Tilpasning av ferie til tenåring

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Høres dørgende kjedelig ut. Hadde skilte foreldre og ble dratt med på sørlandsferie av pappa. Bading, soling og annen aktivitet ved sjøen – helt forferdelig. Ble også oppmuntret til å finne jevnaldrende å henge med på ettermiddagen og kvelden, men da gikk jeg heller å la meg for å lese. Når jeg var hos mamma så klarte jeg heldigvis å overtale henne til å ta meg med på museer og slikt. 

Trist at så mange foreldre føler for å dra med barna på hytteturer for å tilfredsstille sine egne psykiske behov. Som ung så registrerte jeg at det fra de voksnes hold handlet om å manifester en slags kunstig og påtatt ide om "familielykke" som de kunne skryte av til vennene sine. Mine behov kom i andre rekke. 

Anonymkode: cd3b7...34b

Hadde tatt med mine bsrn på museer og slikt så hadde de hatet det 😅 De liker seg på hytta. Er ikke det bra da? 

Barn og ungdom er forskjellige. Er det også de ungdommene som aldri blir fornøyde som kan irritere på seg en gråstein fordi fotballbanen er for dårlig, det er for mye sand på stranda, for mye vind ute, eller at museer er for kjedelig. Selv mine kan klage og det gjør de. Men det betyr ikke at jorden snurrer rundt dem hele tiden. Vi gjør ting alle liker. Bare ikke hele tiden. Hytta er noe alle liker heldigvis 😊

 

Anonymkode: 0486c...a4a

[Brunello]

Det største problemet er antakelig små halvsøsken. Det er kjedelig på ferie med yngre søsken og spesielt når de er små og man er ungdom selv. Det er svært lite en gjør med småbarn ungdommer synes er gøy. Det er rett og slett noe av pakka med partnere som har barn fra før.

Reagerer på at barnas mor ikke har hilst på sine barns søsken. Det er veldig spesielt. Det kan jo godt være hennes egen skyld, men uansett veldig rart.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hei,

Vil gjerne ha noen tips fra tenåringsforeldre.

Jeg og mannen har to små barn, og mannen har to tenåringer fra sitt forrige ekteskap. Sommerferien er delt omtrent på midten mellom ham og hans eks. Hans eldste har sommerjobb, er mye med venner og stor nok til å feriere alene, mens hans nest eldste er mye hjemme. 

Mannen og jeg har tre hytter mellom oss (en fjellhytte hver og jeg har også en hytte ved sjøen), der vi har fordelt ferien. Vi har også hatt noen dager hjemme, da vi jobber i begge ender av skoleferien. 

Utfordringen har vært stort sett sure miner fra hans 13-åring, både dagene vi var hjemme og etter vi dro på hytta. Vi har hytte med strandlinje og egen badeplass, og var heldige med været (sol og 28 grader hver dag). Han ville ikke bade pga. maneter (selv om far ryddet dem hver morgen), han ville ikke på den lokale fotballbanen fordi det var for langt å gå/for dårlig bane, han ville ikke fiske, han prøvde sup-brettet far blåste opp i ca. et kvarter og var lei. Eneste løsningen var at far tok med ham alene for å kjøpe en burger eller en is, som han var fornøyd med en kort stund. Han ville at far skulle finne på "noe gøy", uten at han hadde konkrete forslag.

Jeg har selv vært tenåring, og jeg husker disse årene som ganske kjipe - ikke gammel nok til å være alene hjemme, og litt for stor til å være med familien (eller andre som ikke er venner). Så sånn sett er det helt forutsigbart. Jeg leste også en annen tråd her om dette, og alle så ut til å stemme i at dette var en vanlig fase, og ikke nødvendigvis noe man kunne "løse" (i hvert fall i vanlige kjernefamilier er dette tilfelle...)  Jeg vet de reiste veldig mye da de var gift (flere turer utenfor Europa også), og at barna er godt vant. 

Problemet i en familie med skilte foreldre, er at det i stedet bare blir rot til konflikt mellom de voksne. Sønnen til mannen min har tydeligvis klaget masse til mor da han kom hjem, og mannen fikk en skyllebøtte fra henne om at ferien var for dårlig, at den ikke var nok på guttens premisser, og en lang liste med ukvemsord og til og med litt om meg og våre barn (som hun aldri har truffet).

