Klippe håret til et barn - greit eller ikke?

[AnonymBruker]

Du skal selvfølgelig støtte din kone og så bør du ta en skikkelig samtale med mora di om offermentaliteten. Overhode ikke greit å småklippe hele tiden og deretter oppføre seg slik.

Anonymkode: 98ae3...41d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

TS her. 

Ser det er en del spørsmål ang. situasjonen rundt. Jeg har egentlig fått fin innsikt i at dette ikke er særlig greit gjort, og at en direkte beskjed til bestemor var det rette.

Jeg kan dele mer hvis det er interessant for problemstillingen, da jeg har et spørsmål til.

Dette gjelder min kone og min mor, og jeg ønsker hjelp til å støtte min kone på best måte uten å såre min mor, som har en tendens til å ta en offerrolle, som før har vært lammende for forholdet vårt.

Jeg er en ganske analytisk mann, og det er ikke alltid jeg føler jeg strekker til i det følelsesmessige. Derfor spør jeg her.

Så til situasjonen: vi fikk vite på en litt uheldig fleipete måte at min mor har klippet håret til barnet vårt, som er under 6 år. Min kone svarte rolig, men alvorlig at vi hadde sett at det var klippet, og sa at dette ikke var greit, og at slikt spurte man om først. Så var hun ferdig med saken, selv om hun senere ventilerte til meg.

Så dro min kone på en arbeidsreise, og da jobber hun hele døgnet. Hun har ikke fått varsel på en sms fra min mor om noe som ikke var relatert til hårklippen, og det førte til en lengre og noe selvmedlidende meldingssekvens fra min mor. Det synes min kone det er fryktelig vanskelig å svare på, hun føler at den meldingen startet unødvendig drama, og vil bare det skal være over.

Det hører med til saken at min mor sier dette var en liten stuss, og at det er den eneste gangen hun har gjort det. Men til og med jeg har reagert på hårklippen, den er ikke bra og meget kort flere plasser, og den ble gjort rett før en større begivenhet i livet til barnet. Min kone har i noen år også lurt på om det er noen som klipper håret til barnet, eller om barnet har unormalt mye hårtap. Denne gangen var det så ille at hun har kontaktet barnehagen for å sjekke med de, spurt barnet gang på gang hva som har skjedd, og til og med bestilt time til lege for å undersøke hårtapet.

Vi reagerer også på at barnet sier at bestemor har bedt barnet om å ikke si noe, men vi kan ikke stole 100% på om det er riktig.

Nå har det gått noen dager, og min kone klarer ikke svare på meldingen. Så hva skal jeg råde henne? Hvordan kan jeg hjelpe og støtte? Jeg har snakket med min mor og sagt at dette ikke var greit, men hun klarer ikke gi slipp på at min kone er sint, og frykter for besøk da hun mener det er min kone som bestemmer om bestemor får besøk av barnet eller ikke. Så hva gjør jeg?

Anonymkode: 41c34...664

Meget spesiell mor du har. Hadde jeg vært mor til dette barnet så hadde ikke jeg vært trygg på barnet var trygt i din mors hender. Hun virker ikke helt i vater. Du skal være glad du har en kone som tåler mer for jeg hadde aldri akseptert at denne dama fikk ha barnet mitt på besøk.

Anonymkode: f9c18...fe3

[AnonymBruker]

Hadde dette vært meg og min mann så hadde han vært nødt til å ta 100% av kommunikasjonen med sin mor etter denne hendelsen. Jeg hadde gitt henne beskjed om å sende meldinger til sønnen sin og så bare blokkert nummeret hennes. Og hun hadde ALDRI fått være alene med barnet igjen så lenge barnet er under 18. 

Hun høres ut som en tikkende bombe der hun tester ut hva hun kan komme unna med og har gjort det i lang tid allerede. Tenk om det er flere ting hun ikke forteller??

Anonymkode: ee217...8ba

[AnonymBruker]

kommer ann på syns eg. 

Har barnet kort hår, og det bare er litt stussing er det en ting,  er det en med langt hår som har blitt klippet kort er det noe annet.

Anonymkode: 5896f...27f

[Misanthropis]

Bestemor er absolutt den som har tråkket langt over streken. 
og i tillegg såvil bestemor ha en unskyldning??

bestemor har jo da ikke skjønt noe som helst

[AnonymBruker]

Bestemor bommer fælt, hvorfor skulle det være positivt, morsomt, en overraskelse? «Avsløre på en morsom måte»??? 
Barnet var sikkert lite, og det er ikke verdens undergang, men veldig teit, og kunne aldri vært morsomt. Og det burde være tungt for bestemor at hun gjorde noe så dumt. Ikke at mor reagerte. 

