Gå til innhold

Jeg er bekymret og redd for tantebarnet mitt


Forumansvarlig
Melding lagt til av Forumansvarlig,

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har faktisk tenkt at han har autisme, mange ganger. Fordi han strever med sosiale spilleregler, selvregulering og det virker som han oppfatter en del situasjoner helt annerledes enn jevnaldrende barn. Men jeg har ikke turt å nevne det for min bror. Det er en del vonde følelser rundt han og gutten som strever. Jeg er redd for å fornærme han.

Anonymkode: 9ee23...f23

Som en annen sier, her har du trolig store deler av denne stakkars guttens problem.

Far nekter for at gutten har problem, far vil ikke at barnet skal utredes, far "vil ikke" at barnet skal ha en diagnose. 

Og du er redd for å snakke med din bror.

Jeg tipper at din bror er en stor del av guttens problemer. Og beklager å si det, men ut fra det siste du har skrevet mistenker jeg at din bror ikke nødvendigvis håndterer og behandler gutten på en god måte.

Din bror er åpenbart ikke i stand til å møte behovene gutten har!

 

Dette er alvorlig og jeg hadde vært dypt bekymret for hvordan denne guttens liv er bak hjemmets fire vegger... Jeg hadde meldt dette til barnevernet! Og jeg hadde vært veldig tydelig på at fars oppførsel og holdninger, at han ikke takler at nærmeste familie snakker om guttens problemer, ikke ønsker mer utredning, ikke ønsker diagnose. 

Din bror virker dessverre ikke å ha god nok omsorgsevne, i hvert fall ikke for dette barnet!

Dere som familie må nå stå sammen, meld gjerne fra til barnevernet samlet, for det vil styrke alvoret i situasjonen når i prinsipp hele familien har vært nødt til å ta avstand fra din bror og hans sønn/familie.

Her er det nok foreldrene som har stor del av ansvaret for adferd, og da er det nok også stor sjanse for at det med kosthold, som jeg tidligere skrev et innlegg om, heller ikke blir ivaretatt, i hvert fall ikke et kosthold som passer denne  gutten!

 

Du og resten av familien kan ikke tillate dere å være konfliktskye lenger, Ts! Når guttens far/foreldre ikke greier å møte guttens behov, da må faktisk resten av familien og ta ansvar for å melde dette til barnevernet! Vil ikke resten av familien, da må DU ta ansvar, Ts! 

Som en annen skrev, denne gutten har nå et vindu på maks et par år, hvor han må få riktig hjelp. Etter det er er det stor risiko for at løpet er kjørt for ham! Det betyr at det er ditt fordømte ansvar å melde fra til barnevernet om dette, Ts!

Jeg forstår du føler det er veldig ubehagelig og sårt, men du er voksen, du kan stå i det. Denne gutten har ikke en sjanse om han ikke får riktig hjelp - og det får han ikke så lenge far kan fortsette å benekte og trenere at sønnen trenger hjelp og far ikke har selvinnsikt, ikke tar ansvar.

 

 

Anonymkode: 4ded1...bb0

  • Liker 1
  • Nyttig 6
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Vel, da kan du fortelle han at nå er det faktisk HAN som ødelegger for sønnen sin, ikke diagnosen. 
 

Faen for en feig dott han er av en far. Ser han ikke selv problematikken til sønnen?! Ser han ikke hvor mye som ødelegges, fordi han er for flau?!  
 

Makan til tafatt forelder skal det ikke være mulig å være!!!

Anonymkode: 182c3...62d

Og tafatt tante! 

Anonymkode: 45de3...70e

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Min bror har en gutt på 10 år som har ekstrem adferd. Han har mye uro i kroppen, utagerer og ser virkelig ikke sin rolle i diverse konflikter som oppstår rundt han. Han kommer lett i konflikter med medelever på skolen og barn i familien/nabolaget. Han tar alle konflikter svært tungt og det fører til at han havner i enda flere konflikter. Det er som en negativ spiral, der det baller på seg hele tiden, fordi han tar så dårlige valg hele tiden. Det har vært sånn hele tiden, men han har blitt verre og mer utagerende med årene. 
 