Før han kom til oss sist kjeftet han på far over telefon, og sa ting som at "han bare tar ham med på drittsteder om sommeren". Jeg ble ganske lei meg av dette, og selv om jeg vet at barn av natur kan være utakknemlig (jeg har jo barn selv), så er jeg ikke vant med at det er greit å snakke slik.

Jeg begynner nå å føle en generell motvilje mot ham, vi har hatt mange ferier der han har vært misfornøyd, også turer utenlands, og også da han var yngre og ikke i "tenåringsbobla". Selv om det er lenge til neste sommerferie, så har vi jo høstferier og juleferier og langhelger imellom. Det er vanskelig å bare sette foten ned, da det fører til for det første mye motbør og krangling fra mor, men også at gutten truer med å ikke komme til pappa. 

Vær så snill å ikke skyt av meg hodet bare fordi jeg er stemor (jeg vet det er mange som misliker oss sterkt på impuls). Jeg har bidratt mye økonomisk til ferien (mannen hadde lite feriepenger i år), og jeg synes det er kjipt at det er så vanskelig å innfri standarden til barna.

Jeg lurer på hvor mye dere mener man skal tilrettelegge for at tenåringen er med på ferie og koser seg, og hvor mye dere lar dem "furte"? 

Anonymkode: 6bd5f...2fb

Greit nok at 13-åringer kan være furtne og sure innimellom, men han her høres rett og slett bortskjemt ut. Dette er ikke helt normalt i min verden. 13-åringer for stor til familieferie? Jeg var med på familieferie helt til jeg ble voksen, og stort sett i Norge hos familie (ble et par sydenturer etter hvert, men da var jeg godt oppi tenårene). Falt meg ikke inn å være sur og klagete fordi ferien ikke var bra nok. Men jeg hadde søsken jeg kunne være sammen med, småsøsknene er kanskje for små? Er han vant til å bli underholdt og greier ikke å finne på ting selv? Men ja, hva med å snakke med han på forhånd? Hva har han lyst til på ferien? Hva kan dere finne på sammen på ferie som han synes er gøy? Kan han få ha med seg en kamerat deler av ferien neste gang? Gjøre noe annet i tillegg til hytte? Høres ut som han er litt godt vant ja... For oss var en fisketur en stor ferieopplevelse liksom 😛 

Anonymkode: a84b8...ffd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Høres dørgende kjedelig ut. Hadde skilte foreldre og ble dratt med på sørlandsferie av pappa. Bading, soling og annen aktivitet ved sjøen – helt forferdelig. Ble også oppmuntret til å finne jevnaldrende å henge med på ettermiddagen og kvelden, men da gikk jeg heller å la meg for å lese. Når jeg var hos mamma så klarte jeg heldigvis å overtale henne til å ta meg med på museer og slikt. 

Trist at så mange foreldre føler for å dra med barna på hytteturer for å tilfredsstille sine egne psykiske behov. Som ung så registrerte jeg at det fra de voksnes hold handlet om å manifester en slags kunstig og påtatt ide om "familielykke" som de kunne skryte av til vennene sine. Mine behov kom i andre rekke. 

Anonymkode: cd3b7...34b

Trist med badeferie på sørlandet?? Herregud. 

Anonymkode: a84b8...ffd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hei,

Vil gjerne ha noen tips fra tenåringsforeldre.

Jeg og mannen har to små barn, og mannen har to tenåringer fra sitt forrige ekteskap. Sommerferien er delt omtrent på midten mellom ham og hans eks. Hans eldste har sommerjobb, er mye med venner og stor nok til å feriere alene, mens hans nest eldste er mye hjemme. 

Mannen og jeg har tre hytter mellom oss (en fjellhytte hver og jeg har også en hytte ved sjøen), der vi har fordelt ferien. Vi har også hatt noen dager hjemme, da vi jobber i begge ender av skoleferien. 

