Barnevernets inblanding

[Tule]

Nå høres det ikke ut som du vet så alt for mye om denne saken. Du sier det ser ut som om barnevernet motarbeider bestemor - og at familien selv bør få ordne opp.

Jeg er ikke av den oppfatning at barnevernet kun består av maktsyke og arrogante mennesker. Jeg mener det er helt riktig at barnevernet er med som støttespiller i en slik prosess, slik at man kan finne den beste løsningen for alle parter. Familien har det nok svært tungt, da de har mistet en nær familiemedlem. Det viktigste er at barnet får det bra, og det mener jeg at de aller fleste som jobber i barnevernet oppriktig arbeider mot.

Uansett er det dumt å mene for mye om en sak hvor en helt tydelig kun har tilgang til løse bruddstykker av sannheten.

←

hei

ser at jeg uttalte meg litt klumsete her, men jeg er helt enig med deg i at en familie i en slik situasjon trenger barnevernet som støttespillere, det er mye spom skal ordnes og barnet trenger sikkert hjelp med mye, men jeg syns det virker som i en del saker at barnevernet blander seg vel mye og synser mer en va godt er, jeg mener det er klart at det for barnet er best at sånne typer saker løses innefor familien vis det er mulig

hilsen

[Tule]

I sånne saker synes jeg ikke man skal " synse" noe som helst.

Hvis ikke man vet alle detaljer i saken , burde man faktisk ikke uttale seg i hensyn til barnet, spesielt hvis det er et lite sted du kommer fra.

Det er ikke noe nytt Tule , at dine holdninger til barenvernet ikke akkurat er positive. Kanskje du heller skulle bruke energien din  til og gjøre noe positivt for disse barna

←

hei

når det gjelder mitt syn på barnevernet generelt så er det nesten kun positivt men når det gjelder vernet på noen steder spesielt så er det mer blandet, og jeg er heller ikke helt enig i den rådende oppfatningen av løsninger i familier som har vert men som nå ser ut til og endres heldigvis, jeg syns og det er positivt det som liv sier om at de som jobber i barnevernet har et mer positivt syn på barnas egen familie en det forskerene har

hilsen

[Tule]

Før barn blir plassert i fosterhjem, så skal nær fam vurderes. Det kan vre ting som ikke du kjenner til.

Ikke alltid atnær fam er det beste.

Skal gi deg et eks.

To unge fikk et barn...så gikk det skeis.Den ene bestemoren har alltid stått på for de unge osv. Det ble bestemt at foreldre ikke kunne ha barnet.

Den ene bestemoren har aldri likt den andre siden av fam. De bor ikke så langt fra hverandre heller.

Hun har fått omsorgen,men fra dag en har hun lagt hindringer i veien for den fam.

Hun ødelegger utrolig mye for barnet. De blir konsekvent ikke bedt i gebursdager osv.

Pakker blir levert på døren,men da er barnet aldri hjemme som hun sier.Til dags dato etter ti år, så har hun aldri oppfordret barnet til å ringe å takke.

Nå i mai skal barnet konfirmeres.

Mor til barnet ba om at hun måtte be den andre siden også. Noe hun ikke har gjort. Dette begrunner hun med plassmangel.istedenfor er hele hennes slekt bedt.

I fjor ble barnet bedt i bryllup til en av sine tanter. Det ble ikke svart på innbydelsen . Bv ble kontektet og da kom barnet seg i brullup.

