Skilles, men bo sammen?

[AnonymBruker]

pippeli skrev (52 minutter siden):

Hei TS! 

Bor i akkurat samme situasjon selv, og det går helt fint! Heldigvis er vi ikke gift og jeg eier huset vi bor i, takk og lov. Han eier bokstavelig talt bare senga😅

MEN:  FÅ EN AVTALE OM AT DERE IKKE SKAL DATE ANDRE!

Det tenkte jeg ikke på, og så klart fant han seg ei ny og det er ikke gøy...

En sånn avtale er ingenting verdt.

Anonymkode: 89ba8...b64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Vil du fortelle litt hvordan dere har løst det? Vi er nok runde i kantene begge her også, men jeg sørger. Det gjør ikke han. Eller han sørger over tapet av familien, følelsene har han nok mistet for lenge siden. Ts

Anonymkode: 403a0...b51

Slik er det hos oss også. Vi sørger på ulike måter, og jeg prøver å ta hensyn til dette. Vi har det stort sett som før, gir hverandre klemmer og har det gøy sammen, men den fysiske kjærestebiten er avsluttet. 

Anonymkode: a8b2c...8f4

[AnonymBruker]

Vi bodde sammen en mnd etterpå, det var ca tre uker for lenge.

Anonymkode: daa27...581

[AnonymBruker]

Hvorfor kan han ikke bo feks i en liten hybel/leilighet når du har barna, så kan dere bytte når han har de? 

Det å sette livet sitt på vent i 1.5år er ikke lett og jeg tror det ødelegger mer enn det gjør godt. Du går i tillegg glipp av ekstra barnetrygd og mulig overgangstønad om man skal tenke praktisk på det.. 

Jeg er midt i ett tøft brudd der vi har bodd sammen i 1mnd og må bo sammen en mnd til, og bare det er vanskelig.. Får liksom ikke kommet i gang med det nye livet og nye rutiner. Får ikke sørge over bruddet i fred og ro.. 

Anonymkode: 19432...c14

[AnonymBruker]

Vi bodde sammen 3 mnd etter at vi ble enig om å skilles. For min del var det utrolig tungt og slitsomt. Følte jeg gikk på eggeskall og slappet ikke av de månedene. Han tok forsåvidt mer ansvar i huset, da. Vi lagde en vaskeliste, ansvarsliste og middagsliste, så fordelte vi arbeid rettferdig. Det var det eneste som funket.

Det gikk helt greit, men første natten i egen bolig kjente jeg at jeg hadde vært anspent. Så første natt I egen bolig var første gang jeg slappet skikkelig av og sov godt om natten. Var først da vi flyttet fra hverandre at jeg kunne begynne å bearbeide bruddet og. Vi hadde veldig små unger, yngste var under et år. Han begynte også å sove natten gjennom da vi flyttet fra hverandre.

Anonymkode: 0cc91...cc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Det kan så være. Han sier det er fordi han vil være mer involvert i den minste sitt liv siden det ikke er aktuelt med noe særlig overnatting i starten. 

Ts

Anonymkode: 403a0...b51

Ikke gi etter. De jeg kjenner som har forsøkt det har endt med langt mer grums å rydde opp i etterkant for å beholde et godt samarbeid. Da snakker vi normalt sett både rause og tålmodige mennesker. Med dette utgangspunktet er det kortest mulig prosess som er best. Du kommer til å bli spist opp fra innsiden av å leve i limbo. 
 

Hvis han vil ha mer tid med minste kan han besøke deg. 

Anonymkode: 50ed8...df9

[AnonymBruker]

Skal dere ha 70/30-fordeling mens dere bor i samme hus? Hvordan fungerer det i praksis? Han kan da i verste fall fly ute, jobbe overtid eller leve livet 9 av 14 kvelder uten at du har noe du skulle ha sagt. Hva er det han ser for seg, det ville jeg hatt veldig klart og tydelig for meg før jeg vurderte dette. Redd det kun er du som taper på denne ordningen. Høres ut som en absurd form for emosjonell selvskading. Håper du tenker deg godt om før du går med på det. 