Utfordringen har vært stort sett sure miner fra hans 13-åring, både dagene vi var hjemme og etter vi dro på hytta. Vi har hytte med strandlinje og egen badeplass, og var heldige med været (sol og 28 grader hver dag). Han ville ikke bade pga. maneter (selv om far ryddet dem hver morgen), han ville ikke på den lokale fotballbanen fordi det var for langt å gå/for dårlig bane, han ville ikke fiske, han prøvde sup-brettet far blåste opp i ca. et kvarter og var lei. Eneste løsningen var at far tok med ham alene for å kjøpe en burger eller en is, som han var fornøyd med en kort stund. Han ville at far skulle finne på "noe gøy", uten at han hadde konkrete forslag.

Jeg har selv vært tenåring, og jeg husker disse årene som ganske kjipe - ikke gammel nok til å være alene hjemme, og litt for stor til å være med familien (eller andre som ikke er venner). Så sånn sett er det helt forutsigbart. Jeg leste også en annen tråd her om dette, og alle så ut til å stemme i at dette var en vanlig fase, og ikke nødvendigvis noe man kunne "løse" (i hvert fall i vanlige kjernefamilier er dette tilfelle...)  Jeg vet de reiste veldig mye da de var gift (flere turer utenfor Europa også), og at barna er godt vant. 

Problemet i en familie med skilte foreldre, er at det i stedet bare blir rot til konflikt mellom de voksne. Sønnen til mannen min har tydeligvis klaget masse til mor da han kom hjem, og mannen fikk en skyllebøtte fra henne om at ferien var for dårlig, at den ikke var nok på guttens premisser, og en lang liste med ukvemsord og til og med litt om meg og våre barn (som hun aldri har truffet).

Før han kom til oss sist kjeftet han på far over telefon, og sa ting som at "han bare tar ham med på drittsteder om sommeren". Jeg ble ganske lei meg av dette, og selv om jeg vet at barn av natur kan være utakknemlig (jeg har jo barn selv), så er jeg ikke vant med at det er greit å snakke slik.

Jeg begynner nå å føle en generell motvilje mot ham, vi har hatt mange ferier der han har vært misfornøyd, også turer utenlands, og også da han var yngre og ikke i "tenåringsbobla". Selv om det er lenge til neste sommerferie, så har vi jo høstferier og juleferier og langhelger imellom. Det er vanskelig å bare sette foten ned, da det fører til for det første mye motbør og krangling fra mor, men også at gutten truer med å ikke komme til pappa. 

Vær så snill å ikke skyt av meg hodet bare fordi jeg er stemor (jeg vet det er mange som misliker oss sterkt på impuls). Jeg har bidratt mye økonomisk til ferien (mannen hadde lite feriepenger i år), og jeg synes det er kjipt at det er så vanskelig å innfri standarden til barna.

Jeg lurer på hvor mye dere mener man skal tilrettelegge for at tenåringen er med på ferie og koser seg, og hvor mye dere lar dem "furte"? 

Anonymkode: 6bd5f...2fb

Vi planlegger ferier sammen og alle kommer med ønsker . Er vi bare på hytta får de ta med venner for vi det kan være kjedelig å være der 

Anonymkode: 994d3...acb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hei,

Vil gjerne ha noen tips fra tenåringsforeldre.

Jeg og mannen har to små barn, og mannen har to tenåringer fra sitt forrige ekteskap. Sommerferien er delt omtrent på midten mellom ham og hans eks. Hans eldste har sommerjobb, er mye med venner og stor nok til å feriere alene, mens hans nest eldste er mye hjemme. 

Mannen og jeg har tre hytter mellom oss (en fjellhytte hver og jeg har også en hytte ved sjøen), der vi har fordelt ferien. Vi har også hatt noen dager hjemme, da vi jobber i begge ender av skoleferien. 

Utfordringen har vært stort sett sure miner fra hans 13-åring, både dagene vi var hjemme og etter vi dro på hytta. Vi har hytte med strandlinje og egen badeplass, og var heldige med været (sol og 28 grader hver dag). Han ville ikke bade pga. maneter (selv om far ryddet dem hver morgen), han ville ikke på den lokale fotballbanen fordi det var for langt å gå/for dårlig bane, han ville ikke fiske, han prøvde sup-brettet far blåste opp i ca. et kvarter og var lei. Eneste løsningen var at far tok med ham alene for å kjøpe en burger eller en is, som han var fornøyd med en kort stund. Han ville at far skulle finne på "noe gøy", uten at han hadde konkrete forslag.

Jeg har selv vært tenåring, og jeg husker disse årene som ganske kjipe - ikke gammel nok til å være alene hjemme, og litt for stor til å være med familien (eller andre som ikke er venner). Så sånn sett er det helt forutsigbart. Jeg leste også en annen tråd her om dette, og alle så ut til å stemme i at dette var en vanlig fase, og ikke nødvendigvis noe man kunne "løse" (i hvert fall i vanlige kjernefamilier er dette tilfelle...)  Jeg vet de reiste veldig mye da de var gift (flere turer utenfor Europa også), og at barna er godt vant. 

Problemet i en familie med skilte foreldre, er at det i stedet bare blir rot til konflikt mellom de voksne. Sønnen til mannen min har tydeligvis klaget masse til mor da han kom hjem, og mannen fikk en skyllebøtte fra henne om at ferien var for dårlig, at den ikke var nok på guttens premisser, og en lang liste med ukvemsord og til og med litt om meg og våre barn (som hun aldri har truffet).

Før han kom til oss sist kjeftet han på far over telefon, og sa ting som at "han bare tar ham med på drittsteder om sommeren". Jeg ble ganske lei meg av dette, og selv om jeg vet at barn av natur kan være utakknemlig (jeg har jo barn selv), så er jeg ikke vant med at det er greit å snakke slik.

Jeg begynner nå å føle en generell motvilje mot ham, vi har hatt mange ferier der han har vært misfornøyd, også turer utenlands, og også da han var yngre og ikke i "tenåringsbobla". Selv om det er lenge til neste sommerferie, så har vi jo høstferier og juleferier og langhelger imellom. Det er vanskelig å bare sette foten ned, da det fører til for det første mye motbør og krangling fra mor, men også at gutten truer med å ikke komme til pappa. 

Vær så snill å ikke skyt av meg hodet bare fordi jeg er stemor (jeg vet det er mange som misliker oss sterkt på impuls). Jeg har bidratt mye økonomisk til ferien (mannen hadde lite feriepenger i år), og jeg synes det er kjipt at det er så vanskelig å innfri standarden til barna.

Jeg lurer på hvor mye dere mener man skal tilrettelegge for at tenåringen er med på ferie og koser seg, og hvor mye dere lar dem "furte"? 

Anonymkode: 6bd5f...2fb

Jeg har et tips til dere! La 13 åringen få ha med en venn! Vi fikk et nytt ferieliv når vi tok med en venn til eldste. De tre yngste er tett i alder, så jeg skjønner at 13 åringen kjedet seg på hytta. Vennen trenger nødvendigvis ikke være med hele ferien, men en liten uke. 

Anonymkode: ec4a0...5fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hei,

Vi deler oss en del og han er mye alene med far. De første årene vi var sammen reiste far fortsatt på ferie med ham (og eldste, som da var yngre) alene uten meg, og selv etter vi var gift og fikk vårt første barn, gjorde de det flere ganger. 

Når han er hos oss har han som regel noen planer med far der de går ut og spiser eller noe annet. Jeg er ganske mye alene med de to små, noen ganger drar jeg til min egen familie for avlastning. 

Så i vårt tilfelle har vi gjort dette såpass mye de første 5-6 årene at det nesten er blitt normen. Jeg tror han er ganske vant med å ha far for seg selv siden skilsmissen. 

Vi har hatt felles ferie nå av flere årsaker - det er veldig slitsomt for meg å være så mye alene med våre felles, men også at jeg er ferdig med permisjoner og far er over i fast jobb med mer begrenset ferie, og da vil han se alle sammen når han først har fri.

Jeg kan forøvrig foreslå en far-sønn tur neste sommer, det er fortsatt bedre for meg å ta de små alene enn en ny ferie som den vi hadde i år… Jeg skal snakke med ham om det og se hva han sier.

