Er dette grei oppførsel av venninne?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Bare så det er sagt. Eksponeringsterapi er gull, men det er en god grunn til at fagfolk sterkt fraråder mennesker med angst å holde på med det alene. Det er derfor vi har spesialisthelsetjenesten. 

For vanlige folk er det lett å si "bare kom deg på den t-banen, det er eneste mulighet for deg å bli bedre"

Dere forstår ikke at når folk oppsøker steder som trigger angst så kan man bli satt enda mer tilbake. 

Jeg kan kjenne meg igjen i ts i det at det kan ødelegge hele dagen og kanskje også hele uka for meg hvis jeg går å forbereder meg til en avtale som alene er krevende å skulle gjøre. Hvis det dukker opp endringer da så blir alt kaos for det. 

Når det er sagt vet jeg ikke om jeg hadde takket nei til å møtes noen timer senere, som ts gjorde. Jeg hadde gjort mitt beste for å si ja til det. Kunne kanskje brukt det møtet til å forklare at den typen endringer fungerer svært dårlig for meg. 

Anonymkode: 432c9...3d3

Jeg bare tenker at denne typen problemer er noe vi tillater oss å ha, fordi vi har bolig og mat og trygd. Mennesker i andre land, som ikke har det samme sikkerhetsnettet, blir tvunget til å stå i det, møte ubehaget, og finne ut av det. Alenemor i India med angst tar den t-banen for å komme seg på jobb, ikke sant? Det er en mental sperre. Samme med fobier. Jeg hadde tidligere en fobi som gjorde at jeg hyperventilerte og besvimte, ikke spesielt ålreit. Men jeg jobbet målrettet og systematisk med fobien, gjennom eksponeringsterapi. Det er fortsatt ikke gøy å møte på fobien min, men jeg takler det greit. Det ville aldri skjedd dersom andre hadde dullet med meg og jeg ikke hadde krevd noe av meg selv. Det ville aldri gått over av seg selv.

Anonymkode: a6b0d...7a0

[blvck]

Ikke gjør dette til en større greie enn hva det er: en avtale som ikke gikk veien akkurat denne gangen. 

Noen ganger skjer det ting som gjør at avtaler må flyttes på, og her foreslo hun to alternativer løsninger - ene, et senere tidspunkt, er også innenfor din "rekkevidde", med tanke på sykdom. 

Neste gang kanskje det er du som må avlyse, utsette eller komme med alternative forslag. Sånt skjer, ikke noe å ta så på veien over

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg bare tenker at denne typen problemer er noe vi tillater oss å ha, fordi vi har bolig og mat og trygd. Mennesker i andre land, som ikke har det samme sikkerhetsnettet, blir tvunget til å stå i det, møte ubehaget, og finne ut av det. Alenemor i India med angst tar den t-banen for å komme seg på jobb, ikke sant? Det er en mental sperre. Samme med fobier. Jeg hadde tidligere en fobi som gjorde at jeg hyperventilerte og besvimte, ikke spesielt ålreit. Men jeg jobbet målrettet og systematisk med fobien, gjennom eksponeringsterapi. Det er fortsatt ikke gøy å møte på fobien min, men jeg takler det greit. Det ville aldri skjedd dersom andre hadde dullet med meg og jeg ikke hadde krevd noe av meg selv. Det ville aldri gått over av seg selv.

Anonymkode: a6b0d...7a0

Nå er det ikke sånn at jeg sitter hjemme og dyrker angsten. I dag hadde jeg en tydelig avtale og har tatt t-banen til byen, møtt en venninne og besøkt slottet, spist lunsj på Aker brygge og tatt t-banen hjem. Jeg var forberedt på det som skulle skje og gjennomførte. Noen ting må tilrettelegges. Jeg synes det er en del rare svar her. For meg er det en selvfølge og respektere en venninnes behov og ønsker og jeg vil strekke meg for at hun skal ha det bra i relasjonen. Mange her som bare kjører sitt eget løp virker det som, det er vel greit det, men vi skal ikke være venner. 

Anonymkode: 59361...232

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nå er det ikke sånn at jeg sitter hjemme og dyrker angsten. I dag hadde jeg en tydelig avtale og har tatt t-banen til byen, møtt en venninne og besøkt slottet, spist lunsj på Aker brygge og tatt t-banen hjem. Jeg var forberedt på det som skulle skje og gjennomførte. Noen ting må tilrettelegges. Jeg synes det er en del rare svar her. For meg er det en selvfølge og respektere en venninnes behov og ønsker og jeg vil strekke meg for at hun skal ha det bra i relasjonen. Mange her som bare kjører sitt eget løp virker det som, det er vel greit det, men vi skal ikke være venner. 

Anonymkode: 59361...232

Ja, jeg er ts. Og jeg mente å si " da er det vel greit for begge parter at vi finner oss venner som er mer lik oss selv."

Anonymkode: 59361...232

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.9.2026 den 17.38):

Vi hadde en avtale på kafé i nærheten. Jeg strever med veldig sterk angst, så min bevegelsesradius er svært begrenset. Jeg venter på behandling men det er lang ventetid og jeg er dårlig. Dette vet hun godt. Hun har hatt liknende problemer selv og fått behandling og er nå så godt som frisk. 

