det er ikke alle som har en uegnet familie.

[Gjest gjesta]

Nå kan det være at familien er vel så egnet som omsorgspersoner som en selv.

Å det kan hende at barnet trives sammen med familien og føler samhørighet og trygghet.

For enkelte så er blod tykkere enn vann, og det er ikke alle som har en uegnet familie.

←

Og tenk så flott at barnevernet kan gi sin tillatelse når alt klaffes så vel. Men det er nødvendig med et system som beskytter de barna som faller under, og ikke har ett perfekt hjem og komme til etter en slik belastning.

[Gjest Gjest]

Og tenk så flott at barnevernet kan gi sin tillatelse når alt klaffes så vel. Men det er nødvendig med et system som beskytter de barna som faller under, og ikke har ett perfekt hjem og komme til etter en slik belastning.

←

Det er det dummeste jeg har hørt.

Det er da ikke alle småbarnsforeldre som dør som har et hjem som skulle tilsvare at barnevernet må inn å sjekke familiforholdene.

Mulig at du har en familie som må sjekkes i hue å ræva før de kan ha omsorgen for barn, men skjønn at ikke alle familier tilhører din gruppe da.

Enkelte av oss har fra før bra hjem og har gitt ungene trygghet og en fin oppvekst. Vi har t.o.m familie som kan overta ungene å gi de akkurat det samme som de fikk før foreldrene døde.

Jeg vil tro at det er en større belastning for en unge fra et normalt hjem å bli revet opp med rota etter å ha mistet foreldrene, og bli satt i fosterhjem istedenfor å komme til familien som kjenner ungen, er glad i ungen og kan gi den trygghet.

[Gjest gjesta]

Det er det dummeste jeg har hørt.

Det er da ikke alle småbarnsforeldre som dør som har et hjem som skulle tilsvare at barnevernet må inn å sjekke familiforholdene.

Mulig at du har en familie som må sjekkes i hue å ræva før de kan ha omsorgen for barn, men skjønn at ikke alle familier tilhører din gruppe da.

Enkelte av oss har fra før bra hjem og har gitt ungene trygghet og en fin oppvekst. Vi har t.o.m familie som kan overta ungene å gi de akkurat det samme som de fikk før foreldrene døde.

Jeg vil tro at det er en større belastning for en unge fra et normalt hjem å bli revet opp med rota etter å ha mistet foreldrene, og bli satt i fosterhjem istedenfor å komme til familien som kjenner ungen, er glad i ungen og kan gi den trygghet.

←

Leser du det jeg skriver?

Som sagt, dersom familien er egnet så vil familien få barnet. Og det med barnevernets godkjennelse. Jeg ville ikke gitt barnet mitt til hvemsomhels og heller ikke min nærmeste familie uten at jeg var helt sikker på at barnevernet var til stedet og fulgte dette opp. Så vel vil jeg mine barn.

Og rakke ned på andres familie og slikt i innlegg er bare dårlig hersketeknikk.

[Gjest Gjest]

Barnevernet burde gi omsorget til faren.

[Far til 2]

Jeg skal argumentere i en liten grad her om min fillete latter.

Stasi politi - vel, det er en litt flåsete kommentar fra din side. Makt og hemmeligheter er ikke det bv kjemper for å opprettholde. Tvert imot jobber bv for et åpnere bv, men ikke i enkeltsaker, nettopp for å skjerme barn og familier.

←

Flott.

Ettersom du sitter med slik informasjon kan du sikkert fortelle hva de har gjort for å åpne barnevernet de siste 3-4 årene. Hva har de gjort for å fjerne seg fra "de hemmelige tjenestene".

Opprettholde en redsel. Nope. Bv jobber for å være åpen, tydelig og ikke minst jobber de mot å samarbeide med foreldrene fremfor å sitte med makten og gi familier en følelse av avmakt. Bv vinner ingenting på avmakt hos familiene, hvorfor de ikke vinner på dette? Fordi barnet ikke vinner på det, tvert imot blir alle parter tapere.

←

Det første du skriver er jeg ikke enig i, men kan forhåpentligvis endre synspunkt etter at du har svart på avsnittet over. Det siste du skriver er jeg helt enig i. Men det forteller ingenting om at de er åpne, tillitsfulle og gjør jobben med kjente forhåndsdefinerte metoder. Isteden er det noe som kan oppfattes som ros, uten at du kan grunngi det.

Og at dommere skal stole blindt på bv. Det er mest der jeg ler meg fillete. Alle parter få si sin side av historien, alle parter har sin egen advokat som jobber for at det juridiske blir ivaretatt. Dokumentasjon legges frem og vurderingene til bv kommer frem. Dommeren stoler ikke blindt på bv, men hører på alle sakens parter + vitner (naboer, lærere, miljøterapeuter, tilsynsførere, politifolk etc). Bv får medhold i noen saker og i andre saker får de ikke medhold.

←

Var det der fleip eller fakta ? Alle (jeg gjentar A L L E) intervjuer jeg har hørt med dommere og advokater sier enstemming at det som beskrives som "fagkompetanse ???" tillegges stor vekt. Dette ble bekreftet i TV programmet som omhandlet pedofili saken. Der var det programlederen som spurte om det var "fagfolkene" som utgjorde domspremissene. Dette svarte dommeren motvillig ja på ved å si at det ble tillagt vesentlig vekt.