Anonymkode: 6c091...8da

[AnonymBruker]

https://www.nrk.no/video/humor/lykkelig-skilt-og-gode-venner_1a449f60-aa0b-477c-923c-27986f86b38f

 

Anonymkode: 705fb...398

[KaffekoppQueen]

Nei, ikke gjør det!

Jeg var i en langdryg skilsmisse. Den tok lang lang tid, men når det først var på bordet var det to år (!) vi bodde sammen. Til og fra, limbo og det var et helvete! Klarte å skåne ungene (ja dette vet jeg da mine er så store at vi har snakket om det nå i ettertid) nemder gikk på bekostning av egen helse.

Så min anbefaling fra egen erfaring er - ikke gjør det! Det blir bare kaos og det blir ikke som man skisserer. Det er mer enn limbo, det er mer et salig mareritt og terror!

[AnonymBruker]

Han vil ha deg til å ordne opp med barna og hjemmet, samtidig som han sparer penger og kan styre på som han vil.

Han kommer aldri til å klare seg uten sex i 1 1/2 år, så han vil enten møte noen andre i skjul (pga avtalen du ønsker), mase på deg eller ha sex med deg og andre.

Med en sånn avtale så får du ikke den avslutningen du trenger. Han har tatt valget om å gå, så da får han gå.

AnonymBruker skrev (På 15.8.2026 den 17.59):

Jeg vil ikke ha han tilbake uansett, tilliten er ødelagt.

Anonymkode: 403a0...b51

Er det fordi han avslutter ekteskapet at tilliten er ødelagt eller har han gjort noe annet?

Anonymkode: cc639...54d

[Ritter]

Jeg ser at noen skriver at en sånn "avtale" går bra, men da antar jeg det gjelder par der begge har mistet følelsene for den andre, og de egentlig ikke bryr seg annet enn med hvordan de ordner det best overfor barna en periode.

TS, utro folk lyver. Du kan ikke stole fullt ut på at mannen din ikke allerede har en annen. Da er det veldig beleilig for ham å ha dere begge en periode, så ser han hvordan det går med hun andre, og alt annet blir satt på vent. Så har han sikkert en tanke om barna, og tenker naturligvis også på dem.

Du er den tapende part. Du må leve sammen med en mann som du fortsatt har følelser for, og du må leve med usikkerheten av at han møter andre, selv om han sier at han ikke gjør det. Du må ikke være naiv.

[AnonymBruker]

Jeg har nok kommet frem til at jeg ikke orker den ordningen han foreslo, det blir bare klarere og klarere for meg. For å kunne ha et godt samarbeid må det avsluttes så ryddig og rolig som mulig.. 

Tilliten er brutt pga at han har brukt veldig lang tid på å finne ut at han ikke har følelser for meg hvor jeg har trodd alt har vært bra. 

Ts

 

Anonymkode: 403a0...b51

[AnonymBruker]

Tror ikke det er en god ide.

Han er den som ønsker bruddet og har jo bearbeidet det mest allerede, sannsynligvis. 

Og han kan ikke styre om han møter noen på de årene, det kan jo fort skje og da er nok en avtale med deg lite verdt. 

Mens du sitter der i limbo som noen andre sier, og utsetter det å bearbeide bruddet. Og kommer nok også til å lure på hvor han her, de nettene han er lenge ute og ikke kommer hjem. Jeg tror det vil slite på deg psykisk.

