Hvor mye holde sammen for barnas skyld?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hun skriver at de rundt reagerer på måten han snakker til henne på. Det er ikke uvanlig å ikke oppleve det like alvorlig selv når man står i det.

Så lenge vi var sammen så dysset jeg ned alt. Åpnet jeg meg opp litt så pyntet jeg veldig på det. Da det var slutt så delte jeg alt, og det var først da jeg så andres reaksjoner på det jeg fortalte at jeg skjønte hvor ille det faktisk hadde vært. Hverdagen du lever i blir normalen din.

Altså, jeg glemmer aldri den første ordentlige "barnefrie" uken min, hvor jeg dro på trening etter jobb, reiste hjem til dusj og middag og tenkte "er det innafor å reise på kjøpesenteret en time før stenging?". Da innså jeg at jeg ikke hadde vært noe sted uten å måtte dele det med noen på 6 år. Eller å i det hele tatt bestemme meg for å gjøre noe uten å diskutere det. 

 

Anonymkode: 6b18f...fa3

Det høres forferdelig ut det du har vært igjennom ja! Sånn skal man ikke akseptere ❤️

Og ja, det er riktig som du sier. For meg er dette hverdagen, og jeg dysser ned for familie og venner. Kan bare se for meg hvordan de ville reagert om de hørte om de gangene han sier ting som at han kanskje må laste ned Tinder igjen fordi jeg ikke var i humør til å være intime den kvelden, eller at om jeg spiser det ene eller det andre så vil han ikke ha flere barn med meg. 

Anonymkode: a0382...354

[AnonymBruker]

Erfaringen min er at det gikk seg til. Jeg tenkte på skilsmisse, men så skjedde det ting, vi så hverandre. 

Men i dette tilfelle ble jeg utbrent, og deretter bitter og lei fordi han ikke hadde tatt mer tak. Han gjorde det, mens jeg holdt avstand, så.skjedde noe fælt- og han var en helt, og vi kom nærmere.

Bare livet, modning, ta noen valg som skjedde. Ungene har flyttet ut, og vi er enda gift lykkelig nå. 

Anonymkode: f5d68...e7a

[Perle]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS igjen her. Fælt da dere skulle rotte dere sammen da. Som sagt handler dette om mer enn hverdagslige ting. Familien min reagerer ikke på om jeg tar mer oppvask, de reagerer på ting han sier til meg og hvordan han sier det. Og enda de er bekymret er det så mye de ikke vet som jeg ikke har turt å snakke med de om fordi jeg ikke vil de skal tenke dårligere om han. Som at han stikker og legger seg mens jeg står med skrikende unger fordi «han er sliten», hvordan han drar av gårde for å gjøre sine ting midt i leggetid hvor jeg blir stående alene flere ganger i uken. Hvordan han drar av gårde for sine egne aktiviteter i helgen så jeg igjen blir alene med barna. Og ja, om jeg har prøvd å snakke med han om det!, men som alltid ender i krangel fordi «han trenger det og blir et bedre menneske», mens jeg står igjen og ikke får tatt en dusj i fred engang. 
Selvom han ikke er voldelig og slår meg så kan det føles vondt psykisk å få ordentlig stygge kommentarer i ansiktet..

Anonymkode: a0382...354

Begynn å få oversikt over ökonomi, og stönader og ny bolig om det er du som må flytte. 

Som de fleste andre menn som ikke har interesse av familien/barna sine mens de er gift, så kommer han sikkert til å kreve 50/50. Både med tanke på å "straffe" deg og for slippe og betale bidrag. Vär forberdet på dette, men om han er en stor egoist nå med trang til "egentid" kommer dette aldri til å fungere for ham i lengden. 

Han er slem Ts. Han oppförer seg såpass ille at de rundt deg har negynt å reagere. Da pleier det å väre ille, for de fleste klarar å "holde masken" ute blandt folk. 

Han kommer ALDRI til å forandre seg. Du er ung, barna er små og du/dere vill få det mye bedre alene. 
 

Endret 9. september av Perle

[AnonymBruker]

Perle skrev (1 minutt siden):

Begynn å oversikt over ökonomi, og stönader og ny bolig om det er du som må flytte. 

Som de fleste andre menn som ikke har interesse av familien/barna sine mens de er gift, så kommer han sikkert til å kreve 50/50. Både med tanke på å "straffe" deg og for slippe og betale bidrag. Vär forberdet på dette, men om han er en stor egoist nå med trang til "egentid" kommer dette aldri til å fungere for ham i lengden. 

Han er slem Ts. Han oppförer seg såpass ille at de rundt deg har negynt å reagere. Da pleier det å väre ille, for de fleste klarar å "holde masken" ute blandt folk. 

Han kommer ALDRI til å forandre seg. Du er ung, barna er små og du/dere vill få det mye bedre alene. 
 

Hva med å stille spm om hva har han faktisk gjort. Og hva TS ikke har gjort riktig mht ham. Ingen stiller slike spm. Folk stempler ham basert på én part sine ord. Det er jo banalt. Ingen kritiske stemmer mot mor. Kjære, vakre vene. 

