Mye eldre, han virker litt flau.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Å være sammen med en som er på alder med ens barn er nasty uansett alder. Regner med han er redd for forholdet med barna og det har han god grunn for. Kjenner flere som kuttet kontakten med far når han tok inn en mye yngre dame 

Anonymkode: 3251b...14d

De færreste i dagens samfunn får barn når de er18.

Anonymkode: 7c412...2de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De færreste i dagens samfunn får barn når de er18.

Anonymkode: 7c412...2de

20 år er for mye i aldersforskjell uansett. Ingen har den forskjellen uten byrder relatert til alder. 

Anonymkode: 2055f...397

[AnonymBruker]

Det er for stor aldersforskjell. Min mann er 7 år eldre, det merkes. Han har vært pensjonist i flere år. Jeg jobber selvsagt og skal fortsette i mange år framover.

Når du er 60 er han 78. Unge folk skjønner ikke at 60-åringer ikke er gamlinger, men en på 78 er en gamling. Ende verre når du er 70 og nyslått pensjonist og han 89 eller dau. 

Anonymkode: 454b2...9e9

[UnknownUser0]

Det er ikke alle mennesker som klarer å holde to tanker i hodet samtidig, se verden med nyanser og ikke alle er ment for å forstå eller har vilje eller kapasitet til å prøve. Visst man skal alltid basere eget liv på hva andre mennesker tror da blir det ikke noe godt liv sånn sett. 

Det vil alltid være fordommer men det sier mer om menneskene som har dem.

Jeg ville ikke vært skeptisk, det er deres liv. La det utvikle seg naturlig. 

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med en eldre mann (større forskjell enn dere) i fem år nå og det har ikke blitt bedre.

Jeg gikk lei. Tror du bare må snakke med han. 

Anonymkode: d597d...f47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Skjønner han godt, det ER flaut. Hadde kuttet ut faren min, om han ble sammen med noen nærmere min alder enn sin egen.

Anonymkode: c06a6...e89

Når man er voksen, er det noe helt annet enn etter tenårene når hjernen ikke er utviklet enda. Når man er 36 har man allerede litt livserfaring. 

Anonymkode: 4fccf...7e4

[AnonymBruker]

Janei, dere vil få reaksjoner. Og datteren hans vil reagere. Ei venninne av meg på 38 opplevde at faren hennes fikk seg ny dame på 45, og det eeer ganske.. motbydelig. Voksen eller ei på begge kanter, hun ønsket ikke lenger noen middager e.l. med faren sin eller ønsket å ha mer kontakt. Og jeg ser absolutt den. Noe med å se pappaen sin i et helt nytt og litt nasty lys, som man ikke vil forbinde med sine foreldre.

Du sier du er redd for å miste han. Men du forstår hvordan biologi fungerer og at du uansett vil bli enke det øyeblikket du blir pensjonist, sant? Ikke meningen å være brutal her, men det er fakta.

Hvor lenge har dere vært sammen? Hvordan møttes dere, egentlig? Hva slags forhold har du til din egen far og oppvekst?

 

Anonymkode: 46f9b...ff3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Janei, dere vil få reaksjoner. Og datteren hans vil reagere. Ei venninne av meg på 38 opplevde at faren hennes fikk seg ny dame på 45, og det eeer ganske.. motbydelig. Voksen eller ei på begge kanter, hun ønsket ikke lenger noen middager e.l. med faren sin eller ønsket å ha mer kontakt. Og jeg ser absolutt den. Noe med å se pappaen sin i et helt nytt og litt nasty lys, som man ikke vil forbinde med sine foreldre.

Du sier du er redd for å miste han. Men du forstår hvordan biologi fungerer og at du uansett vil bli enke det øyeblikket du blir pensjonist, sant? Ikke meningen å være brutal her, men det er fakta.

Hvor lenge har dere vært sammen? Hvordan møttes dere, egentlig? Hva slags forhold har du til din egen far og oppvekst?

 

Anonymkode: 46f9b...ff3

Hvis hun går av ved 62 så er det ikke fakta, det er ikke en gang sikkert at hun blir pleier de første årene.

Men jeg håper denne mannen evner og ønsker å kompensere henne for å gå av med pensjon tidlig for at de skal få noen aktive år sammen. Og at han også kompenserer henne for å bruke mange av sine produktive år som pensjonat på å pleie han hvis det blir tilfelle. Det er noe galt hvis hun bruker alderdommen på han og ikke sitter igjen med noe.

Dette kan ikke sammenlignes med et par på samme alder, hvor de har rett til uskifte og det er et lotteri hvem som hjelper hvem i alderdommen.

For han er dette en ypperlig løsning jeg unner alle.

Anonymkode: b9c9e...f74

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dersom han trenger tid og du liker han så gi han tid ☺️ Han trenger kanskje å tilvenne seg nye ting. For øvrig er min venninne sammen med en som er over 20 år eldre, han har barn som er noen år yngre enn henne og de to har felles barn som er på alder med hans barnebarn. Det er jo en uvanlig familiesammensetning men de har vært sammen i mange år og har det veldig godt sammen. Så det kan fungere i noen tilfeller ☺️

Anonymkode: 34ad9...456

[AnonymBruker]

For meg hadde det litt sprøtt, jeg er like gammel som deg og kjæresten din er 3 år yngre enn faren min. Jeg kunne aldri vært interessert i en så gammel og har aldri underholdt tanken en gang... men med det sagt, opp til dere. Eller opp til han, vel, iom at det virker som det er han som plages. Og selv om vi har ulike preferanser, hadde jeg ikke dømt dere heller, vet om to par med ca samme aldersspenn. Virker å gå fint med dem 😊 Høres uansett ut som dere bør ta dere en god prat. 

Anonymkode: 54f35...92d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.9.2026 den 15.55):

Jeg liker måten han er på, rolig, snill, omsorgsfull, god.. Han får meg til å føle meg sett, vi har fine samtaler. Vi snakker mye om følelser, hva vi tenker.. 

Han har fortalt meg at han tidligere var usikker på alder men at han har lagt det litt fra seg og tenker ikke på det lenger. Men jeg tror det kanskje ikke er lagt helt dødt. 

Jeg forstår at det kanskje ser litt verre ut for han enn meg.. På en måte. På en annen måte vil jeg ses på som en needy kvinne som bruker en eldre mann til å « fø » meg. - ikke at jeg gjør det da jeg er i full jobb osv. 

Anonymkode: 40526...430

Ut i fra spørsmålene du stiller her, og hvordan du beskriver at du er usikker på hva hvis datteren reagerer negativt, at du blir usikker når han trekker seg unna når du prøver kysse han, så høres det ikke ut som dere snakker så mye om følelser... Dere har vel snakket om hvordan dere som par ønsker være ute blant folk, at dere er samkjørte på hvordan dere viser følelser blant folk? Og at det er greit for han at dere fremstår som ett par med kyssing ute, selv om han ikke har fortalt datteren sin om deg? 

Hvis dere hadde brydd dere om hvordan hun kan reagere, så hadde dere forfalt det til henne FØR dere oppfører dere som ett par ute, og risikerer at hun finner det ut på den måten. 

Anonymkode: db233...d0a

[AnonymBruker]

Jeg ble forelsket i kollega 15 år eldre enn meg og følelsene var gjensidig. Men omstendighetene gjorde at det ikke ble oss, han var gift, jeg samboer. Han ble skilt og skiftet jobb. Jeg ble skilt og gikk på jakt etter han. Da hadde han ny dame, eldre enn meg men i lik alder med han. Så nå har jeg gitt opp (nesten). Men blir han singel igjen er jeg klar. Han er the one that got away inntil videre😀gir blaffen i om han er 15 år eldre og nærmer seg pensjonsalder. Han er dønn hot og min drømmemann. Synd vi ikke gikk for hverandre da vi møttes første gang. Hver gang vi treffes på butikken eller annet, smiler jeg i dagesvis etterpå og jeg ser på han at han blir like glad for å se meg som jeg blir av å se han. 
 