Hun lærer barnet stygge uvaner med å behandle folk slik-

←

hei

jeg er enig i mye av det du sier her, og jeg tror du har nevnt den saken før, men du må huske at her snakker du om en omsorgsovertakelsessak og det er vanskelig og si om barnet her hadde hat det bedre hos fremmede, her syns jeg barnevernet burde stille flere krav til fosterforeldrene og beksytte familiens rettigheter altså til kontakt, vet også om saker med plasering utenfor familie der fosterforeldrene får bestemme kontakten med biologisk familie selv om di har rett til samver, det virker som de er redd for og fokusere på familien fordi det kan virke som di ikke fokuserer nok på barna

hilsen

[Tule]

Dersom jeg skulle dø, er jeg glad barnevernet skal inn for å se hvem mine barn skal bo hos. Det hadde vært for enkelt dersom det var som før, ungene ble sent til en tante eventuelt en bestemor. Der gikk det bra, eller ikke. Alt ettersom. Nå vet man at når barnevernet går inn, så setter de en standar, og følger denne. Dersom ingen i min familie er bra nok i følge dette målet håper jeg barnevernet finner en mer egnet familie til å ta vare på mine barn. Jeg tror mange ganger vi tenker mer på at blod er tykkere enn vann, enn hva vi tenker på hva som er det beste for barna.

←

hei

vordan kan du mene at noen andre en di som barnet dit har et bånd til fra før og er glad i kan vere best for dem? i en slik situasjon må det vere best og fa vere hos noen man er glad i, hvis noen av dem har barn selv så må di vere bra nok, va med en viljeserklering slik at barna dine selv er tryggest. det er ikke sikkert at barnevernet vet bedre i en slik situasjon, det kan hende di ville vere glad for noe sant

hilsen

[Tule]

Det er det dummeste jeg har hørt.

Det er da ikke alle småbarnsforeldre som dør som har et hjem som skulle tilsvare at barnevernet må inn å sjekke familiforholdene.

Mulig at du har en familie som må sjekkes i hue å ræva før de kan ha omsorgen for barn, men skjønn at ikke alle familier tilhører din gruppe da.

Enkelte av oss har fra før bra hjem og har gitt ungene trygghet og en fin oppvekst. Vi har t.o.m familie som kan overta ungene å gi de akkurat det samme som de fikk før foreldrene døde.

Jeg vil tro at det er en større belastning for en unge fra et normalt hjem å bli revet opp med rota etter å ha mistet foreldrene, og bli satt i fosterhjem istedenfor å komme til familien som kjenner ungen, er glad i ungen og kan gi den trygghet.

←

er egentlig ganske enig, men jeg tror det er viktig at fagpersoner er der og hjelper de som skal ta seg av barnet der, husk at det ikke er lett i en slik situasjon med et barn som har opplevd noe slikt

hilsen

[Tule]

Barnevernet burde gi omsorget til faren.

←

hei

som jeg skrev faren er desverre narkoman og ikke i stand til det ellers hadde han vel det automatisk

hilsen

[Tule]

Leser du det jeg skriver?

Som sagt, dersom familien er egnet så vil familien få barnet. Og det med barnevernets godkjennelse. Jeg ville ikke gitt barnet mitt til hvemsomhels og heller ikke min nærmeste familie uten at jeg var helt sikker på at barnevernet var til stedet og fulgte dette opp. Så vel vil jeg mine barn.

Og rakke ned på andres familie og slikt i innlegg er bare dårlig hersketeknikk.

←

hei

men di som har oppdratt deg eller søsken med barn burde du da kunne stole på at ville gi ditt barn god nok omsorg barnevernet ville selvsagt hjelpe dem, de hiver ikke bare barnet i armene på familien og sier versågod og ta dere av dem di er på stedet og hjelper dem

hilsen

[koldbruna]

Som jeg har skrevt tidligere i tråder der barnevernet blir omdiskutert har jeg sagt at jeg er i mot familie som fosterfamilie.Dette fordi jeg i enkelte tilfeller har sett at det ikke går så bra.

Og jeg tror ikke barnet har godt av det heller.

Barnevernet gjør det de mener er til barnets beste,og det er mer sjelden at du hører at barnevernet gjør mye feil,at det er feilplasseringer osv.

En sak har bestandig to sider,og som regel er det bare en side av saken enn for høre om.

