Der som hat barn med asperger/autisme

[AnonymBruker]

Ikke alvorlig barneautisme, men det som tidlogerehet asperger, jeg lurer på hvordan barnet var i barnehagealder.

Var det krevende eller lett? Evt på hvilken måte?

Hvordan var det sosialt med andre barn? 

Hvordan lekte det eller?

Anonymkode: 210e5...92c

[AnonymBruker]

Barnet mitt har gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som ligger i ytterkant av autismespekter. Ville i «gamle dager» endt opp i asberger eller «han er litt spesiell».

Da han gikk i barnehagen hadde han venner, men slet med fantasilek. Funket best på legorommet eller i annen konstruksjonslek der rammene var klare og med støtte av voksen for å forstå samspillet med andre barn. Var ikke god på overganger, hatet å kle på seg yttertøy da alt krøllet og klemte og ble klumpete. Det ble en del konflikter mellom han og de voksne. Trengte en del ro for seg selv, noe han heldigvis fikk da han gikk i friluftsbarnehage og var mye i skogen. 
Hjemme var han en god gutt, men uselvstendig. Han trengte mye støtte i lek og klarte ikke finne på ting selv. Likte å være med voksne i matlaging og andre aktiviteter der han kunne gjøre noe konkret til hjelp. Han puslet puslespill som en helt, og før han startet skolen kunne han fint pusle puslespill med 300 biter. Han bygget også lego selv etter instruksjonsboka. Han klarte seg egentlig ganske bra i barnehageårene, for han gikk i en liten barnehage som hadde høy kompetanse og mye utetid. Det ble vanskeligere da han begynte på skolen. Han ble utredet og diagnostisert da han var 11…
 

Anonymkode: c2472...347

[AnonymBruker]

Han har alltid vært glad i å leke. Veldig barnslig, og har aldri hatt problemer med venner. Men tror det skyldes at han er helt immun mot hva andre synes, og har derfor vært litt i sin egen verden. 
Om de andre har ertet ham, så har han i alle fall aldri oppdaget det selv. 
Nå går han i 8. klasse og ser at han fortsatt har det greit sosialt. 
mistenker at gutter er litt enklere enn jenter sånn sett. 
Men hjemme (og i andre settinger i barnehage og skole) har han alltid vært ekstremt krevende. 
ting MÅ skje i rett rekkefølge. Han MÅ gjøre ting på sin måte, ellers er det total meltdown. 
Så som mamma er jeg fullstendig utslitt. Og det er egentlig ingen bedring nå som han er eldre… kanskje vanskeligere, for han er sterkere enn meg, og jeg kan ikke lenger bare ta ham under armen og gå hvis han låser seg i butikken for eksempel… 

 

Anonymkode: 4a4d6...b4d

[AnonymBruker]

Krevende.

Andre foreldres meninger og Blikk om dette "vanskelige" barnet.

Alltid ønsker om og en nødvendighet (iop, vedtak) med tilpasning, som  bhg og skole ikke har ressurser til. 

Stadige møter med skole, ppt, bup mye fravær fra jobb. 

Lekte alene eller med max en annen. Flere ble vanskelig. 

 

Ingen venner i klassen. Alltid situasjoner, alåsskamper, mobbing.

Nå, tenåring med asberger. Krever fortsatt masse oppfølging ift skole og ppt. Lite motivasjon. Masse spesialinteresser. Tidsblind. Umulig å vekke på morran.  Kommer seg ikke til skolen i tide uten hjelp. Jrg har fortsatt mye fravær fra jobb pga all oppfølging.  Fåe ikke "omsorgslønn". Lynende intelligent, på sine interesser, men klarer ikke motta en beskjed med 2 ting å huske. Glemmer og mister mye ting. Klær. Airpods. Gymklær, gymsko... dyrt. 😄

Kort oppsummering dette da... 

 

MEN INGEN ER LIKE. 

Anonymkode: a28cb...71b

[AnonymBruker]

Glemte å skrive...ja, vi foreldre er svært svært slitne. Svært slitne. Konstant i alarmberedskap.  

Foreldre til nevrotypiske barn har INGEN. ANELSE. hva vi gjennomgår. 

Anonymkode: a28cb...71b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Glemte å skrive...ja, vi foreldre er svært svært slitne. Svært slitne. Konstant i alarmberedskap.  

Foreldre til nevrotypiske barn har INGEN. ANELSE. hva vi gjennomgår. 

