Er dette grei oppførsel av venninne?

[AnonymBruker]

Vi hadde en avtale på kafé i nærheten. Jeg strever med veldig sterk angst, så min bevegelsesradius er svært begrenset. Jeg venter på behandling men det er lang ventetid og jeg er dårlig. Dette vet hun godt. Hun har hatt liknende problemer selv og fått behandling og er nå så godt som frisk. 

1 time før vi skal møtes kommer det sms om vi heller kan dra til byen. Det er helt umulig for meg fordi jeg 1) må ha mye tid på å omstille meg 2) ikke tør å ta t-banen 3) ble veldig stresset fordi det er mange folk i sentrum pga kong Haralds bortgang. Så jeg sa at det er ikke mulig for meg - ble veldig overrasket over forslaget, jeg har vært veldig åpen og tydelig med mine begrensninger. Jeg ble så lei meg for jeg hadde gledet meg sånn til å treffes, og så var det som om min angst bare var glemt, og hun forventet at jeg skulle omstille meg fordi hun fikk lyst til å gjøre noe annet. 

Da sa hun at vi kunne møtes på kafé likevel, men 2 timer senere enn avtalt. Da følte jeg meg så usynlig at jeg sa det er bedre vi treffes en annen gang. Og da fikk jeg til svar at hun ikke kunne skjønne hva som ble så problematisk nå. Det gjør jo vondt at hun ikke ser meg og ikke hører på meg - jeg drømmer om å være så fri at jeg kan endre planer, dra til byen og ta del i livet. Dette har jeg fortalt så mange ganger, og jeg ble veldig lei meg. 

Er dette noe jeg bare burde akseptert? 

Anonymkode: 59361...232

[AnonymBruker]

Veldig trist, det besøk betydde mye for deg når du står i noe så tøft 💖 

Om hun ellers er grei, ikke legg vekk vennskapet helt enda. Forstår godt du er lei deg så sier ikke at du ikke skal være det. Men å miste en venn når man allerede er begrenset kan forverre ting for deg. 
 

Kanskje du skal være ærlig med henne? Si at du forstår hun ville til byen, men at det ble veldig vanskelig for deg når du har så mye angst. Minn henne på det.

Anonymkode: a8795...e41

[AnonymBruker]

Jeg er enig med den som svarer over meg. Snakk med venninden din senere, jeg forstår du er såret for det å treffe venner er en stor og viktig ting. Håper det ordner seg ❤️ 

Anonymkode: 16d70...6bf

[AnonymBruker]

Men hva skjer dersom du tar t-banen til byen, da? Det eneste som virkelig fungerer er eksponering, og jo mer rigid du blir, jo verre vil angsten din bli. Det merker du jo allerede, når du ikke kan endre på planer med mindre det er god tid i forveien, ikke ta t-bane, ikke møtes to timer senere enn forventet osv. Du begrenser deg ekstremt mye og det er ikke bra for deg. Du vil ikke bli frisk hvis du bruker angsten din som en unnskyldning for alt.

Jeg ville bare tatt den t-banen til byen og stått i ubehaget. Når du først har gjennomført kommer du til å føle på mestringsfølelse, og så trenger du ikke ha den regelen lengre ("Jeg tar aldri t-bane"). Og så kan du angripe reglene dine én etter én.

Dette er ikke en fysisk sykdom, du kan ta t-bane.

Anonymkode: a6b0d...7a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men hva skjer dersom du tar t-banen til byen, da? Det eneste som virkelig fungerer er eksponering, og jo mer rigid du blir, jo verre vil angsten din bli. Det merker du jo allerede, når du ikke kan endre på planer med mindre det er god tid i forveien, ikke ta t-bane, ikke møtes to timer senere enn forventet osv. Du begrenser deg ekstremt mye og det er ikke bra for deg. Du vil ikke bli frisk hvis du bruker angsten din som en unnskyldning for alt.

Jeg ville bare tatt den t-banen til byen og stått i ubehaget. Når du først har gjennomført kommer du til å føle på mestringsfølelse, og så trenger du ikke ha den regelen lengre ("Jeg tar aldri t-bane"). Og så kan du angripe reglene dine én etter én.

Dette er ikke en fysisk sykdom, du kan ta t-bane.

Anonymkode: a6b0d...7a0

Du kan også vise medfølelse for usynlige problemet. 