Anonymkode: 2ef4a...d52

[AnonymBruker]

Moren din visste nøyaktig hva hun gjorde, og nå koser hun seg med konflikten og offerrollen sin - med kona di på offerbenken.
 

hvis du ikke støtter konen din her kommer det til å bli et så stort svik at hun vil - på sikt - ende opp med å skille seg fra deg. 
 

Nå MÅ du klippe navlestrengen, TS.

Anonymkode: 7058f...7bd

[Sandie]

Jeg hadde ikke likt om noen klippet håret på ungene mine uten min tillatelse. Hadde blitt sur uansett om det var snakk om kun en stuss eller å klippe håret i en ny frisyre.

Man klipper ikke håret på andre sine barn uten samtykke fra foreldrene.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har en problemstilling jeg gjerne skulle hatt litt innspill fra andre om.
Jeg ønsker ikke å si hvem jeg er i historien helt ennå, for ikke å fargelegge mening til folk.

Jeg kan fortelle hendelsesforløpet kort nedenfor, men til syvende og sist er spørsmålet mitt; er det greit å klippe håret på et barn man er en nær omsorgsperson til, men ikke mor eller far til? Hvorfor er det greit/ikke greit?

Det som skjedde:
Bestemor klippet håret til barnebarnet rett før bursdagen hennes.
Bestemor avslører på det som skal være en morsom måte at det var hun som klippet barnet, og mor reagerer negativt på nyheten.
Mor sier at dette er ikke greit, at slikt snakker man om og at det er et overtramp mot både barnet og foreldrene.
Bestemor sender en sms, der hun forteller om hvor tungt det er for henne at mor reagerte negativt på dette, og ber om unnskyldning. Mor svarer ikke på sms.

Jeg forteller dette så nøytralt som mulig, slik at jeg ikke legger noen føringer for andres meninger. Beklager hvis det gjør det vanskelig.

Anonymkode: 41c34...664

Bestemor bør ikke gjøre dette! Bør være opp ti foreldrene. Men hun sa unnskyld, mange gjør ikke det.

 

Anonymkode: e54d1...a5f

[AnonymBruker]

Hadde ikke blitt videre imponert om noen klippet håret til barna mine, med mindre det var avtalt eller det oppsto noe "akutt" (som tyggis i håret) som gjorde at håret måtte klippes.

Joda, hår vokser ut igjen. Men ikke klipp noe i barna mine uten at det er avtalt med meg eller at barnet er såpass stort at det kan gi et informert samtykke til klippingen

Anonymkode: 88240...365

[Kålrota]

Bestemor tråkker over grensen, men det er definitivt en overreaksjon å bli sint også. Hår er liksom bare hår, det vokser ut igjen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Bestemor bør ikke gjøre dette! Bør være opp ti foreldrene. Men hun sa unnskyld, mange gjør ikke det.

 

Anonymkode: e54d1...a5f

Den unnskyldningen var ikke mye ektefølt; det er bare å se på kaoset bestemor har laget etterpå for å forstå at den var perler for svin.

Anonymkode: 7058f...7bd

[mamanodrama]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

TS her. 

Ser det er en del spørsmål ang. situasjonen rundt. Jeg har egentlig fått fin innsikt i at dette ikke er særlig greit gjort, og at en direkte beskjed til bestemor var det rette.

Jeg kan dele mer hvis det er interessant for problemstillingen, da jeg har et spørsmål til.

Dette gjelder min kone og min mor, og jeg ønsker hjelp til å støtte min kone på best måte uten å såre min mor, som har en tendens til å ta en offerrolle, som før har vært lammende for forholdet vårt.

Jeg er en ganske analytisk mann, og det er ikke alltid jeg føler jeg strekker til i det følelsesmessige. Derfor spør jeg her.

Så til situasjonen: vi fikk vite på en litt uheldig fleipete måte at min mor har klippet håret til barnet vårt, som er under 6 år. Min kone svarte rolig, men alvorlig at vi hadde sett at det var klippet, og sa at dette ikke var greit, og at slikt spurte man om først. Så var hun ferdig med saken, selv om hun senere ventilerte til meg.

Så dro min kone på en arbeidsreise, og da jobber hun hele døgnet. Hun har ikke fått varsel på en sms fra min mor om noe som ikke var relatert til hårklippen, og det førte til en lengre og noe selvmedlidende meldingssekvens fra min mor. Det synes min kone det er fryktelig vanskelig å svare på, hun føler at den meldingen startet unødvendig drama, og vil bare det skal være over.

Det hører med til saken at min mor sier dette var en liten stuss, og at det er den eneste gangen hun har gjort det. Men til og med jeg har reagert på hårklippen, den er ikke bra og meget kort flere plasser, og den ble gjort rett før en større begivenhet i livet til barnet. Min kone har i noen år også lurt på om det er noen som klipper håret til barnet, eller om barnet har unormalt mye hårtap. Denne gangen var det så ille at hun har kontaktet barnehagen for å sjekke med de, spurt barnet gang på gang hva som har skjedd, og til og med bestilt time til lege for å undersøke hårtapet.