Nå har mange familemedlemmer kommet til et punkt der de ikke orker å ha guttungen på besøk. De unngår å invitere bror og familie fordi de er redde for hva han vil finne på. Fordi han er nå kjent for å ødelegge enhver anledning i familien. Husker tilbake på en julaften hos mamma, for tre år tilbake der han hadde blitt sint og knust flere ting i juleservise til mamma, bitt meg i leggen og klort moren sin i ansiktet. Dette startet med at han tok kvelertak på fetteren sin, og to voksne måtte gå imellom for å stoppe han og da var det i gang. Julaften eksemplet er ikke unikt. Jeg kan nevne mange familieselskaper, bursdager, konfirmasjoner og andre familiearrangement der ting har gått skikkelig skeis pga han. 
 

Det har ført til at brors familie ikke blir invitert noen sted, selv våre foreldre har tatt avstand. Jeg er den eneste som fortsatt inviterer og nå har mine barn og mann også sagt at de ikke orker mer. Jeg er selv usikker på hvordan jeg skal håndtere alle de negative tingene som oppstår ved å ha han til stede. Føler jeg går på nåler rundt han og ringer til det foreldrene i forkant av arrangementet for å finne overhøre hvordan jeg kan tilrettelegge mest mulig. Men likevel går det alltid skeis. 
 

Jeg er veldig bekymret for han, veit ikke hvordan det skal gå med han videre i livet. Da han per nå ikke fungerer på skolen eller blant andre. Føler ikke at han har noen venner. 
 

Det er et barn som ikke har det bra, og som har en adferd som gjør at det blir vanskelig for de rundt å forholde seg til han. Bror og moren hans er veldig bekymret selv, de forteller at både BUP og PPT har vært inne i alle år, uten at det har skjedd noen forbedring i adferden. 
 

Nå har min eldste bursdag neste måned og han har sagt klart i fra om at han ikke vil ha denne fetteren som bare ødelegger i bursdagsselskapet. Sønnen min har fått full ryggdekning av faren sin som heller ikke vil ha noe med gutten å gjøre. Jeg veit at vis jeg ikke inviterer så vil broren min oppleve det som er svik, og vi er den eneste familien som faktisk inviterer dem innimellom. 
 

Hva hadde dere gjort i den situasjonen? 

Anonymkode: 9ee23...f23

Altså hva feiler det broren din, sitter han i selskap og lar alt dette skje?

Hadde det vært min unge hadde jeg bært han i bilen å fått han hjem, evnt droppet å feire borte til ungen klarer å oppføre seg.

Hvilken diagnose har han , siden han er hos bup. Og selvfølgelig skal han ikke ødelegge bursdagen til sønnen din

Anonymkode: bd92b...2ca

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Bursdagsbarnet har selvfølgelig lov og rett til å bestemme hvem som kommer i SIN bursdag.

Mht unge med atferdsvansker så er det jo foreldrene som svikter totalt. 

Jeg har selv ADHD, har én unge med autisme og én bonusunge med ADHD, pluss et bonusbarn som sliter med selvbilde og følelser.

Mht min biologiske unge med autisme er han den roligste av alle. 

De to andre har endret atferd betydelig etter jeg kom inn i bildet. 

Alt handler om hvordan en møter barna og ser dem, lytter til dem, respekterer og elsker dem og følger skikkelig opp mht skole, lærere, AKS osv.

Jeg har måtte veilede dem i hvordan møte ungene mine og joda, det er selvsagt noen utfordringer her og der, men ALDRI lenger på skolen eller på besøk hos andre.

Dramaet skjer her hjemme fordi her føler de seg trygg, sett og hørt(mht bonusbarna)

Så om nevøen din spinner ut av kontroll så må jo flere instanser involveres. COS kurs, muligens barnevernet. For et barn som har så heftige utfordringer møtes IKKE på sitt nivå.