Vet ikke jeg, men at han er usikker er ikke en god start på forholdet. Virker mer opptatt av hva andre synes enn hva han selv synes. Og det er en dårlig egenskap i mine øyne. Er man forelsket så betyr hva andre mener lite og man burde heller være stolt over kjæresten, uansett aldersforskjell. Hva med å leve i nuet og ikke stresse med om dette skal vare resten av livet. Nyt og kos deg med mannen. At han ikke vil vise affeksjon i offentligheten betyr ingenting, noen er bare sånn.

Anonymkode: b50d7...b7f

[AnonymBruker]

Mine foreldre har et vennepar der aldersforskjellen er 20 år, hun var ca. 30 da de ble gift for snart 50 år siden. Han nærmer seg nå 100, er klinkende klar i toppen, og fortsatt i relativt god fysisk form og de har det fortsatt fint sammen.

Anonymkode: f18f0...342

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.9.2026 den 10.00):

Jeg har møtt en veldig fin mann, men haken er aldersforskjellen. Jeg er 36 og han er 54 – altså 18 år mellom oss.

Jeg har barn i ungdomsalderen, han har voksne barn, og ingen av oss skal ha flere. Vi virker egentlig veldig enige om hva vi ønsker oss fremover: noe rolig, stabilt, trygt og godt.

Jeg har nok alltid vært litt «eldre enn alderen», og det viktigste for meg i et forhold er å føle meg trygg og ivaretatt. Det gjør jeg med ham på en måte jeg egentlig aldri har opplevd før.

Men jeg merker at alderen skaper en usikkerhet hos ham. Han var veldig skeptisk til den i starten, og selv om han sier at han nå har lagt det litt fra seg, tror jeg kanskje han tenker mer på det enn han innrømmer. Han kan også virke litt flau over oss utad. Jeg prøvde for eksempel å kysse ham da vi var ute, og da ble han tydelig flau/ukomfortabel. Det gjorde meg selvfølgelig litt usikker.

En annen ting er den eldste datteren hans, som bare er ca. 8 år yngre enn meg. De har et veldig tett forhold, og vi har snakket om at vi ikke helt vet hvordan hun vil reagere. Jeg merker at jeg er redd for at dersom hun reagerer negativt, så kan det påvirke ham så mye at han trekker seg fra meg.

Han er veldig opptatt av at vi skal ta ting rolig og ikke rushe noe, og det er jeg helt enig i. Samtidig kjenner jeg at jeg begynner å få følelser, og blir usikker på hvor mye jeg tør å slippe meg løs når han fortsatt virker litt vinglete.

Dere som har erfaring med større aldersforskjell: Er 18 år noe dere ville vært skeptiske til når man er 36 og 54 og ellers er på samme sted i livet? Og ville dere holdt litt igjen følelsesmessig når han virker usikker, eller bare latt ting utvikle seg naturlig?

Anonymkode: 40526...430

Jeg synes egentlig ikke 18 år høres så dramatisk ut når dere er 36 og 54. dere er to voksne mennesker som virker å være på samme sted i livet. Dere har begge barn, ingen av dere ønsker flere, og dere ser ut til å ønske de samme tingene fremover. Det betyr ofte mye mer enn tallet på fødselsattesten. Det jeg også legger merke til, er hvordan du beskriver følelsen du har sammen med ham. Du skriver at du føler deg trygg og ivaretatt på en måte du aldri har opplevd før. Den følelsen er verdifull, og ikke noe man skal avfeie fordi omgivelsene kanskje hever et øyenbryn.

