Hvor mye holde sammen for barnas skyld?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg vet ikke ts, men jeg opplever deg som umoden. Ikke bare umoden, men en eventyrer. Du trenger å lande på jorden. En går ikke fra barnefar på bakgrunn av at familien reagerer på at du gjør mest husarbeid eller fordi han er sosial klein, eller fordi du selv ikke er lykkelig å fått det du "drømte" om. Vel, jeg drømmer om å bli millionær og har fortsatt ikke blitt det. 😛  Jeg er sammen med en irriterende latsabb som såvidt løfter på rumpa si. Han er en bæsjunge. Går jeg fra han? Nei.

Anonymkode: b5882...1da

Men det er jo ditt valg å være sammen med en lat mann som ikke respekterer deg. Hva lærer du barna dine? At det er greit med misogynistiske menn som ikke gjør en dritt i huset, og at døtrene dine bar må godta slik? Husk at dine barn kommer til å repetere foreldrenes forholdsmønster.

Anonymkode: 11f6e...576

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Trenger ikke å være vold og overgrep engang. Jeg gikk fra begge eksene på grunn av utroskap, og fordi de har kuttet ut sexen og samtidig nektet å ha åpent forhold. Jeg tror ikke barna vil ha det så fint av å vite at faren deres, som er gift med mor, ligger med mora til Per og Anette på matbutikken, mens mor later som ingenting. Jeg tror heller ikke at menn som kutter ut sexen med kona, klarer seg uten sex på si i mange år ( i mitt tilfelle var begge utro, samtidig som mitt forslag om å åpne forholdet ble møtt med kontant "nei"). 

Det er forskjellige situasjoner. Hvis mor og far så vidt snakker sammen, og det er amper stemning i huset året rundt, tror jeg ikke barna blir så veldig lykkelige av det.

Anonymkode: 11f6e...576

Ja lytt til denne ts. Riv familien i stykker grunnet at musa di ikke får tilfredsstillelse. Mother of the year

Anonymkode: b5882...1da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja lytt til denne ts. Riv familien i stykker grunnet at musa di ikke får tilfredsstillelse. Mother of the year

Anonymkode: b5882...1da

Skrev jeg noe om musa? Jeg skrev om utroskap. Disse mennene mente det var greit å bestemme at JEG skulle leve i sølibat, mens de forbeholdt seg retten til å pule rundt. Hadde de ikke pult rundt, ville jeg ikke ha gått. Det er den utro parten som river familien i stykker, ikke den som får nok og går. Forresten, hvis du tror at intimitet først og fremst handler om kjønnsorganer, så synes jeg synd på deg. Og hvorfor gifter dere dere med damer dere ikke har lyst på? Merkelige greier.

Anonymkode: 11f6e...576

[AnonymBruker]

TS igjen her. Fælt da dere skulle rotte dere sammen da. Som sagt handler dette om mer enn hverdagslige ting. Familien min reagerer ikke på om jeg tar mer oppvask, de reagerer på ting han sier til meg og hvordan han sier det. Og enda de er bekymret er det så mye de ikke vet som jeg ikke har turt å snakke med de om fordi jeg ikke vil de skal tenke dårligere om han. Som at han stikker og legger seg mens jeg står med skrikende unger fordi «han er sliten», hvordan han drar av gårde for å gjøre sine ting midt i leggetid hvor jeg blir stående alene flere ganger i uken. Hvordan han drar av gårde for sine egne aktiviteter i helgen så jeg igjen blir alene med barna. Og ja, om jeg har prøvd å snakke med han om det!, men som alltid ender i krangel fordi «han trenger det og blir et bedre menneske», mens jeg står igjen og ikke får tatt en dusj i fred engang. 
Selvom han ikke er voldelig og slår meg så kan det føles vondt psykisk å få ordentlig stygge kommentarer i ansiktet..

Anonymkode: a0382...354

[AnonymBruker]

Synes du gikk mye rare svar.