Anonymkode: a28cb...71b

Husk at nevrotypiske også er ulike og KAN være krevende de også. 

Anonymkode: 210e5...92c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Husk at nevrotypiske også er ulike og KAN være krevende de også. 

Anonymkode: 210e5...92c

Absolutt, men det er ikke tema i denne tråden ifølge HI.

Anonymkode: a28cb...71b

[AnonymBruker]

Hun ble betegnet som veslevoksen, fordi hun alltid fulgte reglene og tok de som en selvfølge. Hun hadde ingen bestevenn, men kunne leke med alle, foretrakk i mange situasjoner de voksne. 

Hun lekte ofte ved siden av istedenfor med, altså feks om leken var far mor og barn så ble hun sittende og lage huset istedenfor å gå inn i rollen sin. 

Hun sov dårlig og var veldig glad i bøker og kosedyr. Elsket Lego. Spiste helst samme mat hele tiden og ville se det samme på tv. Veldig god fantasi, hadde fantasivenner og klarte ikke skille mellom fantasi og virkelighet - trodde feks på julenissen til hun var tenåring og livredd for skurker i tegnefilmer. På Halloween var hun helt vanvittig redd. 

Hadde særinteresser som ikke passet helt for alderen og kledde seg «rart», men jeg tenkte hun bare var alternativ. Svært høytpresterende på skolen og gikk ut av vgs med nesten bare 6 i alle fag - klarer ikke gjøre ting halvveis, selv om det sliter henne ut. 

Fikk diagnosen sent. 

Anonymkode: 11836...ca2

[AnonymBruker]

Min ene sønn har ADHD og asberger i lettere grad (diagnosen er satt før den byttet navn). Han fikk ADHD-diagnosen da han var 4 år gammel, hyperaktiv type. Asberger-diagnosen kom først da han var 8.

Vi oppdaget tidlig at noe ikke var som det skulle. Det er umulig å gå inn på nøyaktig hva for å ikke identifisere ham. Men han gjorde og kunne spesifikke ting mange voksne mennesker ikke klarer.

I barnehagen lekte han helst ved siden av andre unntatt på sin særinteresse, da kunne han ta med andre inn i sin lek. Mye av hans suksesshistorie ligger i en liten barnehage og en liten grendeskole. Han bryr seg fint lite om hva andre mener om ham, men er også helt elendig på å oppfatte andres meninger. Samtidig har han alltid blitt akseptert i nærmiljøet som han litt rare. Han hadde lite venner i oppveksten, det ligger nok mye i at ingen orker timelange foredrag om denne særinteressen hans.

Som ungdom ble det mer og mer tydelig med problemene. Han har alltid vært vanskelig å få opp på morgenen, samtidig som han har trengt mye søvn og heller ikke vil legge seg. Ungdomsskolen og videregående med større miljøer gjorde at han ble veldig ensom. Arbeidslivet startet hardt for ham. Manglende oppfølging fra både lærlingplass og opplæringskontoret gjorde at han brukte dobbelt så lang tid som andre på å få tatt fagbrevet. I tillegg ble han grovt utnyttet av arbeidsgiver og det skjedde mye stygt på den plassen. Såpass at det hele endte i retten til slutt. Etter dette mistet han flere jobber på grunn av forsoving. Til slutt endte han opp i et vikarbyrå som tok hensyn til diagnoser. Nå jobber han en plass hvor han er verdsatt og trives. På de to årene han har jobbet der har han ikke forsovet seg en eneste gang. I tillegg er særinteressen hans noe han deler med ganske mange og via denne har han nå fått mange venner.

Noen dans på roser har det absolutt ikke vært, men jeg kan gladelig gå gjennom oppveksten hans en gang til. Søskenet med psykisk sykdom derimot det gjør jeg ikke om igjen.

Det vanskeligste var å balansere to barn med ekstra behov. Mange har spurt hvordan vi klarte det og svaret har alltid vært det samme: Vi hadde jo ikke noe valg, det måtte bare gå. Når du tror du har nådd bånn er det alltid en kjeller til. 

Til tross for møter og oppfølging på to barn har jeg hatt lite fravær fra jobb. Jeg jobbet turnus i 80% stilling slik at det var lett for meg å få byttet vakter når jeg trengte det. Hadde jeg hatt "normale" arbeidstider hadde det nok vært verre.

