AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #1 Skrevet 3 timer siden Jeg er gravid og stedatteren irriterer vettet av meg! Hun klager på rommet sitt mens vi leier, vi bygger hus. Og at hun må dele rom, klager på at andre i leiligheten bråker mens hun sover og er generelt misfornøyd med bosituasjonen. Da forstår jeg ikke hvorfor hun velger å være hos faren hvis alt er så ille. Klager og syter over å skal bli storesøster også. Begynner å bli lei. Det er noe hele tiden! Hvordan ta tak? Anonymkode: 56c1c...955
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #3 Skrevet 3 timer siden Hva er hennes alder? Det er masse informasjon som du har utelatt, og som er avgjørende for hva dere kan gjøre. Du må huske at du er den voksne, det ligger i stor grad på deg å være den trygge voksne i relasjonen til henne. Når du sier du ikke forstår hvorfor hun velger å være hos faren "hvis alt er så ille", så viser du svært lite forståelse både for det å være barn med skilte foreldre og forelder. Lite empatisk. At du er hormonell unnskylder ingenting! Anonymkode: b2b8f...bde 8 7
AnonymBruker Skrevet 2 timer siden #4 Skrevet 2 timer siden Ja, det kan være slitsomt med folk som klager og er misfornøyde «hele tiden». Du skriver ikke noe om hvor gammel hun er eller hvor lenge klagingen har pågått. Du kan også prøve å huske på at du er voksen og kan prøve å snakke med henne og finne ut hvorfor hun synes det er så vanskelig. Og så kan tenke over at en eller annen gang i livet har du sannsynligvis vært den slitsomme som beklaget deg over noe. Anonymkode: cf9e1...e55 3
AnonymBruker Skrevet 2 timer siden #5 Skrevet 2 timer siden Sier som den over her, husk at du er den voksne her! Litt rar av deg som voksen å skrive «hvis alt er så ille, så forstår jeg ikke hvorfor hun velger å bo hos faren» - det er faren hennes? Anonymkode: 3c6a7...1c7 4
AnonymBruker Skrevet 2 timer siden #6 Skrevet 2 timer siden AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Ja, det kan være slitsomt med folk som klager og er misfornøyde «hele tiden». Du skriver ikke noe om hvor gammel hun er eller hvor lenge klagingen har pågått. Du kan også prøve å huske på at du er voksen og kan prøve å snakke med henne og finne ut hvorfor hun synes det er så vanskelig. Og så kan tenke over at en eller annen gang i livet har du sannsynligvis vært den slitsomme som beklaget deg over noe. Anonymkode: cf9e1...e55 Hun er 13 år. Jeg kan nesten ikke gå pga. bekkenløsning, og må rydde opp etter henne, sette på klær, lage mat, ordne ditt og datt. Jeg gav beskjed til faren at jeg egentlig ikke orket og hadde energi til å tilbringe høstferien med en ekstra i hus, men det ble ikke respektert. Så jeg er generelt veldig sint om dagen og føler meg ikke som meg selv. Etter all klaging, så er grensen min nådd. Anonymkode: 56c1c...955 1
AnonymBruker Skrevet 2 timer siden #7 Skrevet 2 timer siden AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Hun er 13 år. Jeg kan nesten ikke gå pga. bekkenløsning, og må rydde opp etter henne, sette på klær, lage mat, ordne ditt og datt. Jeg gav beskjed til faren at jeg egentlig ikke orket og hadde energi til å tilbringe høstferien med en ekstra i hus, men det ble ikke respektert. Så jeg er generelt veldig sint om dagen og føler meg ikke som meg selv. Etter all klaging, så er grensen min nådd. Anonymkode: 56c1c...955 En ekstra i hus? Hun er jo ikke hos deg, men hos faren. Hun var der før deg, da får du heller flytte ut. Akkurat nå begynner du å ligne på den slemme stemoren til askepott. Anonymkode: 038b9...6ef 16 8