Anonymkode: f74c2...7b3

[AnonymBruker]

Bodde 5 mnd sammen i påvente av ny bolig etter bruddet var et faktum. Han informerte meg om at han ville date andre, for han kunne ikke leve uten at noen gjorde alt det jeg gjorde (hushjelp/barnepasser). Jeg sa det gikk fint, jeg var opptatt med å pakke ned «livet mitt». Han fikk ingen date, da intensjonene hans lyste lang vei. Han ville jeg skulle bo lenger også, pga økonomi (men også baktanker om å få meg til å endre mening). Nei, var det slutt så var det slutt. Realiteten kicket inn for han dagen jeg flyttet ut. Da begynte et helvete som varer fortsatt (5 år). Han godtar ikke bruddet, men har heldigvis signert skilsmisse-papirene. Men kun pga det økonomiske og at han nekter å betale bidrag. 50/50 uansett. 

Nei, kom deg ut ts, tenk på deg selv og på barna. Viss du gjør som han vil, hva vil det signalisere utad og til barna ? De blir jo forvirret. At han er bekymret for barna og for at han ødelegger kjernefamilien, er hans problem, ikke ditt. Dette er et valg han har tatt og det er forsåvidt greit det mtp at han har mistet følelser og sånn, men da må han takle konsekvensene også. Om det er ei anna dame der ute og venter, det spiller ingen rolle, for han har ødelagt dette forholdet nå og det må han takle. Hvorfor skal du legge til rette for at han skal ha et fint liv ? Du fortjener det like mye som han. Uansett hvilke avtaler dere lager, så er de glemt eller brutt så snart andre ting dukker opp (ny dame/angrer). Den dagen du flytter ut, så kan hende han vil kjenne på det, men det er ikke ditt problem. Som man reder ligger man. 

Vær tøff, iskald og ikke la deg manipulere. Dere må uansett ha megling og sette opp samværsavtale. Du kan snakke med FVK og de kan kontakte han viss han blir fryktelig vanskelig. Skal ikke si hvor mange ganger de har kontaktet og innkalt min eks pga oppførselen hans, men det er mange. Han er lite mottakelig for å endre oppførsel, men de gangene FVK ringer til han, er det rolig i noen måneder. Nå bare håper jeg han treffer ei ny slik at jeg får fred.

Lykke til

Anonymkode: df5e4...e95

[AnonymBruker]

Hvis dere skal bo sammen så lenge så kan dere nå prøve i det minste å reparere forholdet på den tia. 

Anonymkode: ee7e2...9d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Bodde 5 mnd sammen i påvente av ny bolig etter bruddet var et faktum. Han informerte meg om at han ville date andre, for han kunne ikke leve uten at noen gjorde alt det jeg gjorde (hushjelp/barnepasser). Jeg sa det gikk fint, jeg var opptatt med å pakke ned «livet mitt». Han fikk ingen date, da intensjonene hans lyste lang vei. Han ville jeg skulle bo lenger også, pga økonomi (men også baktanker om å få meg til å endre mening). Nei, var det slutt så var det slutt. Realiteten kicket inn for han dagen jeg flyttet ut. Da begynte et helvete som varer fortsatt (5 år). Han godtar ikke bruddet, men har heldigvis signert skilsmisse-papirene. Men kun pga det økonomiske og at han nekter å betale bidrag. 50/50 uansett. 

Nei, kom deg ut ts, tenk på deg selv og på barna. Viss du gjør som han vil, hva vil det signalisere utad og til barna ? De blir jo forvirret. At han er bekymret for barna og for at han ødelegger kjernefamilien, er hans problem, ikke ditt. Dette er et valg han har tatt og det er forsåvidt greit det mtp at han har mistet følelser og sånn, men da må han takle konsekvensene også. Om det er ei anna dame der ute og venter, det spiller ingen rolle, for han har ødelagt dette forholdet nå og det må han takle. Hvorfor skal du legge til rette for at han skal ha et fint liv ? Du fortjener det like mye som han. Uansett hvilke avtaler dere lager, så er de glemt eller brutt så snart andre ting dukker opp (ny dame/angrer). Den dagen du flytter ut, så kan hende han vil kjenne på det, men det er ikke ditt problem. Som man reder ligger man. 