Samtidig synes jeg det er forståelig at han er litt usikker. Mange menn ville nok tenkt over hvordan andre reagerer når de er sammen med en betydelig yngre kvinne, særlig når de har voksne barn. Det trenger ikke bety at han skammer seg over deg. Det kan like gjerne handle om at han er redd for andres reaksjoner eller for å bli oppfattet på en måte han ikke ønsker. Når det gjelder datteren hans, synes jeg det er fint at dere allerede snakker åpent om det. Hun kan trenge litt tid hvis dette blir seriøst, men voksne barn klarer ofte å akseptere mer enn man frykter, særlig når de ser at faren deres er lykkelig og blir godt behandlet.

Jeg ville ikke holdt igjen følelsene dine av frykt for aldersforskjellen alene. Men jeg ville fortsatt gjort som dere allerede gjør, tatt én dag av gangen og latt tilliten bygge seg opp i et tempo dere begge er komfortable med. Hvis han etter hvert blir tryggere på forholdet, er det også sannsynlig at usikkerheten rundt hva andre måtte mene vil slippe taket. Jeg håper virkelig du ikke lar andres forventninger overskygge det som høres ut som et veldig fint møte mellom to mennesker som passer godt sammen. Det viktigste er tross alt hvordan dere har det med hverandre, ikke at det står 18 år mellom fødselsdatoene deres. ❤️

Anonymkode: f88e0...e0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.9.2026 den 10.03):

Å være sammen med en som er på alder med ens barn er nasty uansett alder. Regner med han er redd for forholdet med barna og det har han god grunn for. Kjenner flere som kuttet kontakten med far når han tok inn en mye yngre dame 

Anonymkode: 3251b...14d

Jeg synes det blir litt unyansert å kalle det "nasty". To voksne mennesker på 36 og 54 er ikke i et skjevt livsstadium, begge er godt voksne og kan ta egne valg. At datteren hans er nærmere hennes alder enn hans, kan selvsagt føles uvant for familien, men det gjør ikke forholdet umoralsk. Jeg forstår godt at han kan bekymre seg for hvordan barna vil reagere, men det er noe annet enn at det er noe galt med selve forholdet. Til syvende og sist bør det viktigste være om de behandler hverandre godt og gjør hverandre lykkelige. ❤️

AnonymBruker skrev (På 1.9.2026 den 10.06):

Fikset skrivefeil..

Og jeg kjenner forresten ei der faren ble sammen med ei som var bare 7 år eldre enn henne, og hun syntes det var utrolig ekkelt og ubehagelig..

Anonymkode: 09cc7...2ea

Jeg kan godt forstå at en voksen datter kan synes det er uvant eller vanskelig hvis faren blir sammen med en som er nær hennes egen alder. De følelsene er reelle, og de fortjener respekt. Samtidig betyr ikke det at forholdet er galt. Det er fullt mulig å ha forståelse for at barna trenger tid til å venne seg til situasjonen, samtidig som man anerkjenner at to voksne mennesker kan være lykkelige sammen selv om aldersforskjellen er stor.

Anonymkode: f88e0...e0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.9.2026 den 17.19):

Skjønner han godt, det ER flaut. Hadde kuttet ut faren min, om han ble sammen med noen nærmere min alder enn sin egen.

Anonymkode: c06a6...e89

Du står selvfølgelig fritt til å synes at en så stor aldersforskjell ikke er noe for deg eller at du ville syntes det var vanskelig hvis det gjaldt din egen far. Men å kutte kontakten med en forelder som har funnet en snill og voksen partner, bare fordi hun er nærmere din alder enn hans, synes jeg blir ganske hardt. Voksne barn har også et ansvar for å respektere at foreldrene har et eget liv og kan finne kjærligheten på nytt, selv om de ikke ville valgt det samme selv.

Anonymkode: f88e0...e0d

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en som var 16 år eldre, men omstendighetene gjorde at det ikke ble oss. Han er mitt livs store kjærlighet. 