[Far til 2]

Som jeg har skrevt tidligere i tråder der barnevernet blir omdiskutert har jeg sagt at jeg er i mot familie som fosterfamilie.Dette fordi jeg i enkelte tilfeller har sett at det ikke går så bra.

Og jeg tror ikke barnet har godt av det heller.

Barnevernet gjør det de mener er til barnets beste,og det er mer sjelden at du hører at barnevernet gjør mye feil,at det er feilplasseringer osv.

En sak har bestandig to sider,og som regel er det bare en side av saken enn for høre om.

←

Kan du utdype hvorfor f.eks. tante/onkel eller besteforeldre ikke bør ha omsorgen (du sier at "du har sett at det ikke går så bra") ?

Når det gjelder feil som barnevernet gjør så er det muligens flere årsaker til at vi ikke hører om dette. En av flere årsaker kan være at foreldrene og barna som blir berørt ikke er de mest ressurssterke.

At vi bare hører om en av sidene i slike saker er vel i hovedsak basert på at barnevernet velger å ikke uttale seg slik at de kan bli ytterligere kritisert. Isteden bruker de sine ressurser på å fremstille seg selv i et så godt lys som mulig. Samtidig holder de kortene tett til kroppen slik at ingen skal få mulighet til å kritisere avgjørelsene, kombinert med et trusselbilde som de selv har bygd opp rundt etaten.

Det er naivt å tro at barnevernet gjør færre feil enn psykiatrien eller helsevesenet forøvrig. Det kommer nå stadig flere meldinger om tusenvis av skjulte feil ("ikke-raporterte" feil) som skjer innefor helsesektoren. Jeg skulle gjerne vist litt mer om hva som er årsaken til at barnevernet er unntatt for å gjøre tilsvarende feil og som dermed setter dem i en særstilling.

[koldbruna]

Kan du utdype hvorfor f.eks. tante/onkel eller besteforeldre ikke bør ha omsorgen (du sier at "du har sett at det ikke går så bra") ?

Når det gjelder feil som barnevernet gjør så er det muligens flere årsaker til at vi ikke hører om dette. En av flere årsaker kan være at foreldrene og barna som blir berørt ikke er de mest ressurssterke.

At vi bare hører om en av sidene i slike saker er vel i hovedsak basert på at barnevernet velger å ikke uttale seg slik at de kan bli ytterligere kritisert. Isteden bruker de sine ressurser på å fremstille seg selv i et så godt lys som mulig. Samtidig holder de kortene tett til kroppen slik at ingen skal få mulighet til å kritisere avgjørelsene, kombinert med et trusselbilde som de selv har bygd opp rundt etaten.

Det er naivt å tro at barnevernet gjør færre feil enn psykiatrien eller helsevesenet forøvrig. Det kommer nå stadig flere meldinger om tusenvis av skjulte feil ("ikke-raporterte" feil) som skjer innefor helsesektoren. Jeg skulle gjerne vist litt mer om hva som er årsaken til at barnevernet er unntatt for å gjøre tilsvarende feil og som dermed setter dem i en særstilling.

←

Jeg er selv fosterbarn,og først bodde jeg hos min farmor.Det gikk ikke så bra siden det var min far jeg skulle bort fra.I mange situasjoner vil jeg si at det er bedre å plassere barn utenfor familien.Mange familier jeg vet om har fått skikkelig problemer pga en fosterhjemsplassering.Selvsagt er det mange som klarer å samarbeide.Men i de fleste tilfeller jeg vet om der det er familieplassering er det den familiekranglen nå.

Jeg har samarbeidet med barnevernet i 10 år,har mine efraringer på godt og vondt.Har ei som bor hjemme på 2 år og ei på 9 1/2 år som bor i fosterhjem.

Og jeg er ikke NAIV når det gjelder barnevernet eller andre som tilhører helsesektoren.Jeg tror nok at barnevernet gjør masse skjulte feil,men av hensyn til de som det gjelder tier de.

Kunne ha skrevet masse om feil som barnevernet her jeg bor har gjort,men hva er vitsen?Akkurat nå er jeg fornøyd med de.