Et tips jeg vil dele er faste rutiner og ukeplaner hvor man også setter opp hva man skal ha til middag. Vi avvek sjelden rutinene selv i helger og ferier fordi det funket dårlig for han

Anonymkode: a6db2...b89

[Sommerrose]

Jeg har 3 barn - alle med autisme i ulike grader og 2 av dem har tilleggsdiagnoser.

De to eldste barna fant seg venner i barnehagen som de kunne leke med.

Yngste barnet har barneautisme og lekte mest for seg selv sammen med sin spesialpedagog og assistenter.

[AnonymBruker]

Vi hadde ingen anelse om at han hadde asberger før han var 17 år gammel.

I barnehagen var han blid og omgjengelig, lekte både sammen med andre og alene. Litt veslevoksen, langt framme mtp intelligens/kognitivt og språklig. Litt voksent vokabular. Hadde ikke noen bestevenn, men vekslet på hvem han lekte mest med. 

Hadde ikke særinteresser, var ikke spesielt rigid, hadde ikke problemer med overganger eller plutselige endringer. Aldri vært "vanskelig" mtp klær eller mat. Er rolig, trygg og stødig, god selvtillit og er ikke redd eller engstelig for noe.

Lekte sjelden med andre barn på fritiden, men det er få/ingen barn i nærområdet her så det var ikke så rart.

Har aldri hatt behov for tilrettelegging i barnehage eller skole. Aldri utagering. Har hatt få venner, aldri vært en del av noen gjeng, men har ikke blitt mobbet heller, som vi vet om. Har utrolig lite fravær, svært pliktoppfyllende. Gode karakterer.

Anonymkode: 9dd33...5ec

[AnonymBruker]

Bare en kort kommentar til dere som omtaler Asperger som en diagnose som ikke finnes lenger: Norge bruker fortsatt diagnosesystemet ICD-10 hvor denne diagnosen finnes. 

Anonymkode: 0c86a...ea4

[AnonymBruker]

Har en sønn med Asperger. I barnehagen, så hadde han en bestevenn, som han alltid lekte med. De lekte for seg selv. Men han hadde og noen venner i borettslaget vårt. Og gjennom hele barneskolen, så hadde han sin vennegjeng. Min har vært veldig rolig, forsiktig, redd for å gjøre noe feil og redd for å få kjeft. Veldig følsom, og mye empati. Han har vært ekstremt enkel. Det som har vært jobb, har vært å kjempe for å få tilrettelegging. 
 

 Han fikk skolevegring da han var 10 år, og fikk diagnosen da han var 11 år. Skolen mente det ikke var noe galt. Men det er jo fordi han oppførte seg eksemplarisk, og bare var stille. Men han hadde det jo ikke bra inni seg. 

Anonymkode: fc1d2...0b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hun ble betegnet som veslevoksen, fordi hun alltid fulgte reglene og tok de som en selvfølge. Hun hadde ingen bestevenn, men kunne leke med alle, foretrakk i mange situasjoner de voksne. 

Hun lekte ofte ved siden av istedenfor med, altså feks om leken var far mor og barn så ble hun sittende og lage huset istedenfor å gå inn i rollen sin. 

Hun sov dårlig og var veldig glad i bøker og kosedyr. Elsket Lego. Spiste helst samme mat hele tiden og ville se det samme på tv.

...

Hadde særinteresser som ikke passet helt for alderen og kledde seg «rart», men jeg tenkte hun bare var alternativ. Svært høytpresterende på skolen og gikk ut av vgs med nesten bare 6 i alle fag - klarer ikke gjøre ting halvveis, selv om det sliter henne ut. 

Fikk diagnosen sent. 

Anonymkode: 11836...ca2

Veldig mye av dette passer min jente også. Hun er 18 nå, og vi startet for sent med utredning så hun var over 16 og velger selv. Hun er i ytterkanten av et spektrum, fungerer godt på mange arenaer. På sine premisser.

Forutsigbarhet er ekstremt viktig. Når skal vi spise middag. Hva skal vi ha? Hvem skal sitte ved bordet?

Sosiale settinger fungerer når det er en plan og en hensikt, hun fungerer i små grupper der man jobber sammen om noe. Men sosial henging funker ikke. Da skjønner hun ikke reglene.

