Jeg er bekymret og redd for tantebarnet mitt

[AnonymBruker]

Han har åpenbart en diagnose av noe slag. Hvorfor har han ikke fått hjelp?

Tenker både på BUP og Habiliteringstjenesten.

Anonymkode: d4cf8...7a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har han blitt utredet for autisme? Det virker som om han strever veldig med å forstå det sosiale, med mye inntrykk og med regulering, som er typisk ved autisme.

Anonymkode: 7b908...0ee

Jeg har faktisk tenkt at han har autisme, mange ganger. Fordi han strever med sosiale spilleregler, selvregulering og det virker som han oppfatter en del situasjoner helt annerledes enn jevnaldrende barn. Men jeg har ikke turt å nevne det for min bror. Det er en del vonde følelser rundt han og gutten som strever. Jeg er redd for å fornærme han.

Anonymkode: 9ee23...f23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han har åpenbart en diagnose av noe slag. Hvorfor har han ikke fått hjelp?

Tenker både på BUP og Habiliteringstjenesten.

Anonymkode: d4cf8...7a2

Både BUP og PPT har vært inne siden barnehagen/skolestart for å veilede. Men det har ikke hjulpet så langt. Han har blitt utredet, men ikke fått en diagnose enda 

Anonymkode: 9ee23...f23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Utfordringen er at gutten selv vil på disse arrangementene. Han synes det er sårt og vanskelig å ikke bli invitert i bursdager og selskaper, samtidig som han ikke håndterer å være der. I følge bror blir han sjeldent invitert i barnebursdager i klassen. Han vil bare være som andre og bli inkludert. 

Anonymkode: 9ee23...f23

Da må han følge reglene.

Anonymkode: 86403...552

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Snakket med bror og forklart hvorfor. At du er glad i dem men atferden kan ikke fortsette. 

Og samtidig invitert dem på en egen feiring med kake og kaffe etter eller i forkant, bare deres familier. Kanskje er det bedre for nevøen din også. 

Anonymkode: 75484...db1

Min sønn, egentlig hele min familie, vil ikke ha noe med han å gjøre. Min sønn har gjort seg en del negative erfaringer med han, og vil ikke omgås han mer. Min mann sier at han støtter sønnen og han orker ikke selv heller. Hvis det er kaffe og kake, så må jeg nok invitere han med kun meg tilstede. 

Anonymkode: 9ee23...f23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Selskaper er for uoversiktlig med barn som strever så mye. 

Jeg ville avtalt sykkeltur for å kjøpe is også sykling tilbake. 

Tenker også at det bør være flere voksne enn barn med.

Anonymkode: f8ee6...a50

Min sønn vil ikke forholde seg til han i det hele tatt. Han vil ikke omgås pga mange negative hendelser som har skjedd til nå. Det blir i såfall en sykkeltur med meg og tantebarnet alene. Dette er veldig vondt fordi det samme gjelder på skolen også, han blir stort sett sittende med en assistent. De andre barna vil ikke ha noe med han å gjøre pga adferden. Veldig vondt. 

Anonymkode: 9ee23...f23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Min bror har en gutt på 10 år som har ekstrem adferd. Han har mye uro i kroppen, utagerer og ser virkelig ikke sin rolle i diverse konflikter som oppstår rundt han. Han kommer lett i konflikter med medelever på skolen og barn i familien/nabolaget. Han tar alle konflikter svært tungt og det fører til at han havner i enda flere konflikter. Det er som en negativ spiral, der det baller på seg hele tiden, fordi han tar så dårlige valg hele tiden. Det har vært sånn hele tiden, men han har blitt verre og mer utagerende med årene. 
 

Nå har mange familemedlemmer kommet til et punkt der de ikke orker å ha guttungen på besøk. De unngår å invitere bror og familie fordi de er redde for hva han vil finne på. Fordi han er nå kjent for å ødelegge enhver anledning i familien. Husker tilbake på en julaften hos mamma, for tre år tilbake der han hadde blitt sint og knust flere ting i juleservise til mamma, bitt meg i leggen og klort moren sin i ansiktet. Dette startet med at han tok kvelertak på fetteren sin, og to voksne måtte gå imellom for å stoppe han og da var det i gang. Julaften eksemplet er ikke unikt. Jeg kan nevne mange familieselskaper, bursdager, konfirmasjoner og andre familiearrangement der ting har gått skikkelig skeis pga han. 
 

Det har ført til at brors familie ikke blir invitert noen sted, selv våre foreldre har tatt avstand. Jeg er den eneste som fortsatt inviterer og nå har mine barn og mann også sagt at de ikke orker mer. Jeg er selv usikker på hvordan jeg skal håndtere alle de negative tingene som oppstår ved å ha han til stede. Føler jeg går på nåler rundt han og ringer til det foreldrene i forkant av arrangementet for å finne overhøre hvordan jeg kan tilrettelegge mest mulig. Men likevel går det alltid skeis. 
 

Jeg er veldig bekymret for han, veit ikke hvordan det skal gå med han videre i livet. Da han per nå ikke fungerer på skolen eller blant andre. Føler ikke at han har noen venner. 
 