[Tule]

Jeg er selv fosterbarn,og først bodde jeg hos min farmor.Det gikk ikke så bra siden det var min far jeg skulle bort fra.I mange situasjoner vil jeg si at det er bedre å plassere barn utenfor familien.Mange familier jeg vet om har fått skikkelig problemer pga en fosterhjemsplassering.Selvsagt er det mange som klarer å samarbeide.Men i de fleste tilfeller jeg vet om der det er familieplassering er det den familiekranglen nå.

Jeg har samarbeidet med barnevernet i 10 år,har mine efraringer på godt og vondt.Har ei som bor hjemme på 2 år og ei på 9 1/2 år som bor i fosterhjem.

Og jeg er ikke NAIV når det gjelder barnevernet eller andre som tilhører helsesektoren.Jeg tror nok at barnevernet gjør masse skjulte feil,men av hensyn til de som det gjelder tier de.

Kunne ha skrevet masse om feil som barnevernet her jeg bor har gjort,men hva er vitsen?Akkurat nå er jeg fornøyd med de.

←

hei

jeg hadde skrevet et langt svar men det er altså ikke blitt postetm kanskje jeg trykte feil, uansett, jeg er enig i det du sier angående omsorgsovertakelser og vor det kan bli konflikt mellom foreldrene og slektningene, og jeg kjenner også plaseringer som ikke har vert så bra og jeg kjenner de som har ver absoulutt det beste for barnet, derfor mener jeg det er riktig og ikke ha noe standpunkt på generelt grunnlag, men mener som du sa en gang at det kommer an på saken og sakens innhold.

Men her er det ikke snakk om en omsorgsovertakelse, men her har barnet mistet sin mor, og moren hennes vil ta over, da er det slik jeg ser det liten sjanse for krangel, dessuten slik det oftest er i dag så må familien gjennom familierådet, ledet av barnevernet, ( ikke i den kommunen barnet bor men en annen kommune) vise at de kan samarbeide for at barnevernet skal bruke dem. det er da slik at det mer er plasering i familien som sådan en bare hos fosterforeldre. Jeg kjenner og ei som har lang fartstid i hjelpeapparatet og som har jobbet med dette så jeg vet litt om det hun jobber forresten nå med familierådgivning og gi råd og tips til foreldre, dette er et tilbud kommunen har til foreldre som trenger tips eller kanskje bare en samtalepartner, de har merket et ganske stort oppdemmet behov så det er klart at det trengs hjelp.

Slik jeg ser det gjør det at en familieplasering i dag er langt sikrere en før, men jeg mener det er klart ting man skal ta hensyn til

Slik jeg ser det også så er det vel bare en situasjon der jeg mener familieplasering er klart og foretrekke og det er der vor alt tyder på at barnet vil bli tilbakeført innen et eller to år, untaksvis der det er liten familie og det at barnet kan komme til med fosterforeldre kan gjøre at de kan trenges som avlastere etterpå.

Jeg skjønner og at det kan være vanskelig for foreldre og slektninger som er glad i verandre og ikke kunne se verandre så ofte på grunn av at barnet bor der likevel er den grunne de fleste som ikke vil vere fosterforeldre for noe barn di er i slekt med oppgir samarbeidsproblemer med barnevernet og det er jo et tankekors.

Jeg syns som sakt dette her er forferdelig vanskelig, likevel sier jo barnevernet og det sa jo liv her og at de er positive til og plasere barn i familie men at forskerene har ver mer negative, jeg syns det da er forferdelig vanskelig og ta stilling til, jeg tror egentlig at de vet hva de gjør men jeg syns liksom at de som jobber med det hver dag bør ha litt mer og si i utformingen av reglene og ikke bare forskerene, jeg syns for eksempel barnevernet eget forskningsorgan sier ting mye bedre en for eksempel befringutvalget jeg har mer sans for dem ja