Som barn av noen som skilte seg da jeg var i 20 årene, jeg var sjeeeeeleglad når det endelig skjedde. Hadde håpet på det siden jeg var 10.

Anonymkode: 597ad...862

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Trenger ikke å være vold og overgrep engang. Jeg gikk fra begge eksene på grunn av utroskap, og fordi de har kuttet ut sexen og samtidig nektet å ha åpent forhold. Jeg tror ikke barna vil ha det så fint av å vite at faren deres, som er gift med mor, ligger med mora til Per og Anette på matbutikken, mens mor later som ingenting. Jeg tror heller ikke at menn som kutter ut sexen med kona, klarer seg uten sex på si i mange år ( i mitt tilfelle var begge utro, samtidig som mitt forslag om å åpne forholdet ble møtt med kontant "nei"). 

Det er forskjellige situasjoner. Hvis mor og far så vidt snakker sammen, og det er amper stemning i huset året rundt, tror jeg ikke barna blir så veldig lykkelige av det.

Anonymkode: 11f6e...576

Enig! Dersom far ligger med mora til Per og Annette på matbutikken er det flere bekymringer også; Mattilsynet bl.a. 

 

Spennende flukt fra hverdagen det da; på matbutikken.

Anonymkode: ed51f...33f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

TS igjen her. Fælt da dere skulle rotte dere sammen da. Som sagt handler dette om mer enn hverdagslige ting. Familien min reagerer ikke på om jeg tar mer oppvask, de reagerer på ting han sier til meg og hvordan han sier det. Og enda de er bekymret er det så mye de ikke vet som jeg ikke har turt å snakke med de om fordi jeg ikke vil de skal tenke dårligere om han. Som at han stikker og legger seg mens jeg står med skrikende unger fordi «han er sliten», hvordan han drar av gårde for å gjøre sine ting midt i leggetid hvor jeg blir stående alene flere ganger i uken. Hvordan han drar av gårde for sine egne aktiviteter i helgen så jeg igjen blir alene med barna. Og ja, om jeg har prøvd å snakke med han om det!, men som alltid ender i krangel fordi «han trenger det og blir et bedre menneske», mens jeg står igjen og ikke får tatt en dusj i fred engang. 
Selvom han ikke er voldelig og slår meg så kan det føles vondt psykisk å få ordentlig stygge kommentarer i ansiktet..

Anonymkode: a0382...354

Hvor er vinklingen sett fra han mht deg?

Ikke en eneste gang har du sagt noe bra om ham. 

 

 

Anonymkode: ed51f...33f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

TS igjen her. Fælt da dere skulle rotte dere sammen da. Som sagt handler dette om mer enn hverdagslige ting. Familien min reagerer ikke på om jeg tar mer oppvask, de reagerer på ting han sier til meg og hvordan han sier det. Og enda de er bekymret er det så mye de ikke vet som jeg ikke har turt å snakke med de om fordi jeg ikke vil de skal tenke dårligere om han. Som at han stikker og legger seg mens jeg står med skrikende unger fordi «han er sliten», hvordan han drar av gårde for å gjøre sine ting midt i leggetid hvor jeg blir stående alene flere ganger i uken. Hvordan han drar av gårde for sine egne aktiviteter i helgen så jeg igjen blir alene med barna. Og ja, om jeg har prøvd å snakke med han om det!, men som alltid ender i krangel fordi «han trenger det og blir et bedre menneske», mens jeg står igjen og ikke får tatt en dusj i fred engang. 
Selvom han ikke er voldelig og slår meg så kan det føles vondt psykisk å få ordentlig stygge kommentarer i ansiktet..

Anonymkode: a0382...354

Folk utenfra ser vanligvis det man selv ikke ser, særlig når man har vært i en relasjon lenge og tenker at dette er normalt. Hvis du uansett er mye alene med barna, er det ingenting som endrer seg når du går. Han er ikke interessert i familie.

Anonymkode: 11f6e...576

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Synes du gikk mye rare svar.

