Tilpasning av ferie til tenåring

[AnonymBruker]

Hei,

Vil gjerne ha noen tips fra tenåringsforeldre.

Jeg og mannen har to små barn, og mannen har to tenåringer fra sitt forrige ekteskap. Sommerferien er delt omtrent på midten mellom ham og hans eks. Hans eldste har sommerjobb, er mye med venner og stor nok til å feriere alene, mens hans nest eldste er mye hjemme. 

Mannen og jeg har tre hytter mellom oss (en fjellhytte hver og jeg har også en hytte ved sjøen), der vi har fordelt ferien. Vi har også hatt noen dager hjemme, da vi jobber i begge ender av skoleferien. 

Utfordringen har vært stort sett sure miner fra hans 13-åring, både dagene vi var hjemme og etter vi dro på hytta. Vi har hytte med strandlinje og egen badeplass, og var heldige med været (sol og 28 grader hver dag). Han ville ikke bade pga. maneter (selv om far ryddet dem hver morgen), han ville ikke på den lokale fotballbanen fordi det var for langt å gå/for dårlig bane, han ville ikke fiske, han prøvde sup-brettet far blåste opp i ca. et kvarter og var lei. Eneste løsningen var at far tok med ham alene for å kjøpe en burger eller en is, som han var fornøyd med en kort stund. Han ville at far skulle finne på "noe gøy", uten at han hadde konkrete forslag.

Jeg har selv vært tenåring, og jeg husker disse årene som ganske kjipe - ikke gammel nok til å være alene hjemme, og litt for stor til å være med familien (eller andre som ikke er venner). Så sånn sett er det helt forutsigbart. Jeg leste også en annen tråd her om dette, og alle så ut til å stemme i at dette var en vanlig fase, og ikke nødvendigvis noe man kunne "løse" (i hvert fall i vanlige kjernefamilier er dette tilfelle...)  Jeg vet de reiste veldig mye da de var gift (flere turer utenfor Europa også), og at barna er godt vant. 

Problemet i en familie med skilte foreldre, er at det i stedet bare blir rot til konflikt mellom de voksne. Sønnen til mannen min har tydeligvis klaget masse til mor da han kom hjem, og mannen fikk en skyllebøtte fra henne om at ferien var for dårlig, at den ikke var nok på guttens premisser, og en lang liste med ukvemsord og til og med litt om meg og våre barn (som hun aldri har truffet).

Før han kom til oss sist kjeftet han på far over telefon, og sa ting som at "han bare tar ham med på drittsteder om sommeren". Jeg ble ganske lei meg av dette, og selv om jeg vet at barn av natur kan være utakknemlig (jeg har jo barn selv), så er jeg ikke vant med at det er greit å snakke slik.

Jeg begynner nå å føle en generell motvilje mot ham, vi har hatt mange ferier der han har vært misfornøyd, også turer utenlands, og også da han var yngre og ikke i "tenåringsbobla". Selv om det er lenge til neste sommerferie, så har vi jo høstferier og juleferier og langhelger imellom. Det er vanskelig å bare sette foten ned, da det fører til for det første mye motbør og krangling fra mor, men også at gutten truer med å ikke komme til pappa. 

Vær så snill å ikke skyt av meg hodet bare fordi jeg er stemor (jeg vet det er mange som misliker oss sterkt på impuls). Jeg har bidratt mye økonomisk til ferien (mannen hadde lite feriepenger i år), og jeg synes det er kjipt at det er så vanskelig å innfri standarden til barna.

Jeg lurer på hvor mye dere mener man skal tilrettelegge for at tenåringen er med på ferie og koser seg, og hvor mye dere lar dem "furte"? 

Anonymkode: 6bd5f...2fb

[AnonymBruker]

Tror de fleste 13 åringer furter og er sure og missfornøyd uansett , hvis ikke man reiser til syden eller noe . Min ville ikke være med på familie ferie i det hele tatt, ville heller være hjemme for å henge med venner ( fikk så klart ikke velge ) . Men hvis jeg skulle gjort noe annerledes så ville jeg spurt om hun ville hatt med en venn , har dere prøvd det ? 