Men når det gjelder denne saken det er det denne tråden handler om, så er det slik at det ikke virker som det har vert noen konflikt hos familien men de henger seg altså opp i alderen til bestemoren og det mener jeg di ikke har lov til slik loven er, når et barn har mistet moren sin slik som dette her og gått igjenom det vonde så mener jeg det må vere best og fo fortsette i eget familienettverk og ikke må ta inn over seg en helt ny familie med de folkene som er der og de tradisjonene som er der, barnet må jo bli litt forvirret av og tilhøre to forskjellige familier vil nå jeg tro, men det går vel bra, det er jo så mange som gjør det på grunn av skilsmisser og

jeg må og si jeg reagerte litt på hun tanten i trøndelag, som ikke fikk vere fostermor for nevøen sin fordi hun hadde mindre barn og han hadde ADHD fostermoren han fikk hadde også barn men di var vist større, ille og at hun måtte ut i media for og få en grunn, di lovte og samarbeide med hun da,jeg syns slektninger som ikke får bli fosterforeldre for et barn di er i slekt med burde få begrunnet avslag jeg, da vet di vorfor litt letter og slå seg til ro meg, de skal jo gå videre de og.

Joda generelt så er jeg ikke så uenig med deg, og jeg håper de gjør det riktige også her . hyggelig og treffe deg også her

Håper det var litt ufyllende for deg også far til to

da tror jeg jeg har sagt det jeg skulle jeg tror det

hilsen

[Far til 2]

...

...

Jeg har samarbeidet med barnevernet i 10 år,har mine efraringer på godt og vondt.Har ei som bor hjemme på 2 år og ei på 9 1/2 år som bor i fosterhjem.

Og jeg er ikke NAIV når det gjelder barnevernet eller andre som tilhører helsesektoren.Jeg tror nok at barnevernet gjør masse skjulte feil,men av hensyn til de som det gjelder tier de.

Kunne ha skrevet masse om feil som barnevernet her jeg bor har gjort,men hva er vitsen?Akkurat nå er jeg fornøyd med de.

←

Ingenting er bedre enn at barnet og du er fornøyd med situasjonen. Og deres tilfelle beviser utvilsomt at barnevernet kan fungere bra og også ta de riktige avgjørelsene. Vi trenger utvilsomt et barnevern som kan legge til rette for at barna får det best mulig og som kan samarbeide på et bredt plan med alle involverte parter.

Det jeg imidlertid setter spørsmålstegn ved er måten barnevernet arbeider på og som ikke er egnet til å rette på feil som barnevernet selv ikke ønsker fokus på. Det er vel få organisasjoner i dette landet som er like lukket som barnevernet. I motsetning til psykiatrien kan de lukke seg helt inne uten å svare for sine handlinger ovenfor andre enn domstolene. Og dommerene har selv sagt at de legger stor vekt på hva barnevernet sier. Dermed er det indirekte barnevernet som som er både aktor og bøddel.

Vi må ha et barnevern som prioriterer barna. Dette er også deres prioritet i mange tilfeller. Men vi kan ikke ha et barnevern som ikke behøver å svare for sine feil slik de har kunnet gjøre. Det er kun de mest ressurssterke som kan løfte en sak frem i mediene. Og når barnevernet kritiseres offentlig lukker de seg bare inne og henviser til taushets "plikten". Fortsetter kritikken involverer de kollegaene som tidligere er kjøpt og betalt for å tale barnevernets sak i domstolene. Hvis ikke disse kollegaene taler barnevernets sak blir de heller ikke tildelt nye arbeidsopgaver. Det blir som bukken som passer havresekken.

[Far til 2]

hei

jeg hadde skrevet et langt svar men det er altså ikke blitt postetm   kanskje jeg trykte feil, uansett, jeg er enig i det du sier angående omsorgsovertakelser og ...

...

...

...

...

...

