AnonymBruker Skrevet 30. august #1 Skrevet 30. august Han har nå vært i livet våres i 4år, den biologiske pappen ønsker ingenting med barnet sitt å gjøre. Så det er ikke samvær eller noe. Det har nå endt opp i at barnet har valgt å kalle stefar for pappa. Eneste er at jeg til dags dato syntes det er vanskelig sette noen forventninger, jeg står alltid for middagen. Står nærmest for alt som gjelder barnet av de hverdagslige oppgavene dusj, mat, lekser, finne fram klær, legging, tannpuss osv. Har ett barn med ekstra utfordringer så trenger mye hjelp til ting som egentlig ikke skal være ett behov i den alderen. Samt tar alltid klesvask, rydder og vasker sikkert 80%. Greia er at når jeg spør han forsiktig om hjelp føler jeg det blir sukking og ofte om jeg kan gjøre det uansett. Hva ville dere forventet? Føler meg til tider som mamma til to. Anonymkode: d26c0...245 1
AnonymBruker Skrevet 30. august #2 Skrevet 30. august Hadde forventet full innsats. Han visste om barnet, og trolig lite aktivitet far, når han ble kjent med deg, så dere er en pakke. Han kan ikke velge bare deg. Anonymkode: ce158...401 10 14
AnonymBruker Skrevet 30. august #3 Skrevet 30. august Hvis du ikke hadde barn burde han likevel ha vasket 50% av gangene og laget middag halvparten av gangene. Hvorfor gjør han ikke det nå? Og vasker han ikke sine egne klær?? Anonymkode: 4aead...104 14 8
AnonymBruker Skrevet 30. august #4 Skrevet 30. august Mine barn er min jobb og mitt ansvar. Deres stefar stiller når han føler det naturlig og har lyst. Jeg valgte få barn, ikke han. Han valgte meg, til tross for barna. Ligger ikke naturlig for meg å kreve noe som helst fra han der, men jeg setter enormt pris på når han stiller og hjelper til. Noe han svært ofte gjør Nå har vi riktignok valgt ikke bo sammen, nettopp pga familiesituasjonen. Anonymkode: 167d2...122 2 3
AnonymBruker Skrevet 30. august #5 Skrevet 30. august AnonymBruker skrev (14 minutter siden): Han har nå vært i livet våres i 4år, den biologiske pappen ønsker ingenting med barnet sitt å gjøre. Så det er ikke samvær eller noe. Det har nå endt opp i at barnet har valgt å kalle stefar for pappa. Eneste er at jeg til dags dato syntes det er vanskelig sette noen forventninger, jeg står alltid for middagen. Står nærmest for alt som gjelder barnet av de hverdagslige oppgavene dusj, mat, lekser, finne fram klær, legging, tannpuss osv. Har ett barn med ekstra utfordringer så trenger mye hjelp til ting som egentlig ikke skal være ett behov i den alderen. Samt tar alltid klesvask, rydder og vasker sikkert 80%. Greia er at når jeg spør han forsiktig om hjelp føler jeg det blir sukking og ofte om jeg kan gjøre det uansett. Hva ville dere forventet? Føler meg til tider som mamma til to. Anonymkode: d26c0...245 Hvis dere ikke bor sammen ikke så mye, bor sammen? Hadde forventet han gjorde alt en far hadde gjort ( med mindre han har mange barn selv følge opp??) Da er det ikke så lett ..... Anonymkode: 7a34f...c01 1
AnonymBruker Skrevet 30. august #6 Skrevet 30. august Dine barn er ditt ansvar, ikke hans. Anonymkode: 7c96e...dd1 1 2
AnonymBruker Skrevet 30. august #7 Skrevet 30. august Jeg forventer at dersom jeg skal ha en partner i mitt liv, så skal den personen faktisk gjøre mitt liv bedre og støtte meg og mine nærmeste. Det skal være en person som ikke skal legge en bør på mine skuldre. Og om den personen attpåtil bor med meg, og mitt barn, så skal den personen også ta sitt ansvar som voksen. Hvis ikke, så er det faktisk på hue og ræva ut! Anonymkode: 2334e...8cf 6 4