Kan du tenke deg en sak der barnevernet stiller med 2 psykologer + en psykolog som de har leid inn + en advokat, mens den andre parten stiller med f.eks. en far som er rørlegger og en utearbeidende mor i et eller annet handelsyrke + en advokat ? - De 3 psykologene vil totalt overkjøre foreldrene.

Jeg har ikke noe tallmatriale som forteller hvor mange og hvilke saker barnevernet får medhold eller taper. Det er heller ikke det sentrale i min argumentasjon ettersom det er så avhig av sak. Derimot setter jeg spørsmålstegn ved en del av de barnevern ansattes arbeidsmetoder for å vinne frem i en sak som ikke nødvendigvis er like krystallklar for andre som har en mening om saken (naboer, venner, familie, etc). Naboene tør kansje ikke uttale seg engang av redsel for å bli det neste offeret.

Når det gjelder psykisk syke som mordere, overgripere, etc behøver den samme yrkesgruppen ikke engang å svare for sine handlinger før et drap eller en ny voldtekt skjer (ref den siste berømte pedofili saken eller en del av de drapene som har skjedd de siste årene). Men disse psykologene bør vi sansynligvis diskutere under en annen heading enn "barnevernet".

Skal man kritisere bv vil jeg heller fokusere på de sakene hvor bv ikke gjør noe og barna blir skadelidende oppi dette.

←

Det har jeg også gjort. Men uten å få noen forklaring på hva de vektlegger, hvordan de jobber, tidsperspektiver og fremdriftsplaner. De er med andre ord tause og gjør ingenting. Og jeg vet fortsatt ikke hvorfor de velger en slik løsning. Bare at det er deres måte å jobbe på.

Av 100 barnevernssaker er det kanskje 5 barn som er under omsorg hos bv. De andre barna får frivillige hjelpetiltak av mild karakter eller det kan være hjelpetiltak som på en måte blir påtvunget fremfor en omsorgsovertakelse - nytter ikke den hjelpen heller må bv fremme en sak om omsorgsovertakelse og dommeren stoler ikke blindt på bv's ord.

←

Hvor får du disse tallene fra ? Og hva regner du som "barnevernssak" ? Er en bekjymringsmelding en barnevernssak ? I så tilfelle har jeg en viss forståelse for at 95% ikke ender med omsorgsovertagelse. Men er barnevernets arbeidsmetoder riktig av den grunn ?

Send inn en bekjymringsmelding og følg opp med spørsmål om hvordan de arbeider, hva de fokuserer på, hvordan fremdriften blir i saken, etc, etc. Om du kan gi en del eksempler på offisielle svar som viser hvordan barnevernet svarer, og på den måten bekrefter deres "åpenhet" skal jeg til en viss grad revurdere min kritiske holdning.

[Litt Lost]

Tallene mine er ikke noe statistikk tall. Og jeg tar ikke med bekymringsmeldinger i dette "oppdiktede" tallet. Poenget var at det er særdeles få saker som ender med omsorgsovertakelse. Og i flesteparten av sakene er det slik at familier ønsker å ha bv inne til hjelp og støtte, ja det kan møte motgang også i bv, men støtten de får trenger de. Du vet ikke hvor vanskelig det kan være å avslutte en sak, fordi familien så gjerne ønsker ha bv fortsatt inne til hjelp.

At bv jobber for å være åpen og tydelig handler om at familiene skal bli møtt med dette, når de treffer bv. Bv skal være åpen om sine arbeidsmetoder, på godt og vondt, slik at familien vet hva de har å forholde seg til. Tydelighet handler om at bv skal gi familien tilbakemelding om hva som er vurderinger i saken slik at f.eks en omsorgsovertakelse ikke kommer helt plutselig.

Åpen og tydelighet handler også om å gå ut og treffe instanser som jobber med familier/barn. Når instansene får minsket redsel i forhold til bv, vil denne redselen også kunne ta vekk en del av den redsel som deler av befolkningen har. Bv handler ikke bare om maktbruk, det handler aller mest om å gi riktig hjelp til riktig tid.

Fagfolk som dommere hører på. Selvfølgelig! Når et barn lever i vesentlig skadelidende omgivelser, hvem skal ikke dommere høre på om det ikke er fagfolk? Foreldrene er følelsesmessig og personlig engasjert og mange ser sine behov foran barnets. Omsorgsovertakelse skjer ofte for sent, dessverre. Og hva er grunnen til det? Jo, det skal dokumenteres og familien skal gis sjanse til å forbedre seg. Mildeste inngrep skal først prøves ut, men hva når det ikke nytter? Hvorfor skal barn lide for dette?

I noen enkeltsaker skjer overgrep fra bv's side. Det er ikke til å legge skjul på. Det er utrolig tragisk for dem det rammer. Det er ikke noe som tilsier at bv kan slappe av og jobbe slik de jobber nå. De må stadig utvikle seg og forbedre seg.