Anonymkode: b3df9...09b

[AnonymBruker]

Jeg har ikke angst men synes det er stress når planer blir endret sånn helt plutselig. Om jeg var innstilt på kafé i periferien hadde jeg ikke uten videre hatt lyst til å dra til byen. Spesielt ikke når alle andre skal være der også (ifm Haralds bortgang ✝️). Hadde bare sagt at jeg ikke orker inn til byen, kan vi bare holde oss til planen? Du trenger ikke argumentere med angst og store utgreiinger, du kan bare si at du ikke har lyst eller at det ikke passer. 

Anonymkode: 410a5...05a

[Luckiness]

I utgangspunktet er jeg for at man skal holde på avtaler. Men noen ganger kommer det noe i veien. Antar dette skjedde henne siden hun spurte om byen i stedet. Normalt sett ville dette vært uproblematisk. Da bare møtes man på en kafe begge kan nå. Nå har jo du din utfordring, så forstår du ikke klarte å gjennomføre denne gangen. Men siden det ikke var mulig å møtes i byen ble konsekvensen to timer utsettelse. Altså hun tilpasset seg selv om det ikke ble helt som planlagt. Hun satt seg ikke på bakbena. 

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi hadde en avtale på kafé i nærheten. Jeg strever med veldig sterk angst, så min bevegelsesradius er svært begrenset. Jeg venter på behandling men det er lang ventetid og jeg er dårlig. Dette vet hun godt. Hun har hatt liknende problemer selv og fått behandling og er nå så godt som frisk. 

1 time før vi skal møtes kommer det sms om vi heller kan dra til byen. Det er helt umulig for meg fordi jeg 1) må ha mye tid på å omstille meg 2) ikke tør å ta t-banen 3) ble veldig stresset fordi det er mange folk i sentrum pga kong Haralds bortgang. Så jeg sa at det er ikke mulig for meg - ble veldig overrasket over forslaget, jeg har vært veldig åpen og tydelig med mine begrensninger. Jeg ble så lei meg for jeg hadde gledet meg sånn til å treffes, og så var det som om min angst bare var glemt, og hun forventet at jeg skulle omstille meg fordi hun fikk lyst til å gjøre noe annet. 

Da sa hun at vi kunne møtes på kafé likevel, men 2 timer senere enn avtalt. Da følte jeg meg så usynlig at jeg sa det er bedre vi treffes en annen gang. Og da fikk jeg til svar at hun ikke kunne skjønne hva som ble så problematisk nå. Det gjør jo vondt at hun ikke ser meg og ikke hører på meg - jeg drømmer om å være så fri at jeg kan endre planer, dra til byen og ta del i livet. Dette har jeg fortalt så mange ganger, og jeg ble veldig lei meg. 

Er dette noe jeg bare burde akseptert? 

Anonymkode: 59361...232

Som alltid når disse problemstillingene dukker opp, synes jeg det er vanskelig å svare når jeg ikke vet hva årsaken til at venninnen din ønsket å endre planene deres.

[AprilLudgate]

Jeg synes ikke den var helt grei mtp at hun selv har erfaring.

Men jeg tenker og du bør være fleksibel tilbake på å bytte dato - for dine utfordringer er ikke eneste hensyn som finnes.

Så jeg hadde nok følt som deg og foreslått annen dato uten å uttrykke skuffelse osv.

Er noe med å beholde vennskapene man har når man har en ekstra vrien helse som også krever mer av de rundt.

Så: nei, kan ikke sentrum/tvane men kan annen dag om det passer.

[AnonymBruker]

Problemene du opplever er konstruerte av deg selv, og vil ikke bli bedre før du bare hopper ut i det og gjør det. 
 

Med det sagt: Been there! Men, kunne ønske noen bare hadde sagt det over til meg. Det blir ikke lettere før man bare har gjort det, og da blir livet så utrolig mye enklere også. 
 

Føles det likevel helt umulig: Vær ærlig med venninnen din, og si at du trenger tid, så hvis dere skal møtes trenger du at det kan skje sånn og sånn, men at du vil jobbe med saken?

(iallefall så lenge hun er en grei venn ellers?)