Anonymkode: 1dcb1...f27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei,

Vil gjerne ha noen tips fra tenåringsforeldre.

Jeg og mannen har to små barn, og mannen har to tenåringer fra sitt forrige ekteskap. Sommerferien er delt omtrent på midten mellom ham og hans eks. Hans eldste har sommerjobb, er mye med venner og stor nok til å feriere alene, mens hans nest eldste er mye hjemme. 

Mannen og jeg har tre hytter mellom oss (en fjellhytte hver og jeg har også en hytte ved sjøen), der vi har fordelt ferien. Vi har også hatt noen dager hjemme, da vi jobber i begge ender av skoleferien. 

Utfordringen har vært stort sett sure miner fra hans 13-åring, både dagene vi var hjemme og etter vi dro på hytta. Vi har hytte med strandlinje og egen badeplass, og var heldige med været (sol og 28 grader hver dag). Han ville ikke bade pga. maneter (selv om far ryddet dem hver morgen), han ville ikke på den lokale fotballbanen fordi det var for langt å gå/for dårlig bane, han ville ikke fiske, han prøvde sup-brettet far blåste opp i ca. et kvarter og var lei. Eneste løsningen var at far tok med ham alene for å kjøpe en burger eller en is, som han var fornøyd med en kort stund. Han ville at far skulle finne på "noe gøy", uten at han hadde konkrete forslag.

Jeg har selv vært tenåring, og jeg husker disse årene som ganske kjipe - ikke gammel nok til å være alene hjemme, og litt for stor til å være med familien (eller andre som ikke er venner). Så sånn sett er det helt forutsigbart. Jeg leste også en annen tråd her om dette, og alle så ut til å stemme i at dette var en vanlig fase, og ikke nødvendigvis noe man kunne "løse" (i hvert fall i vanlige kjernefamilier er dette tilfelle...)  Jeg vet de reiste veldig mye da de var gift (flere turer utenfor Europa også), og at barna er godt vant. 

Problemet i en familie med skilte foreldre, er at det i stedet bare blir rot til konflikt mellom de voksne. Sønnen til mannen min har tydeligvis klaget masse til mor da han kom hjem, og mannen fikk en skyllebøtte fra henne om at ferien var for dårlig, at den ikke var nok på guttens premisser, og en lang liste med ukvemsord og til og med litt om meg og våre barn (som hun aldri har truffet).

Før han kom til oss sist kjeftet han på far over telefon, og sa ting som at "han bare tar ham med på drittsteder om sommeren". Jeg ble ganske lei meg av dette, og selv om jeg vet at barn av natur kan være utakknemlig (jeg har jo barn selv), så er jeg ikke vant med at det er greit å snakke slik.

Jeg begynner nå å føle en generell motvilje mot ham, vi har hatt mange ferier der han har vært misfornøyd, også turer utenlands, og også da han var yngre og ikke i "tenåringsbobla". Selv om det er lenge til neste sommerferie, så har vi jo høstferier og juleferier og langhelger imellom. Det er vanskelig å bare sette foten ned, da det fører til for det første mye motbør og krangling fra mor, men også at gutten truer med å ikke komme til pappa. 

Vær så snill å ikke skyt av meg hodet bare fordi jeg er stemor (jeg vet det er mange som misliker oss sterkt på impuls). Jeg har bidratt mye økonomisk til ferien (mannen hadde lite feriepenger i år), og jeg synes det er kjipt at det er så vanskelig å innfri standarden til barna.

Jeg lurer på hvor mye dere mener man skal tilrettelegge for at tenåringen er med på ferie og koser seg, og hvor mye dere lar dem "furte"? 

Anonymkode: 6bd5f...2fb

Skjønner ikke at de fleste ikke skjønner at hytter ofte er kjedelige.. Hva med å reise å finne på noe? Hadde ikke han syns det var gøyere da?  Tror vi føyer oss mye mer no enn før og. Før var det ikke noe valg. No kan alle syte og klage og skal blir hørt i alt. Eneste som er kjipt, tenker jeg der det er stor aldersforskjell mellom søsken/stesøsken. 

