Gå til innhold

Klippe håret til et barn - greit eller ikke?


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Bestemor er farmor?

Anonymkode: 9ca76...12b

  • Nyttig 3
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Man klipper ikke bare andre sine barn uten å spør og avtale det på forhånd. Mener mor ikke overreagerer ved å "kun" reagere. Står ikke noe om at hun utagerte, ble hissig eller kjeftet. Så hvis det bare var at hun sa ifra det ikke er greit synes jeg det er helt innafor reaksjon.

  • Liker 7
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet

Som mor hadde jeg blitt veldig sint av dette. Du kan kansje si at hår er uviktig, men det syns absolutt ikke jeg! Noe så frekt! Herregud.

Anonymkode: b3513...8bd

  • Liker 9
Skrevet

Jeg hadde nok reagert som mor, for det er greit å gjøre det om det spørres om først, men hadde ikke laget stor sak ut av det. 

  • Liker 2
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet

Man klipper ikke håret til andre sine barn, UANSETT.

Typisk boomers.

Anonymkode: f9c18...fe3

  • Liker 6
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet

Hvor lang tid har mor unnlatt å svare? Hva forventer du at hun skal svare?

Man er ikke fri for skyld bare fordi man har sagt unnskyld. Man kan ikke forvente at alt går tilbake til normalt tvert man har sagt unnskyld. Du har skapt et sår som må heles, la dem få tid til å pleie det.

Det er bedre at de bruker tid på å svare ordentlig enn å svare i affekt på sekundet. I tillegg er måten unnskyldningen ble formulert på viktig her. Er du lei deg for selve handlingen, eller lei deg fordi den ikke falt i god jord?

Anonymkode: 59106...2d2

  • Liker 3
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet

tenker også det er relevant hva barnet syntes. kanskje barnet sier en ting til bestemor, men forteller sannheten til sine foreldre. 

jeg hadde reagert sterkt hvis det skjedde mitt barn for jeg vet at han virkelig ønsker å spare til langt hår, samtidig som han også er livredd for å skuffe noen hvis han svarer noe annet enn det - han - tror de vil høre fra ham.

og det vet besteforeldrene også, men bestemor kan likevel finne på å trumfe gjennom ting med «men han sa ja, han sa det var greit etc». så sitter vi igjen med et barn som er lei seg, trist eller redd. 
 

tror det godt mulig kan ligge mer til historien enn det som presenteres i hi her. 

Anonymkode: 9b6e6...3a9

  • Liker 7
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Man klipper ikke håret på andres barn! Og det er 100% innafor å reagere på det. 

Anonymkode: 4f08c...50a

  • Liker 4
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet

Hadde blitt drit forbanna hvis min mor gjorde det. 

Anonymkode: 2cf3b...659

  • Liker 2
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet

Er du bestemor kanskje ? 
Det var ikke smart å klippe uten å ha spurt først 

Anonymkode: 68727...956

  • Liker 1
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Bestemor er farmor?

Anonymkode: 9ca76...12b

Mitt barn trenger egentlig en hårklipp snart og vi har tenkt til å dra til frisøren, jeg hadde likevel blitt dritsur om min egen mor klippet barnets hår. Det er bare en grense som jeg synes man ikke skal gå over, noen ting skal være foreldrenes ansvar og område så fremt de ikke har bedt om hjelp der. Og klipper man barnebarns hår uten å snakke med foreldre er det nok en del andre grenser man og tråkker over, noe som nok vil gjøre at det oppleves ennå verre med ennå en ting. 

Anonymkode: 4f08c...50a

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Jeg hadde nok reagert litt inni meg, men hadde SELVFØLGELIG ikke laget noe stor sak ut av det.

Tussete å overreagere sånn som ts gjør. Hadde bare sagt at jeg setter pris på tanken bak, men at jeg foretrekker å klippe barnet selv.