AnonymBruker Skrevet 2 timer siden #8 Skrevet 2 timer siden Når man ber tenåringen om å rydde opp etter seg, det ligger kniver, tallerkner, klær overalt! Da har jeg rett til å gi beskjed om at jeg ikke orker en til i hus når jeg knapt kan gå på beina. - ts. Dette var heller ikke fars høstferie, men jeg skal ta å flytte ut ja. Det er til det beste 😊 Anonymkode: 56c1c...955 1
AnonymBruker Skrevet 2 timer siden #9 Skrevet 2 timer siden AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Hun er 13 år. Jeg kan nesten ikke gå pga. bekkenløsning, og må rydde opp etter henne, sette på klær, lage mat, ordne ditt og datt. Jeg gav beskjed til faren at jeg egentlig ikke orket og hadde energi til å tilbringe høstferien med en ekstra i hus, men det ble ikke respektert. Så jeg er generelt veldig sint om dagen og føler meg ikke som meg selv. Etter all klaging, så er grensen min nådd. Anonymkode: 56c1c...955 Igjen - DU valgte å bli sammen med og få barn med en mann som har barn fra før. Denne jenta er en del av din familie nå. Denne jenta var en del av sin fars familie i mange år før du kom inn i bildet. Mannens og ditt hjem ER også jentas hjem. Hun er 13 år og hormonell av tenåringshormoner, hun skal plutselig få et stesøsken samtidig som hun har en sint og hormonell stemor som ikke ønsker henne der... Om du ikke orker dine manns barn i huset, da bør du virkelig vurdere om dette forholdet er noe for deg. Beklager å si det til deg når du er gravid og dårlig, men det er sannheten. Ja, du er dårlig, jeg har empati med deg for den delen. Men du kan velge å ikke leke martyr, du kan velge å gjøre det du greier, og så la far få ta resten når han kommer hjem fra jobb. Dere er alle i en unntakstilstand - hva med å heller prøve å vri den til noe positivt, slik at dere får det bedre alle sammen når babyen kommer? Drit i rot - forsøk å få et godt forhold til din stedatter før det er for sent! Anonymkode: b2b8f...bde 7 1
AnonymBruker Skrevet 2 timer siden #10 Skrevet 2 timer siden Tar heller enkleste utvei. Jeg velger å flytte. -ts Anonymkode: 56c1c...955 1
AnonymBruker Skrevet 2 timer siden #11 Skrevet 2 timer siden AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Når man ber tenåringen om å rydde opp etter seg, det ligger kniver, tallerkner, klær overalt! Da har jeg rett til å gi beskjed om at jeg ikke orker en til i hus når jeg knapt kan gå på beina. - ts. Dette var heller ikke fars høstferie, men jeg skal ta å flytte ut ja. Det er til det beste 😊 Anonymkode: 56c1c...955 Det er ikke "en til i hus". Der far bor, der bor jenta også. Anonymkode: b2b8f...bde 2
AnonymBruker Skrevet 2 timer siden #12 Skrevet 2 timer siden Blir ekstra byrde når datteren nekter å rydde opp etter seg. -ts Anonymkode: 56c1c...955 1
Himmelen_91 Skrevet 2 timer siden #13 Skrevet 2 timer siden Nå vet vi ikke så mye om situasjonen, men jeg synes en 13 åring er stor nok til å rydde etter seg. Det ligger vel litt også i at dem slipper unna mye husarbeid i fra tidlig alder. Er selv gravid i uke 13, har en 3 åring hjemme som rydder etter seg og rydder litt rundt i hjemme uten at jeg ber han om det. Tror jeg hadde blitt gæren hvis jeg hadde hatt en 13 åring hjemme som ikke ryddet 😅 1
Lykkeliten* Skrevet 2 timer siden #14 Skrevet 2 timer siden AnonymBruker skrev (37 minutter siden): Hun er 13 år. Jeg kan nesten ikke gå pga. bekkenløsning, og må rydde opp etter henne, sette på klær, lage mat, ordne ditt og datt. Jeg gav beskjed til faren at jeg egentlig ikke orket og hadde energi til å tilbringe høstferien med en ekstra i hus, men det ble ikke respektert. Så jeg er generelt veldig sint om dagen og føler meg ikke som meg selv. Etter all klaging, så er grensen min nådd. Anonymkode: 56c1c...955 Du har ikke vurdert å bli irritert på mannen din da? Det er han som må ta tak når datteren er hos han. Du virker da utrolig umoden når du truer med å flytte, som om det er du som er den trassige tenåringen. Husk at hun er din manns barn som han er like glad i som dere er i babyen som kommer. 9 5