←

Det er tydligvis ikke bare jeg som har lange innlegg

[Gjest Gjest]

Det var ingen av de jeg snakket med som kunne gi meg svar på hvordan jeg skulle gå fram for å sikre at min datter ville havne hos min familie.

←

man kan ikke sikre dette. Nettopp fordi ingen vet hvordan nettopp din familie ser ut den dagen du evt dør. Og barnet skal plasseres etter en konkret vurdering, ikke noe som ble vurdert for mange år tilbake.

[koldbruna]

Barnevernet tar jo også sine vurderinger.

Og det er noe som heter seg at fosterforeldrene ikke skal være for gamle.

Men at det er naturlig at de kunne vært foreldrene.

[Gjest fremtidig barnevernspedagog, 18:]

Dersom jeg skulle dø, er jeg glad barnevernet skal inn for å se hvem mine barn skal bo hos. Det hadde vært for enkelt dersom det var som før, ungene ble sent til en tante eventuelt en bestemor. Der gikk det bra, eller ikke. Alt ettersom. Nå vet man at når barnevernet går inn, så setter de en standar, og følger denne. Dersom ingen i min familie er bra nok i følge dette målet håper jeg barnevernet finner en mer egnet familie til å ta vare på mine barn. Jeg tror mange ganger vi tenker mer på at blod er tykkere enn vann, enn hva vi tenker på hva som er det beste for barna.

Fullstendig enig! Det kan virke som at det er best for et barn å vokse opp med kjente mennesker. Men det kan være mye som spiller inn, uten at alle får vite noe om det. Det bør være andre grunner til at bestemora ikke får ta vare på gutten, enn at hun er over 50 år. Det er bare ikke sikkert at disse grunnene kommer ut i offentligheten (via sladrekjerringer på bygda..?), fordi bestemora forteller jo sin glansbildeskjønne historie om hvor godt gutten ville fått det hos henne.

Hvis mine foreldre hadde dødd da jeg var lita, så ville jeg bodd hos ei god venninne av mamma istedet for en tante eller bestemor.

Er barnet selv gammel nok til å ha noe det skulle sagt?

Har ikke lest alle innleggene her, men er veldig glad for at det virker som at de fleste her ikke drar alle barnevernere over en kam. De har taushetsplikt, og fy farao- det er mye grusomt de må holde tett om...

[Tule]

Barnevernet tar jo også sine vurderinger.

Og det er noe som heter seg at fosterforeldrene ikke skal være for gamle.

Men at det er naturlig at de kunne vært foreldrene.

←

Hei

Jeg er enig med deg med dette, men det er vist slik jeg har skjønt reglene mulig og fravike dette når det er familieplasering, da er det barnets bånd og forhold til slektningnene som står i fokus, jeg vet da at det er en presendes b.la fra åttitallet i en sak der en bestemor på jeg tror det var 63 ble fostermor men da måtte onkelen til barnet skrive under på at han tok over omsorgen for barnet hvis hun ble dårlig eller falt fra, jeg mener det er sakt etter det at man ikke har lov til og gå på alderen alene ved vurdering av slektsfosterhjem, det var det jeg mente, og det var derfor jeg lurte her

hilsen

[Tule]

Fullstendig enig! Det kan virke som at det er best for et barn å vokse opp med kjente mennesker. Men det kan være mye som spiller inn, uten at alle får vite noe om det. Det bør være andre grunner til at bestemora ikke får ta vare på gutten, enn at hun er over 50 år. Det er bare ikke sikkert at disse grunnene kommer ut i offentligheten (via sladrekjerringer på bygda..?), fordi bestemora forteller jo sin glansbildeskjønne historie om hvor godt gutten ville fått det hos henne.

Hvis mine foreldre hadde dødd da jeg var lita, så ville jeg bodd hos ei god venninne av mamma istedet for en tante eller bestemor.

Er barnet selv gammel nok til å ha noe det skulle sagt?

Har ikke lest alle innleggene her, men er veldig glad for at det virker som at de fleste her ikke drar alle barnevernere over en kam. De har taushetsplikt, og fy farao- det er mye grusomt de må holde tett om...