Anonymkode: 5e339...961

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
Vaermina skrev (58 minutter siden):

Ok så du er bestemor. Dette skulle du virkelig ikke gjort, jeg hadde snudd meg i grava.

Ligger du i grava?

Anonymkode: bcc0a...396

  • Nyttig 5
Skrevet
AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

tenker også det er relevant hva barnet syntes. kanskje barnet sier en ting til bestemor, men forteller sannheten til sine foreldre. 

jeg hadde reagert sterkt hvis det skjedde mitt barn for jeg vet at han virkelig ønsker å spare til langt hår, samtidig som han også er livredd for å skuffe noen hvis han svarer noe annet enn det - han - tror de vil høre fra ham.

og det vet besteforeldrene også, men bestemor kan likevel finne på å trumfe gjennom ting med «men han sa ja, han sa det var greit etc». så sitter vi igjen med et barn som er lei seg, trist eller redd. 
 

tror det godt mulig kan ligge mer til historien enn det som presenteres i hi her. 

Anonymkode: 9b6e6...3a9

Tror du ikke ts hadde fått med seg om barnet selv hadde bedt om å bli klippet? Det er selvsagt forskjell på om hun har klippet en 3-åring eller en 13-åring som har bedt om det selv, men det virker ikke som om er saken her.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Bestemor skulle aldri gjort det, helt greit at mor reagerer 

Anonymkode: bcc0a...396

  • Liker 2
Skrevet

Overtramp a bestemor, overreaksjon på mor!

AnonymBruker
Skrevet

TS her. 

Ser det er en del spørsmål ang. situasjonen rundt. Jeg har egentlig fått fin innsikt i at dette ikke er særlig greit gjort, og at en direkte beskjed til bestemor var det rette.

Jeg kan dele mer hvis det er interessant for problemstillingen, da jeg har et spørsmål til.

Dette gjelder min kone og min mor, og jeg ønsker hjelp til å støtte min kone på best måte uten å såre min mor, som har en tendens til å ta en offerrolle, som før har vært lammende for forholdet vårt.

Jeg er en ganske analytisk mann, og det er ikke alltid jeg føler jeg strekker til i det følelsesmessige. Derfor spør jeg her.

Så til situasjonen: vi fikk vite på en litt uheldig fleipete måte at min mor har klippet håret til barnet vårt, som er under 6 år. Min kone svarte rolig, men alvorlig at vi hadde sett at det var klippet, og sa at dette ikke var greit, og at slikt spurte man om først. Så var hun ferdig med saken, selv om hun senere ventilerte til meg.

Så dro min kone på en arbeidsreise, og da jobber hun hele døgnet. Hun har ikke fått varsel på en sms fra min mor om noe som ikke var relatert til hårklippen, og det førte til en lengre og noe selvmedlidende meldingssekvens fra min mor. Det synes min kone det er fryktelig vanskelig å svare på, hun føler at den meldingen startet unødvendig drama, og vil bare det skal være over.

Det hører med til saken at min mor sier dette var en liten stuss, og at det er den eneste gangen hun har gjort det. Men til og med jeg har reagert på hårklippen, den er ikke bra og meget kort flere plasser, og den ble gjort rett før en større begivenhet i livet til barnet. Min kone har i noen år også lurt på om det er noen som klipper håret til barnet, eller om barnet har unormalt mye hårtap. Denne gangen var det så ille at hun har kontaktet barnehagen for å sjekke med de, spurt barnet gang på gang hva som har skjedd, og til og med bestilt time til lege for å undersøke hårtapet.

Vi reagerer også på at barnet sier at bestemor har bedt barnet om å ikke si noe, men vi kan ikke stole 100% på om det er riktig.

Nå har det gått noen dager, og min kone klarer ikke svare på meldingen. Så hva skal jeg råde henne? Hvordan kan jeg hjelpe og støtte? Jeg har snakket med min mor og sagt at dette ikke var greit, men hun klarer ikke gi slipp på at min kone er sint, og frykter for besøk da hun mener det er min kone som bestemmer om bestemor får besøk av barnet eller ikke. Så hva gjør jeg?