AnonymBruker Skrevet 2 timer siden #15 Skrevet 2 timer siden Lykkeliten* skrev (1 minutt siden): Du har ikke vurdert å bli irritert på mannen din da? Det er han som må ta tak når datteren er hos han. Du virker da utrolig umoden når du truer med å flytte, som om det er du som er den trassige tenåringen. Husk at hun er din manns barn som han er like glad i som dere er i babyen som kommer. Skal innrømme at jeg er litt umoden om dagen når formen er ræva, samboer har operert og stedatter gjør ikke noe. Jeg kan som sagt nesten ikke gå, men alt havner på meg. Husarbeid. Jeg makter nesten ingenting og ser alt på som et slit. Noe jeg ikke gjør til vanlig med verken stedatter, eller mannen. Men han visste hvordan ståen var. Jeg ba han om at vi kunne ta neste høstferie, men likevel kom hun og det er bare klaging og spørsmål om å finne på ting når hun vet hvordan ståen er. Anonymkode: 56c1c...955 1
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #16 Skrevet 1 time siden Selvfølgelig må jun tydde opp etter seg, og gjøre det man kan forvente at en 13-åring skal. MEN du skriver som om du nesten ikke kan fordra jenta. Du sier at hun klager, men du virker da temmelig klagende selv. Ingen skal flytte sammen med en mann som har barn fra før om man ikke liker det barnet veldig godt. Og i hvertfall ikke bli gravid med ham. Min stedatter var 12 den sommeren vi bygde hus, og hun var ikke akkurat superfornøyd med at vi var opptatt med huset absolutt hele sommeren. Det hadde vi full forståelse for, og prøvde å gjøre det beste ut av det. Hun har alltid vært en super jente, som nå forlengst er voksen 🙂. Jeg blir fryktelig irritert på folk som danner nye familier uten å ha de rette følelsene for stebarn. Da er det bedre at dere avslutter forholdet, og lærer av det. Anonymkode: e3115...90a 4 1
Lykkeliten* Skrevet 1 time siden #18 Skrevet 1 time siden AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Helt enig! -ts Anonymkode: 56c1c...955 Hva er du enig i?
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #19 Skrevet 1 time siden Lykkeliten* skrev (Akkurat nå): Hva er du enig i? At man avslutter forholdet, og tar lærdom av det. Anonymkode: 56c1c...955
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #20 Skrevet 1 time siden AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg er gravid og stedatteren irriterer vettet av meg! Hun klager på rommet sitt mens vi leier, vi bygger hus. Og at hun må dele rom, klager på at andre i leiligheten bråker mens hun sover og er generelt misfornøyd med bosituasjonen. Da forstår jeg ikke hvorfor hun velger å være hos faren hvis alt er så ille. Klager og syter over å skal bli storesøster også. Begynner å bli lei. Det er noe hele tiden! Hvordan ta tak? Anonymkode: 56c1c...955 Om folk bråker når hun skal sove (med mindre det er midt på dagen) så har jeg da all forståelse for det, man må ta hensyn til hverandre. Du må snakke med mannen din og be han ta ansvar for husarbeidet. Du bør også forsøke å være mer raus med stedatteren din, jeg tviler på at du var den enkleste å ha med å gjøre da du var 13 og full av hormoner (basert på tullet du skriver om å flytte ut). Løsningen er at stedatterens far stepper inn og tar ansvar både for husarbeid og å underholde henne, også må du forklare henne at du ikke kan finne på mye med henne fordi du sliter med kroppen. Dere kan selvsagt snakke med henne om å rydde opp etter seg, men det er nok best at mannen din tar disse samtalene siden du er et hormontroll akkurat nå. Anonymkode: 8e8b3...bfb 4 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå