AnonymBruker Skrevet 1 time siden #1 Skrevet 1 time siden Hun er seks år. Hun hadde et lite utbrudd pga noe som opplevdes feil, og mannen reagerte med å rope til henne (jeg hørte ikke hva). Jeg hørte hun begynte å gråte og gikk ut i stua. Mannen hadde forlatt rommet og hun satt alene og gråt. Jeg satte meg ned hos henne og spurte hva som hadde skjedd. Hun forteller at pappa hadde sagt «skal jeg slå deg??» og hevet en flat hånd mot henne (hun viste meg dette). Hun var tydelig redd. Jeg spør mannen som kom inn igjen om han gjorde dette. Han forsvarer seg med at hun kastet en ting i gulvet i frustrasjon, og gestikulerer med armene. Jeg stopper ham, sier at nå står han der og forsvarer seg selv, og sier at jeg synes han heller bør be om unnskyldning. Han tar seg i det, setter seg ned og beklager til henne. Trekker henne inn mot seg for en klem. Han sier til meg senere at det han gjorde ikke var greit. Hva tenker dere jeg bør gjøre videre, eller skal jeg la det ligge? Jeg er moren hennes. Anonymkode: 088c8...3d7 1
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #2 Skrevet 1 time siden Mannen din trenger å ta seg selv på alvor synes jeg. Feks med terapi og samtaler slik at han kan lære seg å håndtere følelsene sine. Anonymkode: 1f64e...5c9 6 1
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #3 Skrevet 1 time siden Hvordan tror du en slik "krangel/diskusjon/uenighet" vil håpndteres når jenta er tenåring når han sliter såpass med å regulere seg nå? Anonymkode: 4dde8...0bb 6 3
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #4 Skrevet 1 time siden Mannen din må få hjelp, nå. Det der er langt over alle grenser. Anonymkode: 08137...3cb 9 1
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #5 Skrevet 1 time siden han bør gå i terapi eller så blir det nok bare værre snakker av erfaring, min far sa det samme til meg og nå har vi null kontakt siden han ikke klarer og styre sinne sitt Anonymkode: dd549...e45 3 2
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #6 Skrevet 1 time siden Kanskje hun lærer seg å ikke kaste ting rundt seg i frustrasjon? Anonymkode: e8deb...93a 1
AnonymBruker Skrevet 52 minutter siden #7 Skrevet 52 minutter siden AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Kanskje hun lærer seg å ikke kaste ting rundt seg i frustrasjon? Anonymkode: e8deb...93a Hun er seks år. Hun lærer seg nok det også uten trusler om oppdragervold. Mange veier til Rom. De færreste av veiene har så voldsomme bivirkninger som det trusler fra pappa (eller mamma) om å slå til en seksåring som iblant ikke regulerer følelsene sine feilfritt kan ha. Anonymkode: 9c131...381 2 2
AnonymBruker Skrevet 33 minutter siden #8 Skrevet 33 minutter siden AnonymBruker skrev (29 minutter siden): Kanskje hun lærer seg å ikke kaste ting rundt seg i frustrasjon? Anonymkode: e8deb...93a Herrefred hun er et BARN som lærer og erfarer. Far er VOKSEN og burde ha lært seg selvregulering for mange år siden. Anonymkode: baf1e...06b 4
AnonymBruker Skrevet 22 minutter siden #9 Skrevet 22 minutter siden AnonymBruker skrev (45 minutter siden): Jeg stopper ham, sier at nå står han der og forsvarer seg selv, og sier at jeg synes han heller bør be om unnskyldning. Han tar seg i det, setter seg ned og beklager til henne. Trekker henne inn mot seg for en klem. Han sier til meg senere at det han gjorde ikke var greit. Hva tenker dere jeg bør gjøre videre, eller skal jeg la det ligge? Jeg er moren hennes. Anonymkode: 088c8...3d7 Jeg tenker at du ikke er tragisk ennå, men du blir tragisk om du fortsetter å være i forhold med denne idioten. Har sett altfor mange kvinner hvor fokuset er "mannen" og kuken hans, i stedet for å fokusere på at barna er trygge. At han truet å slå datteren din er enda et steg verre enn å true med å slå deg, og poenget her er at siden han hevet hånda og drev allerede med psykisk terrorisme ovenfor datteren din (for ja, det å true med å slå henne er psykisk terror), så er ikke veien lang før han hever hånda mot deg i den nære fremtid. At du måtte spørre han ut og korrigere han sier en del om han, som er at han ikke forstår at det er galt før du reagerer hardt. Det er også tydelig at han bare "beklaget" fordi du oppfordret han til det. Ikke fordi han virkelig mener det. Falsk "klem" er ikke så vanskelig å fake foran deg. Opp til deg om du har lyst å vente til hånda hans treffer noen neste gang. Jeg mener at selv med slike signaler der de truer og allerede hever hånden er et stort og massivt rødt flagg som man ikke bør ignorere og det bør få konsekvenser for forholdet. Men en del kvinner er dessverre tragiske og gir sånne som han nye sjanser med såkalt "terapi" og annet tullball. Hadde han hatt noe i toppetasjen, så ville han sagt til seg selv: "Jeg er patetisk dritt av en mann, og jeg hevet hånda og truet et barn med juling og jeg egner meg IKKE for familielivet". Det er egentlig det han skulle sagt til seg selv foran speilet, men siden han er en arrogant, aggressiv faen av en kuk som trenger korrigering først uten å se det selv, for å så fake frem en klem, så er det opp til deg å gjøre noe med hans manglende innsikt når det gjelder "egner seg ikke for videre familieliv". Anonymkode: f2b9d...260 3 2
AprilLudgate Skrevet 16 minutter siden #10 Skrevet 16 minutter siden Nja, denne var langt over den normale streken. Når han truer med vold - selv om det eventuelt er første gang - så tenker jeg er kurs er på tide. Han viste ingen forståelse for alvorsgraden i dette synes jeg. 1
AnonymBruker Skrevet 10 minutter siden #11 Skrevet 10 minutter siden AnonymBruker skrev (1 time siden): Hun er seks år. Hun hadde et lite utbrudd pga noe som opplevdes feil, og mannen reagerte med å rope til henne (jeg hørte ikke hva). Jeg hørte hun begynte å gråte og gikk ut i stua. Mannen hadde forlatt rommet og hun satt alene og gråt. Jeg satte meg ned hos henne og spurte hva som hadde skjedd. Hun forteller at pappa hadde sagt «skal jeg slå deg??» og hevet en flat hånd mot henne (hun viste meg dette). Hun var tydelig redd. Jeg spør mannen som kom inn igjen om han gjorde dette. Han forsvarer seg med at hun kastet en ting i gulvet i frustrasjon, og gestikulerer med armene. Jeg stopper ham, sier at nå står han der og forsvarer seg selv, og sier at jeg synes han heller bør be om unnskyldning. Han tar seg i det, setter seg ned og beklager til henne. Trekker henne inn mot seg for en klem. Han sier til meg senere at det han gjorde ikke var greit. Hva tenker dere jeg bør gjøre videre, eller skal jeg la det ligge? Jeg er moren hennes. Anonymkode: 088c8...3d7 Har dette skjedd flere ganger? Har dere mer enn et barn? Hvordan er han som far ellers? Hvordan reagerte datteren deres da han ville gi henne en klem? Godtok hun klemmen og unnskyldningen? Hørtes ikke bra ut dette. Anonymkode: e15bf...6ce
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå