Irritert på stedatter

[emlia]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Stebarn, ja.  Fæle greier. For du har to typer barn. Du har vanlige barn, altså de som er noens barn. Og så har du stebarn, som er en helt egen underkategori av barn. De er mindre verdt enn andre barn. Og da spiller det ingen rolle at dette stebarnet faktisk er farens barn. For det er relasjonen til stemor som definerer dette barnet, og da er barnet et stebarn. Per definisjon. Ikke et barn.

Anonymkode: a7aa2...230

Leit at du tenker slik på disse barna. 

Tror og håper alle stemødre gjør sitt ytterste (og sikkert 100% mer) for å skape en god relasjon til dette barnet som er med inn i livet hennes. Det er jo viktig for relasjonen til mannen som hun har valgt. Samtidig så tror jeg mange blir overrasket over rollen når hverdagen innhenter en. Ikke alltid det er som en dans på roser, og nei, det er det ikke alltid med egne barn heller.

Poenget er at som stemor forventes det like mye av deg hva gjelder omsorg, praktiske ordninger og kjærlighet for barnet, som det skulle vært ditt eget. Noen får den følelsen for stebarnet, og noen ikke. Det trenger ikke bety at man ikke er glad i det, men jeg tror at man fra naturens side tåler mer fra egne barn. Det ligger en kjærlighet i bunn der, som ikke helt kan sammenlignes med noe.. 

[Romkom]

emlia skrev (2 minutter siden):

Leit at du tenker slik på disse barna. 

Tror og håper alle stemødre gjør sitt ytterste (og sikkert 100% mer) for å skape en god relasjon til dette barnet som er med inn i livet hennes. Det er jo viktig for relasjonen til mannen som hun har valgt. Samtidig så tror jeg mange blir overrasket over rollen når hverdagen innhenter en. Ikke alltid det er som en dans på roser, og nei, det er det ikke alltid med egne barn heller.

Poenget er at som stemor forventes det like mye av deg hva gjelder omsorg, praktiske ordninger og kjærlighet for barnet, som det skulle vært ditt eget. Noen får den følelsen for stebarnet, og noen ikke. Det trenger ikke bety at man ikke er glad i det, men jeg tror at man fra naturens side tåler mer fra egne barn. Det ligger en kjærlighet i bunn der, som ikke helt kan sammenlignes med noe.. 

hvis grensa for andres barn trekkes på at de ikke kontinuerlig har ryddet alle tallerkener ut av rommet skal det sannsynligvis ikke mye til før TS også flytter fra sine egne barn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Datteren hadde spurt om hun kunne komme i høstferien, mannen visste han skulle operere og at jeg var i dårlig form. Han spurte meg ikke om det passet. Hjemmet vårt har alltid vært åpent for henne, men i det siste har jeg trengt fokus på meg selv. For så komme sterkere tilbake. Jeg har et barn å ta meg av for fullt ellers, som jeg nesten ikke klarer å få levert i barnehagen fordi bekkenet mitt er ødelagt. Denne tenåringsjenta vet om disse tingene, men gjør ingenting annet enn å sitte på iPaden sin, klage over ting og spør om å finne på ting selvom hun vet ingen av oss har vært i form. Samboer konkluderte selv med at dette var i orden uten å spør om jeg hadde kapasitet. -ts 

Anonymkode: 56c1c...955

Hæ? Har du en barnehageunge? Og så klager du på at stedatteren klager på at hun må dele rom? Klart ikke en 13 åring skal måtte dele rom med småbarna til far kjæreste. Ikke rart hun klager. Ta barnehageungen inn på rommet deres når 13 åringen er der, og gi 13 åringen space. At du er sliten, er kjedelig så klart.  Men som mor fra før, vet du jo at det hører til morsrollen.

De andre negative følelsene du har ovenfor stedatteren din, er bare sjalusi over en som du føler tar plassen din i hjemmet. Det er ikke for hvem som helst å være stemor. Du må være både raus og ekstra empatisk. Dette passer nok ikke for deg, rett og slett. 

Anonymkode: 038b9...6ef

[emlia]

Romkom skrev (Akkurat nå):

hvis grensa for andres barn trekkes på at de ikke kontinuerlig har ryddet alle tallerkener ut av rommet skal det sannsynligvis ikke mye til før TS også flytter fra sine egne barn

Det kan ikke jeg svare for. Jeg antar kanskje at dette er litt "toppen av isberget", og at slike ting blir triggere for denne følelsen hun har. Det ligger nok masse bak, så er dette utløseren som er enkel å forstå for en selv. 

[AnonymBruker]

Jeg lurer faktisk oppriktig om du har tenkt så nøye på situasjonen. Skal ha et barn til og alt nå er det gnisninger mellom deg og stedatter. Greit du har hormoner og slikt, men det unnskylder ikke tankegangen /oppførselen din. 
 