AnonymBruker Skrevet 30. august #8 Skrevet 30. august Mannen jeg bor sammen med forventet å bidra 100% i oppdragerrollen av mitt barn og våre felles barn. Selv før vi fikk felles barn, delte vi omsorgen som om han var vår. Her er det heller ingen far inn i bilde. Jeg har aldri vært nødt til å be han om noe. Jeg trenger ikke en voksenbaby i tillegg, men en likeverdig partner. Anonymkode: e312f...502 3 1 3
AnonymBruker Skrevet 30. august #9 Skrevet 30. august Dette er ikke noe en skal spørre forsiktig om. Han må si hvilken rolle han selv ønsker og det samme må du. Om dette matcher dårlig så må dere jo ta en seriøs prat om en faktisk kan få det til å fungere. Synest det er rart at en ikke tenker på å gjøre det, når også barnet kaller en mann pappa som du er usikker på hvor mye han egentlig vil involvere seg. Det at du også gjør omtrent 80% av alt synest jeg virker som om han er en "gratis" passasjer. Gidder du virkelig dette? Anonymkode: 7148a...e03 7 4
AnonymBruker Skrevet 30. august #10 Skrevet 30. august AnonymBruker skrev (52 minutter siden): Hadde forventet full innsats. Han visste om barnet, og trolig lite aktivitet far, når han ble kjent med deg, så dere er en pakke. Han kan ikke velge bare deg. Anonymkode: ce158...401 Samme her Anonymkode: 0abae...87f 2 1
AnonymBruker Skrevet 30. august #11 Skrevet 30. august Blir de sammen med en alenemor, bør de også skjønne at de må være deltagende i barnets liv og det som omhandler barnet Anonymkode: 0abae...87f 4 1
AnonymBruker Skrevet 30. august #12 Skrevet 30. august Han bør lage mlddag og vaske klær og slik. Men han skal selfølgelig ikke ta seg av barnet, hjelpe med lekser, følge til fritidsaktiviteter etc!! Anonymkode: bf673...bfc 1 2
AnonymBruker Skrevet 30. august #13 Skrevet 30. august Han bør ikke nødvendigvis ta ansvar for ting med barnet, men vaske, rydde, lage middag dersom dere bor sammen er naturlig og burde være et minimum. Hvis dere ikke bor sammen kan du ikke forvente noe. Da må du ordne hos deg og han hos seg. Anonymkode: 37fa6...8e8 5
AnonymBruker Skrevet 30. august #14 Skrevet 30. august Har dere noensinne i løpet av de fire årene hatt noen samtaler om forventinger og hva han ønsker å bidra med? Anonymkode: ee33d...b04 1
AnonymBruker Skrevet 30. august #15 Skrevet 30. august AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Han bør lage mlddag og vaske klær og slik. Men han skal selfølgelig ikke ta seg av barnet, hjelpe med lekser, følge til fritidsaktiviteter etc!! Anonymkode: bf673...bfc Selvsagt skal han det Anonymkode: 0abae...87f 2 5
AnonymBruker Skrevet 30. august #16 Skrevet 30. august Han må selvsagt vaske egne klær og eget hus, og bidra med matlaging osv., men når det gjelder barna er det ikke hans jobb. Ønsker han å bidra er det topp, men ikke noe du kan kreve. Anonymkode: a6f16...3f1
AnonymBruker Skrevet 30. august #17 Skrevet 30. august AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Selvsagt skal han det Anonymkode: 0abae...87f Selvsagt skal ikke en kjæreste pålegges jobben med barn som ikke er hans. 🙄 Anonymkode: a6f16...3f1 1 3
AnonymBruker Skrevet 30. august #18 Skrevet 30. august AnonymBruker skrev (12 minutter siden): Selvsagt skal han det Anonymkode: 0abae...87f Kødder du nå eller for å provosere? Anonymkode: bf673...bfc 2
AnonymBruker Skrevet 30. august #19 Skrevet 30. august Full likeverdig innsats om han skal bo sammen med oss. Anonymkode: 4b154...761 2 5
AnonymBruker Skrevet 30. august #20 Skrevet 30. august Det er ikke noe fasit på dette, det må dere være samstemte om. Hvor gammelt er barnet? Anonymkode: c967e...e18
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå