Mannen truet datteren vår

[AnonymBruker]

Min stefar truet på samme måten, med hevet arm.
Han slo aldri. 
Stefaren min sa alltid at han aldri var voldelig og selvfølgelig aldri ville være det. Han prøvde bare å lære meg skamvett fordi jeg var så frekk og ulydig. F.eks. når jeg lo høyt og han var sliten etter jobb, eller når jeg veltet melkeglasset utover bordet. Jeg gjorde det vanskelig for ham å oppdra meg fordi jeg var så umulig. 

Ifølge min mor var slike trusler en engangshendelse, men jeg skrev i dagboken min om 8 sånne hendelser på 6,5 år. Jeg tror det var flere enn de jeg skrev ned.
  
Stefaren min lærte meg at man aldri er trygg når man er hjemme. At man alltid må gå på eggeskall og prøve å lese følelsene til de som er sterkere enn deg. At det er tryggere for en tenåring å vandre gatelangs eller bli med en fremmed hjem, enn å dra hjem til familien. 
 
I dag er jeg i 40-årene og strever fremdeles med ettervirkningene. En kollega hevet plutselig armet og jeg krøp sammen som et dyr og følte meg totalt hjelpesløs. Kollegaen forstod ingenting av min merkelige reaksjon på at han ville ta high five med meg. Frykten sitter så dypt i meg.

Anonymkode: 892fb...f3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Noen ganger så bobler det over. For alle.

Om du ALDRI har mistet besinnelsen så blir jeg skeptisk. 

Jeg er mor for et autistisk barn. Og 99% av tiden har jeg håndtert det bra. 

Men jeg er faen med ikke perfekt. 

Så når jeg har blitt slått, sparket, klort, spyttet på og utsatt for føkking helvete på jord, så har jeg stått i stormen, rolig og kald. 

Men jeg er bare menneske. Så av og til så mister jeg litt besinnelse. Jeg har gjort og sagt ting som ikke er ok.

MEN, jeg har også vært ydmyk og sagt undskyldning i etterkant. 

Som foreldre så er det ingen "fasit". 

We learn as we go.

Det viktigste er å innse når vi innser vi reagerte feil, tar det til oss og prater med barna om det, lærer og tenker over reaksjonene våre og vokser på de, så er det ok. 

Hadde hatt null toleranse for VOLD. Mht meg og barna.

Men i et svakt øyeblikk og ORD. Det kan diskuteres.

Anonymkode: 7afa4...008

Jeg har 3 gutter, to i skolealder og en i barnehage, jeg har ikke mistet besinnelsen slik at jeg truer med vold eller skriker i ansiktet til barna mine. En av de har adhd og kan virkelig teste grenser. Jeg er alene med de alle ukedager pga fars jobb. Jeg ser ikke på det som normalt å reagere slik mot sine barn. Hadde aldri kunnet gjøre noe slikt og deretter børste det av skuldrene mine som en liten feil. 

Anonymkode: 6eed7...501

[lilladiode]

On 8/3/2026 at 2:38 PM, AprilLudgate said:

Nja, denne var langt over den normale streken.

Når han truer med vold - selv om det eventuelt er første gang - så tenker jeg er kurs er på tide. 
 
Han viste ingen forståelse for alvorsgraden i dette synes jeg. 
 

Burde han lagt seg ned, greni og spilt skuespill? Siden du trekker konklusjon han ikke erkjenner alvorlighetsgraden etter å både unnskyldt seg og repetert at atferden ikke var akseptabel.

Nei det han gjorde var ikke greit. Men han viser selvinnsikt og et genuint forsøk på bedring når han beklager seg både til deg og henne

[AnonymBruker]

20 hours ago, AnonymBruker said:

Han hadde selvfølgelig måtte starte i terapi. 

Tenk deg ham som far til en tenåring!!

Anonymkode: bc04f...2d6

Terapi, terapi, terapi 😂 Interessant hvordan dere nærmest sitter å diagnostisere utifra et kort innlegg på nett 

Anonymkode: d3b46...e83

[AnonymBruker]

Tillitten er brutt. Hun vil alltid være på vakt mot den mannen. Hun kan smile, gi klemmer og late som det er tilgitt. Barn tilpasser seg dysfunksjonelle voksne. Men denne episoden vil sitte som en usynlig kile mellom dem.

 

Anonymkode: 08783...6f5

[AnonymBruker]

Helt normalt på 80- og 90-tallet. Vi overlevde. 

Anonymkode: 1cebd...c3b

[AprilLudgate]

lilladiode skrev (50 minutter siden):

Burde han lagt seg ned, greni og spilt skuespill? Siden du trekker konklusjon han ikke erkjenner alvorlighetsgraden etter å både unnskyldt seg og repetert at atferden ikke var akseptabel.