Skal love deg at jeg hadde taklet den ungen lett. Med tålmodighet og tid.

Har møtt unger jeg ikke kjente med autisme og som hadde store utfordringer, inkludert ekstrem vold mot mor og lillesøster på 1 år. 

Tok meg et par timer å få tilliten til ungen og vise moren hvordan møte ungen.

 

Anonymkode: b7a11...f39

Høres ut som dere en familie som er glade i diagnoser. Lete etter diagnoser

Anonymkode: eaf16...9d2

AnonymBruker
Skrevet

Du må jo snakke med din bror. Være ganske ærlig. 

Det er jo en ting om de ikke gjør noe med problemet, da må du jo overbevise dem om at gutten trenger hjelp. 

Kanskje er han til behandling som ikke er bra nok. Kanskje har de pengene som kan dekke privat behandling i tillegg. 

Så lenge foreldrene innrømmer problemene og gjør det de kan for å hjelpe gutten, bør dere som familie inkludere gutten. It takes a village to raise a child. ❤️

Anonymkode: 0d714...7fd

  • Liker 2
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvordan har kostholdet til denne gutten og familien vært i guttens liv? Hvordan er kostholdet hans/familiens nå?

Jeg ville begynt med å anbefale familien å teste for peptidintoleranser. Kan forhøre dere hos Lab1, her er en av testene de har: 

https://www.lab1.no/index.php/analyser/imupro-90-uripep-peptider-iurin?gad_source=1&gad_campaignid=22489277511&gclid=EAIaIQobChMIqYfq1fr3lQMVciqiAx1ZSBKTEAAYASAAEgIayPD_BwE

De har også gode leger tilknyttet seg som kan veilede.

 

Kosthold er ikke bare forebyggende på slik adferd, men det kan også påvirke adferd "her og nå". Jo mer sensitiv noen er, jo mer kan det påvirke "her og nå". Det at du stadig nevner selskaper, høytider og bursdager er jo typiske arenaer hvor det er mer usunn mat, mer av klassiske matvarer/ingredienser som kan trigge uro og utagering hos de som er sensitiv for det. Hos noen kan det også trigge en type "rus" og også "abstinenser" som igjen kan trigge adferd.

Her er en aktuell artikkel fra i vår: https://www.forskning.no/barn-mat-og-helse-partner/barn-som-spiser-usunn-snacks-er-mer-urolige-vi-er-nodt-til-a-snakke-mer-om-det-sier-professor/2669962

 

 

Direkte relatert til denne ene bursdagen ville jeg gjort som en over nevnte. Ville snakket med din bror og forklart at du absolutt ønsker å inkludere, men at du innser at hver gang det går galt for hans sønn i slike selskap, så er det ikke en god utvikling for barnet, og at du heller ønsker å inkludere gutten i en alternativ bursdagsfeiring for ditt barn en annen dag. Der var f.eks. sykkeltur eller lignende en god idé, så kan dere også stoppe på et sted det er lov å grille, ta med sunn og god mat, være familiene sammen. Fysisk aktivitet på forhånd vil også kunne minske risikoen for at hans gutt "bikker over" (så lenge han ikke blir for sliten eller for sulten før dere spiser, og at dere spiser sunnere, god mat enn det som kanskje serveres i den vanlige barnebursdagen). Og, holde turen såpass kort at det gir minimal risiko for at han kan begynne å utagere. Det viktigste dere som familie kan gjøre for å hjelpe gutten er å få utredet det med kostholdet - og følge opp ev. endringer som må til og gjøre det over tid! - og legge tilrette for at gutten kan begynne å få mestringsfølelse i sosiale situasjoner, få positive opplevelser og tilbakemeldinger.

❤️

 

Ta det med kosthold på alvor!!! Kontakt Lab1, for de har pr. i dag trolig mest erfaring med akkurat slike utvidede tester.

