Hva burde stefar hjelpe til med?

[AnonymBruker]

Han skal da ta 50% av middager, vasking, rydding og klesvask. Det er jo et minimum. Dersom han hadde meldt seg 100% ut av barnet mitt hadde jeg flyttet for meg selv med barnet. Hadde ikke forventet noe, men dersom det var null, så velger han jo barnet bort, og det går ikke. Barnet er endel av pakka. 

Anonymkode: f111b...ea8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Selvsagt skal ikke en kjæreste pålegges jobben med barn som ikke er hans. 🙄

Anonymkode: a6f16...3f1

Eh jo 

Anonymkode: 0abae...87f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Kødder du nå eller for å provosere?

Anonymkode: bf673...bfc

Du som kun vil provosere ser jeg 

Anonymkode: 0abae...87f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Han bør lage mlddag og vaske klær og slik. Men han skal selfølgelig ikke ta seg av barnet, hjelpe med lekser, følge til fritidsaktiviteter etc!!

Anonymkode: bf673...bfc

Så klart han skal. Han skal være deltagende i livet til barnet på alle måter. Hvis ikke får de finne seg noen uten barn. 

Anonymkode: e312f...502

[AnonymBruker]

Her pratet vi om det før vi valgte å flytte sammen å satse på hverandre. Jeg sa at jeg forventer at han bidrar på sin måte, jeg forventer ikke at han skal ta en pappa-rolle, men at han stiller opp på ting. 
 

Han syns det har vært vanskelig, siden jeg har en gutt som krever mye mer oppfølging utover normalen, så har jeg en som krever ingenting. Men han gjør stort sett alt som jeg gjør, men jeg tar meg av legging. Men han er med på møter på blant annet BUP og PPT, i forhold til han yngre. Er med på alt av kamper. Hjelper til med hus-arbeid og middag. 
 

Med eldste er han mye mer involvert, men det er for at eldste lar han få lov. Han er med han til f.eks lege-timer, lære-kjører med han, henter han om det er noe, handler til han osv.. 

Han kan fint bidra i form av lommepenger, innkjøp til barna mm.. 

Anonymkode: f22f9...7ac

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han har nå vært i livet våres i 4år, den biologiske pappen ønsker ingenting med barnet sitt å gjøre. Så det er ikke samvær eller noe. Det har nå endt opp i at barnet har valgt å kalle stefar for pappa. 
 

Eneste er at jeg til dags dato syntes det er vanskelig sette noen forventninger, jeg står alltid for middagen. Står nærmest for alt som gjelder barnet av de hverdagslige oppgavene dusj, mat, lekser, finne fram klær, legging, tannpuss osv. Har ett barn med ekstra utfordringer så trenger mye hjelp til ting som egentlig ikke skal være ett behov i den alderen.  Samt tar alltid klesvask, rydder og vasker sikkert 80%. 
 

Greia er at når jeg spør han forsiktig om hjelp føler jeg det blir sukking og ofte om jeg kan gjøre det uansett. 
 

Hva ville dere forventet? Føler meg til tider som mamma til to. 
 

 

Anonymkode: d26c0...245

Jeg forventer og forventet at han stilte opp for barna som om de var hans egne, noe han har gjort 

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han bør lage middag og vaske klær og slik. Og han skal selfølgelig ta seg av barnet, hjelpe med lekser, følge til fritidsaktiviteter etc!!

Anonymkode: bf673...bfc

Sånn da har jeg rettet for deg 

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han må selvsagt vaske egne klær og eget hus, og bidra med matlaging osv., men når det gjelder barna er det ikke hans jobb. Ønsker han å bidra er det topp, men ikke noe du kan kreve.

Anonymkode: a6f16...3f1

Jo barn er en del av pakken

[AnonymBruker]

Han skal bidra 50/50 til arbeid i hjemmet, hjelpe til med lekser, kjøring, tannpuss, nok ikke 50/50, men slik at det hjelper deg. Jeg forventer at han kjøper bursdags- og julegave til barnet, ser noen fotballkamper(el.) osv, øvelseskjøring, flytting, oppdragelse.

Ting han ikke behøver å delta på: foreldresamtaler, spesialistlegebesøk/utredninger, ubetalt fri fra jobb, alltid bruke sin ferie på å dra til dyreparken osv. 

Samtidig skal han også ha noe å si på hvilke husregler dere skal ha, oppdragelse, økonomi rundt barnet innenfor rimlighetens grenser. 

Anonymkode: 04441...3f8

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke valgt en slik mann som dette, ts. Han skulle ha bidratt 50%. Også med barnet. Jeg hadde forventet at han så på barnet mitt som sitt eget - spesielt siden barnet ikke har noen pappa OG begynner å kalle stefar for pappa. Han skal gjøre seg fortjent til den tittelen, ellers er han ingen pappa. 

Det hadde totalt avtent meg om typen ikke involverte seg og engasjerte seg i barnet, og hjalp til i familien. 

Anonymkode: 7aa63...0e4

[AnonymBruker]

Man kan ikke bo sammen med et lite barn og ikke ha noen aktiv rolle med barnet, det er bare rart. Men man trenger ikke dra på cup-er og foreldremøter og sånn hvis man ikke vil. 
Selvfølgelig skal han også lage middag og rydde og vaske. 

Anonymkode: 10cf4...1fa

[AnonymBruker]

Fru Uperfekt skrev (1 time siden):

Jo barn er en del av pakken

Mener du. TS burde avklart forventninger tidlig i forholdet, hvis kjæresten ikke ønsker en aktiv rolle i barnas liv kan hun ikke gjøre noe med det annet enn å gå. 

