Er dette grei oppførsel av venninne?

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke din venninne var urimelig, hun kom med et forslag om 2 timer senere, men at du føler deg «usynlig» fordi hun ikke hadde mulighet før blir feil. 
 

Det spiller ingen rolle hva grunnen til at din venninne ikke kunne før.

Anonymkode: 55d7f...253

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

men hvis det ikke passer for deg foreslått et annet klokkeslett eller si at vi får se en annen dag så hadde heller problemet vært løst. Det måtte selvsagt veninnen din ha godtatt. 

Anonymkode: 06ec7...7f3

"jeg sa det er bedre vi treffes en annen gang" sa hun. Og da var det venninna som reagerte.. Mest vanlig svar fra venninna ville jo vært "ok, vi kan møtes en annen dag istedet". Og kanskje også "beklager at jeg ikke kunne komme som avtalt i dag"

Anonymkode: 5ea2a...dd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg synes ikke din venninne var urimelig, hun kom med et forslag om 2 timer senere, men at du føler deg «usynlig» fordi hun ikke hadde mulighet før blir feil. 
 

Det spiller ingen rolle hva grunnen til at din venninne ikke kunne før.

Anonymkode: 55d7f...253

En avtale er også en avtale. Det er greit å avlyse/høre om den kan flyttes litt. Men det er også greit av ts å si at man møtes en annen dag istedet. Grunnen hennes spiller isåfall like liten rolle som venninnas

Anonymkode: 5ea2a...dd2

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Er dette noe jeg bare burde akseptert? 

Anonymkode: 59361...232

Første gang: ja, gjentatte ganger: nei.

Først av alt: Dette gjelder helt uavhengig av angsten din. Du trenger ingen forklaring på hvorfor du ikke ønsker å endre planen akutt og det gir henne ikke grønt kort til å da ha deg «på vent» i to timer fordi du ikke samtykket til en akutt endring hun ønsket seg. Det er respektløst ovenfor din tid.

Nr 2: så flott at du tar tak i utfordringene dine, søker hjelp og er åpen. Dessverre er verden noen ganger en ubetenksom og brutal plass og på Kvinneguiden finnes det flust av folk som aller best vet hvordan man umiddelbart kurerer både angst, overvekt, depresjon, arbeidsledighet m.m, ofte er løsningen at du bare skal «gjøre det». Er det ikke enkelt  - hehe. Ikke hør på disse. Dessverre kan åpenheten og dermed sårbarheten din bli brukt i mot deg, både her på KG men også av din venninne. Hvis du mistenker sistnevnte (at hun forsto utmerket godt at du ville si nei og brukte da det som anledning til å sette deg på vent i to timer for å gjøre noe annet) - så ville jeg i det minste sterkt vurdere en liten pause fra å ta kontakt med henne uten at det betyr at du kutter alle bånd.

Lykke til  

[AnonymBruker]

Det er ufint å skulle begynne å endre en avtale bare en time før. Uansett hvordan situasjonen til den andre er. 
 

Jeg syns folk tar alt for lett på avtaler i dag. Man har ikke lenger noe særlig respekt for andre og andres tid. 

Anonymkode: 049ae...d7d

[Vaermina]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Du kan også vise medfølelse for usynlige problemet. 

Anonymkode: b3df9...09b

Hele innlegget hennes lyste medfølelse, altså.

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke noe for det...

Forstår at dette er veldig tøft for deg ts. Og nå vet ikke jeg alle detaljene om deres vennskap eller dere som personer.

Men, jeg har vært den som hele tiden må tilpasse meg en annen venninnes angst. Og når det foregår over flere år, ja da kan man til slutt kanskje bli litt frustrert innimellom. Ingen cafeer var bra nok, tidspunktene må være etter hennes døgnrytme og mood den dagen. Det kan komme en endring/avlysning like før. Kan ikke ta bussen dit eller dit fordi det er ekkelt. 

Jeg bor ikke i umiddelbar nærhet til byen jeg heller. Jeg har jobb, barn og andre ting å følge opp. Jeg har også kjipe ting som skjer i livet slik som de fleste av oss opplever som jeg må deale med.  Jeg kjente på en økende frustrasjon over det jeg følte var mangel på imøtekommenhet til tross for hennes angst og plager som hun ikke ville ha hjelp mot. 

Vi har mye mindre kontakt idag. Jeg er sikkert den kjipe venninna men man blir lei av å være den som må danse etter en annens person pipe hele tiden. Det skal sies at hun i tillegg er svært negativ så jeg følte meg ofte utladet etter å ha vært med henne.

 

Sier ikke at du er slik ts. Og jeg forsøker ikke å avfeie det du sliter med. Men det er ikke alltid lett for den andre parten heller.