Anonymkode: a4ae9...2e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Men hva skjer dersom du tar t-banen til byen, da? Det eneste som virkelig fungerer er eksponering, og jo mer rigid du blir, jo verre vil angsten din bli. Det merker du jo allerede, når du ikke kan endre på planer med mindre det er god tid i forveien, ikke ta t-bane, ikke møtes to timer senere enn forventet osv. Du begrenser deg ekstremt mye og det er ikke bra for deg. Du vil ikke bli frisk hvis du bruker angsten din som en unnskyldning for alt.

Jeg ville bare tatt den t-banen til byen og stått i ubehaget. Når du først har gjennomført kommer du til å føle på mestringsfølelse, og så trenger du ikke ha den regelen lengre ("Jeg tar aldri t-bane"). Og så kan du angripe reglene dine én etter én.

Dette er ikke en fysisk sykdom, du kan ta t-bane.

Anonymkode: a6b0d...7a0

Det er lurt å ta ting litt etter litt. 
 

den er noe forbanna tull at å ta t- bane fører til mestringsfølelse. Det kommer jo helt an på hvordan den t- bane turen går? Det er faktisk lurt og forbedre seg, og ha god til så man kan gå av på en holdeplass og trekke luft, komme seg litt unna folk, evt kaste opp.  Det er jo idioti å velge denne helgen selvom hun skulle ha hatt god tid, folk unngår jo sentrum og t bane i dag selvom en vanligvis drar til sentrum. 
 

å gå på cafe i nabolaget er mer en godt nok som start. Så kan man prøve seg på t- bane og sentrum en hverdag etter begravelsen. 

Anonymkode: a6f8c...986

[AnonymBruker]

Luckiness skrev (16 minutter siden):

I utgangspunktet er jeg for at man skal holde på avtaler. Men noen ganger kommer det noe i veien. Antar dette skjedde henne siden hun spurte om byen i stedet. Normalt sett ville dette vært uproblematisk. Da bare møtes man på en kafe begge kan nå. Nå har jo du din utfordring, så forstår du ikke klarte å gjennomføre denne gangen. Men siden det ikke var mulig å møtes i byen ble konsekvensen to timer utsettelse. Altså hun tilpasset seg selv om det ikke ble helt som planlagt. Hun satt seg ikke på bakbena. 

Jeg synes egentlig ikke hun tilpasser seg noe særlig. Grunnen til at hun ville treffes senere er sannsynligvis at hun hadde forsovet seg - og da fikk hun i utgangspunktet bestemme klokkeslett siden hun er b-menneske. Så det var på hennes premisser. Ts

Anonymkode: 59361...232

[Luckiness]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg synes egentlig ikke hun tilpasser seg noe særlig. Grunnen til at hun ville treffes senere er sannsynligvis at hun hadde forsovet seg - og da fikk hun i utgangspunktet bestemme klokkeslett siden hun er b-menneske. Så det var på hennes premisser. Ts

Anonymkode: 59361...232

Forsove seg er i mine øyne også noe uforutsett. Det ble mest på hennes premisser ja. Men synes ikke dette er den største saken å henge seg opp i. Fokuser heller på hvor godt det blir etterhvert som du får behandling og trolig kan omstille deg raskere og håndtere slikt som dette. Da er det kanskje ikke like mange hindre for å stille i byen likevel 😊

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg synes egentlig ikke hun tilpasser seg noe særlig. Grunnen til at hun ville treffes senere er sannsynligvis at hun hadde forsovet seg - og da fikk hun i utgangspunktet bestemme klokkeslett siden hun er b-menneske. Så det var på hennes premisser. Ts

Anonymkode: 59361...232

Men hun ga deg et valg; enten i byen til det klokkeslettet dere i utgangspunktet hadde avtalt, eller to timer senere på det stedet dere i utgangspunktet hadde avtalt. Dette er ikke en kamp jeg hadde giddet å ta!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Veldig trist, det besøk betydde mye for deg når du står i noe så tøft 💖 

Om hun ellers er grei, ikke legg vekk vennskapet helt enda. Forstår godt du er lei deg så sier ikke at du ikke skal være det. Men å miste en venn når man allerede er begrenset kan forverre ting for deg. 
 

Kanskje du skal være ærlig med henne? Si at du forstår hun ville til byen, men at det ble veldig vanskelig for deg når du har så mye angst. Minn henne på det.