←

Hei

Som jeg sier til Koldbruna over så vet jeg ikke annet en at de har rynka litt på nesa over alderen til bestemora og det syns jeg er rart, jeg er og enig i at i en del plaseringer så vil det kunne bli problemer av og plasere barn i familie, men i en situasjon som denne så kan jeg ikke se at det kan vere noen stor rissiko for det, jeg tenker at vis et barn mister sin forelder så må det vere godt og kunne bo hos noen man har et forhold til og som man er glad i og den nermeste man har er kanskje en bestemor eller en tante eller onkel, jeg kan ikke se annet en at det måtte vere bedre en og bo hos fremmede, og her kan jeg ikke se at det kan bli konflikt med forelderene siden moren ikke er mer,

Gutten er ikke mer en fire tror jeg så jeg tror ikke han kan utale så mye, håper bare det ordner seg

Når det gjelder det med og sette opp en viljeserklering om vor man vil at barnet skal bo vis man skulle dø, jeg kan ikke si at jeg syns det er så galt, vis et barn bare har en forelder i livet som kan passe det så må det jo vere greit og sette opp en erklering slik at barnet kan vite vor den havner om noen skulle skje forelderen?

Og de som kjenner barnet burde det vere logisk at vet best vordan di skal følge det opp etter noe sånt, jeg kan ikke skjønne at barnevernet skulle kunne vite det bedre, det er greit vis det ikke fins noen i nerheten som barnet har et nert forhold til som kan ta seg av det, at de da er de som vet best va man bør gjøre da, men jeg syns at de i starten bør samarbeide med familien og hjelpe dem med og finne en løsning vis di vil det. Barn blir jo og født av hvem som helst ingen kan bestemme hvem som skal få barn, at da slektninger rykker litt fram vis foreldrene skulle dø kan jeg ikke se er så ulogisk.

Jeg må og si jeg lurer litt, hvorfor ville ikke du bodd hos besteforeldrene dine eller en tante vis foreldrene dine hadde død, de ville jo kjent deg og vert de nere og kjente, jeg ville vertfall ha bodd hos mine vis jeg hadde mistet foreldrene mine

hilsen

[Gjest Gjest]

Jeg er blitt utrolig skremt av barnevernet. Jeg har en datter på 18 år ved 14 års alderen hvar hun i tydelig oppisajon. Hun kontaktet helsesøster ,fortalte hun hadde det slik og slik... I etter tid sa hun det var oppspill...Men da hvar møllen igang,jeg har to mindre barn også...barnevernet har tatt kontakt flere ganger uten å ha noe på meg? Føler meg forfulgt..Heksejakt....

[Gjest framtidig barnevernsped.]

Nå skriver jeg fort og gæli her...

Når det gjelder det med og sette opp en viljeserklering om vor man vil at barnet skal bo vis man skulle dø, jeg kan ikke si at jeg syns det er så galt, vis et barn bare har en forelder i livet som kan passe det så må det jo vere greit og sette opp en erklering slik at barnet kan vite vor den havner om noen skulle skje forelderen?

Lang setning. :icon_razz: Skrev hun som døde en slik viljeserklæring? Da burde den i såfall bli fulgt opp.

Jeg kunne forklart litt bedre, ser jeg nå... Jeg kjenner ikke tantene og onklene mine så godt. Vi møtes bare på famileselskaper 2-3 ganger i året. Bestemoren min er gammel og litt senil, men det finnes vel massevis av spreke bestemødre. Og har man et godt forhold til de næreste i slekta, så er jo ingenting bedre enn at barnet får bo der. Men jeg mener at selv om folk som er i familie tilsynelatende har et godt forhold til hverandre, så er det ikke sikkert at de egentlig har det.

Har hatt veldig god kontakt med ei venninne av mamma. Hun er som en slags tante for meg, og jeg og barna hennes kommer godt overens.