Anonymkode: 8cbb1...92d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

"jeg sa det er bedre vi treffes en annen gang" sa hun. Og da var det venninna som reagerte.. Mest vanlig svar fra venninna ville jo vært "ok, vi kan møtes en annen dag istedet". Og kanskje også "beklager at jeg ikke kunne komme som avtalt i dag"

Anonymkode: 5ea2a...dd2

Som jeg skrev det måtte selvsagt venninnen godta og akseptere at hun ikke kunne flytte avtalen, men TS har jo tydeligvis reagert hun også, når å flytte avtalen så følte hun seg usynlig osv. Greit at en avtale er en avtale og alt det, men når det gjelder venner så har man også forståelse for at ting kan skje og at man må forandre på avtaler. Hun avlyste den ikke, men ønsket å flytte den, det var TS som ble sur og avlyste den. 

Anonymkode: 06ec7...7f3

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at det var litt surt, men det avhenger av årsaken til at din venninne ønsket å endre på avtalen.  Hvorfor ville hun plutselig møtes i byen eller alternativt to timer senere? Hvis det var en god grunn, så tenker jeg at du kunne ha vært litt mer forståelsesfull og utsatt møtet i to timer. 

En times varsel er likevel veldig kort i dette tilfellet. Hun burde ha gitt beskjed minst to timer før. Er det en grunn til at hun ga beskjed så sent? Skulle dere møtes om morgenen?

Anonymkode: 77f31...d80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Men hva skjer dersom du tar t-banen til byen, da? Det eneste som virkelig fungerer er eksponering, og jo mer rigid du blir, jo verre vil angsten din bli. Det merker du jo allerede, når du ikke kan endre på planer med mindre det er god tid i forveien, ikke ta t-bane, ikke møtes to timer senere enn forventet osv. Du begrenser deg ekstremt mye og det er ikke bra for deg. Du vil ikke bli frisk hvis du bruker angsten din som en unnskyldning for alt.

Jeg ville bare tatt den t-banen til byen og stått i ubehaget. Når du først har gjennomført kommer du til å føle på mestringsfølelse, og så trenger du ikke ha den regelen lengre ("Jeg tar aldri t-bane"). Og så kan du angripe reglene dine én etter én.

Dette er ikke en fysisk sykdom, du kan ta t-bane.

Anonymkode: a6b0d...7a0

Hvordan fortelle at du ikke vet noe om å leve med angst uten å si det...

Anonymkode: 91e54...f99

[AnonymBruker]

Andre sine sykdommer og begrensninger er ikke alltid fremst i pannebrasken min. Sorry altså, men folk får si fra selv om noe ikke passer, ikke fungerer eller de ikke kan / vil

Anonymkode: 8eccd...d8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Her er det jo du som er vrang, at du har problemer og ikke kan dra til byen er jo greit, men det har tydeligvis skjedd noe siden hun ble forsinket. Hun skulle tydeligvis gjøre noe i byen og spør da om dere kan møtes der isteden, noe du ikke ønsker, da sier hun at dere kan møtes på den kafé dere opprinnelig skulle møtes på, men spør da om dere kan utsette det i 2 timer. Da er helvete løs og du ønsker plutselig og ikke møtes i det hele tatt. Det normale hadde da vært og sagt at det er greit, men hvis det ikke passer for deg foreslått et annet klokkeslett eller si at vi får se en annen dag så hadde heller problemet vært løst. Det måtte selvsagt veninnen din ha godtatt. 

Anonymkode: 06ec7...7f3

Problemet her er jo at TS ikke fungerer som "normalt". Hun har angst grunnet traumer. Og denne venninnen er ikke ukjent med angst. 

Å kalle TS vrang fordi hun sliter med tilstander utenfor sin kontroll, som hun tar ansvar for og har bedt om hjelp for, blir skivebom. Skikkelig skivebom. 

Anonymkode: 91e54...f99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg kan ikke noe for det...

Forstår at dette er veldig tøft for deg ts. Og nå vet ikke jeg alle detaljene om deres vennskap eller dere som personer.

Men, jeg har vært den som hele tiden må tilpasse meg en annen venninnes angst. Og når det foregår over flere år, ja da kan man til slutt kanskje bli litt frustrert innimellom. Ingen cafeer var bra nok, tidspunktene må være etter hennes døgnrytme og mood den dagen. Det kan komme en endring/avlysning like før. Kan ikke ta bussen dit eller dit fordi det er ekkelt. 

Jeg bor ikke i umiddelbar nærhet til byen jeg heller. Jeg har jobb, barn og andre ting å følge opp. Jeg har også kjipe ting som skjer i livet slik som de fleste av oss opplever som jeg må deale med.  Jeg kjente på en økende frustrasjon over det jeg følte var mangel på imøtekommenhet til tross for hennes angst og plager som hun ikke ville ha hjelp mot. 