Anonymkode: 2fcaf...509

[Seff]

Spør ham direkte hva han kan tenke seg å gjøre i ferien. Jeg mener ikke at han skal bestemme hva som skal skje i ferien helt alene, men det kan jo være verdt å høre hva han kan tenke seg. Kanskje dere kan møtes på halvveien? Men jeg må jo innrømme at hytteferie uten jevnaldrende ikke høres ut som drømmeferien for en tenåring. Kan han ta med seg en venn? Kan dere reise til Tusenfryd eller noe lignende? Badeland? Sommerskisenter? Kjøre båt? Delta på fotballcup/-skole? Reise til utlandet en tur?

Hvis dere foreslår ting som han ikke vil være med på, og han heller ikke har noen forslag selv, kan dere jo si det til moren når hun kommer med kritikk.

[AnonymBruker]

Noen barn er bare surmagete. Det går over med årene. Var selv veldig sur som barn, syntes ikke det var så enkelt å måtte dra på familie til familie. Man føler at man ikke hører til noen steder. Det er få år igjen før han er voksen, så ville bare holdt ut. 

Tenker at dere bør inkludere han i praten om ferie, ikke for at han skal bestemme. Men fordi det handler om å være inkludert.

Anonymkode: 40a9f...625

[AnonymBruker]

Tenåringer synes selvsagt det er kjempe kedelig å være på en hytte med voksne og småsøsken. Prøv å få med en venn neste gang. Eller dra på en ferie der det faktisk skjer noe. 

Anonymkode: c3ae6...09b

[AnonymBruker]

En venn hadde kanskje hjulpet dersom dere har mulighet. 

Anonymkode: 1646b...09e

[AnonymBruker]

Vi har vært på hytta med to tenåringer i hele sommer (og hver sommer) , og vi «tilrettelegger» jo daglig og hele tiden. Og 13 er veldig ungt, han skal selvfølgelig ikke feriere alene eller aktivisere seg selv noe mer alene enn de yngre søsknene skal, men være med i alle planer sammen med resten av familien. Han trenger jo venner og søsken å leke med. Har ikke eldste vært sammen med dere i det hele tatt? Å ha en ferie på en 13-årings premisser er jo at man spiller spill (som hitster)å, ser filmer h’n ønsker, går turer osv sammen, at han ville at faren skulle aktivisere ham er ikke uvanlig. Kunne han ikke hatt med en venn? Og hva var planen at han skulle gjøre, er han en som leser bøker eller gamer eller trener eller liker sole seg? Hva hadde dere tenkt, og hva hadde han tenkt? 

Anonymkode: 3d1fc...b39

[AnonymBruker]

Tenker far bør ta med 13 åringen sin alene på noe som gutten synes er kjekt. Tur til en storby eller en sydentur eller kanskje han hadde likt en togferie hvor han kan være med å planlegge ruta?

Det er ikke så stas å dra på ferie med småbarn for en på 13 og han har godt av å få alenetid med faren sin.

Nå har jeg selv en på 13 og hun og jeg drar på turer til storbyer men og steder der vi kan bade. Og min jente er og pottesur til tider, så jeg føler med dere.

Og så tenker jeg at 13 åringen må og godta noe hytteferie med familien, kanskje ta med en vann neste gang.

Anonymkode: 46bd7...b4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tenker far bør ta med 13 åringen sin alene på noe som gutten synes er kjekt. Tur til en storby eller en sydentur eller kanskje han hadde likt en togferie hvor han kan være med å planlegge ruta?

Det er ikke så stas å dra på ferie med småbarn for en på 13 og han har godt av å få alenetid med faren sin.

Nå har jeg selv en på 13 og hun og jeg drar på turer til storbyer men og steder der vi kan bade. Og min jente er og pottesur til tider, så jeg føler med dere.

Og så tenker jeg at 13 åringen må og godta noe hytteferie med familien, kanskje ta med en vann neste gang.

Anonymkode: 46bd7...b4e

venn..