Det kommer til å bli noen krevende år dette, en tenåring, barnehagebarn og et til på vei. Jeg ville prøvd å snu denne tankegangen din, om stedatteren ”en til i huset“. Klart hun merker du ikke vil ha henne der og gjør seg jo selvsagt ennå vanskligere.

Anonymkode: b54d4...0cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Datteren hadde spurt om hun kunne komme i høstferien, mannen visste han skulle operere og at jeg var i dårlig form. Han spurte meg ikke om det passet. Hjemmet vårt har alltid vært åpent for henne, men i det siste har jeg trengt fokus på meg selv. For så komme sterkere tilbake. Jeg har et barn å ta meg av for fullt ellers, som jeg nesten ikke klarer å få levert i barnehagen fordi bekkenet mitt er ødelagt. Denne tenåringsjenta vet om disse tingene, men gjør ingenting annet enn å sitte på iPaden sin, klage over ting og spør om å finne på ting selvom hun vet ingen av oss har vært i form. Samboer konkluderte selv med at dette var i orden uten å spør om jeg hadde kapasitet. -ts 

Anonymkode: 56c1c...955

Så barnet ditt er greit? Men ikke samboern din sin datter? Hvorfor ikke sende ungen din bort? Hva hadde du tenkt om en evt ny bonusmor hadde vært sånn mot ditt barn? Hadde du likt det? Ang rydding sett ned foten! Selvfølgelig skal man rydde etter seg. Når det gjelder den trassige drittungeoppførselen din om at du flytter, så værsågod! Tror mannen din og datter (hvertfall henne) hadde fått det bedre.

Anonymkode: 26431...389

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men du skjønner vel og at det blir noe helt annet når det gjelder ditt eget barn. Jeg takler mine egne barn selv om jeg har en dårlig dag men andres det blir noe annet. Når ts får eget barn så blir saken en helt annen. 

Denne 13 åringen må og tilpasse seg en endring i familien og at ts er gravid og svært hormonell. Det kan gå ut over babyen trivsel også det er ikke kun mor som lider når det blir for mye kav.

Anonymkode: 883dc...5b5

Du må takle stebarn når du selv har valgt å bli sammen med en med barn fra før. Og hvis det blir annerledes når ts får en baby til så tenker jeg med gru på den stakkars trettenåringen som sikkert da blir ennå mer forskjellsbehandlet av ts enn nå.

Endret torsdag kl. 20:44 av Maleficenta

[AnonymBruker]

Herregud stakkars jente. Jeg synes du burde vise denne tråden til far så han får se hvor for jævlig motbydelig menneske du er.

Anonymkode: 6a36b...025

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (8 timer siden):

Du må takle stebarn når du selv har valgt å bli sammen med en med barn fra før. Og hvis det blir annerledes når ts får en baby til så tenker jeg med gru på den stakkars trettenåringen som sikkert da blir ennå mer forskjellsbehandlet av ts enn nå.

Ja, enig.

Selvfølgelig er det vanlig å elske sine egne barn mer enn andres, men skal du først bli stemor så er det vel litt tommelfingerregel å ikke helt ÅPENBART forskjellsbehandle, og la barna få vite hvem som er mest og minst verdt. 13-åringen er nederst på rangstigen for TS, faktisk helt persona non grata nå fordi det er tallerkener på rommet, og hun er et barn som bare kan velges bort når TS er sliten. 

Det er ikke sånn det funker. Og jeg vil jo tro at tenåringen også merker det, det er en klein og vanskelig alder hvor vel alle har slitt litt med selvbildet mens vi finner oss sjøl, og å ha en stemor som hater deg inni seg er nok ikke spesielt hjelpsomt.-p

Anonymkode: a1404...332

[AnonymBruker]