(Jeg har ingen tilknytning til Lab1 selv, men kjenner til flere som har fått hjelp der.)

 

 

Anonymkode: 4ded1...bb0

For noe tull!

Anonymkode: 5f1d2...6ca

  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

For noe tull!

Anonymkode: 5f1d2...6ca

Bare en person som overhodet ikke følger med og heller ikke har kunnskap om kosthold, ernæring og hvordan dette også påvirker psyke og adferd kan kalle dette for tull.

Det finnes tiår med forskning som viser at sunt kosthold og individuelt tilpasset kosthold kan redusere sinne, manglende impulskontroll, uro, div. psykiske problemer m.m.

Det er også gjort mye forskning siste tiåret. Det er bare å søke i seriøse kilder etter vitenskapelige artikler om forskning på dette. 

 

Det er til og med gjort studier som har vist at mors og foreldres utdanningsnivå direkte påvirker barns kosthold og ernæring, og at de som har høyere utdanning oftere gir barna et sunnere kosthold, og har igjen barn som har mindre adferdsproblemer.

Søker du seriøse kilder vil du finne et utall studier om temaet.

Kunnskapen finnes der!

Men, det er selvfølgelig lettere for noen å velge å ikke "tro" på forskning og erfaring enn å faktisk ta ansvar for egne barns helse og heller fore barna med mat som gir dem ernæringsmessige ubalanser og adferdsproblemer og/eller psykiske problemer. 

 

Anonymkode: 4ded1...bb0

  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet

Det som opprører meg mest i denne situasjonen er egentlig ikke guttens oppførsel, men farens totale avvisning av problematikken i den. 
 

Hva sier mor her? Kan hun snakkes med?

Anonymkode: 182c3...62d

  • Liker 5
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Broren min fortalte meg at læreren vurderer en ny utredning nå som skal sjekke om han har autisme. Broren min ble da sur på læreren og mente at det var de som skole som ikke tilrettela nok for han og det var grunnen til adferden. Jeg er enig med læreren og sa det litt forsiktig til broren min at det kunne ikke skade, da fikk de jo motbevist læreren om ikke annet. Men det var helt uaktuelt i følge bror. Og da sa jeg ikke mer. Jeg tror at broren min forbinder autisme med noe veldig negativt og ser litt ned på diagnosen. Han er nok redd for at det skal sette sønnen hans i en negativ bås.

Anonymkode: 9ee23...f23

Det er en genetisk faktor ved autisme og arv spiller inn. Noe som kan forklare din brors rigide holdning

  • Liker 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
Apis skrev (3 minutter siden):

Det er en genetisk faktor ved autisme og arv spiller inn. Noe som kan forklare din brors rigide holdning

Her er jeg enig, altså. Det høres ut som om gutten muligens kan ha autisme og adhd. Har han autisme, er det en stor mulighet for at flere i familien har det, f.eks. din bror. 

Anonymkode: 7b908...0ee

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Høres ut som veldig tafatte foreldre. Årevis med denne oppførsel som bare blir verre og verre. Hvorfor gjør de ikke noe med det? 

Anonymkode: b40a3...df6

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (13 timer siden):

TS beskriver ikke noen svikt i omsorgen foreldrene gir, samt at de har tatt imot (åpenbart utilstrekkelig) hjelp fra relevante instanser. Hvorfor tenker du dette er en barnevernssak?

Anonymkode: 95e75...7a3

 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hvorfor i all verden skal det meldes bekymringsmelding til barnevernet? 

Anonymkode: fe6e7...b79

Barnevernet jobber ikke bare med saker som omhandler omsorgssvikt, men også problemstillinger som gjelder atferdsvansker, rus etc der foreldrene bare trenger råd og veiledning.

De kan sette inn hjelpetiltak i hjemmet, eller tilby avlastning.

Anonymkode: 63e84...fd3

  • Liker 2
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

 

Barnevernet jobber ikke bare med saker som omhandler omsorgssvikt, men også problemstillinger som gjelder atferdsvansker, rus etc der foreldrene bare trenger råd og veiledning.