Anonymkode: 37fa6...8e8

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Mener du. TS burde avklart forventninger tidlig i forholdet, hvis kjæresten ikke ønsker en aktiv rolle i barnas liv kan hun ikke gjøre noe med det annet enn å gå. 

Anonymkode: 37fa6...8e8

Selvfølgelig bør en være klar på sine ønsker og krav, og en bør ikke bli ilag med en som ikke tar hele pakken 

[AnonymBruker]

Jeg bor med en mann som har barn fra før. I hans uker lager han mest middager (da barna er her) og gjør mest husarbeid og jeg mest når de ikke er her. Han som kjenner best til rutiner og smaken deres osv. Vi har bodd sammen en kort stund da.

Vil gjerne være med på fritidsaktiviteter, men det synes barnemor er for sårt at jeg skal, så har ikke vært enda. 

Høres veldig mye lettere ut i de tilfellene der kjæresten har barna 100% uten en annen part. Da hadde nok jeg utvilsomt også vært 100% med. Men når en blir holdt på sidelinja, blir en på sidelinja. Uten far i bildet som her, hadde jeg nok forventet en del. Minimum å lage like mange middager og vaske klær..

Anonymkode: a1e78...c45

[AnonymBruker]

Vi hadde hver våre, men minr bodde mer hjemme. Hans var mest hos mor.

Og vi delte husarbeid, men vi tok vel det nære, oppdragelse, snakking angående problemer selv med barna. Vi kunne diskutere ting, men det jeg mente gjaldt mine barn. Jeg tok alle skolemøter selv. Men han hjalp med mattelekser, lagde matpakke til hele huset og kjørte litt. Jeg laget kanskje litt mer middag og planlegging. 

Jo lenger vi bodde sammen, jo mer gikl jo dette naturlig. Han har stor tålmodighet, og endte opp med å hjelpe med lappen. Jeg ble utbrent, og da endte han opp med å ta nesten alt et år. 

Nå er de voksne, og hvis det er praktiske ting med bil, kontakter- så ringer de han, spør han 😅🥰  Hvis de vil betro seg, gråte litt, har karriereproblemer osv, så er det meg. 

Men rart med det. Etter 20 år så blir det mye mer "våre". Men det var en utvikling. 

Anonymkode: 8f177...c8b

[AnonymBruker]

Det som er litt artig er at hvis stemor hadde spurt her om hva hun kunne gjøre i forhold til stebarn, så  hadde svarene her vært at hun ikke skulle blande seg siden det ikke er hennes barn, at barnet var mor og fars ansvar, Typisk dobbeltmoral på KG. 

Anonymkode: 72f2f...a38

[AnonymBruker]

han må ta sin andel av matlaging, vasking, rydding, klesvask etc. han trenger ikke å styre med barnet, ut over å være vennlig og snill mot det. 

Anonymkode: 99325...5d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg forventer at dersom jeg skal ha en partner i mitt liv, så skal den personen faktisk gjøre mitt liv bedre og støtte meg og mine nærmeste. 

Det skal være en person som ikke skal legge en bør på mine skuldre. Og om den personen attpåtil bor med meg, og mitt barn, så skal den personen også ta sitt ansvar som voksen. Hvis ikke, så er det faktisk på hue og ræva ut! 

Anonymkode: 2334e...8cf

Men du skal legge din bør på hans skuldre.....?

Barn er ikke bare bonus.

 

Anonymkode: 8908b...98a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Han har nå vært i livet våres i 4år, den biologiske pappen ønsker ingenting med barnet sitt å gjøre. Så det er ikke samvær eller noe. Det har nå endt opp i at barnet har valgt å kalle stefar for pappa. 
 

Eneste er at jeg til dags dato syntes det er vanskelig sette noen forventninger, jeg står alltid for middagen. Står nærmest for alt som gjelder barnet av de hverdagslige oppgavene dusj, mat, lekser, finne fram klær, legging, tannpuss osv. Har ett barn med ekstra utfordringer så trenger mye hjelp til ting som egentlig ikke skal være ett behov i den alderen.  Samt tar alltid klesvask, rydder og vasker sikkert 80%. 
 

Greia er at når jeg spør han forsiktig om hjelp føler jeg det blir sukking og ofte om jeg kan gjøre det uansett. 
 

Hva ville dere forventet? Føler meg til tider som mamma til to. 
 

 

Anonymkode: d26c0...245

Dette hadde jeg ikke orket.

Hadde heller ikke forventet at han ville endre seg.

Greit nok at du står ansvarlig for å vaske ungens klær og dekke kostnadene knyttet til barnet, men du skal ikke stå i evig takknemlighetsgjeld og bli mannens hushjelp av den grunn.

Det er jo ikke som at det tar vesentlig lengre tid å koke pasta / poteter til tre VS to.

Anonymkode: d8c1b...b8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det som er litt artig er at hvis stemor hadde spurt her om hva hun kunne gjøre i forhold til stebarn, så  hadde svarene her vært at hun ikke skulle blande seg siden det ikke er hennes barn, at barnet var mor og fars ansvar, Typisk dobbeltmoral på KG. 

Anonymkode: 72f2f...a38

Rart hvordan slike tråder ikke finnes? Tross alt alle mine- dine og våre-barn tråder?

Har hittil ikke se en voksen kvinne påstå at hun fortjener å slippe å lage mat, handle inn, gjøre rent, vaske klær, skifte sengetøy, osv. fordi samboeren har barn.

Anonymkode: d8c1b...b8f