Der som hat barn med asperger/autisme

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Dere som skriver at barna deres ikke har sosiale vansker eller fungerer fint sosialt, hvorfor har de fått autismediagnose da? Dette er jo et av kjerneområdene til diagnosen.

Anonymkode: cb576...e29

Jeg fikk diagnosen som voksen. Jeg fungerte tilsynelatende greit nok sosialt som liten. Etterhvert utover på barneskolen og seinere når kravene til å være flink sosial steg så strevde jeg mer, men jeg klarte å skjule det. Feks teller jeg sekunder på øyekontakt. Hvor lenge jeg ser i øynene, når jeg bør se vekk litt osv. Det er dønn slitsomt. 

Anonymkode: 57996...fb4

[AnonymBruker]

Jeg har 1 barn med ADHD, 1 barn med asperger og add, og 2 nevrotypiske

De to med diagnoser har selvsagt hatt tett oppfølging pga sine utfordringer. Ja, vi har vært SLITEN av all tilrettelegging, men fy søren så interessant, lærerikt osv det er også. Når man endelig kommer over kneiker, blir mestringsfølelse deretter❤ Har bare møtt forståelse og støtte, både fra instanser og skole. Å ha barn generelt er en livsstil, ikke alle er klar over det. Livet generelt er hva man gjør det til. 

Det ene nevrotypiske barnet mitt, eller ungdommen min, er det barnet som har vært mest utfordrende.

-opposisjonell fra hun kunne snakke og gå

- ekstremt nysgjerrig og har alltid villet teste ting fra liten av. 

- Blitt overfallsvoldtatt som 12 åring

-Blir mobbet fysisk og psykisk 

- Identitetskrise pga mobbing

- selvskading og utfordringer med rus pga voldtekt og mobbing. 

- blitt utnyttet, voldtatt og manipulert av en eldre ekskjæreste

- skolevegring pga mobbing

Så jeg tenker at vi legger diskusjonen om hva som er mest krevende, død... 

 

 

- 

 

Anonymkode: 187df...a06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

? 
 

Spekteret er stort og mange ligger på snitt og foran forventet utvikling.

Det er og et mulig kjennetegn på nevrodivergens. 
 

Mitt barn lå feks langt foran de andre på språk. Er med i avansert mattegruppe selv om han symes matte er litt kjedelig. Osv.

Anonymkode: db80e...e0b

Men man har da også andre områder hvor barnet ligger langt bak det som er forventet. Bare les diagnosebeskrivelsen. NOEN med autisme kan ligge langt fremme på NOEN områder (mange gjør det ikke), men de har også spesifikke områder (sosial fungering m.m.) hvor de ikke fungerer som normalt. Det er en funksjonsnedsettelse. Samme hvor god man måtte være i matte. Mitt barn er for eksempel best i klassen (den vanlige klassen han tilhører) i lesing, er en racer på programmering, og god i språk. Men er likevel på en spesialavdeling på skolen, på grunn av de mange tingene som IKKE fungerer bra - årsakene til at han har fått diagnosen autisme. Ingen får jo autismediagnose fordi de er gode i matte. Det er andre årsaker til at diagnosen settes. 
De fleste autister er heller ikke savanter. Bare noen ytterst få er det. 

Anonymkode: 9e1ff...ebe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har 1 barn med ADHD, 1 barn med asperger og add, og 2 nevrotypiske

De to med diagnoser har selvsagt hatt tett oppfølging pga sine utfordringer. Ja, vi har vært SLITEN av all tilrettelegging, men fy søren så interessant, lærerikt osv det er også. Når man endelig kommer over kneiker, blir mestringsfølelse deretter❤ Har bare møtt forståelse og støtte, både fra instanser og skole. Å ha barn generelt er en livsstil, ikke alle er klar over det. Livet generelt er hva man gjør det til. 

Det ene nevrotypiske barnet mitt, eller ungdommen min, er det barnet som har vært mest utfordrende.

-opposisjonell fra hun kunne snakke og gå

- ekstremt nysgjerrig og har alltid villet teste ting fra liten av. 

- Blitt overfallsvoldtatt som 12 åring

-Blir mobbet fysisk og psykisk 

- Identitetskrise pga mobbing

- selvskading og utfordringer med rus pga voldtekt og mobbing. 

- blitt utnyttet, voldtatt og manipulert av en eldre ekskjæreste

- skolevegring pga mobbing

Så jeg tenker at vi legger diskusjonen om hva som er mest krevende, død... 

 

 

- 

 

Anonymkode: 187df...a06

Jeg er egentlig enig i at man ikke skal krangle om hvem som har der verst og det høres utrolig vanskelig ut for dere alle og særlig jenta. Men du beskriver jo masse kjipe ting som har skjedd med barnet som har gjort at det dessverre har fått det vanskelig. Ikke noe iboende i barnet. Så litt forskjell er det jo? 

Anonymkode: 57996...fb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Jeg har 1 barn med ADHD, 1 barn med asperger og add, og 2 nevrotypiske

De to med diagnoser har selvsagt hatt tett oppfølging pga sine utfordringer. Ja, vi har vært SLITEN av all tilrettelegging, men fy søren så interessant, lærerikt osv det er også. Når man endelig kommer over kneiker, blir mestringsfølelse deretter❤ Har bare møtt forståelse og støtte, både fra instanser og skole. Å ha barn generelt er en livsstil, ikke alle er klar over det. Livet generelt er hva man gjør det til. 

Det ene nevrotypiske barnet mitt, eller ungdommen min, er det barnet som har vært mest utfordrende.

-opposisjonell fra hun kunne snakke og gå

- ekstremt nysgjerrig og har alltid villet teste ting fra liten av. 

- Blitt overfallsvoldtatt som 12 åring

-Blir mobbet fysisk og psykisk 

- Identitetskrise pga mobbing

- selvskading og utfordringer med rus pga voldtekt og mobbing. 

- blitt utnyttet, voldtatt og manipulert av en eldre ekskjæreste

- skolevegring pga mobbing

Så jeg tenker at vi legger diskusjonen om hva som er mest krevende, død... 

 

 

- 

 

Anonymkode: 187df...a06

Det vanskeligste som finnes er å være forelder til barn som har det vondt ❤️ Jeg er så ufattelig lei meg for å høre alt barnet har vært gjennom, som dere har stått i!  Ingen skal måtte tåle så mye...!

Jeg er helt enig i at diagnoser ikke er svaret på hvor tøft noe er... Sier jeg som forelder til en med 2 med hver sin nevrodiagnose og 1 med flere, +++, hvorav den siste er den enkleste i alt. 

Det verste er at mange av foreldrene (neida, sikkert ingen av dere her) som hater autisme så intenst gjør det fordi de ikke forstår autistisk fungering. De vil ikke lære om mekanismer og årsaker, og er mest opptatt av "stakkars meg, jeg kan ikke dra til syden". 

 

Anonymkode: 4aa68...9d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er egentlig enig i at man ikke skal krangle om hvem som har der verst og det høres utrolig vanskelig ut for dere alle og særlig jenta. Men du beskriver jo masse kjipe ting som har skjedd med barnet som har gjort at det dessverre har fått det vanskelig. Ikke noe iboende i barnet. Så litt forskjell er det jo? 

Anonymkode: 57996...fb4

Det er jo ikke det. Diskusjonen handlet om at "foreldre med nevrotypiske barn skulle holde kjeft". At de ikke vet hva krevende er. Latterlig diskusjon egentlig. Man kan oppleve og håndtere like ting forskjellig og faktisk helt motsatt. 

Anonymkode: 187df...a06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Det er jo ikke det. Diskusjonen handlet om at "foreldre med nevrotypiske barn skulle holde kjeft". At de ikke vet hva krevende er. Latterlig diskusjon egentlig. Man kan oppleve og håndtere like ting forskjellig og faktisk helt motsatt. 

Anonymkode: 187df...a06

Joda. Og jeg ville aldri bedt noen holde kjeft. Men sånne ting kan jo skje med nevrodivergente barn også, men da har man de iboende vanskene i tillegg. 

Anonymkode: 57996...fb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dere som skriver at barna deres ikke har sosiale vansker eller fungerer fint sosialt, hvorfor har de fått autismediagnose da? Dette er jo et av kjerneområdene til diagnosen.

Anonymkode: cb576...e29

Jeg svarte tidligere, 18 år gammel datter.

Hun kan fungere greit i små grupper der de skal gjøre noe, og det er klare spilleregler. 

Autisme er et spektrum, hun er høytfungerende, men klarer ikke tolke kroppsspråk, sosiale koder, eller feks å støtte noen og ikke nødvendigvis banke gjennom det som er korrekt dersom det sårer. Det gjør jo at hun ikke klarer å holde på vennskap.

Anonymkode: 81a5f...ea4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.10.2026 den 5.29):

Ikke alvorlig barneautisme, men det som tidlogerehet asperger, jeg lurer på hvordan barnet var i barnehagealder.

Var det krevende eller lett? Evt på hvilken måte?

Hvordan var det sosialt med andre barn? 

Hvordan lekte det eller?

Anonymkode: 210e5...92c

Kjenner en som har asperger. Verdens enkleste barn. Likte ikke støy eller store grupper, men kunne trives i mindre grupper hvis alle var venner av han. Ingen store problemer med vennskap. Ikke så glad i grammatikk men elsker tall og matematikk. Veldig praktisk. 

Ikke problemer med temperament. Ingen vanskeligheter med rutiner eller slikt hjemme. Rolig, enkel, snill, stillferdig. Men kunne reagere ekstremt hardt på urettferdighet (ikke bare mot seg, men mot alle). Veldig glad i dyr. 

Anonymkode: d497f...a69

[AnonymBruker]

Det man ofte ikke ser ute i verden er hvor mye det koster. Autister som er relativt høytfungerende maskerer (hermer, gjør seg til, øver inn det de skal si ++) og er fullstendig utmattet når de kommer hjem. Min må ha fullstendig ro og stillhet og stimmer etter å ha vært ute blant folk. Hun eksploderer om noen snakker til henne uten å ha fått roe nervene, eller planene for ettermiddagen blir endret. Mens hun har holdt maska på skolen. Vi har en regel om at "hei" er lov. Mer skal vi ikke si. Så kommuniserer vi på tekstmelding om det må gis noen beskjeder den første timen. (Råd fra psykolog, funker bra for oss)

Så det som noen ser som "verdens enkleste barn" og stille og rolig kan være en helt annen person når hen ikke må maskere.

Anonymkode: 81a5f...ea4