Anonymkode: 46bd7...b4e

[AnonymBruker]

Høres helt døden ut for en 13 åring å være på hyttetur med småsøsken han sikkert ikke er så glad i heller. Og en stemor. 

Anonymkode: ea695...a14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei,

Vil gjerne ha noen tips fra tenåringsforeldre.

Jeg og mannen har to små barn, og mannen har to tenåringer fra sitt forrige ekteskap. Sommerferien er delt omtrent på midten mellom ham og hans eks. Hans eldste har sommerjobb, er mye med venner og stor nok til å feriere alene, mens hans nest eldste er mye hjemme. 

Mannen og jeg har tre hytter mellom oss (en fjellhytte hver og jeg har også en hytte ved sjøen), der vi har fordelt ferien. Vi har også hatt noen dager hjemme, da vi jobber i begge ender av skoleferien. 

Utfordringen har vært stort sett sure miner fra hans 13-åring, både dagene vi var hjemme og etter vi dro på hytta. Vi har hytte med strandlinje og egen badeplass, og var heldige med været (sol og 28 grader hver dag). Han ville ikke bade pga. maneter (selv om far ryddet dem hver morgen), han ville ikke på den lokale fotballbanen fordi det var for langt å gå/for dårlig bane, han ville ikke fiske, han prøvde sup-brettet far blåste opp i ca. et kvarter og var lei. Eneste løsningen var at far tok med ham alene for å kjøpe en burger eller en is, som han var fornøyd med en kort stund. Han ville at far skulle finne på "noe gøy", uten at han hadde konkrete forslag.

Jeg har selv vært tenåring, og jeg husker disse årene som ganske kjipe - ikke gammel nok til å være alene hjemme, og litt for stor til å være med familien (eller andre som ikke er venner). Så sånn sett er det helt forutsigbart. Jeg leste også en annen tråd her om dette, og alle så ut til å stemme i at dette var en vanlig fase, og ikke nødvendigvis noe man kunne "løse" (i hvert fall i vanlige kjernefamilier er dette tilfelle...)  Jeg vet de reiste veldig mye da de var gift (flere turer utenfor Europa også), og at barna er godt vant. 

Problemet i en familie med skilte foreldre, er at det i stedet bare blir rot til konflikt mellom de voksne. Sønnen til mannen min har tydeligvis klaget masse til mor da han kom hjem, og mannen fikk en skyllebøtte fra henne om at ferien var for dårlig, at den ikke var nok på guttens premisser, og en lang liste med ukvemsord og til og med litt om meg og våre barn (som hun aldri har truffet).

Før han kom til oss sist kjeftet han på far over telefon, og sa ting som at "han bare tar ham med på drittsteder om sommeren". Jeg ble ganske lei meg av dette, og selv om jeg vet at barn av natur kan være utakknemlig (jeg har jo barn selv), så er jeg ikke vant med at det er greit å snakke slik.

Jeg begynner nå å føle en generell motvilje mot ham, vi har hatt mange ferier der han har vært misfornøyd, også turer utenlands, og også da han var yngre og ikke i "tenåringsbobla". Selv om det er lenge til neste sommerferie, så har vi jo høstferier og juleferier og langhelger imellom. Det er vanskelig å bare sette foten ned, da det fører til for det første mye motbør og krangling fra mor, men også at gutten truer med å ikke komme til pappa. 

Vær så snill å ikke skyt av meg hodet bare fordi jeg er stemor (jeg vet det er mange som misliker oss sterkt på impuls). Jeg har bidratt mye økonomisk til ferien (mannen hadde lite feriepenger i år), og jeg synes det er kjipt at det er så vanskelig å innfri standarden til barna.

Jeg lurer på hvor mye dere mener man skal tilrettelegge for at tenåringen er med på ferie og koser seg, og hvor mye dere lar dem "furte"? 