Hun er nok annerledes til at det gjør fryktelig vondt å kjenne på at man ikke passer inn, men så rigid at hun ikke klarer å file kantene sine ned for å bli inkludert. Som 18åring mister hun mange arenaer nå fordi det blir mye alkohol og fest, hun synes det er fryktelig slitsomt men vi er enige om at hun må takke nok ja til at hun fortsetter å bli invitert. Så kan hun heller komme tidlig, ha en cider i hånda uten å drikke (som jeg sponser) også henter jeg i 23 tiden. Hun kan skylde på jobb eller meg at hun må hjem da.

Anonymkode: 81a5f...ea4

[AnonymBruker]

Skulle si "valgte selv å ikke få en diagnose selvom løpet var påstartet" 

Anonymkode: 81a5f...ea4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Husk at nevrotypiske også er ulike og KAN være krevende de også. 

Anonymkode: 210e5...92c

Bare hold kjeft. 

Vi har et nevrodivergent og et normalt barn. Det kan ikke SAMMENLIGNES på noen som helst måte 

Anonymkode: e596a...174

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Vi hadde ingen anelse om at han hadde asberger før han var 17 år gammel.

I barnehagen var han blid og omgjengelig, lekte både sammen med andre og alene. Litt veslevoksen, langt framme mtp intelligens/kognitivt og språklig. Litt voksent vokabular. Hadde ikke noen bestevenn, men vekslet på hvem han lekte mest med. 

Hadde ikke særinteresser, var ikke spesielt rigid, hadde ikke problemer med overganger eller plutselige endringer. Aldri vært "vanskelig" mtp klær eller mat. Er rolig, trygg og stødig, god selvtillit og er ikke redd eller engstelig for noe.

Lekte sjelden med andre barn på fritiden, men det er få/ingen barn i nærområdet her så det var ikke så rart.

Har aldri hatt behov for tilrettelegging i barnehage eller skole. Aldri utagering. Har hatt få venner, aldri vært en del av noen gjeng, men har ikke blitt mobbet heller, som vi vet om. Har utrolig lite fravær, svært pliktoppfyllende. Gode karakterer.

Anonymkode: 9dd33...5ec

Så hvorfor valgte dere utredning da, hvis han aldri hadde noen utfordringer?

Anonymkode: e596a...174

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Vi hadde ingen anelse om at han hadde asberger før han var 17 år gammel.

I barnehagen var han blid og omgjengelig, lekte både sammen med andre og alene. Litt veslevoksen, langt framme mtp intelligens/kognitivt og språklig. Litt voksent vokabular. Hadde ikke noen bestevenn, men vekslet på hvem han lekte mest med. 

Hadde ikke særinteresser, var ikke spesielt rigid, hadde ikke problemer med overganger eller plutselige endringer. Aldri vært "vanskelig" mtp klær eller mat. Er rolig, trygg og stødig, god selvtillit og er ikke redd eller engstelig for noe.

Lekte sjelden med andre barn på fritiden, men det er få/ingen barn i nærområdet her så det var ikke så rart.

Har aldri hatt behov for tilrettelegging i barnehage eller skole. Aldri utagering. Har hatt få venner, aldri vært en del av noen gjeng, men har ikke blitt mobbet heller, som vi vet om. Har utrolig lite fravær, svært pliktoppfyllende. Gode karakterer.

Anonymkode: 9dd33...5ec

Hvordan fikk dere/skolen mistanke om at han hadde autisme og fikk han utredet?

Anonymkode: b78bb...e79

[AnonymBruker]

Ekstremt krevende, han er i dag voksen og klarer seg veldig godt ( takket være meg ) har lappen, egen bil og studerer.

Jeg fikk skylden som en ung mor til et problembarn, det holdt på å få alvorlige konsekvenser for oss. 

Takket være ressusterket fikk jeg til å unngå alvorlige konsekvenser, men jeg bvar utslitt.

Vi har det fint i dag.🌸

Anonymkode: ce6b6...133

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ekstremt krevende, han er i dag voksen og klarer seg veldig godt ( takket være meg ) har lappen, egen bil og studerer.

Jeg fikk skylden som en ung mor til et problembarn, det holdt på å få alvorlige konsekvenser for oss. 

Takket være ressusterket fikk jeg til å unngå alvorlige konsekvenser, men jeg bvar utslitt.

Vi har det fint i dag.🌸

Anonymkode: ce6b6...133

Trekk: rigid, vokalske ticks, sanseforstyrrelser, lite venner og problemer med sosialt samspill.

Særinteresse : bøker og blader. Kjapp lesehastighet og intelligent

Anonymkode: ce6b6...133