Vi reagerer også på at barnet sier at bestemor har bedt barnet om å ikke si noe, men vi kan ikke stole 100% på om det er riktig.

Nå har det gått noen dager, og min kone klarer ikke svare på meldingen. Så hva skal jeg råde henne? Hvordan kan jeg hjelpe og støtte? Jeg har snakket med min mor og sagt at dette ikke var greit, men hun klarer ikke gi slipp på at min kone er sint, og frykter for besøk da hun mener det er min kone som bestemmer om bestemor får besøk av barnet eller ikke. Så hva gjør jeg?

Anonymkode: 41c34...664

Moren din er grenseløs. Du skal kutte navlestrengen til mor og støtte kona di. Du sier det jo selv; moren din setter seg i offerrollen. Det er fordi hun vet at hun har gjort noe galt og for å manipulere deg. Jeg forstår kona di 100%. Dette er et mønster fra din mor, ikke et engangstilfelle og det er et overtramp.

[AnonymBruker]

mamanodrama skrev (3 minutter siden):

Moren din er grenseløs. Du skal kutte navlestrengen til mor og støtte kona di. Du sier det jo selv; moren din setter seg i offerrollen. Det er fordi hun vet at hun har gjort noe galt og for å manipulere deg. Jeg forstår kona di 100%. Dette er et mønster fra din mor, ikke et engangstilfelle og det er et overtramp.

AMEN. 

Anonymkode: 7058f...7bd

[AnonymBruker]

Min svigermor ville aldri hatt gidd til å bruke hverken egen energi eller egne penger på å få barnet klippet. Men mening om hvilket valgfag, hvilken bunad og hva slags navn barnet burde ha, det har hun ingen problemer med å prøve å bestemme. 

Det nytter ikke TS, hvis du er mamma i denne settingen, let it go. Hvis du er bestemor i denne settingen, be mor til barnet om unnskyldning, si at du er glad hun sa i fra når du gikk over streken og at du skal prøve å la være å gjøre det igjen. 

Anonymkode: 72691...e24

[AnonymBruker]

Min sønn kom hjem med R9-sveis etter et besøk hos noen i mannes familie…. verste jeg har sett (men sønnen var fornøyd..) Jeg sa ikke noe, men jeg hadde aldri kommet på engang å gjort dette med andres barn uten å spørre foreldrene 

Anonymkode: cfc75...81b

[AnonymBruker]

Altså … jeg synes denne historien skurrer.

I første innlegg er saken ganske enkel: Bestemor har klippet håret til barnebarnet uten å spørre foreldrene. Mor blir irritert og sier fra. Bestemor sender en følelsesladet SMS. Greit. Jeg er helt enig i at bestemor burde ha spurt først.

Men så kommer oppfølgeren, og plutselig har moren i flere år gått og lurt på om noen klipper håret til barnet, eller om barnet har «unormalt mye hårtap»?

Unnskyld meg, men … hvis man faktisk har vært bekymret for at et barn har unormalt hårtap i flere år, så tar man vel barnet til legen? Man går ikke rundt i årevis og spekulerer på om noen i hemmelighet klipper håret.

Og hvis man mistenker at noen andre jevnlig klipper håret til barnet uten at foreldrene vet det, er jo det en ganske alvorlig bekymring. Da hadde jeg forventet at dette var undersøkt for lenge siden – ikke at det plutselig kommer frem som et viktig poeng etter at bestemor har blitt avslørt.

Jeg reagerer også på ordbruken. «Hårtap» og «noen har klippet håret» er to ganske forskjellige ting. Hvis håret faktisk er klippet, burde det være mulig å se forskjell på klippede hårstrå og hår som har falt av eller blitt revet ut. Og hvis det var snakk om reelt hårtap, hvorfor har ingen undersøkt det tidligere?

Så har vi barnet, som skal ha sagt at bestemor ba barnet om å ikke si noe. Samtidig står det at mor har spurt barnet gang på gang hva som har skjedd.

Det gjør ikke barnets utsagn verdiløst, men det gjør at jeg ville vært veldig forsiktig med å trekke bastante konklusjoner. Små barn er ikke vitner man bør kryssforhøre til man får den forklaringen man håper på.

Det jeg også synes er interessant, er at alt dette ikke ble nevnt i det første innlegget. Der skulle historien angivelig fortelles «så nøytralt som mulig» for ikke å fargelegge meningene.

Men oppfølgeren tilfører jo nettopp en hel haug med opplysninger som får bestemor til å fremstå langt mer mistenkelig.

Så enten manglet det ganske vesentlig informasjon i det første innlegget, eller så har saken vokst en del i etterkant.

