Klippe håret til et barn - greit eller ikke?

[Ibot]

Her er det nok andre ting som i utgangspunktet gnager på forholdet mellom mor og datter. Så ble hårklippen tungen på vektskålen. Bestemor klipper barnet, kanskje for å gjøre et pek mot datter, datter føler seg overkjørt. Håret vokser ut, så lenge ungen ikke er skamklippet er ikke dette krise. Og nå har bestemor lært at sånt gjør man ikke… 

[AnonymBruker]

Ibot skrev (4 minutter siden):

Her er det nok andre ting som i utgangspunktet gnager på forholdet mellom mor og datter. Så ble hårklippen tungen på vektskålen. Bestemor klipper barnet, kanskje for å gjøre et pek mot datter, datter føler seg overkjørt. Håret vokser ut, så lenge ungen ikke er skamklippet er ikke dette krise. Og nå har bestemor lært at sånt gjør man ikke… 

Nei. Det er ts sin mor, altså svigermoren. Ingen mor-datter forhold her 

Anonymkode: 7058f...7bd

[Flintis]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg har en problemstilling jeg gjerne skulle hatt litt innspill fra andre om.
Jeg ønsker ikke å si hvem jeg er i historien helt ennå, for ikke å fargelegge mening til folk.

Jeg kan fortelle hendelsesforløpet kort nedenfor, men til syvende og sist er spørsmålet mitt; er det greit å klippe håret på et barn man er en nær omsorgsperson til, men ikke mor eller far til? Hvorfor er det greit/ikke greit?

Det som skjedde:
Bestemor klippet håret til barnebarnet rett før bursdagen hennes.
Bestemor avslører på det som skal være en morsom måte at det var hun som klippet barnet, og mor reagerer negativt på nyheten.
Mor sier at dette er ikke greit, at slikt snakker man om og at det er et overtramp mot både barnet og foreldrene.
Bestemor sender en sms, der hun forteller om hvor tungt det er for henne at mor reagerte negativt på dette, og ber om unnskyldning. Mor svarer ikke på sms.

Jeg forteller dette så nøytralt som mulig, slik at jeg ikke legger noen føringer for andres meninger. Beklager hvis det gjør det vanskelig.

Anonymkode: 41c34...664

Jeg tenker at foreldrene bestemmer når barnet skal klippes og etterhvert i samråd med barnet selv hvordan.

Bestemor har her gjort et overtramp slik jeg ser det. 

Så har ikke jeg lest tråden slik at det kan ha kommet fram nyanser jeg ikke har fått med meg.

Endret 7. september av Flintis

[AnonymBruker]

Men kjære vene… 

Du som er sønn til denne frisøraktige bestemoren burde sjøl fatte at det er din jobb å snakke med din mor når en sånn ting skjer. 
Hvorfor skal du vente på din kone og se hva hun vil gjøre?  
Du inntar en så tafatt rolle at det rekker. 
Det er naturlig at et menneske reagerer og gir konkret tilbakemelding ved overtramp når det skjer . 
Hadde det vært min mor så hadde hun fått en tlf der jeg hadde gitt refs og en beskjed om at hun aldri tok seg til rette ovenfor barn og foreldre. 
Deretter hadde jeg lagt saken til side. 
Kommer det klaging så blir det innført pause i kontakten 

Anonymkode: 68727...956

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

tenker også det er relevant hva barnet syntes. kanskje barnet sier en ting til bestemor, men forteller sannheten til sine foreldre. 

 

Anonymkode: 9b6e6...3a9

eller barnet tør si det de ønsker til bestemor men ikke til mor som er like sansynlig som noe annet.. 

Anonymkode: e794e...224

[Ibot]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei. Det er ts sin mor, altså svigermoren. Ingen mor-datter forhold her 

Anonymkode: 7058f...7bd

Okey. Da er det svigermor/svigerdatter som i utgangspunktet har et anstrengt forhold. Kan være vel så giftig det… 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

TS her. 

Ser det er en del spørsmål ang. situasjonen rundt. Jeg har egentlig fått fin innsikt i at dette ikke er særlig greit gjort, og at en direkte beskjed til bestemor var det rette.

Jeg kan dele mer hvis det er interessant for problemstillingen, da jeg har et spørsmål til.

Dette gjelder min kone og min mor, og jeg ønsker hjelp til å støtte min kone på best måte uten å såre min mor, som har en tendens til å ta en offerrolle, som før har vært lammende for forholdet vårt.

Jeg er en ganske analytisk mann, og det er ikke alltid jeg føler jeg strekker til i det følelsesmessige. Derfor spør jeg her.

Så til situasjonen: vi fikk vite på en litt uheldig fleipete måte at min mor har klippet håret til barnet vårt, som er under 6 år. Min kone svarte rolig, men alvorlig at vi hadde sett at det var klippet, og sa at dette ikke var greit, og at slikt spurte man om først. Så var hun ferdig med saken, selv om hun senere ventilerte til meg.

Så dro min kone på en arbeidsreise, og da jobber hun hele døgnet. Hun har ikke fått varsel på en sms fra min mor om noe som ikke var relatert til hårklippen, og det førte til en lengre og noe selvmedlidende meldingssekvens fra min mor. Det synes min kone det er fryktelig vanskelig å svare på, hun føler at den meldingen startet unødvendig drama, og vil bare det skal være over.

Det hører med til saken at min mor sier dette var en liten stuss, og at det er den eneste gangen hun har gjort det. Men til og med jeg har reagert på hårklippen, den er ikke bra og meget kort flere plasser, og den ble gjort rett før en større begivenhet i livet til barnet. Min kone har i noen år også lurt på om det er noen som klipper håret til barnet, eller om barnet har unormalt mye hårtap. Denne gangen var det så ille at hun har kontaktet barnehagen for å sjekke med de, spurt barnet gang på gang hva som har skjedd, og til og med bestilt time til lege for å undersøke hårtapet.

Vi reagerer også på at barnet sier at bestemor har bedt barnet om å ikke si noe, men vi kan ikke stole 100% på om det er riktig.

Nå har det gått noen dager, og min kone klarer ikke svare på meldingen. Så hva skal jeg råde henne? Hvordan kan jeg hjelpe og støtte? Jeg har snakket med min mor og sagt at dette ikke var greit, men hun klarer ikke gi slipp på at min kone er sint, og frykter for besøk da hun mener det er min kone som bestemmer om bestemor får besøk av barnet eller ikke. Så hva gjør jeg?

Anonymkode: 41c34...664

Din lojalitet ligger hos din kone. Din mor høres manipulerende ut. 

Anonymkode: af7ef...d76

[HMK]

Du/Mor overreagerer veldig. 

[Anonysoum]

Bestemor skulle ikke gjort det uten at dere har snakket sammen, men det er fryktelig barnslig å ikke svare på melding.

Det er hår, og dere er familie. Skjerp dere.

[AnonymBruker]

Ibot skrev (20 minutter siden):

Okey. Da er det svigermor/svigerdatter som i utgangspunktet har et anstrengt forhold. Kan være vel så giftig det… 

Den eneste giftige her er svigermor. 

Anonymkode: 7058f...7bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Åh, slike lange, intetsigende analyser er så utrolig unødvendige. Enten svar på problemstillingen eller la være å svare, tenker jeg.

Dette er ektemaken til kvinnen, som i første innlegg ønsker nøytral tilbakemelding på om klipping er greit eller ikke. I sitt neste innlegg er ektemaken helt tydelig på at de dropper den nøytrale formen for å bedre kunne hjelpe kona si. Er ikke verre enn det. Så enten hjelp eller ikke - dropp konspirasjonsteoriene.

Anonymkode: ef430...013

Ikke meg du siterer, men jeg reagerte på noe av det samme. Man ser vel forskjell på om håret er klippet eller om det er «unormalt hårtap», spesielt om det gjentar seg over år?

Uansett er denne bestemoren grenseløs, og hadde det vært min mor ville jeg ikke vært så fryktelig bekymret for å såre henne, men gitt tydelig beskjed om dette. Enten har denne bestemoren en sær hang-up utelukkende på hår, eller så må det også være andre områder hun også er grenseoverskridende på. Det er merkelig oppførsel.

Anonymkode: 9da46...07b

[AnonymBruker]

Jeg hadde blitt mye sintere en denne moren, her er bestemor helt ute å kjøre. 

Anonymkode: 725eb...1b6

[AnonymBruker]

Pappa klippa panneluggen min på 1. Klasse bildet. Jeg så ut som Lloyd i dum og dummere. Mamma var en tur hos naboen. Ble nesten skilsmisse.

Anonymkode: 4af31...a42

[AnonymBruker]

Har akkurat blitt bestemor, og det kunne ikke falle meg inn å klippe håret på barnebarnet når det blir eldre. Det er foreldrene sin avgjørelse, i samråd med barnet når det blir eldre. Bestemødre holder seg langt unna sånt, og jeg skjønner godt at kona di er sur, TS. Det burde forøvrig du også være! På din mor, ikke på din kone!

Anonymkode: cc2fb...491

[AnonymBruker]

Så dette er altså ikke et engangstilfelle, men farmor har drevet og klippet i året til barnet gjentatte ganger over tid?

Det er jo galskap, slikt gjør man ikke.

Hva din kone skal svare til svigermor er jo ikke lett å svare på siden du ikke skriver noe om hva meldingen inneholder. Men du og din kone har all mulig rett til å fortelle farmor i klartekst at slikt overhode ikke er greit, og at deres tiltro til henne som oppegående bestemor er svekket. Men tross dette ønsker dere en videre relasjon, men at hun må jekke seg ned og ikke ta seg til rette på lignende måte i fremtiden dersom dere skal klare å opprettholde familierelasjonen.