De kan sette inn hjelpetiltak i hjemmet, eller tilby avlastning.

Anonymkode: 63e84...fd3

Barnevernet kan også få fortgang i at andre instanser tar tak, og sende div henvisninger som haster. Så de kan hjelpe med mye 🙏🏼☺️

Anonymkode: 417d4...ef8

  • Liker 2
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Som en annen sier, her har du trolig store deler av denne stakkars guttens problem.

Far nekter for at gutten har problem, far vil ikke at barnet skal utredes, far "vil ikke" at barnet skal ha en diagnose. 

Og du er redd for å snakke med din bror.

Jeg tipper at din bror er en stor del av guttens problemer. Og beklager å si det, men ut fra det siste du har skrevet mistenker jeg at din bror ikke nødvendigvis håndterer og behandler gutten på en god måte.

Din bror er åpenbart ikke i stand til å møte behovene gutten har!

 

Dette er alvorlig og jeg hadde vært dypt bekymret for hvordan denne guttens liv er bak hjemmets fire vegger... Jeg hadde meldt dette til barnevernet! Og jeg hadde vært veldig tydelig på at fars oppførsel og holdninger, at han ikke takler at nærmeste familie snakker om guttens problemer, ikke ønsker mer utredning, ikke ønsker diagnose. 

Din bror virker dessverre ikke å ha god nok omsorgsevne, i hvert fall ikke for dette barnet!

Dere som familie må nå stå sammen, meld gjerne fra til barnevernet samlet, for det vil styrke alvoret i situasjonen når i prinsipp hele familien har vært nødt til å ta avstand fra din bror og hans sønn/familie.

Her er det nok foreldrene som har stor del av ansvaret for adferd, og da er det nok også stor sjanse for at det med kosthold, som jeg tidligere skrev et innlegg om, heller ikke blir ivaretatt, i hvert fall ikke et kosthold som passer denne  gutten!

 

Du og resten av familien kan ikke tillate dere å være konfliktskye lenger, Ts! Når guttens far/foreldre ikke greier å møte guttens behov, da må faktisk resten av familien og ta ansvar for å melde dette til barnevernet! Vil ikke resten av familien, da må DU ta ansvar, Ts! 

Som en annen skrev, denne gutten har nå et vindu på maks et par år, hvor han må få riktig hjelp. Etter det er er det stor risiko for at løpet er kjørt for ham! Det betyr at det er ditt fordømte ansvar å melde fra til barnevernet om dette, Ts!

Jeg forstår du føler det er veldig ubehagelig og sårt, men du er voksen, du kan stå i det. Denne gutten har ikke en sjanse om han ikke får riktig hjelp - og det får han ikke så lenge far kan fortsette å benekte og trenere at sønnen trenger hjelp og far ikke har selvinnsikt, ikke tar ansvar.

 

 

Anonymkode: 4ded1...bb0

Enig i dette. 

TS, håper du tar til det rådene som kommer her - meld til BV. Og hadde jeg vært deg så hadde jeg gitt en stor blanke faen i hvordan broren «reagerer». Da får du ta han på det når det skjer, for det er uakseptabelt. Du virker kanskje litt konfliktsky, men i denne situasjonen må du faktisk legge det til side. 

Anonymkode: 417d4...ef8

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Barnet ditt må såklart få ha bursdagen sin fri for vold! 

Siden resten av familien har kuttet kontakten tipper jeg det er flere utfordringer i bakgrunnen, og en av dem er broren din sin reaksjon. At han ikke skjønner det med bursdagen er et tegn på det.

Anonymkode: 3f017...23e

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Bare en person som overhodet ikke følger med og heller ikke har kunnskap om kosthold, ernæring og hvordan dette også påvirker psyke og adferd kan kalle dette for tull.

Det finnes tiår med forskning som viser at sunt kosthold og individuelt tilpasset kosthold kan redusere sinne, manglende impulskontroll, uro, div. psykiske problemer m.m.