TS

Anonymkode: 6bd5f...2fb

Ja jeg skjønner at dette blir vanskelig for dere har så ulike behov. Du har behov for avlastning med de små(ferie med små barn er drittøft) mannen din har behov for å se alle barna sine og 13 åringen har sine behov for en kul ferie. De minste er vel de som er enklest å tilfredsstille tenker jeg.

Jeg forstår veldig godt at du ønsker å ha mannen din sammen med dere i ferien og tenker samtidig at det er litt utopisk å finne en ferieform som fungerer for både de små og 13 åringen nå. Og at han klager til mor og er ufin i språket det må dere bare ta ham på, tror det er typisk at barn med to hjem shopper litt rundt for å få gehør for sitt syn😊

Anonymkode: 46bd7...b4e

[AnonymBruker]

Bare la han være sånn, spør du meg. Han får lage sin egen morro. Ikke er det farlig å kjede seg, heller.

Nei, dette hadde jeg ikke brydd meg noe videre med. 🙂

Anonymkode: 24523...07c

[7v8]

La 13-åringen få ha med seg en venn, så han har noen å henge sammen med. 12-13-14 åringer har lang sommerferie, og det er sikkert noen foreldre som blir glade for om ungen deres får tilbud om å være med kompisen på hyttetur (selv om det kan bety at dere må kjøre to biler eller at noen må ta tog/buss, eller at noen må ligge på madrass på gulvet)😊

Med tanke på fremtidige ferier så ville jeg nok tatt med 13-åringen på råd. Hva kan han tenke seg å gjøre? Om han kun ønsker å være hjemme - hvordan kan det tilrettelegges for st han stort sett kan få være det? Har dere besteforeldre/annen familie/venner som hsn kan bo litt hos? Prat sammen i fredstid og se på muligheter😊

Hva slags ferier får han hos mor? Får han bestemme alt der, eller må han bli med på noe han ikke vil.. med tanke på at hun blander seg inn i deres ferier.

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg! Men jeg føler også med alle barn som vokser opp i familier med mine og dine, og steforeldre. Følelsen av en enhet klarer ikke de å kjenne på, heller ikke full tilhørighet. Jeg tror personlig at det påvirker barna i mye større grad enn vi tror. Ja,  barn er tilpasningsdyktige, men den ekte, genuine følelsen av å være en familie og en enhet, der begge foreldre elsker deg ubetinget betyr nok mye for trygghet og og følelsen av tilhørighet.  jeg er selv skilt med ny partner, vet jeg høres dømmende ut, og det er ikke meninga. Bare tanker jeg har gjort meg via erfaringer. 

Anonymkode: 5bff3...eb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg lurer på hvor mye dere mener man skal tilrettelegge for at tenåringen er med på ferie og koser seg, og hvor mye dere lar dem "furte"? 

Jeg tilrettelegger noe og så overser jeg resten av "furtingen"  Noe av ferien får ungdommen være med på å bestemme (innenfor rimelighetens grenser), noe gjør vi hver for oss (som i fjor da vi var i Italia - da valgte ungdommen å enten henge ved bassenget eller sove lenge, mens jeg gikk på sightseeing, noe ungdommen syntes var så "snooork" og kjedelig), og noe av ferien bestemmer jeg (som i år da vi dro 1 uke for å besøke familie, noe ungdommen opplevde som noe kjedelig".

Om ungdommen furter overser jeg det. Ungdommer er nærmest programmert til å furte, være litt mutt, savne venner og gøy med venner når man er på ferie med foreldre og søsken. Sånn er det bare

 

Anonymkode: af8e7...7b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Bare la han være sånn, spør du meg. Han får lage sin egen morro. Ikke er det farlig å kjede seg, heller.

Nei, dette hadde jeg ikke brydd meg noe videre med. 🙂

Anonymkode: 24523...07c

Enig med deg. Man kan ikke legge opp en ferie for foreldre og 2 - 3 barn etter en av dem sitt ønske. Og han her furter jo uansett. Mange ville ha blitt hoppende glad for lang ferie på hytte ved sjøen. Det bør denne tenåringen lære seg 

Anonymkode: 0151e...8c1

[Daria]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Så i vårt tilfelle har vi gjort dette såpass mye de første 5-6 årene at det nesten er blitt normen. Jeg tror han er ganske vant med å ha far for seg selv siden skilsmissen. 