Anonymkode: 6bd5f...2fb

Bortskjemt drittunge. 
Far burde stramme han opp og be han oppføre seg 

Anonymkode: 322ba...3ad

[Summeer]

Dere bør rett og slett dele dere litt i ferien. Far og ungdommen bør ha en uke sammen på tenåringens premisser. Eller være på hytta og faren tar med seg gutten på rafting eller no sånt en dag eller to.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner tenåringen godt, jeg kunne heller ikke fordra å være på hytta fra jeg var sånn 9-10 år.  Jeg trivdes svært godt i eget selskap med nesa i en bok, men ville helst være hjemme der jeg kunne møte venner og ha mine egen ting rundt meg. På hytta ble dessuten en del ting endret, f.eks middagstidspunktet var veldig tidlig og hva vi spiste veldig ulikt hjemme. Nei jeg likte meg ikke, måtte bli godt voksen før jeg syns det var kjekt å være der mer enn på dagsbesøk. For en ungdom som i tillegg som tilpasse seg to småsøsken og stemor, vel jeg skjønner at han syns det er drit. Hva har dere gjort for at han skal ha en god ferie? Har dere spurt hva han vil annet enn hytta? Kan han og far og evt det andre søskenet gjøre noe i lag en helg eller liten uke? Hva med å la han ha med seg en venn eller to som selskap? Å kjede seg er til dels greit det, men man må jo samtidig ikke gå helt i lås på at dette må man tåle fordi du syns ferien er fantastisk. Å ha med seg et par venner er sannsynligvis det enkleste. 

Anonymkode: cdc44...3d0

[AnonymBruker]

Hyttetur med to småsøsken høres ut som en lite gøy sommerferie for en 13-åring.

Anonymkode: 52494...2f5

[AnonymBruker]

Jeg syns ungen oppfører seg bedritent 🤦‍♀️ Hytte ved sjøen, knallvær og alt tilrettelagt er da mer enn bra nok. Her gjør vi akkurat det samme. 

Barna på 9, 12,  og 15 klager ikke. De koser seg. De bader, soler seg, drar ut med supen, tar med seg sykkelen og de finner seg noen nye venner rundt om kring der vi har hytte 😊

Om de så hadde klaget så får de klage da. Ingen som lider noen nød. Det er fellesbarn og bonusbarn både for meg og mannen. Alle kan ikke bli fornøyde hele tiden..

Høres ut som sønnen også klager på alt av ferie dere reiser på så han gjør seg generelt vanskelig. Men greia er vel det at han kanskje vil finne på noe med far alene kanskje? Mer egentid ❤️ Hadde nok bedt far prioritere dette og oversett moren. Hun får mene det hun vil. Dere får finne en løsning, men 13 år er en vanskelig alder når man har bestemt seg for at alt er dritt 🤦‍♀️

Anonymkode: 0486c...a4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Tenker far bør ta med 13 åringen sin alene på noe som gutten synes er kjekt. Tur til en storby eller en sydentur eller kanskje han hadde likt en togferie hvor han kan være med å planlegge ruta?

Det er ikke så stas å dra på ferie med småbarn for en på 13 og han har godt av å få alenetid med faren sin.

Nå har jeg selv en på 13 og hun og jeg drar på turer til storbyer men og steder der vi kan bade. Og min jente er og pottesur til tider, så jeg føler med dere.

Og så tenker jeg at 13 åringen må og godta noe hytteferie med familien, kanskje ta med en vann neste gang.

Anonymkode: 46bd7...b4e

Hei,

Vi deler oss en del og han er mye alene med far. De første årene vi var sammen reiste far fortsatt på ferie med ham (og eldste, som da var yngre) alene uten meg, og selv etter vi var gift og fikk vårt første barn, gjorde de det flere ganger. 

Når han er hos oss har han som regel noen planer med far der de går ut og spiser eller noe annet. Jeg er ganske mye alene med de to små, noen ganger drar jeg til min egen familie for avlastning. 

Så i vårt tilfelle har vi gjort dette såpass mye de første 5-6 årene at det nesten er blitt normen. Jeg tror han er ganske vant med å ha far for seg selv siden skilsmissen. 

Vi har hatt felles ferie nå av flere årsaker - det er veldig slitsomt for meg å være så mye alene med våre felles, men også at jeg er ferdig med permisjoner og far er over i fast jobb med mer begrenset ferie, og da vil han se alle sammen når han først har fri.