Vi har mye mindre kontakt idag. Jeg er sikkert den kjipe venninna men man blir lei av å være den som må danse etter en annens person pipe hele tiden. Det skal sies at hun i tillegg er svært negativ så jeg følte meg ofte utladet etter å ha vært med henne.

 

Sier ikke at du er slik ts. Og jeg forsøker ikke å avfeie det du sliter med. Men det er ikke alltid lett for den andre parten heller.

Anonymkode: 8cbb1...92d

En vesentlig forskjell her er at TS venter på hjelp. Hun tar ansvar for seg selv. 

At det blir utmattende å skulle stille opp for noen som ikke tar ansvar for deg selv er det ikke tvil om, så godt jobbet at du gjorde ditt beste med venninna du hadde. 

Jeg tar opp dette med å ha søkt hjelp fordi det kan være ekstremt vanskelig å få hjelp med psykisk helse. Man må være sterk selv når man er på sitt svakeste for å nå fram i systemet. Så når hun har søkt hjelp kan det fortsatt ta tid, men det er henne det er vanskeligst for. Jeg pleier å syns det er enklere å stå i krevende situasjoner når man vet det er en ende på det (hvilket det ikke var for deg, med venninna som ikke søkte hjelp). 

Anonymkode: 91e54...f99

[Ibot]

Det er et dårlig karaktertrekk hos et menneske å avlyse rett før, for deretter å forsøke seg på ny avtale 2 timer seinere og på et helt annet sted. Det blir et stort nei fra meg, med eller uten angst. På den annen side kan ting oppstå og jeg antar at venninnen din oppga årsaken til deg. 

Jeg tror vi som har helsemessige utfordringer bare må akseptere at folk ikke alltid tar hensyn til dem. DU kan selv ta hensyn til dem ved å si «Nei, Kristine. Jeg kan ikke møte deg der fordi jeg har angst. Jeg mener at jeg har vært åpen med deg om dette? Kanskje vi kan treffes til uka der vi opprinnelig hadde tenkt å møtes?» 

Ta ansvar i ditt eget liv. Ikke belag deg på at andre skal legge tilrette for deg for at du sliter med enten det ene eller andre. ALLE sliter vi med noe… 

Endret 6. september av Ibot

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Ja, kanskje. Hun er litt hissig av seg, men kanskje hun også ble litt lei seg når hun fikk roet seg ned. Det er vondt for meg, for jeg vil så gjerne ta steget ut i verden og leve et vanlig liv, men på grunn av ting jeg har opplevd er jeg ikke i stand til det nå. Dette fungerer greit i andre vennskap, men akkurat I dette er det vanskelig å bli hørt, og det gjør vondt. Jeg eksponerer meg i den grad jeg klarer, men har en alvorlig traumehistorikk som jeg holder på å få hjelp med. 

Anonymkode: 59361...232

Du tenker kun på deg selv og viser svært liten evne til å forstå at i ett vennskape er det to mennesker. Din venninne forsov seg og selvom det er uheldig så kan det skje. Din venninne prøvde å legge en ny plan som du ikke ville. Så prøvde hun å avtale samme treffsted 2 timer senere sannsynligvis fordi hun fikk for lite tid med tanke på at hun forsov seg, men det ville du heller ikke. Å være psykisk syk gir deg ingen rett til å være så rigid og i tillegg stille spørsmål til din venninne oppførsel. I dette tilfellet må du se på deg selv, og din egen vanskelige væremåte.

Anonymkode: 65d1e...a62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Vi hadde en avtale på kafé i nærheten. Jeg strever med veldig sterk angst, så min bevegelsesradius er svært begrenset. Jeg venter på behandling men det er lang ventetid og jeg er dårlig. Dette vet hun godt. Hun har hatt liknende problemer selv og fått behandling og er nå så godt som frisk. 

1 time før vi skal møtes kommer det sms om vi heller kan dra til byen. Det er helt umulig for meg fordi jeg 1) må ha mye tid på å omstille meg 2) ikke tør å ta t-banen 3) ble veldig stresset fordi det er mange folk i sentrum pga kong Haralds bortgang. Så jeg sa at det er ikke mulig for meg - ble veldig overrasket over forslaget, jeg har vært veldig åpen og tydelig med mine begrensninger. Jeg ble så lei meg for jeg hadde gledet meg sånn til å treffes, og så var det som om min angst bare var glemt, og hun forventet at jeg skulle omstille meg fordi hun fikk lyst til å gjøre noe annet. 