Vi har hatt felles ferie nå av flere årsaker - det er veldig slitsomt for meg å være så mye alene med våre felles, men også at jeg er ferdig med permisjoner og far er over i fast jobb med mer begrenset ferie, og da vil han se alle sammen når han først har fri.

For en 13-åring er ikke 5-6 år "nesten normen" - det er halvparten av livet han husker og hans selvsagte normal og forventning. Har han vært vant til andre ferier mer på sine premisser med far og eldre søsken og nå er henvist til å sitte på hytta med stemor og småsøsken, skjønner jeg jo at det er en nedtur og at han kan føle seg nedprioritert. Med både stor aldersforskjell, stefamilie involvert og et barn på full fart inn i den kanskje vanskeligste alderen, tenker jeg at far fortsatt burde prioritere litt alenetid i de få årene som gjenstår før tenåringen kan styre ferien sin selv.

[AnonymBruker]

Dere skal ikke tilpasse slik at dere ikke er hjemme eller på hytta, dere skal tilpasse hva dere gjør sammen med ham hjemme og på hytta. Det er ikke gøy å bade/holde på med et SUP -brett alene. Ingenting er gøy alene, og han er jo på ferie med familien sin, selvfølgelig skal dere aktivisere ham, akkurat som dere tilpasser dagen etter de små. 

Anonymkode: 3d1fc...b39

[AnonymBruker]

Ferie for meg som voksen handler om å reise til nye steder i utlandet. Det handler om opplevelser og andre ting jeg vanligvis ikke gjør. Vi har 3 barn og har aldri opplevd sutring! Hadde noen satt meg på den samme hytta år etter år hadde det klikket! Det oppleves som dørgende kjedelig for meg. Så kanskje det er sånn for han også? 

Anonymkode: 4ffbb...f5d

[AnonymBruker]

Summeer skrev (19 timer siden):

Dere bør rett og slett dele dere litt i ferien. Far og ungdommen bør ha en uke sammen på tenåringens premisser. Eller være på hytta og faren tar med seg gutten på rafting eller no sånt en dag eller to.

Enig. Tre uker på diverse hytter er altfor mye for egentlig alle tenåringer, uansett om de har skilte foreldre eller ikke. Jeg har to tenåringer, og de hadde også hatet tre uker på hytta.

Anonymkode: a0f11...98b

[AnonymBruker]

Jeg er voksen og jeg hadde også synes en uke eller mer på en hytte hadde vært gørr kjedelig. Jeg er ikke noe hyttemenneske, og har aldri vært det. En tenåring uten venner i nærheten, bare voksne og små unger, vil naturligvis bli sur og kjede vettet av seg. Det er sånn de er i tenårene. Særlig tidlig i tenårene da alle hormoner er nye og rare for dem å føle.

Legg hytteturene til de gangene dere reiser uten større barn. En vakker dag vil dine egne barn bli likedan og ikke ha lyst til å reise på hytta med mamma og pappa hele tiden. 

Den ekskona hans... drittkjerring. Jeg hadde bare lagt på røret om min eks hadde ringt for å kjefte på meg for noe JEG bestemmer når barnet er hos meg. Det hadde jeg ikke giddet å sitte og høre på. 

Anonymkode: a5729...da9

[AprilLudgate]

I den alderen kan endel være dritsure uansett.

Har han en venn som kanskje vil være med på sommerhytta noen dager? 
 

De fleste ungdommer synes jo det er kjedelig når man er eldst. 
 

Fremfor ren sydentur kan man kanskje velge en plass hvor man kan bade på dagtid og så dra inn til et sentrum for å spise pizza etc mens du tar de små og legging? 

Hytte i seg selv har jo sine begrensninger med mindre man er bokorm og elsker bading i varierende temperaturer. 
 