Som barn av noen som skilte seg da jeg var i 20 årene, jeg var sjeeeeeleglad når det endelig skjedde. Hadde håpet på det siden jeg var 10.

Anonymkode: 597ad...862

Hvorfor er din situasjon gyldig mht TS sin situasjon?

Anonymkode: ed51f...33f

[AnonymBruker]

Jeg synes det er litt "feigt" å spørre om slik på KG, den som spør om slik vet jo godt at svaret blir "ja du må gå, og det er best for barna at du går". Det er jo selvfølgelig ikke så rett frem som det.

Gå hvis du vil, men ikke baser avgjørelsen på KG. Her får du veldig forutsigbare svar som snører opp under det du ønsker skal være virkeligheten 

Anonymkode: 486e3...10a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg synes det er litt "feigt" å spørre om slik på KG, den som spør om slik vet jo godt at svaret blir "ja du må gå, og det er best for barna at du går". Det er jo selvfølgelig ikke så rett frem som det.

Gå hvis du vil, men ikke baser avgjørelsen på KG. Her får du veldig forutsigbare svar som snører opp under det du ønsker skal være virkeligheten 

Anonymkode: 486e3...10a

Klokt sagt!

Anonymkode: ed51f...33f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

TS igjen her. Fælt da dere skulle rotte dere sammen da. Som sagt handler dette om mer enn hverdagslige ting. Familien min reagerer ikke på om jeg tar mer oppvask, de reagerer på ting han sier til meg og hvordan han sier det. Og enda de er bekymret er det så mye de ikke vet som jeg ikke har turt å snakke med de om fordi jeg ikke vil de skal tenke dårligere om han. Som at han stikker og legger seg mens jeg står med skrikende unger fordi «han er sliten», hvordan han drar av gårde for å gjøre sine ting midt i leggetid hvor jeg blir stående alene flere ganger i uken. Hvordan han drar av gårde for sine egne aktiviteter i helgen så jeg igjen blir alene med barna. Og ja, om jeg har prøvd å snakke med han om det!, men som alltid ender i krangel fordi «han trenger det og blir et bedre menneske», mens jeg står igjen og ikke får tatt en dusj i fred engang. 
Selvom han ikke er voldelig og slår meg så kan det føles vondt psykisk å få ordentlig stygge kommentarer i ansiktet..

Anonymkode: a0382...354

Jeg har vært de selv. Han var også veldig sjalu og kontrollerende, så jeg kunne ikke reise noe sted. Jeg kunne trene, men det måtte dokumenteres med snap gjennom hele økta.

Han var aldri voldelig, men han kunne vente til jeg sovnet før han skrudde på flombelysning på soverommet og skulle avhøre meg om hver minste bevegelse forrige tirsdag f.eks. Han ble aldri fornøyd med svarene, så det endte med skriking vegg i vegg med  barna. Han kunne beskylde meg for utroskap ved middagsbordet, så den lille treåringen min spurte meg hva en "utro hore" var.

Jeg levde med terror i kroppen, og visnet helt bort. Barna mine var jo også vitner til en som snakket nedsettende og stygt til mammaen deres. Det gikk ikke mer. Ja, skilsmisse er tungt for barna, men jeg ville ikke vise de at jeg aksepterte noe sånt. Jeg vet ikke hvor lenge jeg hadde overlevd heller egentlig.

Barna mine var 2 og 3, så de vil jo til slutt ikke huske så mye annet enn livet med to hjem, likevel tror jeg de alltid vil bære med seg en liten sorg over at de ikke har foreldre som bor sammen. Det er hvert fall det jeg har hørt fra venner som har vokst opp med skilte foreldre. Man må vekte det ene opp mot det andre, og i mitt tilfelle landet jeg på at jeg måtte gå.

Anonymkode: 6b18f...fa3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har vært de selv. Han var også veldig sjalu og kontrollerende, så jeg kunne ikke reise noe sted. Jeg kunne trene, men det måtte dokumenteres med snap gjennom hele økta.