Anonymkode: 41c34...664

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Barn er impulsive.

Hvis jentungen på 5 år vil klippe av seg sitt meters lange hår til fordel for en knallgrønn hanekam - så kan det være lurt å tenke seg om to ganger, før man som tante/onkel/bestemor/bestefar agerer.


Samme gjelder hull i ørene, som er enda mer permanent. Hull i ørene på en 5-6 åring ser annerledes ut enn på en kvinne på 82. Selv om det er den samme personen.

Folk kan med fordel tenke seg mer om før de gjør impulsive valg som vil påvirke noen over tid. 

Å gro ut en pannelugg er ikke verdens undergang, men for mange er det ekstremt upraktisk, og vil ta veldig lang tid. 

Anonymkode: 7ac6f...4c7

AnonymBruker
Skrevet
Hensatt skrev (45 minutter siden):

Tror du ikke ts hadde fått med seg om barnet selv hadde bedt om å bli klippet? Det er selvsagt forskjell på om hun har klippet en 3-åring eller en 13-åring som har bedt om det selv, men det virker ikke som om er saken her.

Jeg vet ikke helt hva du svarer på her - jeg svarte utfra hi, greit / ikke greit og hvorfor med utgangspunkt i vårt barn som et eksempel 🙂 det er barn som har blitt klippet mot sin vilje, selv om de der og da sa ja til f.eks. besteforeldre etc. det står ikke noe i hi om barnets ønske.

Anonymkode: 9b6e6...3a9

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

… Dette gjelder min kone og min mor, og jeg ønsker hjelp til å støtte min kone på best måte uten å såre min mor, som har en tendens til å ta en offerrolle, som før har vært lammende for forholdet vårt.

Så dro min kone på en arbeidsreise, og da jobber hun hele døgnet. Hun har ikke fått varsel på en sms fra min mor om noe som ikke var relatert til hårklippen, og det førte til en lengre og noe selvmedlidende meldingssekvens fra min mor. Det synes min kone det er fryktelig vanskelig å svare på, hun føler at den meldingen startet unødvendig drama, og vil bare det skal være over

Nå har det gått noen dager, og min kone klarer ikke svare på meldingen. Så hva skal jeg råde henne? Hvordan kan jeg hjelpe og støtte? Jeg har snakket med min mor og sagt at dette ikke var greit, men hun klarer ikke gi slipp på at min kone er sint, og frykter for besøk da hun mener det er min kone som bestemmer om bestemor får besøk av barnet eller ikke. Så hva gjør jeg?

Anonymkode: 41c34...664

Her tror jeg du må prøve å unngå å tenke at du skal unngå å såre din mor, og samtidig støtte kona di. Det er sjeldent det går i en slik situasjon hvor en tar offerrollen. Du ser selv at moren din tar en offerrolle - bra. 
Jeg tenker du bør være tydelig overfor din mor på at du syntes det var feil av henne, og at hun gjorde noe veldig dumt hvis/når hun gjør noe.

Det er ikke noe din kone syntes alene, og skal gi tilbakemelding om alene. Du bør også gi klar beskjed hvis hun klager eller er lei seg fordi hun mener at din kone gjør noe/bestemmer noe som går imot det hun ønsker. Her trenger din kone at du står sammen med henne. 

Moren din vil at du skal støtte og trøste henne, og indirekte bekrefte at det din kone (ikke) gjør er sårende mot henne. Gjør du det - så fortsetter hun å se på det som en sak skapt av din kone - når det i realiteten er en sak skapt av henne selv og hennes egne konklusjoner på en ubesvart sms, og din kone er den som er tøff nok til å si ifra og sette grenser..

Anonymkode: 9b6e6...3a9

  • Liker 10
  • Nyttig 3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...