Anonymkode: a8795...e41

Fint skrevet🩵

Anonymkode: d9a30...71d

[AnonymBruker]

Mezzosoprena skrev (Akkurat nå):

Men hun ga deg et valg; enten i byen til det klokkeslettet dere i utgangspunktet hadde avtalt, eller to timer senere på det stedet dere i utgangspunktet hadde avtalt. Dette er ikke en kamp jeg hadde giddet å ta!

Det gadd jeg ikke heller, så jeg sa vi kunne treffes en annen gang. 

Anonymkode: 59361...232

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Det gadd jeg ikke heller, så jeg sa vi kunne treffes en annen gang. 

Anonymkode: 59361...232

Kan det da tenkes at din venninne er litt lei seg for at det ikke ble noe av møtet deres?

[AnonymBruker]

Mezzosoprena skrev (3 minutter siden):

Kan det da tenkes at din venninne er litt lei seg for at det ikke ble noe av møtet 

Ja, kanskje. Hun er litt hissig av seg, men kanskje hun også ble litt lei seg når hun fikk roet seg ned. Det er vondt for meg, for jeg vil så gjerne ta steget ut i verden og leve et vanlig liv, men på grunn av ting jeg har opplevd er jeg ikke i stand til det nå. Dette fungerer greit i andre vennskap, men akkurat I dette er det vanskelig å bli hørt, og det gjør vondt. Jeg eksponerer meg i den grad jeg klarer, men har en alvorlig traumehistorikk som jeg holder på å få hjelp med. 

Anonymkode: 59361...232

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Vi hadde en avtale på kafé i nærheten. Jeg strever med veldig sterk angst, så min bevegelsesradius er svært begrenset. Jeg venter på behandling men det er lang ventetid og jeg er dårlig. Dette vet hun godt. Hun har hatt liknende problemer selv og fått behandling og er nå så godt som frisk. 

1 time før vi skal møtes kommer det sms om vi heller kan dra til byen. Det er helt umulig for meg fordi jeg 1) må ha mye tid på å omstille meg 2) ikke tør å ta t-banen 3) ble veldig stresset fordi det er mange folk i sentrum pga kong Haralds bortgang. Så jeg sa at det er ikke mulig for meg - ble veldig overrasket over forslaget, jeg har vært veldig åpen og tydelig med mine begrensninger. Jeg ble så lei meg for jeg hadde gledet meg sånn til å treffes, og så var det som om min angst bare var glemt, og hun forventet at jeg skulle omstille meg fordi hun fikk lyst til å gjøre noe annet. 

Da sa hun at vi kunne møtes på kafé likevel, men 2 timer senere enn avtalt. Da følte jeg meg så usynlig at jeg sa det er bedre vi treffes en annen gang. Og da fikk jeg til svar at hun ikke kunne skjønne hva som ble så problematisk nå. Det gjør jo vondt at hun ikke ser meg og ikke hører på meg - jeg drømmer om å være så fri at jeg kan endre planer, dra til byen og ta del i livet. Dette har jeg fortalt så mange ganger, og jeg ble veldig lei meg. 

Er dette noe jeg bare burde akseptert? 

Anonymkode: 59361...232

Her er det jo du som er vrang, at du har problemer og ikke kan dra til byen er jo greit, men det har tydeligvis skjedd noe siden hun ble forsinket. Hun skulle tydeligvis gjøre noe i byen og spør da om dere kan møtes der isteden, noe du ikke ønsker, da sier hun at dere kan møtes på den kafé dere opprinnelig skulle møtes på, men spør da om dere kan utsette det i 2 timer. Da er helvete løs og du ønsker plutselig og ikke møtes i det hele tatt. Det normale hadde da vært og sagt at det er greit, men hvis det ikke passer for deg foreslått et annet klokkeslett eller si at vi får se en annen dag så hadde heller problemet vært løst. Det måtte selvsagt veninnen din ha godtatt. 

Anonymkode: 06ec7...7f3

[AnonymBruker]

Selv om venninna du ikke har angst lenger, så kan hun slite med andre ting. Og ting kan oppstå.

Hun måtte kanskje til byen en tur, så det hadde passa bedre for henne å møtes der. Kan hende det var en god grunn til at hun måtte utsette kafe på avtalt sted et par timer 

Anonymkode: 5ea2a...dd2