Jeg er i en lik situasjon, bare at barna er mine egne biologiske 😂 Jeg er verdens mest tålmodige person til vanlig, er ALLTID positiv, har fått utallige meldinger, blomster og gaver fra bl.a kollegaer som savner "mitt blide sinn", "solskinnsstrålen", "den som kan få en grå dag til å bli fantastisk", men nå som jeg er gravid og har anemi, fatigue og bekkenløsning så er jeg sur som en fele. Min mann på 7.året og jeg har ALDRI kranglet gjennom vårt forhold, utenom nå i graviditeten. Min sønn på 14 år og jeg har ALDRI kranglet/diskutert, kun nå når jeg er gravid. 12-åringen er en propell, så der har jeg vært i diskusjoner før. Uansett, det er sikkert like uutholdelig for dem som det er for meg. Hadde blitt rimelig irritert om en 13-åring syter, klager, roter og griser. Jeg MÅ ha det ryddig og rent hjemme eller så blir jeg frustrert og irritert. 14-åringen VET at dersom han ikke rydder etter seg, så får det konsekvenser. Det samme gjør 12-åringen. Ingen utetid med venner, playstation eller annen moro. Det må vente til ETTER de har ryddet. Får 13-åringen konsekvenser? Jeg ser hun er på ipad. Ipad får vente til ETTER at rommet er ryddig. Vi har en regel om at ingen får spise på rommet sitt. Det med spising andre steder i huset enn ved stuebordet/kjøkkenet hadde jeg sslåtter æardt ned på. Grunnen er at jeg ønsker at p6æ9pp skal være felles og hyggelig. Tenåringen spiser oftere enn oss andre, men da har jeg mulighet til å sitte med han ved bordet for å ta en prat om dagen. Å trekke seg inn på rommet alene kan gjøres alle andre tider i døgnet. 

Husk at dette må taes i fredstid, og at det er far som kanskje bør ta den oppdragelses-biten nå når du er sliten. Ikke ta noen store beslutninger nå når du er gravid. Jeg har også tenkt på å ende forholdet, rømme fra barna og andre helt absurde tanker nå når jeg er gravid. Jeg blir barnslig og tenker ikke alltid rasjonelt. God bedring til dere begge. Det er heldigvis ikke lenge igjen nå

Anonymkode: cfbe1...1b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er i en lik situasjon, bare at barna er mine egne biologiske 😂 Jeg er verdens mest tålmodige person til vanlig, er ALLTID positiv, har fått utallige meldinger, blomster og gaver fra bl.a kollegaer som savner "mitt blide sinn", "solskinnsstrålen", "den som kan få en grå dag til å bli fantastisk", men nå som jeg er gravid og har anemi, fatigue og bekkenløsning så er jeg sur som en fele. Min mann på 7.året og jeg har ALDRI kranglet gjennom vårt forhold, utenom nå i graviditeten. Min sønn på 14 år og jeg har ALDRI kranglet/diskutert, kun nå når jeg er gravid. 12-åringen er en propell, så der har jeg vært i diskusjoner før. Uansett, det er sikkert like uutholdelig for dem som det er for meg. Hadde blitt rimelig irritert om en 13-åring syter, klager, roter og griser. Jeg MÅ ha det ryddig og rent hjemme eller så blir jeg frustrert og irritert. 14-åringen VET at dersom han ikke rydder etter seg, så får det konsekvenser. Det samme gjør 12-åringen. Ingen utetid med venner, playstation eller annen moro. Det må vente til ETTER de har ryddet. Får 13-åringen konsekvenser? Jeg ser hun er på ipad. Ipad får vente til ETTER at rommet er ryddig. Vi har en regel om at ingen får spise på rommet sitt. Det med spising andre steder i huset enn ved stuebordet/kjøkkenet hadde jeg slått hard ned på. Grunnen er at jeg ønsker at måltider skal være felles og hyggelig. Tenåringen spiser oftere enn oss andre, men da har jeg mulighet til å sitte med han ved bordet for å ta en prat om dagen. Å trekke seg inn på rommet alene kan gjøres alle andre tider i døgnet. 

Husk at dette må taes i fredstid, og at det er far som kanskje bør ta den oppdragelses-biten nå når du er sliten. Ikke ta noen store beslutninger nå når du er gravid. Jeg har også tenkt på å ende forholdet, rømme fra barna og andre helt absurde tanker nå når jeg er gravid. Jeg blir barnslig og tenker ikke alltid rasjonelt. God bedring til dere begge. Det er heldigvis ikke lenge igjen nå

Anonymkode: cfbe1...1b1

Hjelpes, hva skjedde her da? Har rettet noen skrivefeil nå.

Anonymkode: cfbe1...1b1

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (På 8.10.2026 den 22.40):

Du må takle stebarn når du selv har valgt å bli sammen med en med barn fra før. Og hvis det blir annerledes når ts får en baby til så tenker jeg med gru på den stakkars trettenåringen som sikkert da blir ennå mer forskjellsbehandlet av ts enn nå.

Da blir hun nok mer hos sin mor som er det ts vil.

Jeg hadde personlig aldri satt meg i en slik situasjon da jeg har nok med de felles barna mannen og jeg har. 

Anonymkode: 883dc...5b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.10.2026 den 3.59):

Jeg er gravid og stedatteren irriterer vettet av meg! Hun klager på rommet sitt mens vi leier, vi bygger hus. Og at hun må dele rom, klager på at andre i leiligheten bråker mens hun sover og er generelt misfornøyd med bosituasjonen. Da forstår jeg ikke hvorfor hun velger å være hos faren hvis alt er så ille. Klager og syter over å skal bli storesøster også. Begynner å bli lei. Det er noe hele tiden! Hvordan ta tak?

Anonymkode: 56c1c...955

Stemor fra helvete hører jeg. Dette burde du tenkt på før du parret deg med faren hennes. Jeg forstår ikke hvorfor du vaøgte å bli gravios med faren hennes hvis hun er så ille - hun kommer nemlig med på kjøpet. 

Men du kan jo ta tak ved å flytte fra mannen og bli alenemor.

Anonymkode: 4304f...759

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Da blir hun nok mer hos sin mor som er det ts vil.

Jeg hadde personlig aldri satt meg i en slik situasjon da jeg har nok med de felles barna mannen og jeg har. 

Anonymkode: 883dc...5b5

Men det har ts gjort og hun må skjerpe seg. Konsekvensen blir ikke bare at hun blir mer hos din mor men at hun vil slite med det at hun ikke føler seg velkommen av stemor og far og vil føle seg skjøvet til side, noe som vil ødelegge hennes forhold med din far og ditt stesøsken og halvsøsken 

Endret lørdag kl. 21:26 av Maleficenta

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.10.2026 den 5.17):

Blir ekstra byrde når datteren nekter å rydde opp etter seg. -ts

Anonymkode: 56c1c...955

Skal du flytte ut når ditt barn ikke rydder? Ond stemor er hva du er

 

Anonymkode: e137b...564

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (På 8.10.2026 den 5.03):

Hun er 13 år. Jeg kan nesten ikke gå pga. bekkenløsning, og må rydde opp etter henne, sette på klær, lage mat, ordne ditt og datt. Jeg gav beskjed til faren at jeg egentlig ikke orket og hadde energi til å tilbringe høstferien med en ekstra i hus, men det ble ikke respektert. Så jeg er generelt veldig sint om dagen og føler meg ikke som meg selv. Etter all klaging, så er grensen min nådd. 

Anonymkode: 56c1c...955

En 13 -åring klarer fint å rydde etter seg selv . Og bidra til enkel matlaging , vask etc  . Høres ut som far har en liten jobb å gjør her.. med å gå foran som et godt eksempel ved å vise deg forståelse , hjelp og respekt . 

[AnonymBruker]

Kunne like greit være din biologiske tenåringsdatter, men da ville tonen vært annerledes og toleransen noe helt annen. 

Anonymkode: f23e1...3d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Stemor fra helvete hører jeg. Dette burde du tenkt på før du parret deg med faren hennes. Jeg forstår ikke hvorfor du vaøgte å bli gravios med faren hennes hvis hun er så ille - hun kommer nemlig med på kjøpet. 

Men du kan jo ta tak ved å flytte fra mannen og bli alenemor.

Anonymkode: 4304f...759

Det er ganske lav terskel for å være “stemor fra helvete” hvis alt som kreves er at man ikke orker tenåringer som ikke rydder opp etter seg, når man selv er høygravid med bekkenløsning og smerter. Hvis jenta hadde vært ts sin egen datter hadde hun nok aldri fått lov til å holde på slik, men i stedet kommer ts inn her for en utblåsning. Og det må hun få lov til. 

Anonymkode: dfcff...7c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.10.2026 den 5.03):

Hun er 13 år. Jeg kan nesten ikke gå pga. bekkenløsning, og må rydde opp etter henne, sette på klær, lage mat, ordne ditt og datt. Jeg gav beskjed til faren at jeg egentlig ikke orket og hadde energi til å tilbringe høstferien med en ekstra i hus, men det ble ikke respektert. Så jeg er generelt veldig sint om dagen og føler meg ikke som meg selv. Etter all klaging, så er grensen min nådd. 

Anonymkode: 56c1c...955

Hun oppfører seg som en vanlig tenåring, med andre ord. Hvis du ikke klarer å rydde etter henne, hvor er far?

Her må din partner steppe opp omsorgen for barnet sitt. Ikke rart det blir litt opprør. Høres ikke ut som ungen har sin tyrgge plass der

Anonymkode: b97bf...bc4

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (21 timer siden):

Men det har ts gjort og hun må skjerpe seg. Konsekvensen blir ikke bare at hun blir mer hos din mor men at hun vil slite med det at hun ikke føler seg velkommen av stemor og far og vil føle seg skjøvet til side, noe som vil ødelegge hennes forhold med din far og ditt stesøsken og halvsøsken 

Jenta må skjerpe seg. Det er ikke ts som er sårbar og gravid som har all skyld. Hadde dette vært hennes bilogiske datter så hadde det vært helt ok å stille krav, men når det er stebarn så er det liksom så fryktelig synd på dem okke som.

Anonymkode: 883dc...5b5