Vi startet da jeg var vel rundt 36 da vi begynte. Vi snakket en del om det, han tenkte ikke så mye over hva andre ville si, vi fikk heller ingen andre reaksjoner enn hurra og heia kjærligheten, de som kjenner oss ser jo at vi passer sammen og er like "modne" eller hva man skal si, det er ikke noe skjevt maktforhold eller noe sånt liksom. På et sted så er jo begge voksne liksom, dette er ikke som med en tenåring og en voksen hvor man tenker den eldste må være litt blåst.

Det vi egentlig snakkest mest om i den sammenheng, var det at han kom til å pensjonerne seg tidligere, og hvordan vi gjorde det praktisk og økonomisk (vi planla at jeg skulle førtidspensjonere meg, han hadde spart opp til det). Og han vil statistisk sett også dø mye tidligere fra meg, sånn at jeg ville tilbringe alderdommen som enke. Det var også den eneste reaksjonen jeg fikk på aldersforskjell, det var fra kvinner 60+ som sa at de aldri i livet ville blitt sammen med en eldre mann, da blir du sykepleier resten av livet, eller sittende fast hjemme med en sur gubbe.

Men man tenker jo at man aldri vet hva som skjer og bare tar det som det kommer.

Men snakk nå med fyren din om hva han tenker?

Jeg liker heller ikke offentlig klining og det har aldri vært fordi jeg har vært flau over de jeg var med.

Anonymkode: 0e0e4...8d4

[AnonymBruker]

Jeg er 36 år selv. Personlig ville den aldersforskjellen vært for stor for meg, og jeg tiltrekkes ikke av menn som ser betydelig eldre ut. Når det er sagt ville jeg ikke reagert på at noen andre hadde den aldersforskjellen når begge var voksne og på samme sted i livet. Har venninner med stor aldersforskjell mellom seg og partner og reagerer ikke på det.

Anonymkode: da1d2...79a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.9.2026 den 17.09):

Jeg tror nok mange vil reagere ja. En gang sto jeg utenfor rema med stefaren min, å måten folk som gikk forbi snudde seg etter oss i vantro fikk meg ubekvem, for man så på dem at de tenkte vi var et par og reagerte negativt på det. 

Anonymkode: 2055f...397

Mulig du å stefaren din sto litt rart sammen da? Det er liksom ikke noe merkelig å stå utenfor en butikk med faren sin.

Anonymkode: 2944a...064

[AnonymBruker]

Bare det at du prøver å kysse han ute hvis dere ikke offisielt er «sammen» gir meg grunn til å tro at du ikke er så moden som du ønsker og tror. Jeg skjønner godt han blir klein dersom du tillot deg slikt ute blant folk. 

Jeg og mannen har vært gift i 18 år, sammen i 20. Meget sjelden vi kysser hverandre blant folk. Det gjorde vi heller ikke da vi var nyforelsket. Man trenger ikke påtrenge andre sin kjærlighet på det viset.

Det er 10 år mellom meg og mannen. Det er absolutt nok. Hadde han vært 1-2 år eldre hadde det nok ikke vært oss. 18 år er jo helt hinnsides. I sommer var det 18 år siden bryllupsdagen vår. 18 år er ganske lang tid. Det renner ganske mye vann gjennom elva på så lang tid. Og så lang tid tok det fra han ble født til du ble født. Da du var nyfødt og hjelpeløst hang i puppen på moren din var han myndig og gammel nok til å kjøre bil! Da du var en ubekymret 10-åring var han nesten 30, da du var i konfirmasjonsalder var han midt i 30-årene. Når du blir 62 og kanskje kan gå av med pensjon er han 80…  Det setter forskjellen i alder i perspektiv… 18(!) års aldersforskjell VIL bli et problem, det kommer du ikke unna. Jeg tenker allerede på at når jeg bli 65 så er mannen 75. Det er også lang tid. Dere har nesten det doble av det i forskjell… Lykke til!

Anonymkode: 36471...571