Han var aldri voldelig, men han kunne vente til jeg sovnet før han skrudde på flombelysning på soverommet og skulle avhøre meg om hver minste bevegelse forrige tirsdag f.eks. Han ble aldri fornøyd med svarene, så det endte med skriking vegg i vegg med  barna. Han kunne beskylde meg for utroskap ved middagsbordet, så den lille treåringen min spurte meg hva en "utro hore" var.

Jeg levde med terror i kroppen, og visnet helt bort. Barna mine var jo også vitner til en som snakket nedsettende og stygt til mammaen deres. Det gikk ikke mer. Ja, skilsmisse er tungt for barna, men jeg ville ikke vise de at jeg aksepterte noe sånt. Jeg vet ikke hvor lenge jeg hadde overlevd heller egentlig.

Barna mine var 2 og 3, så de vil jo til slutt ikke huske så mye annet enn livet med to hjem, likevel tror jeg de alltid vil bære med seg en liten sorg over at de ikke har foreldre som bor sammen. Det er hvert fall det jeg har hørt fra venner som har vokst opp med skilte foreldre. Man må vekte det ene opp mot det andre, og i mitt tilfelle landet jeg på at jeg måtte gå.

Anonymkode: 6b18f...fa3

Ja. Forstår situasjonen din. Men den er ikke relevant mht TS.

Anonymkode: ed51f...33f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja. Forstår situasjonen din. Men den er ikke relevant mht TS.

Anonymkode: ed51f...33f

Hun skriver at de rundt reagerer på måten han snakker til henne på. Det er ikke uvanlig å ikke oppleve det like alvorlig selv når man står i det.

Så lenge vi var sammen så dysset jeg ned alt. Åpnet jeg meg opp litt så pyntet jeg veldig på det. Da det var slutt så delte jeg alt, og det var først da jeg så andres reaksjoner på det jeg fortalte at jeg skjønte hvor ille det faktisk hadde vært. Hverdagen du lever i blir normalen din.

Altså, jeg glemmer aldri den første ordentlige "barnefrie" uken min, hvor jeg dro på trening etter jobb, reiste hjem til dusj og middag og tenkte "er det innafor å reise på kjøpesenteret en time før stenging?". Da innså jeg at jeg ikke hadde vært noe sted uten å måtte dele det med noen på 6 år. Eller å i det hele tatt bestemme meg for å gjøre noe uten å diskutere det. 

 

Anonymkode: 6b18f...fa3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skrev jeg noe om musa? Jeg skrev om utroskap. Disse mennene mente det var greit å bestemme at JEG skulle leve i sølibat, mens de forbeholdt seg retten til å pule rundt. Hadde de ikke pult rundt, ville jeg ikke ha gått. Det er den utro parten som river familien i stykker, ikke den som får nok og går. Forresten, hvis du tror at intimitet først og fremst handler om kjønnsorganer, så synes jeg synd på deg. Og hvorfor gifter dere dere med damer dere ikke har lyst på? Merkelige greier.

Anonymkode: 11f6e...576

Trodde du mente at du gikk fordi han nektet å ha åpent forhold 

Anonymkode: b5882...1da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

TS igjen her. Fælt da dere skulle rotte dere sammen da. Som sagt handler dette om mer enn hverdagslige ting. Familien min reagerer ikke på om jeg tar mer oppvask, de reagerer på ting han sier til meg og hvordan han sier det. Og enda de er bekymret er det så mye de ikke vet som jeg ikke har turt å snakke med de om fordi jeg ikke vil de skal tenke dårligere om han. Som at han stikker og legger seg mens jeg står med skrikende unger fordi «han er sliten», hvordan han drar av gårde for å gjøre sine ting midt i leggetid hvor jeg blir stående alene flere ganger i uken. Hvordan han drar av gårde for sine egne aktiviteter i helgen så jeg igjen blir alene med barna. Og ja, om jeg har prøvd å snakke med han om det!, men som alltid ender i krangel fordi «han trenger det og blir et bedre menneske», mens jeg står igjen og ikke får tatt en dusj i fred engang. 
Selvom han ikke er voldelig og slår meg så kan det føles vondt psykisk å få ordentlig stygge kommentarer i ansiktet..