Jeg kan forøvrig foreslå en far-sønn tur neste sommer, det er fortsatt bedre for meg å ta de små alene enn en ny ferie som den vi hadde i år… Jeg skal snakke med ham om det og se hva han sier.

TS

Anonymkode: 6bd5f...2fb

[AnonymBruker]

13 åringer er jo en egen rase. Jeg har tatt en alvorlig prat med vår i sommer. Hun er svært bortskjemt med oppmerksomhet, mange av dagene går på hennes premisser, allikevel er hun "sur som en dritt" 

Så lenge dere forsøker å møte han så godt som dere gjør, får dere ikke gjort stor annet. Barn som manipulerer og sier at de ikke vil komme, setter foreldre opp mot hverandre ved å klage over drittferie til mor. Kanskje han skal være hos mor i ferien da. Jeg foreslår at far setter seg ned å tar en skikkelig prat med han. Vi må tørre å være foreldre selv om man har barn på deltid. Dersom det er sånn han skal oppføre seg, blir det hjemmeferie. Du kan ta med deg de minste å reise på hytta. Det er beskjeden jeg har gitt til min frøken. Jeg droppet en tur til Sommerland i Bø på grunn av sure miner og dårlig oppførsel. Nå har vi vært på hytta en uke, hun fikk ikke lov å ha med seg en venn denne gangen og har oppført seg pent hele uka. 

Jeg skjønner at hytta og småsøsken kan være kjedelig når man er 13. Samtidig må man forstå at man må gi og ta. Alt dreier seg ikke rundt deres akse og det er flere behov som skal dekkes i en familie. 

Anonymkode: 3532b...22f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg syns ungen oppfører seg bedritent 🤦‍♀️ Hytte ved sjøen, knallvær og alt tilrettelagt er da mer enn bra nok. Her gjør vi akkurat det samme. 

Barna på 9, 12,  og 15 klager ikke. De koser seg. De bader, soler seg, drar ut med supen, tar med seg sykkelen og de finner seg noen nye venner rundt om kring der vi har hytte 😊

Om de så hadde klaget så får de klage da. Ingen som lider noen nød. Det er fellesbarn og bonusbarn både for meg og mannen. Alle kan ikke bli fornøyde hele tiden..

Høres ut som sønnen også klager på alt av ferie dere reiser på så han gjør seg generelt vanskelig. Men greia er vel det at han kanskje vil finne på noe med far alene kanskje? Mer egentid ❤️ Hadde nok bedt far prioritere dette og oversett moren. Hun får mene det hun vil. Dere får finne en løsning, men 13 år er en vanskelig alder når man har bestemt seg for at alt er dritt 🤦‍♀️

Anonymkode: 0486c...a4a

Høres dørgende kjedelig ut. Hadde skilte foreldre og ble dratt med på sørlandsferie av pappa. Bading, soling og annen aktivitet ved sjøen – helt forferdelig. Ble også oppmuntret til å finne jevnaldrende å henge med på ettermiddagen og kvelden, men da gikk jeg heller å la meg for å lese. Når jeg var hos mamma så klarte jeg heldigvis å overtale henne til å ta meg med på museer og slikt. 

Trist at så mange foreldre føler for å dra med barna på hytteturer for å tilfredsstille sine egne psykiske behov. Som ung så registrerte jeg at det fra de voksnes hold handlet om å manifester en slags kunstig og påtatt ide om "familielykke" som de kunne skryte av til vennene sine. Mine behov kom i andre rekke. 

Anonymkode: cd3b7...34b

[AnonymBruker]

Vi har 2 tenåringer, og de er stort sett misfornøyde og sure uansett hva vi finner på. Alt er kjedelig, og det er jo helt pyton å være med oss foreldre og småsøsken 😅

Jeg var nøyaktig lik som tenåring selv, det går over om noen år. 

Mannen og jeg finner på ting de har lyst til, men også ting for småsøsken og som vi vil. De må bare innfinne seg, suringen deres ignoreres. Alt kan ikke skje på deres premisser. 

Anonymkode: 61342...516