Anonymkode: ed51f...33f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Det høres forferdelig ut det du har vært igjennom ja! Sånn skal man ikke akseptere ❤️

Og ja, det er riktig som du sier. For meg er dette hverdagen, og jeg dysser ned for familie og venner. Kan bare se for meg hvordan de ville reagert om de hørte om de gangene han sier ting som at han kanskje må laste ned Tinder igjen fordi jeg ikke var i humør til å være intime den kvelden, eller at om jeg spiser det ene eller det andre så vil han ikke ha flere barn med meg. 

Anonymkode: a0382...354

Dette er sykt. Psykisk vold.

Anonymkode: c6afc...a9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det høres forferdelig ut det du har vært igjennom ja! Sånn skal man ikke akseptere ❤️

Og ja, det er riktig som du sier. For meg er dette hverdagen, og jeg dysser ned for familie og venner. Kan bare se for meg hvordan de ville reagert om de hørte om de gangene han sier ting som at han kanskje må laste ned Tinder igjen fordi jeg ikke var i humør til å være intime den kvelden, eller at om jeg spiser det ene eller det andre så vil han ikke ha flere barn med meg. 

Anonymkode: a0382...354

Og dette skal man heller ikke akseptere❤️

Anonymkode: 6b18f...fa3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det høres forferdelig ut det du har vært igjennom ja! Sånn skal man ikke akseptere ❤️

Og ja, det er riktig som du sier. For meg er dette hverdagen, og jeg dysser ned for familie og venner. Kan bare se for meg hvordan de ville reagert om de hørte om de gangene han sier ting som at han kanskje må laste ned Tinder igjen fordi jeg ikke var i humør til å være intime den kvelden, eller at om jeg spiser det ene eller det andre så vil han ikke ha flere barn med meg. 

Anonymkode: a0382...354

Psykisk vold

Been there done that. Gaslightning og hersketeknikker. Nedsettende og ble kalt både hore og heks, FORAN barna. Slått fysisk. Og jeg ble for lenge, pga barna. Så da min yngste datter på 13 år spurte om vi ikke burde skilles og hun var bekymret for meg, så skjønte jeg at ting var gått for langt. Jeg så syk ut, jeg var fysisk syk, klarte ikke å stå i jobb. Men utad skulle vi stille opp som den perfekte familien vi var. Og alle trodde han var verdens snilleste. At jeg var heldig som hadde han i livet mitt. De skulle bare visst. Jeg gråt inni meg når vi hadde hatt besøk og gjestene skulle gå. Da ble jeg igjen med HAN. Jeg kunne ikke gå noen vei, jeg var stuck. Følte at dette var resten av livet mitt og gikk rett i kjelleren. Til min datter ble så bekymret at hun ville gjøre alt for at mamma ble glad igjen. Jeg kjente lenge på at det var min feil at han var slik, at det var jeg som gjorde noe galt. Så jeg reparerte og gjorde alt for at ting skulle være på stell. Men så nervøs som jeg var, så gjorde jeg feil. Stekte maten litt for mye fordi jeg var så nervøs for at maten ikke ble perfekt. Vasket og ryddet som en gal, slik at han ikke hadde noe å klage på. Jeg kan skrive en hel roman/ serie om livet mitt med han. Men jeg gikk da mine barn var 14 og 17 år, langt på overtid. Nå har vi et rolig og fredelig liv sammen og jeg får puste. Selv om ts skriver at det ikke er et forhold med vold eller utroskap, så vil jeg kalle samboers oppførsel for voldelig. Spesielt viss hun tilpasset livet sitt etter hans lune og holder sannheten skjult for andre. 

Anonymkode: d89cf...9cd

[AnonymBruker]

Så mannen til ts er ond og voldelig? Hvorfor kom ikke det frem i hovedinnlegget?

Anonymkode: 486e3...10a

[AnonymBruker]

Jeg holdt ut i flere år på overtid. Burde ikke gjort det. Så du trenger ikke holde ut for barnas skyld. Skill deg for barnas skyld! Det gjorde jeg, angrer ikke et sekund!

Anonymkode: b4a85...505

[Lumine]

Jeg er glad jeg slapp å være 50/50-unge. Så hvis dine må bli det må du i det minste la deres hjem være fritt for stefedre til de har flytta ut. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.9.2026 den 10.31):

Som overskriften sier; hvor mye skal man holde sammen for barnas skyld? Når det ikke gjelder alvorlige tilfeller som vold, rus osv., men alle andre hverdagslige ting. Jeg har alltid drømt om en «A4 familie» og at man lever lykkelig med familien sin. Har selv skilte foreldre som har gått fint, men har ikke ønsket det samme for meg og mine barn. Nå står jeg derimot i et forhold hvor jeg føler vi på dette tidspunktet er sammen bare pga. barna og økonomi. Jeg vet alle forhold har sine greier og ikke alltid er perfekt, men jeg vet at om ikke det var pga. barna og økonomi så hadde jeg gått nå. Da går drømmen om en vanlig familie i tusen knas, men kanskje jeg har mulighet til å bli lykkelig senere i livet. Jeg elsker barna mine høyere enn livet og vil gjøre alt for de, men hadde ikke ønsket at de skal «ta til takke» med et slikt forhold som vi nå har. Noen som har erfaringer å dele?

Anonymkode: a0382...354

Eksen min ønsket skilsmisse etter mange år da har ikke følte seg lykkelig. Det var stress, hverdagsproblemer osv som gjorde at han mente vi fikk det bedre hver for oss. Han elsket meg ikke mere, men var glad i meg. Jeg holdt lenge igjen, for barnas skyld, men til slutt gikk det ikke. 
Etter skilsmissen har det vært hekt forferdelig. Barna som ikke ble berørt av at mor og far ikke alltid var like lykkelige, har tatt dette veldig tungt. Det har vært psykolog, bup osv. Til dere som mener at barna er kloke osv og at de skjønner. De gjør som regel ikke det. Å lære barn at man ikke er lykkelige hele tiden, at man har opp og ned turer og at man av og til og i perioder må stå i det ubehagelige. Det er vel så viktig!!!! Mine barn fikk sjokk, da de følte at vi hadde det så mye bedre enn andre foreldre som kranglet høylydt osv. 

Min største sorg i livet vil være at ekteskapet røk, da barna fikk det mye dårligere etterpå. 

Det er flytting annenhver uke, forholde seg til foreldre som ikke har det bra, sin egen sorg osv. 

nei hold sammen til barna blir voksne, det er mitt råd! Gå å les på hva forskningen sier om skilsmissebarn, dette stemmer. 

Og eksen min? Han bruker nå meg som sin fortrolige og er nok mere ulykkelig nå enn før. 

Anonymkode: 768fc...02d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.9.2026 den 11.13):

Dessverre viser FAKTA at skilsmissebarn kommer tapende ut av både samlivsbruddet, men også generelt i livet. Mange duller seg inn i egenkonstruerte forklaringer om at dersom de ikke har det bra så har heller ikke ungene det bra. Det er bare egenlagde forklaringer for å lette sin egen samvittighet, og er derfor en livsløgn. Det betyr ikke at mennesker som opplever vold og overgrep skal fortsette i forholdet, men at alle andre skal være klar over hva forskning og vitenskapen sier om dette. 

Når man har tatt det innover seg, så får man et bedre grunnlag for å vurdere hva man skal gjøre. 

Anonymkode: bfd9d...da1

Tror ikke barn har det så veldig kult med foreldre som bare krangler, pappaen ikke gjør en dritt med barna og mammaen blir kun undertrykt, les hva hun har skrevet i kommentarfeltet også. 

Jeg blir så irritert av bitterfitter som sitter på sin høye hest å forteller at barna har det bedre når foreldrene er sammen. Om forholdet er giftig som faen, så er det ikke bedre. Ingen barn har det fint med foreldre som er ufine mot hverandre. 

Jeg kan forstå det om man som har har bodd med foreldre som ikke har vist hat mot hverandre, men jeg husker selv fra da jeg var barn hvor lei meg og sint jeg var på pappa for at han fikk mamma til å gråte, de krangla ofte, og ingen av oss søstre syntes det var noe koselig i det hele tatt. 

Anonymkode: cbea3...01a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tror ikke barn har det så veldig kult med foreldre som bare krangler, pappaen ikke gjør en dritt med barna og mammaen blir kun undertrykt, les hva hun har skrevet i kommentarfeltet også. 

Jeg blir så irritert av bitterfitter som sitter på sin høye hest å forteller at barna har det bedre når foreldrene er sammen. Om forholdet er giftig som faen, så er det ikke bedre. Ingen barn har det fint med foreldre som er ufine mot hverandre. 

Jeg kan forstå det om man som har har bodd med foreldre som ikke har vist hat mot hverandre, men jeg husker selv fra da jeg var barn hvor lei meg og sint jeg var på pappa for at han fikk mamma til å gråte, de krangla ofte, og ingen av oss søstre syntes det var noe koselig i det hele tatt. 

Anonymkode: cbea3...01a

Jeg har sjelden sansen for de som skriver en ting i HI, og noe ganske annet underveis. Det er som unnskyldningene for å gå blir lagt inn underveis i diskusjonen.

Du er naturlig nok veldig opptatt av deg selv. Jeg skriver om at forskning og vitenskap forteller oss at skilsmissebarn i snitt har det dårligere både på kort og lang sikt enn andre. Det er for meg viktigere enn at noen som er mindretallet skal fortelle alle andre noe annet. Jeg har allerede tatt høyde for at overgrep, fysisk vold og psykisk vold er selvfølgelige unntak, og hvor den som er utsatt for det bør gå. 

Anonymkode: bfd9d...da1

[AnonymBruker]

https://www.forskersonen.no/barn-debattinnlegg-kultur/ingenting-tyder-pa-at-skilsmisse-eller-samlivsbrudd-svekker-barns-psykiske-helse/2590953

 

Anonymkode: c6afc...a9d

[AnonymBruker]

Skilsmisse går helt fint for barna, med mindre dere framstiller det som verdens undergang 

Anonymkode: aa1ec...325