Det er et barn som ikke har det bra, og som har en adferd som gjør at det blir vanskelig for de rundt å forholde seg til han. Bror og moren hans er veldig bekymret selv, de forteller at både BUP og PPT har vært inne i alle år, uten at det har skjedd noen forbedring i adferden. 
 

Nå har min eldste bursdag neste måned og han har sagt klart i fra om at han ikke vil ha denne fetteren som bare ødelegger i bursdagsselskapet. Sønnen min har fått full ryggdekning av faren sin som heller ikke vil ha noe med gutten å gjøre. Jeg veit at vis jeg ikke inviterer så vil broren min oppleve det som er svik, og vi er den eneste familien som faktisk inviterer dem innimellom. 
 

Hva hadde dere gjort i den situasjonen? 

Anonymkode: 9ee23...f23

Har foreldre/skole oppsøkt hjelp? Har han blitt utredet hos BUP? Når han sliter så med sosiale spilleregler trenger han jo profesjonell hjelp!

Anonymkode: 4e616...c1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Har foreldre/skole oppsøkt hjelp? Har han blitt utredet hos BUP? Når han sliter så med sosiale spilleregler trenger han jo profesjonell hjelp!

Anonymkode: 4e616...c1b

Det står jo i innlegget...

Anonymkode: fe6e7...b79

[AnonymBruker]

 Veldig vanlig å ha høytfungerende autisme og ADHD samtidig, og jeg synes det høres ut som om dette barnet har det. Én av diagnosene er som regel ikke nok alene til slik atferd som beskrives her, med mindre det er andre årsaker som kan forsterke negativ atferd, som utrygt hjem. "Vanlig", dvs mer lavtfungerende, autisme kan også føre til slik atferd, men da ville nok gutten tydelig skilt seg ut med språk etc. Regner med at man hadde sett dette tydelig hos en 10-åring. Høytfungerende autisme er vanskeligere å oppdage, siden de kognitive evnene vanligvis er normale eller gode.

Hårreisende at det ikke foreligger en diagnose enda. Kjenner barn med mye mindre utagering som fikk både utredning og diagnose i tidligere alder. 

Anonymkode: 6f82f...f25

[AnonymBruker]

Han er ti år, går det ikke an å snakke til ham når han er rolig? Og forklare ham at når han oppfører seg dårlig, er en stor årsak til at folk kvir seg for å ha omgang med ham? 
 

Anonymkode: 5b05c...d61

[AnonymBruker]

Jeg syns sønnen din skal få ha en ubekymret bursdag uten han. Vurdere å finne på noe annet om din sønn vil det? Feks kino, lekeland, annet kjekt og ut å spise pizza? Kun kjernefamilien? 

Inviter evt fetteren med familie på andre ting som ikke innebærer bursdag og som ødelegger en spesiell dag. Treff de på lekeplass, en park el. Da kan dere enkelt dra hjem tidlig om noe oppstår. Dere slipper å kaste de på dør. 

Vurdere bekymringsmelding til BV. Gjerne anonymt. Det er mulig når dere vet så mange opplever det samme, og om dere ikke er helt spesifikk med hendelsene dere har opplevd. 

Anonymkode: 485ec...38f

[AnonymBruker]

Bursdagsbarnet har selvfølgelig lov og rett til å bestemme hvem som kommer i SIN bursdag.

Mht unge med atferdsvansker så er det jo foreldrene som svikter totalt. 

Jeg har selv ADHD, har én unge med autisme og én bonusunge med ADHD, pluss et bonusbarn som sliter med selvbilde og følelser.

Mht min biologiske unge med autisme er han den roligste av alle. 

De to andre har endret atferd betydelig etter jeg kom inn i bildet. 

Alt handler om hvordan en møter barna og ser dem, lytter til dem, respekterer og elsker dem og følger skikkelig opp mht skole, lærere, AKS osv.

Jeg har måtte veilede dem i hvordan møte ungene mine og joda, det er selvsagt noen utfordringer her og der, men ALDRI lenger på skolen eller på besøk hos andre.

Dramaet skjer her hjemme fordi her føler de seg trygg, sett og hørt(mht bonusbarna)

Så om nevøen din spinner ut av kontroll så må jo flere instanser involveres. COS kurs, muligens barnevernet. For et barn som har så heftige utfordringer møtes IKKE på sitt nivå.

Skal love deg at jeg hadde taklet den ungen lett. Med tålmodighet og tid.

Har møtt unger jeg ikke kjente med autisme og som hadde store utfordringer, inkludert ekstrem vold mot mor og lillesøster på 1 år. 

Tok meg et par timer å få tilliten til ungen og vise moren hvordan møte ungen.

 

Anonymkode: b7a11...f39

[AnonymBruker]

Alt blir bra av en tråd på kg.

Anonymkode: 86403...552

[AnonymBruker]

Bursdag er her det minste problemet. Og klart din sønn skal slippe å oppleve voldstrusler i egen bursdag.

Problemet er jo at nevøene din ikke får den hjelpen som han trenger. Noen må jo komme med noe som kan hjelpe ham og familien.

Anonymkode: 30ef8...9e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

 

Vurdere bekymringsmelding til BV. Gjerne anonymt. Det er mulig når dere vet så mange opplever det samme, og om dere ikke er helt spesifikk med hendelsene dere har opplevd. 

Anonymkode: 485ec...38f

TS beskriver ikke noen svikt i omsorgen foreldrene gir, samt at de har tatt imot (åpenbart utilstrekkelig) hjelp fra relevante instanser. Hvorfor tenker du dette er en barnevernssak?

Anonymkode: 95e75...7a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jeg syns sønnen din skal få ha en ubekymret bursdag uten han. Vurdere å finne på noe annet om din sønn vil det? Feks kino, lekeland, annet kjekt og ut å spise pizza? Kun kjernefamilien? 

Inviter evt fetteren med familie på andre ting som ikke innebærer bursdag og som ødelegger en spesiell dag. Treff de på lekeplass, en park el. Da kan dere enkelt dra hjem tidlig om noe oppstår. Dere slipper å kaste de på dør. 

Vurdere bekymringsmelding til BV. Gjerne anonymt. Det er mulig når dere vet så mange opplever det samme, og om dere ikke er helt spesifikk med hendelsene dere har opplevd. 

Anonymkode: 485ec...38f

Hvorfor i all verden skal det meldes bekymringsmelding til barnevernet? 

Anonymkode: fe6e7...b79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men jeg har ikke turt å nevne det for min bror. Det er en del vonde følelser rundt han og gutten som strever. Jeg er redd for å fornærme han.

Anonymkode: 9ee23...f23

Her tror jeg kjernen i problemet ligger. Du tør ikke å snakke med din egen bror, enda du er dypt bekymret for tantebarnet sitt. Du er redd for din brors reaksjon.

Hva legger du i dette? Har du forsøkt å snakke med broren din før? Hvordan reagerte han?

Er det viktigere for deg å skåne din brors følelser enn å forsøke noe som potensielt kan hjelpe tantebarnet ditt? (Ikke at ansvaret for alt dette ligger hos deg, men for å sette de to opp mot hverandre.)

Anonymkode: 9d776...a5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Her tror jeg kjernen i problemet ligger. Du tør ikke å snakke med din egen bror, enda du er dypt bekymret for tantebarnet sitt. Du er redd for din brors reaksjon.

Hva legger du i dette? Har du forsøkt å snakke med broren din før? Hvordan reagerte han?

Er det viktigere for deg å skåne din brors følelser enn å forsøke noe som potensielt kan hjelpe tantebarnet ditt? (Ikke at ansvaret for alt dette ligger hos deg, men for å sette de to opp mot hverandre.)

Anonymkode: 9d776...a5c

Broren min fortalte meg at læreren vurderer en ny utredning nå som skal sjekke om han har autisme. Broren min ble da sur på læreren og mente at det var de som skole som ikke tilrettela nok for han og det var grunnen til adferden. Jeg er enig med læreren og sa det litt forsiktig til broren min at det kunne ikke skade, da fikk de jo motbevist læreren om ikke annet. Men det var helt uaktuelt i følge bror. Og da sa jeg ikke mer. Jeg tror at broren min forbinder autisme med noe veldig negativt og ser litt ned på diagnosen. Han er nok redd for at det skal sette sønnen hans i en negativ bås.

Anonymkode: 9ee23...f23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Broren min fortalte meg at læreren vurderer en ny utredning nå som skal sjekke om han har autisme. Broren min ble da sur på læreren og mente at det var de som skole som ikke tilrettela nok for han og det var grunnen til adferden. Jeg er enig med læreren og sa det litt forsiktig til broren min at det kunne ikke skade, da fikk de jo motbevist læreren om ikke annet. Men det var helt uaktuelt i følge bror. Og da sa jeg ikke mer. Jeg tror at broren min forbinder autisme med noe veldig negativt og ser litt ned på diagnosen. Han er nok redd for at det skal sette sønnen hans i en negativ bås.

Anonymkode: 9ee23...f23

Vel, da kan du fortelle han at nå er det faktisk HAN som ødelegger for sønnen sin, ikke diagnosen. 
 

Faen for en feig dott han er av en far. Ser han ikke selv problematikken til sønnen?! Ser han ikke hvor mye som ødelegges, fordi han er for flau?!  
 

Makan til tafatt forelder skal det ikke være mulig å være!!!

Anonymkode: 182c3...62d

[AnonymBruker]

Min sønn har heldigvis aldri vært fysisk utagerende, men har hatt mange tilfeller av melt-downs og stikke av fra usikre situasjoner (i stedet for å ty til vold). 

Jeg tror nok din nevø er nevrodivergent og blir overstimulert i sosiale settinger, det blir min sønn òg. Hans håndtering er utagerende atferd, min sønn stakk av. Fight, flight or fawn. 

Min fikk autismediagnose i år som 12-åring, hadde nok ikke fått utredning for noen år tilbake, pga høy maskering. Håper familien får svar og hjelp etterhvert.

Anonymkode: 42958...b6f