1 time før vi skal møtes kommer det sms om vi heller kan dra til byen. Det er helt umulig for meg fordi jeg 1) må ha mye tid på å omstille meg 2) ikke tør å ta t-banen 3) ble veldig stresset fordi det er mange folk i sentrum pga kong Haralds bortgang. Så jeg sa at det er ikke mulig for meg - ble veldig overrasket over forslaget, jeg har vært veldig åpen og tydelig med mine begrensninger. Jeg ble så lei meg for jeg hadde gledet meg sånn til å treffes, og så var det som om min angst bare var glemt, og hun forventet at jeg skulle omstille meg fordi hun fikk lyst til å gjøre noe annet. 

Da sa hun at vi kunne møtes på kafé likevel, men 2 timer senere enn avtalt. Da følte jeg meg så usynlig at jeg sa det er bedre vi treffes en annen gang. Og da fikk jeg til svar at hun ikke kunne skjønne hva som ble så problematisk nå. Det gjør jo vondt at hun ikke ser meg og ikke hører på meg - jeg drømmer om å være så fri at jeg kan endre planer, dra til byen og ta del i livet. Dette har jeg fortalt så mange ganger, og jeg ble veldig lei meg. 

Er dette noe jeg bare burde akseptert? 

Anonymkode: 59361...232

Noen tenker bare ikke alltid..,mulig det ikke var vondt ment? Snakk med hun på en fin måte å hør?

Anonymkode: 0c603...506

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

For meg er det en selvfølge og respektere en venninnes behov og ønsker og jeg vil strekke meg for at hun skal ha det bra i relasjonen. Mange her som bare kjører sitt eget løp virker det som, det er vel greit det, men vi skal ikke være venner. 

Anonymkode: 59361...232

En litt pussig påstand å komme med når du ikke bare blankt avviste begge hennes alternativer når hun hadde behov for å endte avtalen, men også klager over hvor usynlig du føler deg og er klar til å avslutte vennskapet ovet dette...

Jeg trenger også at venner tar hensyn til mine behov når vi skal treffes, men jeg forventer ikke at de skjønne og huske på dem av seg selv, og jeg innser at av og til gjør det at avtaler går i vasken. Tross alt avlyser jeg oftere enn dem, da må jeg tåle at ting kan gå skeis også den andre veien.

Anonymkode: 15e6c...198

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Nå er det ikke sånn at jeg sitter hjemme og dyrker angsten. I dag hadde jeg en tydelig avtale og har tatt t-banen til byen, møtt en venninne og besøkt slottet, spist lunsj på Aker brygge og tatt t-banen hjem. Jeg var forberedt på det som skulle skje og gjennomførte. Noen ting må tilrettelegges. Jeg synes det er en del rare svar her. For meg er det en selvfølge og respektere en venninnes behov og ønsker og jeg vil strekke meg for at hun skal ha det bra i relasjonen. Mange her som bare kjører sitt eget løp virker det som, det er vel greit det, men vi skal ikke være venner. 

Anonymkode: 59361...232

Hvis du var i byen i dag, dagen etter at venninne du spirte om dere skulle møtes i byen så kan du ikke si at du synes det er respektløst at hun spør om det, siden du faktisk gjør det samme dagen etter. Synes du lager et stort problem ut av det, det samme når du avlyste i går fordi du følte at hun ikke så deg, og du følte deg usynlig. 

Anonymkode: 06ec7...7f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvis du var i byen i dag, dagen etter at venninne du spirte om dere skulle møtes i byen så kan du ikke si at du synes det er respektløst at hun spør om det, siden du faktisk gjør det samme dagen etter. Synes du lager et stort problem ut av det, det samme når du avlyste i går fordi du følte at hun ikke så deg, og du følte deg usynlig. 

Anonymkode: 06ec7...7f3

Det var for over en uke siden. 

Anonymkode: 59361...232

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det var for over en uke siden. 

Anonymkode: 59361...232

Greit at det var en uke siden, men likevel så er jo det et greit spørsmål siden du faktisk drar til byen. Du kan ikke lage et problem ut av det, først spør hun om dere kan møtes i byen isteden, du ønsker ikke dette, du spør om om dere kan utsette det i 2 timer og møtes på det kafeen dere først avtalte. Da føler du deg usynlig og bare avlyser hele greiene. 

Anonymkode: 06ec7...7f3

[AnonymBruker]

Etter det som kommer frem etterhvert syns jeg helt klart TS virker vnskelig i denne situasjonen. Hun blir veldig såret og føler seg usynlig og vurderer faktisk hele vennskapet pga at venninnen foreslo å endre en avtale. Det er ganske drama queen-tendenser. Venninnen din forsøkte, det er ikke noe å ta så på vei over, TS! Virker som om du sitter litt mye og syns synd på deg selv.

Anonymkode: b127d...4ff

[got2go]

Angst eller ikke, her syns jeg du overreagerte ts.