Jeg sier ikke at TS lyver. Jeg sier bare at jeg personlig hadde hatt en god del flere spørsmål enn konklusjoner etter å ha lest dette.

For akkurat nå får jeg litt følelsen av at vi først fikk «bestemor klippet håret uten å spørre», og så kom sesong 2: «Hun har kanskje holdt på med dette i årevis, barnet har mulig hårtap, barnehagen er involvert, legen er bestilt og barnet har blitt bedt om å holde det hemmelig.»

Det er en ganske stor eskalering for en «liten stuss».

Anonymkode: 5ff7c...527

[Stabbursmusa]

Hei TS, 

jeg føyer meg inn i rekken over de som sier at dette selvfølgelig ikke er greit. 
Slik du skriver, så virker det som at denne klippingen har pågått en stund, og det gjør det enda verre at din mor har bedt barnet om å ikke si noe. Da er hun jo fullt klar over at hun har trådt over en grense.

Hvorfor er det så ille å såre din mor? Hun er fullt klar over at det hun har gjort var feil, og da må hun faktisk tåle konsekvensene. Ta en ordentlig prat med henne, og vis din kone at du er på hennes side. Dette handler egentlig ikke om hår, men om tillit og relasjon.    

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Altså … jeg synes denne historien skurrer.

I første innlegg er saken ganske enkel: Bestemor har klippet håret til barnebarnet uten å spørre foreldrene. Mor blir irritert og sier fra. Bestemor sender en følelsesladet SMS. Greit. Jeg er helt enig i at bestemor burde ha spurt først.

Men så kommer oppfølgeren, og plutselig har moren i flere år gått og lurt på om noen klipper håret til barnet, eller om barnet har «unormalt mye hårtap»?

Unnskyld meg, men … hvis man faktisk har vært bekymret for at et barn har unormalt hårtap i flere år, så tar man vel barnet til legen? Man går ikke rundt i årevis og spekulerer på om noen i hemmelighet klipper håret.

Og hvis man mistenker at noen andre jevnlig klipper håret til barnet uten at foreldrene vet det, er jo det en ganske alvorlig bekymring. Da hadde jeg forventet at dette var undersøkt for lenge siden – ikke at det plutselig kommer frem som et viktig poeng etter at bestemor har blitt avslørt.

Jeg reagerer også på ordbruken. «Hårtap» og «noen har klippet håret» er to ganske forskjellige ting. Hvis håret faktisk er klippet, burde det være mulig å se forskjell på klippede hårstrå og hår som har falt av eller blitt revet ut. Og hvis det var snakk om reelt hårtap, hvorfor har ingen undersøkt det tidligere?

Så har vi barnet, som skal ha sagt at bestemor ba barnet om å ikke si noe. Samtidig står det at mor har spurt barnet gang på gang hva som har skjedd.

Det gjør ikke barnets utsagn verdiløst, men det gjør at jeg ville vært veldig forsiktig med å trekke bastante konklusjoner. Små barn er ikke vitner man bør kryssforhøre til man får den forklaringen man håper på.

Det jeg også synes er interessant, er at alt dette ikke ble nevnt i det første innlegget. Der skulle historien angivelig fortelles «så nøytralt som mulig» for ikke å fargelegge meningene.

Men oppfølgeren tilfører jo nettopp en hel haug med opplysninger som får bestemor til å fremstå langt mer mistenkelig.

Så enten manglet det ganske vesentlig informasjon i det første innlegget, eller så har saken vokst en del i etterkant.

Jeg sier ikke at TS lyver. Jeg sier bare at jeg personlig hadde hatt en god del flere spørsmål enn konklusjoner etter å ha lest dette.

For akkurat nå får jeg litt følelsen av at vi først fikk «bestemor klippet håret uten å spørre», og så kom sesong 2: «Hun har kanskje holdt på med dette i årevis, barnet har mulig hårtap, barnehagen er involvert, legen er bestilt og barnet har blitt bedt om å holde det hemmelig.»

Det er en ganske stor eskalering for en «liten stuss».

Anonymkode: 5ff7c...527

Åh, slike lange, intetsigende analyser er så utrolig unødvendige. Enten svar på problemstillingen eller la være å svare, tenker jeg.

Dette er ektemaken til kvinnen, som i første innlegg ønsker nøytral tilbakemelding på om klipping er greit eller ikke. I sitt neste innlegg er ektemaken helt tydelig på at de dropper den nøytrale formen for å bedre kunne hjelpe kona si. Er ikke verre enn det. Så enten hjelp eller ikke - dropp konspirasjonsteoriene.

Anonymkode: ef430...013

[AnonymBruker]

Hva med å barbere av ei stripe av bestemor sin sveis, som hevn?

Anonymkode: 185e9...9a2