Vær tøff, iskald og ikke la deg manipulere. Dere må uansett ha megling og sette opp samværsavtale. Du kan snakke med FVK og de kan kontakte han viss han blir fryktelig vanskelig. Skal ikke si hvor mange ganger de har kontaktet og innkalt min eks pga oppførselen hans, men det er mange. Han er lite mottakelig for å endre oppførsel, men de gangene FVK ringer til han, er det rolig i noen måneder. Nå bare håper jeg han treffer ei ny slik at jeg får fred.

Lykke til

Anonymkode: df5e4...e95

Takk for svar. Så trist å høre det har blitt så mye trøbbel for deg. Jeg kjenner jo at jeg fremdeles er glad i han og vil hans beste også, men som du sier må jeg også prioritere meg selv og barna. Det er han som skal flytte. Ingen vet noe enda, inkludert barna. Vil ha ting mer på plass før de får vite. 

Anonymkode: 403a0...b51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvis dere skal bo sammen så lenge så kan dere nå prøve i det minste å reparere forholdet på den tia. 

Anonymkode: ee7e2...9d8

Det er ikke jeg som vil gjøre det slutt...  jeg har prøvd i flere mnd, men han ser dessverre kun på meg som en venn.

Anonymkode: 403a0...b51

[ItchyBitchySpider]

AnonymBruker skrev (På 15.8.2026 den 15.27):

Ts her. Det er ikke så viktig dette med separasjon og skillsmisse. Samme hva det heter. Vi er klar over at at separasjonsperioden ikke gjelder før han flytter. Det er ikke det juridiske det står på, mer erfaringer om det kan fungere.

Og til det som sier at jeg skal vaske og han skal møte andre, er det som sagt akkurat det som er et kritiere at han ikke skal gjøre.

Anonymkode: 403a0...b51

Han kommer jo ikke til å holde dem. De færreste mennene forlater kone og barn fordi de har "mistet følelsene". Eller, de har sikkert gjort det, men de går ikke før de "finner følelsene" en annen plass. Så han har nok allerede en annen dame på lur, og kommer nok ikke til å leve i sølibat i 1,5 år av hensyn til deg. 

[ItchyBitchySpider]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg har nok kommet frem til at jeg ikke orker den ordningen han foreslo, det blir bare klarere og klarere for meg. For å kunne ha et godt samarbeid må det avsluttes så ryddig og rolig som mulig.. 

Tilliten er brutt pga at han har brukt veldig lang tid på å finne ut at han ikke har følelser for meg hvor jeg har trodd alt har vært bra. 

Ts

 

Anonymkode: 403a0...b51

Tror det er veldig lurt.

[katties]

Daria skrev (På 15.8.2026 den 15.34):

Så dere skal leve i limbo - ikke partnere, ikke skilt, ikke treffe andre, bo sammen og fungere som en husholdning, en familie - på ubestemt tid? Jeg skjønner ikke at det kan være bra for noen av dere - barna inkludert - eller føre til annet konflikt, bitterhet og et brudd som blir enda vanskeligere når det endelig skjer også i praksis. 

Ja, jeg synes også det ike er en god løsning - i stedet for å bare få én større endringer, bli ferdig og bli vant med en ny tilværelse vil det i stedet bli flere endringer, man vet ikke når, man vet ikke hvor store endringer - bare at man plutselig er enda et steg nærmere brudd... kanskje. Og så må man holde tilbake å skaffe seg helt separate, nye, muligens bedre liv. 

Å utsette barna for slik usikkerhet er absolutt ikke sunt (så langt de er store nok til å forstå bittelitt - 3 år ca holder. 

Jeg er i en situasjon der jeg enda ikke har bolig og må bare fortsette med å bo i vår felles bolig imens jeg venter på at noe passende dukker opp. Selv om min mann kanske ikke er et drittmenneske så er det innimellom jævlig irriterende å være i denne situasjonen med han og å ikke kunne gå videre! Kjenner det påvirker helsa mi.