Der som hat barn med asperger/autisme

[AnonymBruker]

Til dere som forteller at barnet har/hadde vokale tics, hvordan utartet de seg/høres de ut? Kom de i spesielle situasjoner?

Anonymkode: 3814a...da7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Et nevrodivergent og «et normalt»? 
 

Akkurat det må du slutte å si.

Anonymkode: db80e...e0b

Nei, det tenker jeg er passende beskrivelse.

Barnet med nevrodivergens hadde jo ikke hatt en nevrodivergens om det falt innenfor en adekvat utvikling.

Det er lov å.kalle en spade for en spade 

Anonymkode: e596a...174

[AnonymBruker]

Merket ingenting da.

Aspergersdiagnose først som ung voksen. 

Anonymkode: e0cf5...081

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Vi hadde ingen anelse om at han hadde asberger før han var 17 år gammel.

I barnehagen var han blid og omgjengelig, lekte både sammen med andre og alene. Litt veslevoksen, langt framme mtp intelligens/kognitivt og språklig. Litt voksent vokabular. Hadde ikke noen bestevenn, men vekslet på hvem han lekte mest med. 

Hadde ikke særinteresser, var ikke spesielt rigid, hadde ikke problemer med overganger eller plutselige endringer. Aldri vært "vanskelig" mtp klær eller mat. Er rolig, trygg og stødig, god selvtillit og er ikke redd eller engstelig for noe.

Lekte sjelden med andre barn på fritiden, men det er få/ingen barn i nærområdet her så det var ikke så rart.

Har aldri hatt behov for tilrettelegging i barnehage eller skole. Aldri utagering. Har hatt få venner, aldri vært en del av noen gjeng, men har ikke blitt mobbet heller, som vi vet om. Har utrolig lite fravær, svært pliktoppfyllende. Gode karakterer.

Anonymkode: 9dd33...5ec

Så hvorfor ble han utredet for autisme? Høres ut som et ganske vanlig  barn, eller?

Anonymkode: 23acc...b17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så hvorfor ble han utredet for autisme? Høres ut som et ganske vanlig  barn, eller?

Anonymkode: 23acc...b17

Har svart lenger opp i tråden.

Anonymkode: 9dd33...5ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hoød deg for god til slik språkbruk.

Dine barn er IKKE representative for alle barn som er nevrotypiske og nevrodivergente. 

Aksepter at andre kan ha krevende barn de også, selv om banret ikke har en diagnose. 

Anonymkode: 210e5...92c

Hvordan si at man ikke har et nevrodivergent barn, uten å si at man ikke har et nevrodivergent barn… *sukk*

Jeg har for øvrig to nevrotypiske barn og ett nevrodivergent barn. Og jeg kan forsikre deg om at det er to HELT ulike planeter. 

Anonymkode: 9e1ff...ebe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva er poenget med denne konkurransen om hvem som har det verst?

Jeg har et voksent barn som fortsatt krever mye av oss foreldre. Jeg har også mistet en nevø til selvmord. Det å se hva min bror har gått gjennom har gjort noe med perspektivet mitt. Uansett hvor vanskelig ting kan være kan jeg fortsatt gi mitt barn en klem. Så heldig er det ikke alle som er. 

Den som fokuserer på at ting er vanskelig og fælt, vil selvfølgelig oppleve akkurat det. Ting er som de er, gjør noe med det man kan gjøre noe med, det andre får man bare akseptere.

Anonymkode: 774d9...4fa

Det er faktisk veldig vanskelig å akseptere at barnet utagerer, at det aldri vil få et normalt voksenliv, at det ikke har noen venner, at det gjør det dårlig faglig selv om det egentlig er faglig dyktig fordi hjernen ikke spiller på lag med ham, at man må på møte etter møte etter møte og det hjelper jo ikke, at man prøver ut medisiner men det gjør ting verre, at man ikke får sove i samme seng som partneren sin pga barnet, at man mister venner og familie pga barnet, at man har enormt mye fravær på jobb, at man er så sliten at man egentlig ikke vil mer, at man misunner nære slektninger som hadde mulighet til å ta abort fordi de fikk påvist et alvorlig avvik ved barnet men jeg fikk aldri et slikt valg, at jeg virkelig virkelig virkelig håper at barnet mitt aldri klarer å pule på seg et barn (for det vil ikke klare å ivareta det + barnet vil sannsynligvis også bli nevrodivergent)… 
Vil du jeg skal fortsette? Hvordan skal jeg akseptere dette? Det er IKKE det samme som at jeg ikke er glad i barnet mitt. Men jeg setter virkelig ikke pris på moralprekener fra folk som rett og slett IKKE SKJØNNER hva jeg går gjennom. Hva barnet mitt går gjennom. Hva ekteskapet mitt går gjennom. Hva søsken går gjennom. Livet vårt er faktisk vanskelig og fælt. Ikke alle aspekter ved det. Men dessverre altfor mye 

Anonymkode: 9e1ff...ebe

[AnonymBruker]

Min jente på 13 år fikk diagnosen i vår.

Hun var ikke vanskelig sånn sett. Men lekte på siden av grupper og lekte bare sammen med en. Kunne ha vanskeligheter med å kommunisere med andre barn og kunne bruke mye dyrelyder eller late som hun var et dyr. Krevde mye av meg med at jeg skulle leke med henne. Hele tiden. Oppsøkte aldri andre barn selv. Hun styrte leken når vi lekte sammen. Særinteresser. Alltid og nå.

Anonymkode: 83945...3e3

[AnonymBruker]

Og forresten: Betydelig økt risiko for selvmord har han også. Sånn apropos det du skrev.

Anonymkode: 9e1ff...ebe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Konkurranse?

Du skjønner ikke at det er jævla provoserende for oss som står i kamper etter kamper og blir helt utslitte og fungerer ikke i jobb, ser at barna våre strever, som skal komme inn i en tråd som handler om AUTISME, for så å se en idiot som slenger ut et "normale barn kan også være krevende"? 

Stikk hodet ditt oppi ei skitten ræv med det der "perspektiv"-tullet ditt. Si det til nervesystemet til oss foreldre som allerede er loslitt og kjenner at vi snart faktisk ikke orker mer. 

 

Anonymkode: e596a...174

Jo jeg skjønner at det kan være provoserende, men klarer allikevel å oppføre meg. 

Bruk for all del energien din på å skjelle ut andre, det hjelper så utrolig mye. Sitt der å syns synd på deg selv, det hjelper enda mer.  Tro at du er den eneste som kjemper og vet hva dette er snakk om. Tro at du er den eneste som har sagt nå orker jeg ikke mer.

Vi er mange i disse kampene. Vi har vel alle sagt at nå orker jeg ikke mer. Men hva er det faktiske alternativet? 

 

 

Anonymkode: 774d9...4fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jo jeg skjønner at det kan være provoserende, men klarer allikevel å oppføre meg. 

Bruk for all del energien din på å skjelle ut andre, det hjelper så utrolig mye. Sitt der å syns synd på deg selv, det hjelper enda mer.  Tro at du er den eneste som kjemper og vet hva dette er snakk om. Tro at du er den eneste som har sagt nå orker jeg ikke mer.

Vi er mange i disse kampene. Vi har vel alle sagt at nå orker jeg ikke mer. Men hva er det faktiske alternativet? 

 

 

Anonymkode: 774d9...4fa

Vel, alternativer hos oss er faktisk at jeg har tenkt tanken at enten må jeg flytte ut, eller så må barnet flytte ut. 

For familien er i ferd med å bikke under, og det samme er jeg. 

Anonymkode: e596a...174