Nei det han gjorde var ikke greit. Men han viser selvinnsikt og et genuint forsøk på bedring når han beklager seg både til deg og henne

Det er ikke mitt inntrykk. 

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Helt normalt på 80- og 90-tallet. Vi overlevde. 

Anonymkode: 1cebd...c3b

😅 Nei.

Jeg vokste opp med omsorgssvikt, men vold og denne type ord ble ikke uttalt. 
 

«Vi» overlevde ja, men veldig mange prøver bryte generasjonstraumer av en grunn. 

[Carrot]

En voksen som "mister" besinnelsen og truer ett barn  med å slå er så absolutt IKKE en jeg ville stolt på som forelder nei, han må ta noen kraftige grep for egen del tenker jeg. Og datteren din bør få MYE ros for å snakke med deg om dette for hun må ha blitt veldig redd. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Helt normalt på 80- og 90-tallet. Vi overlevde. 

Anonymkode: 1cebd...c3b

jeg vokste opp med overgrep og en mor som slo, jeg "overlevde" ikke men jeg er en overlever - himmelvid forskjell og ganske skremmende at du forsøker bagatellisere trusler om vold fra en forelder.. 

Anonymkode: 47950...c5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Helt normalt på 80- og 90-tallet. Vi overlevde. 

Anonymkode: 1cebd...c3b

Overlevde, ja. Kom fra det med sunne relasjoner og mønstre i god behold, fri fra traumer og sånt? Veeel, kanskje ikke helt for alle? 

Hvis målet er bare å overleve, kan vi senke standarden veeeldig. Gå tilbake til å piske ungene på ryggen daglig, kanskje? Selv kongelige barn ble pisket på et tidspunkt i historien, det ble sett på som god oppdragelse dengang. Jeg mener å huske det var på 1400-tallet en gang. Krig har folk overlevd i alle tider, voldtekter er sjeldent dødelige i seg selv ... Min mor mistenker at min bestemor(hennes mor) utviklet sosial angst som følge at det hun opplevde under andre verdenskrig. Selv forvirres jeg hver gang noen kjefter på meg for å være hjelpeløs i det ene øyeblikket og hjelper meg med det jeg bad om hjelp til i det neste. Eller truer med å flytte ut en kveld og neste morgen vil "sette oss ned og prate skikkelig" fordi "vil jo ikke gjøre det slutt". Men hey, både jeg og mormor overlevde jo, så da går det sikkert heeelt fint.

Anonymkode: 91355...ab1

[AnonymBruker]

Det mannen din gjorde var å utsette deres datter for psykisk vold. 
Sett dere ned og ta en prat om det som skjedde og hvordan han har tenkt å unngå at det skjer igjen. For situasjoner der datteren deres trasser vil garantert skje igjen. Jeg ville oppfordret han til å ta kontakt med helsestasjonen og be om å få delta på cos-kurs. Har han noen opplevelser han ikke har bearbeidet så burde han oppsøke hjelp for det også. 
Minn han på at han er datterens forbilde og rollemodell. Skal hun måtte godta og oppleve slik oppførsel fra han er sjansen større for at hun godtar at en kjæreste i fremtiden oppfører seg likt. Det tviler jeg sterkt på at far ønsker. 

Anonymkode: aba06...bee

[plipplopp]

AnonymBruker skrev (På 3.8.2026 den 13.40):

Hun er seks år. Hun hadde et lite utbrudd pga noe som opplevdes feil, og mannen reagerte med å rope til henne (jeg hørte ikke hva).  
Jeg hørte hun begynte å gråte og gikk ut i stua. Mannen hadde forlatt rommet og hun satt alene og gråt. 
Jeg satte meg ned hos henne og spurte hva som hadde skjedd. 
Hun forteller at pappa hadde sagt «skal jeg slå deg??» og hevet en flat hånd mot henne (hun viste meg dette). 
Hun var tydelig redd. 
Jeg spør mannen som kom inn igjen om han gjorde dette. 
Han forsvarer seg med at hun kastet en ting i gulvet i frustrasjon, og gestikulerer med armene. 
Jeg stopper ham, sier at nå står han der og forsvarer seg selv, og sier at jeg synes han heller bør be om unnskyldning. 
Han tar seg i det, setter seg ned og beklager til henne. Trekker henne inn mot seg for en klem. 
Han sier til meg senere at det han gjorde ikke var greit. 
 

Hva tenker dere jeg bør gjøre videre, eller skal jeg la det ligge? Jeg er moren hennes. 

Anonymkode: 088c8...3d7

Hun er et barn, ham er voksen. Man forventer denslags av barn, ikke av voksne. Be ham snakke med helsestasjonen/familievernkontoret og sjekke ut littsint.no 

[AnonymBruker]

Trådstarter her…

han blir lett stressa, og humøret kan svinge veldig. 
I dag, når vi gikk ute i gatene, det var varmt og hun klaget og ville ikke gå, dro han henne hardt i armen og snakket strengt til henne. 
Jeg gikk rett bak, men stoppet ham og sa at nå virker han ganske så irritabel og det er ikke hyggelig for noen. 
Datter sa hun hadde vondt i armen til meg etterpå, og når jeg spurte om det var fordi pappa dro i den, så svarte hun nei…

Når jeg spurte han litt senere, over en kaffe, hva som plager han i dag, svarte han at det ikke var noe, men at han blir så irritert på datteren vår som maser konstant og ikke vil gå selv når vi er ute på noe. Det ender ofte med at jeg tar henne på ryggen. 

Han har aldri vært fysisk voldelig eller truende mot meg, men han er en kverulant, og går veldig fort i forsvar når han føler seg kritisert. 

Han ble slått av sine foreldre når han vokste opp og var også vitne til vold mellom de, men han har gått i terapi som voksen og sagt gjentatte ganger at han ikke vil bli som sin far. 

Jeg er en smule bekymret over dette, det er noe jeg ikke har observert hos han før. Kjeft og høy stemme, ja, men ikke trussel, hevet hånd og å dra hardt i armen hennes. 

 

Anonymkode: 088c8...3d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

sagt gjentatte ganger at han ikke vil bli som sin far. 

Jeg er en smule bekymret over dette, det er noe jeg ikke har observert hos han før. Kjeft og høy stemme, ja, men ikke trussel, hevet hånd og å dra hardt i armen hennes. 

Det høres ut som at det kan være på tide å minne ham på dette, og kanskje si at trenden du har observert i det siste, ikke ser så bra ut i det henseendet. Kanskje han ikke har blitt så ille som sin far enda, men du vil ikke vente til han faktisk har blitt slik før du sier fra. 

Anonymkode: 91355...ab1

[Carrot]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Trådstarter her…

 

Jeg er en smule bekymret over dette, det er noe jeg ikke har observert hos han før. Kjeft og høy stemme, ja, men ikke trussel, hevet hånd og å dra hardt i armen hennes. 

 

Anonymkode: 088c8...3d7

Jeg tenker du bør addressere eskaleringen, at han ER på vei å gjenta sine foreldres mønster og at han har en jobb å gjøre for det er ikke greit hverken å kjefte med høy stemme på andre mennesker eller spesielt barn heller egentlig når det er han selv som er problemet i settingen. Jeg skjønner at alle kan glippe over en gang i blant men det du beskriver er et mønster og ikke lengre en enkelthendelse. Ergo ville jeg og vært bekymret, veldig bekymret for hvordan dette påvirker en liten seksåring. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Trådstarter her…

han blir lett stressa, og humøret kan svinge veldig. 
I dag, når vi gikk ute i gatene, det var varmt og hun klaget og ville ikke gå, dro han henne hardt i armen og snakket strengt til henne. 
Jeg gikk rett bak, men stoppet ham og sa at nå virker han ganske så irritabel og det er ikke hyggelig for noen. 
Datter sa hun hadde vondt i armen til meg etterpå, og når jeg spurte om det var fordi pappa dro i den, så svarte hun nei…

Når jeg spurte han litt senere, over en kaffe, hva som plager han i dag, svarte han at det ikke var noe, men at han blir så irritert på datteren vår som maser konstant og ikke vil gå selv når vi er ute på noe. Det ender ofte med at jeg tar henne på ryggen. 

Han har aldri vært fysisk voldelig eller truende mot meg, men han er en kverulant, og går veldig fort i forsvar når han føler seg kritisert. 

Han ble slått av sine foreldre når han vokste opp og var også vitne til vold mellom de, men han har gått i terapi som voksen og sagt gjentatte ganger at han ikke vil bli som sin far. 

Jeg er en smule bekymret over dette, det er noe jeg ikke har observert hos han før. Kjeft og høy stemme, ja, men ikke trussel, hevet hånd og å dra hardt i armen hennes. 

 

Anonymkode: 088c8...3d7

Hvis han ikke ser noe galt i sin oppførsel, kunne han godta at dere filmer dere selv sammen med barnet f.eks. ved å ha overvåkningskamera i stuen? Det behøver ikke være koblet til internett. Det er kun for at han skal få mulighet til å se seg selv utenfra, og kanskje han også vil se noe annet i datteren deres enn det han nå ser. Kanskje han vil se hvor raskt han reagerer, og se at hun egentlig ikke maser så mye som han nå tror.

Anonymkode: 892fb...f3d

[AnonymBruker]

Jeg hadde bedt han flytte ut til han fikk hjelp. 

Anonymkode: 08137...3cb