Anonymkode: a0382...354

Hvilke ting er det han gjør? Det som er «sine» ting?

Anonymkode: b5882...1da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Trodde du mente at du gikk fordi han nektet å ha åpent forhold 

Anonymkode: b5882...1da

Jeg gikk fordi de var utro samtidig som de kuttet ut sexen hjemme. Da jeg foreslo at begge kunne ha seg på si (siden de uansett ikke var interessert i sex hjemme), så var det kontant nei. Rules for thee, but not for me.

Anonymkode: 11f6e...576

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS igjen her. Fælt da dere skulle rotte dere sammen da. Som sagt handler dette om mer enn hverdagslige ting. Familien min reagerer ikke på om jeg tar mer oppvask, de reagerer på ting han sier til meg og hvordan han sier det. Og enda de er bekymret er det så mye de ikke vet som jeg ikke har turt å snakke med de om fordi jeg ikke vil de skal tenke dårligere om han. Som at han stikker og legger seg mens jeg står med skrikende unger fordi «han er sliten», hvordan han drar av gårde for å gjøre sine ting midt i leggetid hvor jeg blir stående alene flere ganger i uken. Hvordan han drar av gårde for sine egne aktiviteter i helgen så jeg igjen blir alene med barna. Og ja, om jeg har prøvd å snakke med han om det!, men som alltid ender i krangel fordi «han trenger det og blir et bedre menneske», mens jeg står igjen og ikke får tatt en dusj i fred engang. 
Selvom han ikke er voldelig og slår meg så kan det føles vondt psykisk å få ordentlig stygge kommentarer i ansiktet..

Anonymkode: a0382...354

I helgen når han drar bort, er det snakk om ut med gutta å spille golf, eller er det snakk om timeavtaler en ikke ellers kan få unnagjort i en hektisk ukedag med jobb? Når han legger seg , samtidig som du legger barna, hva har han gjort i forkant av det? 

Anonymkode: b5882...1da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Som overskriften sier; hvor mye skal man holde sammen for barnas skyld? Når det ikke gjelder alvorlige tilfeller som vold, rus osv., men alle andre hverdagslige ting. Jeg har alltid drømt om en «A4 familie» og at man lever lykkelig med familien sin. Har selv skilte foreldre som har gått fint, men har ikke ønsket det samme for meg og mine barn. Nå står jeg derimot i et forhold hvor jeg føler vi på dette tidspunktet er sammen bare pga. barna og økonomi. Jeg vet alle forhold har sine greier og ikke alltid er perfekt, men jeg vet at om ikke det var pga. barna og økonomi så hadde jeg gått nå. Da går drømmen om en vanlig familie i tusen knas, men kanskje jeg har mulighet til å bli lykkelig senere i livet. Jeg elsker barna mine høyere enn livet og vil gjøre alt for de, men hadde ikke ønsket at de skal «ta til takke» med et slikt forhold som vi nå har. Noen som har erfaringer å dele?

Anonymkode: a0382...354

Ikke lenger enn dette.

Anonymkode: 69e7a...f92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

I helgen når han drar bort, er det snakk om ut med gutta å spille golf, eller er det snakk om timeavtaler en ikke ellers kan få unnagjort i en hektisk ukedag med jobb? Når han legger seg , samtidig som du legger barna, hva har han gjort i forkant av det? 

Anonymkode: b5882...1da

Nei, det er snakk om aktiviteter ala. med gutta å spille golf ja.

Da har han vært på jobb, vært litt med oss, og jeg blir den som rydder opp alt kaos og rot etter barna er i seng igjen. 

Anonymkode: a0382...354