[LilleMy_09]

Husker det var hytte/camping-ferie de samme plassene hvert år som barn. Var dørgende kjedelig. Som voksen kan jeg ikke fordra denne formen for ferie. Kanskje det hjelper litt hvis han får ta med en venn deler av ferien. Skjønner godt at han synes det blir kjedelig i lengden, spesielt med halvsøsken som er mange år yngre uten at han selv har noen jevngamle å være med

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.8.2026 den 13.47):

Hei,

Vil gjerne ha noen tips fra tenåringsforeldre.

Jeg og mannen har to små barn, og mannen har to tenåringer fra sitt forrige ekteskap. Sommerferien er delt omtrent på midten mellom ham og hans eks. Hans eldste har sommerjobb, er mye med venner og stor nok til å feriere alene, mens hans nest eldste er mye hjemme. 

Mannen og jeg har tre hytter mellom oss (en fjellhytte hver og jeg har også en hytte ved sjøen), der vi har fordelt ferien. Vi har også hatt noen dager hjemme, da vi jobber i begge ender av skoleferien. 

Utfordringen har vært stort sett sure miner fra hans 13-åring, både dagene vi var hjemme og etter vi dro på hytta. Vi har hytte med strandlinje og egen badeplass, og var heldige med været (sol og 28 grader hver dag). Han ville ikke bade pga. maneter (selv om far ryddet dem hver morgen), han ville ikke på den lokale fotballbanen fordi det var for langt å gå/for dårlig bane, han ville ikke fiske, han prøvde sup-brettet far blåste opp i ca. et kvarter og var lei. Eneste løsningen var at far tok med ham alene for å kjøpe en burger eller en is, som han var fornøyd med en kort stund. Han ville at far skulle finne på "noe gøy", uten at han hadde konkrete forslag.

Jeg har selv vært tenåring, og jeg husker disse årene som ganske kjipe - ikke gammel nok til å være alene hjemme, og litt for stor til å være med familien (eller andre som ikke er venner). Så sånn sett er det helt forutsigbart. Jeg leste også en annen tråd her om dette, og alle så ut til å stemme i at dette var en vanlig fase, og ikke nødvendigvis noe man kunne "løse" (i hvert fall i vanlige kjernefamilier er dette tilfelle...)  Jeg vet de reiste veldig mye da de var gift (flere turer utenfor Europa også), og at barna er godt vant. 

Problemet i en familie med skilte foreldre, er at det i stedet bare blir rot til konflikt mellom de voksne. Sønnen til mannen min har tydeligvis klaget masse til mor da han kom hjem, og mannen fikk en skyllebøtte fra henne om at ferien var for dårlig, at den ikke var nok på guttens premisser, og en lang liste med ukvemsord og til og med litt om meg og våre barn (som hun aldri har truffet).

Før han kom til oss sist kjeftet han på far over telefon, og sa ting som at "han bare tar ham med på drittsteder om sommeren". Jeg ble ganske lei meg av dette, og selv om jeg vet at barn av natur kan være utakknemlig (jeg har jo barn selv), så er jeg ikke vant med at det er greit å snakke slik.

Jeg begynner nå å føle en generell motvilje mot ham, vi har hatt mange ferier der han har vært misfornøyd, også turer utenlands, og også da han var yngre og ikke i "tenåringsbobla". Selv om det er lenge til neste sommerferie, så har vi jo høstferier og juleferier og langhelger imellom. Det er vanskelig å bare sette foten ned, da det fører til for det første mye motbør og krangling fra mor, men også at gutten truer med å ikke komme til pappa. 

Vær så snill å ikke skyt av meg hodet bare fordi jeg er stemor (jeg vet det er mange som misliker oss sterkt på impuls). Jeg har bidratt mye økonomisk til ferien (mannen hadde lite feriepenger i år), og jeg synes det er kjipt at det er så vanskelig å innfri standarden til barna.

Jeg lurer på hvor mye dere mener man skal tilrettelegge for at tenåringen er med på ferie og koser seg, og hvor mye dere lar dem "furte"? 

Anonymkode: 6bd5f...2fb

Ta med en av vennene til 13-åringen. 
Det må være immari kjipt å være 5. hjulet på vogna hele tiden. 

Anonymkode: d790d...0bb