Det er også gjort mye forskning siste tiåret. Det er bare å søke i seriøse kilder etter vitenskapelige artikler om forskning på dette. 

 

Det er til og med gjort studier som har vist at mors og foreldres utdanningsnivå direkte påvirker barns kosthold og ernæring, og at de som har høyere utdanning oftere gir barna et sunnere kosthold, og har igjen barn som har mindre adferdsproblemer.

Søker du seriøse kilder vil du finne et utall studier om temaet.

Kunnskapen finnes der!

Men, det er selvfølgelig lettere for noen å velge å ikke "tro" på forskning og erfaring enn å faktisk ta ansvar for egne barns helse og heller fore barna med mat som gir dem ernæringsmessige ubalanser og adferdsproblemer og/eller psykiske problemer. 

 

Anonymkode: 4ded1...bb0

Vet om en som var sinna. Viste seg å være mangel pp vitamin d. Ble lagt inn for intavenøst

Anonymkode: bd92b...2ca

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

 

Barnevernet jobber ikke bare med saker som omhandler omsorgssvikt, men også problemstillinger som gjelder atferdsvansker, rus etc der foreldrene bare trenger råd og veiledning.

De kan sette inn hjelpetiltak i hjemmet, eller tilby avlastning.

Anonymkode: 63e84...fd3

Jada. Men utgangspunktet for arbeidet er omsorgssvikt, ikke helse. Årsaken til utfordringene skal ligge der (det om atferdsvansker i barnevernloven er en snever bestemmelse som krever vansker på et helt annet nivå enn dette barnet har).

Først og fremst er det BUP og andre kommunale instanser enn barneverntjenesten som skal inn om årsaken til utfordringer sannsynligvis ligger i helse.

Nå kommer jo TS med tilleggsinformasjon etter hvert, som tyder på at far strever med å ta tak i problemet også. Likevel fremstår det klart mer naturlig som et førstevalg å snakke ordentlig med foreldrene enn å overlate til barnevernet å gjøre det. 

Barneverntjenesten har heller ingen hjemmel til å pålegge utredning. 

 

Anonymkode: 95e75...7a3

Skrevet

🥹

Vel, de blir jo åpenbart sviktet av alle instanser. Og av familien, som jeg jo forstår ikke orker knust inventar og voldsutsettelse. 

Men den måten du kan hjelpe på er å forsøke fungere som en vrang brekkstang inn mot BUP og statsforvalter.

Du kan hjelpe foreldrene skrive klagene, og være med på møter hvor du forteller hvor ille det står til.

 Foreldrene gjør nok så godt de kan, og er samtidig lei seg fordi de jo ser at sønnen sårt vil ha noe han ikke klarer å tilegne seg. 
 

 

Skrevet

Tråden er ryddet for nedsettende innlegg.

veronica<3, mod.

Skrevet
AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg tror at broren min forbinder autisme med noe veldig negativt og ser litt ned på diagnosen. Han er nok redd for at det skal sette sønnen hans i en negativ bås.

Anonymkode: 9ee23...f23

Jeg tror dette er veldig mye av problemet her. Jeg skulle ønske det var en måte å få broren din til å forstå at sønnen hans allerede ER i en negativ bås. Den mest negative av alle mulige båser faktisk - nemlig den der han ikke har noen venner og  ikke engang hans egen familie orker å ha ham på besøk. Ja, det kan nok være stigmatiserende med en autisme-diagnose, men den kan også komme med noe hjelp som gjør at barnet kan fungere noe bedre. 

Barn som er voldelige og ødelegger andres ting får ingen venner. Det er mye mer stigmatiserende enn en autismediagnose i seg selv.

Kan du fortelle broren din dette i klartekst, TS? Jeg forstår at det er vanskelig, men jeg tror den eneste veien framover for dette barnet er at foreldrene forstår at barnet trenger HJELP. 

  • Liker 3
  • Nyttig 3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...