Sosial angst foreldremøte

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det kan hende, men jeg ble verre etter sist foreldremøte. Da så folk hvor rar og merkelig jeg var som bare satt alene på tlf eller så ut i luften.

Anonymkode: 04436...dfa

Det er jo fordi du mater angsten med å tro andre ser rart på deg. Andre driter i deg. Sånn er livet. At du føler deg beklodd er noe du må jobbe med.

Angst skal aldri gå ut over andre enn en selv.

Anonymkode: eff15...5b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Ja jeg syns det går greit når det ikke er store grupper, dette er en stor skole i en by. Jeg har vokst opp med selektiv mutisme og en kontrollerende nedlatende mor. Neste gang kan jeg prøve og ta meg en kaffekopp og denim jeg møter noen men gruer meg veldig. Jeg tror ikke de som skriver her at det er bare noe du må gjøre og du må skjerpe deg egentlig forstår sosial angst.

Anonymkode: 04436...dfa

Jeg har selv sosial angst etter å ha blitt mobbet gjennom hele grunnskolen. Det eneste som hjalp for å bli bedre var å pushe meg selv gjennom det som var ubehagelig. Det å gjemme seg unna gjør bare angsten verre, eller i det minste opprettholder den.

Anonymkode: 1fce1...5dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det kan hende, men jeg ble verre etter sist foreldremøte. Da så folk hvor rar og merkelig jeg var som bare satt alene på tlf eller så ut i luften.

Anonymkode: 04436...dfa

Hvordan vet du det? Har noen sagt det til deg? Jeg tipper nei. Folk bryr seg mest om seg selv. Hvor ofte har du selv tenkt at noen andre enn deg selv som ser ut i luften er rar og merkelig? Ikke så ofte, antar jeg. Du kan lære å stoppe slike bombastiske og negative tanker om deg selv. 

Anonymkode: 843b0...c44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det kan hende, men jeg ble verre etter sist foreldremøte. Da så folk hvor rar og merkelig jeg var som bare satt alene på tlf eller så ut i luften.

Anonymkode: 04436...dfa

Garantert, det er ingen legger merke til deg eller synes du er spesielt rar. Det er angsten din som får deg til å tro at du er verdens midtpunkt. Det er nøyaktig det sosial angst handler om, at man har et stort fokus på seg selv og tror alle andre har det samme fokuset. Folk har nok med seg selv. Og for en krise om noen synes du er rar da? Nei, absolutt ikke. Det er irrellevant om noen synes du er rar. Det har ingenting å si.

Anonymkode: eede5...c63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hei, jeg har tre barn men jeg tør ikke gå på foreldremøte pga pausen. Det er pause i skolen sitt foreldremøte der man skal gå rundt å prate med alle. Jeg blir kjempestressa og flau og tør ikke gå.

Anonymkode: 04436...dfa

Men du er voksen, ts. Du skal ikke underholde ideen om at at du kan velge å la være å gjøre noe bare fordi du er «stressa» eller «flau». 

Du skal ha forståelsen av at enten tar du på deg den fulle og hele belastningen ved hverdagen, eller også må ungene ta kostnaden av at du velger det bort. Det finnes ingen alternativer. Enhver belastning - liten som stor - som du skulker unna må ungene dine bære på sine skuldre. For barn kan ikke delegere nedover. De bærer all sine foreldres unnasluntring.

Det er helt ok å grine i bilen før du går inn. Og etter du er kommet ut. Det tåler du fint. Det er helt ok å ha klamme hender og puls på 130. Det tåler du helt fint. Ubehag er ikke farlig, og ikke noe en voksen skal føle seg berettiget til å unngå.

Besvimer du av belastningen, tenker du? Ta på deg klær som tar unna fallet, advar omgivelsene og tilrettelegg ved feks å sette deg på gulvet.. Men du skal forvente av deg selv å gå.

Anonymkode: 7bc0a...72f

[AnonymBruker]

Jeg er heller ikke veldig fan av foreldremøter.

Men sist foreldremøte bestemte jeg meg for å komme dit med en annen holdning. Husker ikke akkurat hva jeg tenkte, men jeg ville være mer åpen i innstillingen. Det jeg også la merke til da, var at mange av de andre også bare var der. De sa ikke stort, var ikke veldig synlige. Det var litt godt å oppleve. Jeg var garantert ikke den eneste som helst ville vært et annet sted. I tillegg var det som vanlig noen få som tok ordet og var veldig frampå, og det ble lagt merke til. De pratet mye før, under og etter møtet, og det gjorde at vi som ikke ville være så synlige bare kunne være tilstede uten krav. Eneste var at disse som var så frampå, var litt irriterende å høre stemmen til hele tiden. Men når alternativet var at jeg skulle være frampå i stedet for, var det tross alt bedre at de pratet. 

Anonymkode: 8d86d...db8