Da sa hun at vi kunne møtes på kafé likevel, men 2 timer senere enn avtalt. Da følte jeg meg så usynlig at jeg sa det er bedre vi treffes en annen gang. Og da fikk jeg til svar at hun ikke kunne skjønne hva som ble så problematisk nå. Det gjør jo vondt at hun ikke ser meg og ikke hører på meg - jeg drømmer om å være så fri at jeg kan endre planer, dra til byen og ta del i livet. Dette har jeg fortalt så mange ganger, og jeg ble veldig lei meg. 

Er dette noe jeg bare burde akseptert? 

Anonymkode: 59361...232

Om du avlyste "bare fordi", hvis du ble snurt eller lignende, så birde du akseptert endringen. Om angsten din gjorde at du ikke greide å endre avtalen hadde du uansett ikke kunnet akseptere det. 

Jeg skjønner godt at dette var frustrerende for deg. Venninma di virker ikke å ta inn over deg hvor begrensende og hemmende angsten er for deg. 

Er hun mottakelig hvis du prøver å ha en samtale med henne i ettertid, og forklarer hvordan en slik endring påvirker deg?

 

Anonymkode: 91e54...f99

[AnonymBruker]

Det er irriterende når folk avlyser eller endrer planer på kort varsel. Uavhengig av angst.

Og jeg vil anbefale deg å ikke utbrodere om hvor hemmende angsten er. Bare si at det ikke passer.

Jeg har en venninne med utmattelse. Det betyr ofte avlysninger, som er ok nok. Skulle ønske jeg slapp lange avhandlinger om dagsformen. Som jeg må svare empatisk på. 

Forsøkte en gang å si det samme jeg skriver til deg.  Fikk høre det var ufølsomt av meg. 

Kjenner at mitt vennskap er døende..

Anonymkode: 666a7...f47

[AnonymBruker]

Det her handler ikke om angsten din i det hele tatt. Syns du bør slutte å legge ut mye om den. Prøv heller å legg avtaler som passer deg best uten masse grunner. Det kan bli litt mye for andre, også om det hadde handlet om somatisk helse. Folk er egentlig ikke sååå opptatt av andre. Ingen som husker alle andres allergier, intoleranser, tidligere dårlige erfaringer man bør vise varsomhet ved osv. Selv om det kan føles sårt for den det gjelder. 

Her handlet det om venninnen din som prøvede å flytte avtalen på veldig kort varsel. Hva svarte du konkret? Hvorfor sa du nei til å møtes på det opprinnelige stedet to timer senere? Der handlet det åpenbart ikke om angsten din, for det var jo der dere hadde avtalt å treffes. 

Anonymkode: 049ae...d7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du tenker kun på deg selv og viser svært liten evne til å forstå at i ett vennskape er det to mennesker. Din venninne forsov seg og selvom det er uheldig så kan det skje. Din venninne prøvde å legge en ny plan som du ikke ville. Så prøvde hun å avtale samme treffsted 2 timer senere sannsynligvis fordi hun fikk for lite tid med tanke på at hun forsov seg, men det ville du heller ikke. Å være psykisk syk gir deg ingen rett til å være så rigid og i tillegg stille spørsmål til din venninne oppførsel. I dette tilfellet må du se på deg selv, og din egen vanskelige væremåte.

Anonymkode: 65d1e...a62

Venninnen hadde klart å komme seg til kaféen på en time. Hva tok egentlig tre timer før hun kunne treffes? Min erfaring er at noen sånne mennesker som holder på slik stadig drar ut ting med nye unnskyldinger og bortforklaringer. Og hvis man aksepterer jevnlig forandring på avtaler med kort varsel, anses det som ok oppførsel av den andre og de fortsetter slik. 

Anonymkode: 049ae...d7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Men hva skjer dersom du tar t-banen til byen, da? Det eneste som virkelig fungerer er eksponering, og jo mer rigid du blir, jo verre vil angsten din bli.

Bare så det er sagt. Eksponeringsterapi er gull, men det er en god grunn til at fagfolk sterkt fraråder mennesker med angst å holde på med det alene. Det er derfor vi har spesialisthelsetjenesten. 

For vanlige folk er det lett å si "bare kom deg på den t-banen, det er eneste mulighet for deg å bli bedre"

Dere forstår ikke at når folk oppsøker steder som trigger angst så kan man bli satt enda mer tilbake. 

Jeg kan kjenne meg igjen i ts i det at det kan ødelegge hele dagen og kanskje også hele uka for meg hvis jeg går å forbereder meg til en avtale som alene er krevende å skulle gjøre. Hvis det dukker opp endringer da så blir alt kaos for det. 

Når det er sagt vet jeg ikke om jeg hadde takket nei til å møtes noen timer senere, som ts gjorde. Jeg hadde gjort mitt beste for å si ja til det. Kunne kanskje brukt det møtet til å forklare at den typen endringer fungerer svært dårlig for meg. 

Anonymkode: 432c9...3d3