Anonymkode: ae7a0...0bc

[AnonymBruker]

Jeg har alltid elsket håret på mine barn, de har flott og tykt hår. Dette var min eksmann veldig klar over, så derfor skamklippet han ungen etter samvær et par ganger. Samme skjedde med en kollega av meg, men der hadde far klippet ungen så fælt at det ikke kunne sendes i bhg med den klippen. Vi snakket tufser som var barbert bort, mens andre stod igjen. 
Det kan virke som noen hevner seg ved å klippe barna. Og at det skal såre den andre part. Bare en tanke.

Husk at det er barnet som blir den skadelidende i en slik sak. 
 

Min far klippet en en ganske stor lokk av sønnen min en gang, jeg sa klart i fra at håret på barna er det vi som klipper. Han la seg flat med en gang og unnskyldte seg.
Sak ferdig! 
Ingen lange meldinger, sure miner eller offerroller. 

Uansett gjør du det rett i å støtte din kone her. Det at din mor går i offerrollen her og vil ha sympati fra deg er fordi hun ønsker skape splid mellom deg og din kone og at du skal ta din mors side. Du skal selvfølgelig ikke vente på neste trekk fra din kone, men ta denne konflikten med din mor selv og sette henne på plass og vise at du og din kone er et team og støtter hverandre uansett. 

Anonymkode: a5174...720

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Åh, slike lange, intetsigende analyser er så utrolig unødvendige. Enten svar på problemstillingen eller la være å svare, tenker jeg.

Dette er ektemaken til kvinnen, som i første innlegg ønsker nøytral tilbakemelding på om klipping er greit eller ikke. I sitt neste innlegg er ektemaken helt tydelig på at de dropper den nøytrale formen for å bedre kunne hjelpe kona si. Er ikke verre enn det. Så enten hjelp eller ikke - dropp konspirasjonsteoriene.

Anonymkode: ef430...013

Det er helt greit at du synes innlegget mitt er langt og unødvendig, men du tillegger meg en konspirasjonsteori jeg ikke har fremmet.

Poenget mitt var ganske enkelt at situasjonen ikke henger helt på greip slik den blir presentert.

I første innlegg blir historien bevisst presentert som «nøytral», og vi får en ganske enkel problemstilling: Bestemor har klippet håret uten å spørre, mor reagerer, bestemor beklager. Greit.

I neste innlegg kommer det plutselig frem at moren i flere år har vært bekymret for at noen klipper håret til barnet, eller at barnet har unormalt hårtap. Hun har kontaktet barnehagen, spurt barnet gjentatte ganger og bestilt legetime.

Da synes jeg det er helt legitimt å spørre hvorfor en såpass langvarig bekymring ikke er undersøkt tidligere. Det er ikke en konspirasjonsteori. Det er å reagere på informasjonen som faktisk står der.

At mannen ønsker å gi mer kontekst for å få bedre råd om hvordan han skal støtte kona, er selvfølgelig helt greit. Men mer kontekst gjør ikke nødvendigvis historien mer logisk. Noen ganger gjør det faktisk det motsatte.

Jeg har heller ikke skrevet at historien er løgn. Jeg har sagt at jeg synes den er merkelig og at jeg derfor har flere spørsmål enn konklusjoner.

Det må da være lov på et diskusjonsforum? Hvis man bare skal «hjelpe eller la være» og ikke stille spørsmål ved premissene i historien, blir det jo mer heiagjeng enn diskusjonsforum.

Anonymkode: 5ff7c...527

[AnonymBruker]

Selvfølgelig skal ikke andre enn foreldrene klippe barnas hår. 

Anonymkode: f35e8...3f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Nå har det gått noen dager, og min kone klarer ikke svare på meldingen. Så hva skal jeg råde henne? Hvordan kan jeg hjelpe og støtte? Jeg har snakket med min mor og sagt at dette ikke var greit, men hun klarer ikke gi slipp på at min kone er sint, og frykter for besøk da hun mener det er min kone som bestemmer om bestemor får besøk av barnet eller ikke. Så hva gjør jeg?

Anonymkode: 41c34...664

Din mor har sagt unnskyld. En unnskyldning har like mye gyldighet om den besvares eller ikke.

Gå videre alle sammen.

Anonymkode: 393be...b62

[poppelopp7]

Hun klipper håret til barnet og spiller offer etterpå.... 🤨 min bestemor klippet det fine lange håret på meg og alle søskenbarna mine og da tanta mi skulle hente dem og så at håret var klippet helt til haka hadde hun all rett å bli forbanna!

Endret 7. september av poppelopp7